Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Fagforbundet
Innsendt dato
15. februar 2024
På vegne av
Fagforbundet
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Divisjon for regelverk og tilskudd
Frist for uttalelse
18. februar 2024
Publisert dato
17. november 2023

INNLEDENDE DEL TIL HELE HØRINGEN

  1. 1. Bakgrunn
  2. 2. Språklige endringer
  3. 3. Retningslinjer for regelstyring
  4. 4. Utvidet rett i videregående opplæring
  5. 5. Rett til mer opplæring
    1. 5.1. Frist for melding om mer opplæring tidligst en uke etter sensur
    2. 5.2. Rett til annen opplæring etter ikke bestått fag- eller svenneprøve
    3. 5.3. Særskilt, ny og utsatt eksamen
  6. 6. Ny struktur i forskriften
  7. 7. Kapitler som oppheves
  8. 8. Økonomiske og administrative konsekvenser av ny forskrift

1. Bakgrunn

I tildelingsbrevet for 2021 fikk Utdanningsdirektoratet (Udir) i oppdrag av Kunnskapsdepartementet (KD) å utarbeide forslag til forskrift til ny opplæringslov og endringer i forskrift til privatskoleloven (oppdrag nr. 2021‑002).

I 2019 la opplæringslovutvalget frem utredningen Ny opplæringslov (NOU 2019: 23). Det kom inn over 700 høringsinnspill til utvalgets utredning og lovforslag. Departementet sendte deretter et forslag til ny opplæringslov på høring i august 2021, som bygde på forslagene og høringsinnspillene. Denne høringen fulgte også opp forslag til tiltak fra Meld. St. 6 (2019–2020) Tett på – tidlig innsats og inkluderende fellesskap i barnehage, skole og SFO, Meld. St. 18 (2020–2021) Oppleve, skape, dele. Kunst og kultur for, med og av barn og unge og Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden.

I Prop. 57 L (2022-2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) la Kunnskapsdepartementet frem sitt forslag til ny opplæringslov. Stortinget vedtok ny opplæringslov 5. juni 2023. Les mer om ny opplæringslov her.

Både ny opplæringslov og forskrift til denne skal etter planen tre i kraft 1. august 2024. Det samme gjelder endringene i privatskoleloven og ny forskrift til privatskoleloven. Les mer om dette på udir.no.

Nye forskrifter viderefører i stor grad dagens regler. At det foreslås nye forskrifter skyldes for det første vedtakelsen av ny opplæringslov og tilhørende endringer i privatskoleloven, og for det andre et ønske om å gjennomgå forskriftsreglene for å gjøre dem både mer brukervennlige med et klart og godt språk og bedre i tråd med retningslinjene for regelstyring.

I forslagene til nye forskrifter foreslås den nærmere reguleringen av den nye utvidede retten til videregående opplæring som ble lovfestet i den nye opplæringsloven. Ettersom disse endringene får stor betydning for både ungdom og voksnes rett til videregående opplæring, innleder vi høringen med en overordnet omtale av de forslagene som knytter seg til utvidet rett.

En annen stor endring er at modulisert opplæring innføres som hovedmodell i opplæringen for voksne. Dette skjer trinnvis fra august 2024. Målet er en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring for voksne, tilpasset deres bakgrunn og livssituasjon. Omtale av endringene i opplæringen for voksne finner du i høringens fjerde del.

2. Språklige endringer

Utgangspunktet for arbeidet med forskriften har vært å oppdatere dagens forskriftsregler slik at de er i samsvar med ny opplæringslov. Som nevnt betyr det at innholdet i dagens paragrafer stort sett videreføres.

I likhet med det som er gjort i lovarbeidet, har vi blant annet jobbet for å lage en forskrift som er brukervennlig, oversiktlig og forenklet, og som har et klart og godt språk. Vi har derfor gjort språklige endringer i de fleste paragrafene i forslaget til ny forskrift. Vi takker Språkrådet for god språkfaglig hjelp med forskriftstekstene.

I ny lov er det tatt inn noen nye begreper. Disse begrepene er også tatt inn i forslaget til ny forskrift. 

