Høring om endring i eksamensordningen i læreplanen i fellesfag og studieforberedende

Denne høringen gjelder bestemmelsene om forberedelsesdel til skriftlig eksamen slik de framkommer i læreplaner for fag etter Kunnskapsløftet LK20/LK20S. Høringen inneholder Utdanningsdirektoratets vurderinger og forslag til endringer i alle fag i grunnskolen, fellesfag i videregående opplæring og alle fag i studieforberedende utdanningsprogram som i dag har forberedelsesdel til skriftlig sentralt gitt eksamen (se oversikt over læreplaner og fagkoder i oversikten over fagkoder). En slik endring vil gjelde for alle som gjennomfører eksamen i disse fagkodene, elever i offentlige og private skoler, voksne deltakere og privatister (heretter omtalt som elever for alle gruppene).

Vi hører om eksamen med forberedelsesdel til skriftlig eksamen skal endres til eksamen uten forberedelsesdel, i fag som i dag har forberedelsesdel til skriftlig sentralt gitt eksamen. Vi sender forslaget på høring med frist for å uttale seg innen 16.09.2024. For at beslutningen skal kunne tas i god tid i forkant av eksamen våren 2025 vil høringen i hovedsak finne sted i juli, august og september. Beslutningen om en eventuell endring i læreplanen vil skje til høsten og tre i kraft fra 01.01.2025.

Det vil komme en egen høring senere for programfag med forberedelsesdel til sentralt gitt skriftlig eksamen i yrkesfaglige utdanningsprogram. Denne høringen vil åpnes i august 2024. Utdanningsdirektoratet vil også utrede om det er behov for endring av vurderingsordningen for fag med lokalt gitt skriftlig eksamen med forberedelsesdel og eventuelt gjennomføre en egen høring for disse fagene.

Våre høringer er åpne for alle, og alle som ønsker det kan sende inn uttalelser til oss.

Behovet for å blant annet regulere og kontrollere hjelpemiddelbruk til eksamen er blitt ytterligere aktualisert med nye tilgjengelige digitale verktøy og kunstig intelligens (KI). I den forbindelse har Utdanningsdirektoratet trappet opp arbeidet med risikoreduserende tiltak. Utdanningsdirektoratet har tidligere innhentet nødvendig informasjon via Statsforvalteren for å vurdere situasjonen for det lokale ansvaret for gjennomføring av eksamen. Utdanningsdirektoratet har vurdert risikoen ved eksamensgjennomføringen og utarbeidet forslag til tiltak for å redusere risiko.

Som en konsekvens av KI ble eksamen med åpent nett stoppet fra og med våren 2023. Fra og med eksamen våren 2024 ble det iverksatt flere tiltak innenfor rammene av dagens regelverk, som styrket vakthold, veiledning av vakter og stikkprøvekontroller. Utdanningsdirektoratet er også gitt i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) å vurdere behovet for forskriftsendringer for å trygge eksamensgjennomføringen og å sende forslag på høring, jfr. tillegg nr. 2 til tildelingsbrevet, 2024-08, datert 2. april 2024.

Dagens format for skriftlig eksamen er ikke utformet ut fra at eleven har tilgjengelig verktøy som KI. Utdanningsdirektoratets vurdering er at fremveksten av KI gir behov for å gjøre ytterligere endringer, og at fag med forberedelsesdel til skriftlig eksamen er spesielt utsatt, da elevene kan ha med seg tekster de utarbeider på forberedelsesdagen og benytte de under eksamen.

Til eksamen i fag med forberedelsesdel får elevene tilgang til forberedelsesdelen dagen før eksamen (i enkelte fag to dager i forkant), og hensikten er at innholdet skal forberede elevene på de utfordringene de møter på eksamensdagen. Skriftlig eksamen med forberedelsesdel har eksistert i lang tid, siden før innføringen av kompetansebaserte læreplaner. Det er forberedelsesdel til eksamen i flere fag både i grunnskolen og i videregående skole.

KI utfordrer skriftlig eksamen. Dette er bakgrunnen for at vi ønsker å høre om skriftlig eksamen med forberedelsesdel skal endres til skriftlig eksamen uten forberedelsesdel, som er eksamensformen i øvrige fag med sentralt gitt eksamen.

I grunnskolen har alle skriftlige eksamener forberedelsesdel, med unntak av eksamen i matematikk.

I videregående skole er det en liten andel av fagene som har skriftlig eksamen med forberedelsesdel:

• Fellesfagene: norsk, samisk, finsk, kvensk og engelsk (unntaket er norsk for vg3 studieforberedende utdanningsprogram som ikke har forberedelsesdel)
• Programfag tilhørende utdanningsprogram for studiespesialisering: samfunnsfagene, økonomifagene og enkelte realfag og språkfag
• Programfag tilhørende vg3 på yrkesfaglige utdanningsprogram: enkelte fag i utdanningsprogram for elektro- og datateknologi og teknologi- og industrifag. Det blir en egen høring for disse fagene, som nevnt innledningsvis.