Forslaget gjelder en helt ny forskrift, med ny språklig utforming og en ny struktur. Det som er språklige endringer sammenlignet med dagens forskrift, er det i utgangspunktet derfor ikke grunn til å omtale med mindre det er nødvendig for å hindre misforståelser hos høringsinstansene. Mange i utdanningssektoren er godt kjent med de ulike bestemmelsene i dagens forskrift og vil derfor kunne stille spørsmål ved at noe er tatt ut av en bestemmelse, selv om rettsregelen ikke endres. Dette ønsker vi å unngå, og vi har derfor beskrevet en del endringer sammenlignet med dagens forskrift selv om det ikke utgjør realitetsendringer. Vi ønsker dessuten også å få innspill til den språklige utformingen av nye regler, og har derfor flere høringsspørsmål om dette.

Dersom vi foreslår endringer i reglenes innhold, vil det gå frem av høringsnotatet, inkludert innledningsvis i de ulike kapitlene, under punktet «Hva foreslår vi?».

Den nye strukturen beskrives avslutningsvis i denne innledende delen av høringen slik at leseren kan få en oversikt før vi går videre med de ulike kapitlene i ny forskrift.

3. Retningslinjer for regelstyring

I Prop. 57 L (2022–2023) punkt 4.5 omtales blant annet retningslinjene for regelstyring av grunnskoleopplæringen og den videregående opplæringen som har vært sentralt ved utforming av ny lov. Disse retningslinjene har også vært sentrale i arbeidet med ny forskrift.

En av retningslinjene for regelstyring er at det må være sammenheng mellom myndighet og ansvar. Det innebærer at kommune og fylkeskommune som har både det juridiske og økonomiske ansvaret for opplæringen, også som hovedregel vil være pliktsubjekt etter opplæringsloven. En annen retningslinje er å unngå dobbeltregulering (regler som allerede reguleres andre steder i loven eller forskriften). Dette skal minske risikoen for misforståelser og feil, og redusere det totale omfanget av regler. I proposisjonen punkt 4.5.7 omtales dette nærmere.

I likhet med i Prop. 57 L (2022–2023) er unntak fra disse utgangspunktene spesielt begrunnet i dette høringsnotatet. Forskriften skal dessuten så langt som mulig kun inneholde rettigheter og plikter. Ren veiledning, oppfordringer etc. er derfor som klar hovedregel tatt ut av forskriften.

Det har også vært et overordnet hensyn i arbeidet med både lov og forskrift å ivareta barn og unge. Forholdet til Grunnloven og de internasjonale forpliktelsene, herunder prinsippet om barnets beste, omtales i proposisjonen punkt 4.5.2.

Det er et mål å redusere omfanget og detaljgraden av reguleringer slik at kommunesektoren skal få større handlefrihet til å løse oppgavene og tilpasse opplæringen etter lokale behov. Det bes derfor generelt om høringsinstansenes syn på forskriftsforslagets detaljeringsgrad, og eventuelt hvordan forskriftene kan forenkles og gjøres mer overordnet — det vil si hvilke typer regler som i så fall bør vurderes ikke videreført, eventuelt redusert i omfang.


Har dere innspill til detaljeringsgraden i forslaget til ny forskrift? Dersom dere mener forskriften bør forenkles, bes det om innspill til hvilke kapitler/regler dere mener ikke er nødvendig å videreføre, eller hvordan de bør gjøres mer overordnet.
Ikke svart

4. Utvidet rett i videregående opplæring

Flere av de største realitetsendringene i den nye loven er knyttet til Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen– med åpne dører til verden og fremtiden. Lovendringene skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring og oppnår studie- og yrkeskompetanse, og inkluderer blant annet følgende nye rettigheter:

  • Rett til å ta videregående opplæring til man har oppnådd en studie- eller yrkeskompetanse. Hvis man stryker i ett eller flere fag på videregående, eller avbryter underveis, vil man ha rett til opplæring helt til man har fullført og bestått videregående. Ungdom har i dag som utgangspunkt bare rett til tre års opplæring.
  • Rett til å velge videregående opplæring på nytt så mange ganger man vil frem til søknadsfristen det året man fyller 19 år. I dag har man bare rett til ett omvalg.
  • Rett til yrkesfaglig rekvalifisering. Dette innebærer blant annet mulighet til å ta et nytt fagbrev, selv om man har ett fra før, eller man fra før har fullført videregående med studiekompetanse. I dag har man kun rett til å ta ett fagbrev, og man har ikke rett til å begynne på yrkesfag hvis du har tatt studieforberedende.

Disse lovendringene innebærer at vi har foreslått flere endringer i forskriften til opplæringsloven. Lovens regler er overordnede. Hvordan den nye utvidede retten til videregående opplæring vil fungere i praksis, vil derfor henge sammen med hvilke regler som blir fastsatt i forskrift. Det er både et spørsmål om hvor detaljerte de nærmere reglene bør være, og hvilke regler som bør fastsettes. Vi vil gjerne ha innspill til hvordan dette bør reguleres.

For at det skal være lettere å forstå hvordan vi ser for oss at den nye, utvidede retten til videregående opplæring vil fungere i praksis, gir vi her en kort, samlet fremstilling av de viktigste forslagene som følger opp denne delen av ny opplæringslov. Vi har vektlagt at forskriftsreglene må ivareta den enkelte elevs rett etter loven, samtidig som fylkeskommunene bør ha et visst handlingsrom til å vurdere løsninger som vil fungere godt lokalt. Vi ber dere komme med innspill om hvordan dere mener forslagene vil fungere. Vi ber om at dere gir innspill til forslagene der de drøftes nærmere i de ulike delene av høringen, samtidig som det er mulig å gi mer overordnede innspill til forslaget om nærmere forskriftsregulering av utvidet rett i et eget høringsspørsmål (se under). 

5. Rett til mer opplæring

Elever vil ha rett til opplæring i fag som ikke er bestått, i lys av ny opplæringslov § 5-1. Vi foreslår at elever som har gjennomført opplæringen uten å bestå, skal ha rett til mer opplæring, som skal lede frem mot en standpunktkarakter, altså ikke eksamensrettet opplæring.

Hvis det er forsvarlig ut fra elevens faglige forutsetninger, vil fylkeskommunen på samme måte som i dag kunne ta inn eleven til neste trinn, selv om ett eller flere fag ikke er bestått. Om opplæring på neste trinn kan gjennomføres samtidig som man får mer opplæring i enkeltfag, vil avhenge av hvor mange fag som ikke er bestått, faglige forutsetninger og hvordan fylkeskommunens tilbud er organisert.

Vi foreslår at meropplæringen skal være i samsvar med læreplanen i faget, men at fylkeskommunen kan gjøre unntak fra timetallet. Det vil derfor for eksempel være mulig å tilby «hurtigspor», så lenge læreplanen og kravene til vurdering følges. Samtidig vil fylkeskommunen kunne tilby meropplæring i en ordinær klasse gjennom et helt skoleår. Dette gir rom for å planlegge ut fra lokale behov og muligheter. Samtidig er det viktig at fylkeskommunene tar stilling til behovet elevene har og hva slags type opplæring de vil få utbytte av, i tråd med intensjonen i Meld. St. 21 (2020–2021) som er bakgrunnen for ny, utvidet rett.

Vi foreslår at det innføres regler om rett til mer opplæring også for deltakere i videregående opplæring for voksne. Siden fag- og timefordelingen ikke gjelder for dem, er det imidlertid ikke foreslått et unntak om at det kan tilbys komprimert løp da det allerede er mulig.

Forslaget om ny bestemmelse om innholdet i retten til mer opplæring er tatt inn i ny § 5-2, og omtales nærmere under kapittelet om innholdet i videregående opplæring (punkt 3.4.4 i andre delen) i høringen. Her drøftes også nærmere hvilke elever som skal regnes for å ha gjennomført opplæringen uten å bestå, og som dermed vil ha rett til mer opplæring i faget, med mulighet for fylkeskommunen til å tilby f.eks. komprimert opplæring.

5.1. Frist for melding om mer opplæring tidligst en uke etter sensur

Vi foreslår at elevene skal kunne melde seg til mer opplæring i fag som ikke er bestått, det vil si at de ikke skal søke om inntak etter de ordinære søknadsfristene. Vi foreslår at fylkeskommunen skal fastsette en frist for når en må melde seg til mer opplæring neste skoleår, og at denne fristen må minst være en uke etter siste sensur for standpunkt eller ordinær eksamen i faget. De som melder seg til mer opplæring innen fristen skal ha rett til mer opplæring fra kommende skoleår.