Ny forskrift om grunnopplæringen og den videregående opplæringen (opplæringsforskriften) og ny forskrift til privatskoleloven (privatskoleforskriften) er vedtatt, og trer i kraft 1. august 2024. Siden denne høringen går over en periode både før og etter 1. august, er det aktuelt å vise til to regelverk. Vi omtaler regelverket som er gjeldene henholdsvis før og etter 1. august 2024, som «dagens» og «ny» forskrift.

Reglene om forberedelsesdel til eksamen er regulert i dagens opplæringsforskrift §§ 3-27 og 4-19 og dagens privatskoleforskrift § 3-27 og gjelder for alle eksamensformer. Det fremgår av bestemmelsene at det er fastsatt i den enkelte læreplanen om eksamen skal ha forberedelsesdel. Dette er videreført i ny opplæringsforskrift §§ 9-32 og 15-22 og ny privatskoleforskrift § 6-32. Å fastsette forberedelsesdel til eksamen i læreplanene i LK20/LK20S skal bidra til å sikre en likere ramme for eksamen.

Det følger av forskriftene at forberedelsesdelen er en del av opplæringen. Dette sees i sammenheng med at forberedelsesdelen skal avholdes på virkedager. Etter dagens opplæringsforskrift § 1-4 og privatskoleforskrift § 2A-5 skal tid som går med til eksamen, samt forberedelsestid som tas fra undervisningen, regnes som opplæringstid. Dette er videreført i ny opplæringsforskrift §§ 1-6 og 5-3, og ny privatskoleforskrift §§ 1-4 og 4-3. Dette innebærer at forberedelsesdagen(e) er obligatorisk(e) skoledag(er). Det betyr at elevene skal ha tilgang til skolens lokaler, kunne samarbeide med andre og ha tilgang til veiledning fra en faglærer.

I rundskriv Udir 2-2020 om individuell vurdering, gis ytterligere informasjon om bestemmelsen om forberedelsesdel. Forberedelsesdelen er også en del av eksamen. Elever som har dokumentert fravær på forberedelsesdagen har automatisk dokumentert fravær på eksamensdagen. Elever som ønsker å delta på eksamen selv om de har dokumentert fravær på forberedelsesdagen, skal ikke hindres i dette. Elever som har udokumentert fravær på forberedelsesdagen, må møte på eksamen. Privatister har ikke opplæring og dette vil derfor ikke gjelde for dem.

Forberedelsesdelen skal forberede elevene på utfordringer og oppgaver de møter på eksamen i faget. Det presiseres i bestemmelsen at det er kompetansen som vises på eksamensdagen som vurderes, og tydeliggjør at forberedelsen ikke er en del av vurderingsgrunnlaget.

I dette avsnittet drøftes argumenter for å beholde forberedelsesdel på skriftlig eksamen opp mot behovet for endring på bakgrunn av de utfordringene språkteknologien har skapt for legitimiteten til skriftlig eksamen med forberedelsesdel, og utfordringene i sensuren med reel vurdering av elevenes besvarelser.

Læreplanverket gir skolene stort handlingsrom. Det innebærer at skolene velger innhold, læringsaktiviteter m.m. som bidrar til at elevene utvikler kompetansen beskrevet i læreplanene. Innholdet i en forberedelsesdel bidrar til at elevene kan forberede seg på det samme materiellet i forkant av en eksamen, uavhengig av det faglige innholdet som har blitt vektlagt i opplæringen. Underveis i arbeidet med forberedelsesdelen kan faglærer veilede elevene. Dette kan bidra til et likere utgangspunkt til eksamen for elevene, selv om opplæringen og innholdet i opplæringen har vært forskjellig. På en annen side kan mengde hjelp/støtte i selve forberedelsestiden variere mellom elever. En fordel med å fjerne forberedelsesdelen kan derfor være at elevene ikke har fått ulik hjelp/støtte knyttet til et konkret innhold fra forberedelsesdelen. 

Innholdet i forberedelsesmateriellet varierer fra fag til fag. I noen fag oppgis et tema, og elevene kan samle fagstoff de tror de kan få bruk for i møte med en problemstilling, case eller oppgaveformulering på eksamensdagen. I andre fag oppgis et faglig emne/kompetansemål i forberedelsesdelen som elevene skal anvende i en ukjent sammenheng på eksamensdagen. Mange fag kombinerer ukjent og forberedt materiale i selve eksamensoppgaven. 

Det er ikke tillatt å bruke KI under eksamen, men alle elever har mulighet til å benytte KI i forkant av eksamen. Det er derfor høy risiko for at elever bruker informasjonen fra forberedelsesdelen til å generere tekster ved hjelp av KI, som de i større eller mindre grad inkluderer i sine eksamenssvar. Det har også tidligere vært mulig for elevene å innhente tekster, eller få hjelp på forberedelsesdagen til å produsere tekst som ikke viser deres egen kompetanse, og inkludere dette i eksamensbesvarelsen. Med KI er tekster skrevet av andre mer tilgjengelig, og risikoen for at eksamensbesvarelser ikke viser elevens egen kompetanse vil øke. Dette gjør vurderingsarbeidet utfordrende for sensor, og bidrar til en mindre pålitelig karaktersetting og svekket tillit til eksamen.

Dersom forberedelsesdelen i et fag fjernes, er det behov for å justere/endre innholdet i eksamen. I noen fag vil det kanskje ikke være behov for så store endringer, mens i andre fag vil det være behov for større endringer. Du finner beskrivelser av de ulike fagene i tilknytning til høringsspørsmålene.

I flere fag er lesing og skriving av relativt lange tekster en del av læreplanen, og det finnes i dag eksamener med store tekstvedlegg. En fordel med forberedelsesdelen er at den har gjort det mulig å bruke lengre autentiske tekster i eksamenssammenheng. Forberedelsesdelen gjør at elever, også elevgrupper med svakere leseferdighet, kan forberede seg på disse tekstene i forkant av eksamen. Bortfall av forberedelsesdelen vil kunne medføre mer lesing av tekster under eksamen. Siden skriftlig eksamen, med unntak av todelt, nå er digitalisert vil det imidlertid være mulig å lytte til teksten ved hjelp av tekst til tale for alle som har behov for det.

Dersom forberedelsesdelen fjernes, vil oppgavene fortsatt utformes slik at elevene får vist variert kompetanse i faget på eksamensdagen. Eksamenstiden vil fortsatt være den samme, men eksamensoppgavenes omfang vil tilpasses tiden som er til rådighet.

Rammeverket for eksamen beskriver fire krav til kvalitet, og det å fjerne forberedelsesdelen bør vurderes i forhold til kvalitetskriteriene til eksamen:

• Pålitelighet: Påliteligheten ved eksamen antas å styrkes ved å ta bort forberedelsesdelen. Mulighetene til å levere KI-generert tekst, eller tekst andre enn eleven selv har utformet, som del av elevens besvarelse begrenses. Dette gjør at risikoen for at det ikke er eleven selv som har skrevet innholdet i besvarelsen reduseres.
• Gyldighet: Fremveksten av oversettingsverktøy i språkfagene og KI gjør at vi tydeligere må avgrense hva dagens ordning med skriftlig eksamen kan prøve i forhold til annen sluttvurdering.  Det kan redusere bredden av hva en skriftlig eksamen kan prøve. Dersom ikke det er elevens kompetanse som vurderes i besvarelsene, er det derimot ikke lenger en valid vurdering. Totalt sett antar vi derfor at validiteten ved skriftlig eksamen best ivaretas ved å fjerne forberedelsesdelen. Endringen forutsetter at eksamensoppgavene til skriftlig eksamen fortsatt skal være så varierte at de gir eleven mulighet til å vise sin kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen.
• Håndterbarhet: Fjerning av forberedelsesdelen til skriftlig eksamen reduserer kompleksiteten ved den praktiske gjennomføringen av skriftlig eksamen og øker håndterbarheten lokalt. Dette vil kunne føre til færre fagkollisjoner innenfor programområdene, da eksamen i ulike fag kan fordeles gjennom hele eksamensperioden uten at enkelte dager må holdes av til forberedelsesdager. Det kan også føre til at eksamen gjennomføres på færre dager for den enkelte elev. Dette vil kunne komme elever og privatister til gode.
• Rettferdighet: En eksamen der det er enkelt å levere en besvarelse eleven ikke har skrevet selv er ikke lenger rettferdig, da vi risikerer at det ikke er elevens egen kompetanse som blir vurdert. Ved å fjerne forberedelsesdelen til skriftlig eksamen antar vi at vi øker muligheten for rettferdig vurdering og en likere gjennomføring av eksamen for alle elever. Samtidig kan en felles forberedelsesdel ses på som en fordel da alle elever får mulighet til å forberede seg på det samme materiellet i forkant av eksamen. 

Endringen foreslått i denne høringen påvirker ikke ordningen med forberedelsesdel ved lokalt gitt muntlig og muntlig-praktisk eksamen. Fordelene med forberedelsesdel til eksamen vil fortsatt ivaretas som en del av eksamensordningen i fag med lokalt gitt muntlig og muntlig-praktisk eksamen. Dette forventes å redusere de negative konsekvensene av endringen og viser betydningen i en variert sluttvurdering med varierte vurderingssituasjoner både ved ulike eksamensformer og til standpunkt.