Dersom fylkeskommunen velger å tilby opplæringstilbud utover dette, mener vi at de vil kunne sette egne frister for slik opplæring.

Forslaget om frist for å melde seg til mer opplæring er tatt inn i ny § 4-3, og omtales nærmere i kapittelet om inntak til videregående opplæring (punkt 2.3.3.4 i andre delen) i denne høringen.  

5.2. Rett til annen opplæring etter ikke bestått fag- eller svenneprøve

Den som ikke blir formidlet til læreplass, vil etter ny opplæringslov § 5-6 ha rett til et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3 som bygger på det programområdet som er gjennomført på videregående trinn 2. Dette tilsier at retten til mer opplæring for de som stryker til fag- eller svenneprøven, også bør knytte seg til et slikt opplæringstilbud. Det henger sammen med at ingen har en absolutt rett til forlenget eller ny lærekontrakt.

Fylkeskommunen vil likevel ha mulighet til å tilby andre løsninger, og bør vurdere dette dersom det er til det beste for den det gjelder. Hvis en lærling stryker på fag eller svenneprøven ser vi for oss tre muligheter 1) lærebedriften tilbyr å forlenge kontrakten eller gi ny kontrakt 2) fylkeskommunen tilbyr opplæring i lærefaget som de selv har ansvar for 3) fylkeskommunen tilbyr et nytt opplæringstilbud på videregående trinn 3. Det vil trolig være hensiktsmessig både for lærlingen, lærebedriftene og fylkeskommunen dersom så mange som mulig får forlenget lærekontrakten sin, eventuelt at de kan motta ytterligere opplæring i lærefaget uten lærekontrakt. Kandidatene vil, på samme måte som i dag, ha rett til å gå opp til en ny fag- eller svenneprøve dersom de får «ikke bestått» på første forsøk.

Forslaget om nytt opplæringstilbud på videregående trinn 3 er tatt inn i ny § 5-2, og omtales nærmere i kapittelet om innholdet i videregående opplæring (punkt 3.4.4 i andre delen). Bestemmelsen om ny fag- og svenneprøve er tatt inn i ny § 9-66, og omtales nærmere i kapittelet om individuell vurdering (punkt 2.4.12 i tredje delen). 

5.3. Særskilt, ny og utsatt eksamen

Elever som har rett til særskilt eksamen (der eleven har fått karakteren 1 i standpunktkarakter), ny eksamen (der eleven har fått karakteren 1 til ordinær eksamen) og utsatt eksamen (der eleven har dokumentert fravær fra ordinær eksamen) har ikke bestått faget, da de mangler enten standpunktkarakter eller eksamen i det aktuelle faget. Vi foreslår å videreføre retten til særskilt, ny og utsatt eksamen i den nye forskriften, men slik at elevene har rett til mer opplæring i faget samtidig. Dette for at alle elever med behov for mer opplæring skal ha mulighet til å få det, slik at de vil ha større sjanse til å bestå fag og dermed fullføre videregående opplæring. Forslaget innebærer at elevene kan velge om de vil ha mer opplæring i tillegg til, eller i stedet for, særskilt, ny og utsatt eksamen.

Vi har også satt opp noen alternative forslag til regler om ny og utsatt eksamen, der elevene først får rett til mer opplæring når ny eller utsatt eksamen ikke er bestått. Dette henger sammen med at opplæringen som gis etter de foreslåtte reglene om mer opplæring gis frem mot en standpunktkarakter, og at elevene med rett til ny og utsatt eksamen allerede har standpunktkarakter i faget, og kun mangler eksamen for å bestå.

Forslaget om endringer i reglene om særskilt, ny og utsatt eksamen, er tatt inn i ny §§ 9-36 til 9-38, og de ulike alternativene omtales nærmere i kapittelet om individuell vurdering (punkt 2.4.4.2 i tredje delen) i høringsnotatet.