Forberedelsesdelen skal forberede elevene på de utfordringene de møter på eksamensdagen og bidra til at elevene har et likere utgangspunkt for å løse eksamensoppgavene. Innholdet i forberedelsesdelen skal ikke røpe eksamensoppgavene, men være relevant for eksamen. Forberedelsesdelen til skriftlig eksamen gir eleven mulighet til å bruke lengre autentiske tekster og/eller arbeide med å samle kildemateriale som skal brukes i oppgaveløsningen på eksamensdagen. Dette er en arbeidsmåte som er forankret i mange læreplaner. Elever kan også samarbeide med andre og få veiledning fra faglærer. 

På den andre siden kan forberedelsesdelen gi elevene større muligheter enn tidligere til å levere en besvarelse der deler av, eller hele teksten, er skrevet av andre eller generert med KI før eksamensdagen. Dersom besvarelser blir skrevet med KI, vil det svekke tilliten til eksamen og gjøre vurderingen av elevenes besvarelse svært utfordrende for sensorene. Dette kan igjen føre til at eksamenskarakterene settes på feil grunnlag. Dersom eleven får en annen karakter enn hen skulle hatt, vil ikke eksamen være hverken gyldig, pålitelig eller rettferdig. 

Det ble satt inn tiltak for å redusere risikoen for bruk av KI allerede til eksamen våren 2024. Oppgavebestillingen i oppgavene som er knyttet til forberedelsesdelen er bl.a. gjort mer spesifikke og mindre åpne, slik at det skal være vanskeligere å forberede generelle tekster som svarer innenfor et gitt tema. På samme måte legger noen oppgaver opp til en sammenligning av en kjent tekst fra forberedelsesdelen og en ukjent tekst som blir presentert til eksamen. Eleven vil da ha sterkt redusert mulighet for å benytte seg av forhåndsproduserte tekster for å svare på oppgaven. En risiko er at oppgaven knyttet til forberedelsesdelen kan bli mer krevende siden elevene må sammenligne, vurdere og analysere opp mot det ukjente som kommer på eksamensdagen.

Vår vurdering er at bruk av KI i forberedelsen til skriftlig eksamen med forberedelsesdel kan påvirke elevenes besvarelse i så stor grad at det ikke er elevens egen kompetanse som blir vurdert. Det er stor risiko for at sensuren ikke klarer å skille mellom hva som er KI- generert tekst fra forberedelsen og hva som er elevens eksamensvar fra eksamensdagen. Bruk av KI kan også ha en uheldig påvirkning på hvordan elevene bruker forberedelsesdagen. Å fjerne forberedelsesdelen kan bidra til å opprettholde tilliten, legitimiteten og en gyldig, pålitelig og rettferdig vurdering av skriftlig eksamen.

Forskjellen mellom standpunktvurdering og eksamen framgår av forskriften. Forskriften skiller tydelig mellom eksamen og standpunktvurdering. I forbindelse med standpunkt skal eleven få vise kompetansen sin på flere og varierte måter og karakteren skal gi uttrykk for den samla kompetansen eleven har i faget. Eksamenskarakteren er et uttrykk for den kompetansen eleven viser på eksamen. Eksamen skal gi eleven mulighet til å vise kompetanse i så stor del av faget som mulig ut fra eksamensformen. Eksamensformen i seg selv og rammene for eksamen setter begrensninger for hva som kan måles til eksamen sammenlignet med standpunkt. Kvalitetskravene til eksamen vil opprettholdes, selv om forberedelsesdelen til eksamen fjernes, men det vil i flere fag være behov for å endre eksamensoppgavene.

Eksamen uten forberedelsesdel vil bidra til at det ikke settes spørsmålstegn ved om elevene har brukt KI-generert tekst på en slik måte at det er tvil om kompetansen, som vises på eksamen, er deres egen.

Utdanningsdirektoratet anbefaler at forberedelsesdel fjernes i alle sentralt gitte skriftlige eksamener i grunnskolen, i fellesfag i studieforberedende- og yrkesfaglige utdanningsprogram og i programfag i studieforberedende utdanningsprogram i videregående skole. Utdanningsdirektoratet anbefaler å fjerne forberedelsesdelen i alle fag, men høringssvarene kan føre til at det blir ulik konklusjon i de ulike fagene. Fagene med forberedelser er delt inn i tre ulike grupper i denne høringen. Vi ber alle høringsinstanser svare på høringsspørsmål og kommentere i svarboksene.

Endringen påvirker ikke ordningen med forberedelsesdel ved lokalt gitt muntlig og muntlig-praktisk eksamen. Denne vil fortsatt fremgå av læreplanen i faget.