5.4. Førstegangsvitnemål

Etter dagens regler gis førstegangsvitnemål til den som består videregående opplæring som gir generell studiekompetanse ved utløpet av normal tid i tråd med fastsatt opplæringsløp i læreplanverket. Normal tid vil si tre år for de fleste opplæringsløpene. Enkelte elevgrupper kan søke om å få utvidet fristen for å utstede førstegangsvitnemål opp til maksimalt fem år. For at reglene om førstegangsvitnemål skal være mest mulig i tråd med ny utvidet rett til videregående opplæring og mulighet til å kunne tilpasse opplæringsløpet, foreslår vi å heve den generelle grensen for førstegangsvitnemål til fem år for alle elevgrupper. Dette vil gi enklere og mer anvendelige regler enn i dag. Som alternativ har vi også satt opp et forslag til regler om førstegangsvitnemål som ligger nærmere dagens regler.

Forslaget om endringer i reglene om førstegangsvitnemål, er tatt inn i ny § 9-47, og de ulike alternativene omtales nærmere i kapittelet om individuell vurdering (punkt 2.4.11.2 i tredje delen) i høringsnotatet.


Er dere enige i at forslaget til forskriftsregulering av utvidet rett til videregående opplæring vil ivareta den enkeltes rett etter loven, samtidig som fylkeskommunene vil ha et visst handlingsrom til å vurdere løsninger som vil fungere godt lokalt?
Ikke svart
Vi ber om at dere gir innspill til forslagene som knytter seg til utvidet rett der disse drøftes nærmere i de ulike delene av høringen. Dersom dere har overordnede innspill til den nærmere forskriftsreguleringen av utvidet rett, kan slike innspill gis her.
Ikke svart

6. Ny struktur i forskriften

Lov og forskrift henger tett sammen, og vi ser det som viktig for brukervennligheten at loven og forskriften har samme struktur.

Dagens forskrift til opplæringsloven er kun inndelt i kapitler, ikke i deler. Den største endringen vi foreslår i struktur sammenlignet med dagens forskrift, er at bestemmelsene for grunnskolen (første delen) og for videregående opplæring (andre delen) er plassert i hver sin del. Det er også delen som gjelder forberedende og videregående opplæring for voksne (fjerde delen). I tillegg er det en del regler som er felles for grunnskoleopplæringen og videregående opplæring (tredje delen), og en del med bestemmelser som ikke naturlig hører hjemme i noen av de andre delene (femte delen).

Inndelingen i deler innebærer blant annet at dagens kapittel 1 om innholdet i opplæringen er delt i tre nye kapitler: kapittel 1 om innholdet i opplæringen i grunnskolen, kapittel 5 om innholdet i videregående opplæring og kapittel 13 om innholdet i forberedende og videregående opplæring for voksne. Det vil si at innholdet i flere av dagens paragrafer er delt opp og reguleres i ulike kapitler.

Som følge av at vi foreslår en egen del for voksne, er det også laget egne kapitler om inntak og formidling til videregående opplæring for voksne (nytt kapittel 14), om klage på sluttvurderinger for voksne (nytt kapittel 16) og om personalet i forberedende og videregående opplæring for voksne (nytt kapittel 17). Disse kommer i tillegg til kapitlet om individuell vurdering for voksne (nytt kapittel 15), som også finnes i dag. Alle disse kapitlene viser til det som er spesielt for voksne deltakere, og viser ellers til tilsvarende regler i kapitlene som gjelder barn og ungdom.

I dagens forskrift er det enkelte kapitler som består av kun en paragraf. Det ønsker vi ikke å videreføre i ny forskrift. Det fører imidlertid til at noen mindre temaer som ikke tematisk hører så godt sammen, er plassert sammen, som nytt kapittel 3 om rådgivende avstemning om skifte av hovedmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole, og nytt kapittel 8 om oppfølgingstjenesten og skyss. Ettersom kapitlene fortsatt er veldig små, mener vi ikke at inndelingen gjør det vanskelig å finne frem til reglene. Temaene kommer også tydelig frem av overskriften til kapitlet.

Forslag til ny forskrift består totalt av 24 kapitler, mot 25 i dagens forskrift. Hele strukturen følger av vedlagte forslag til forskriftstekst.

I gjennomgangen av forskrift til privatskoleloven har vi sett behov for å gjøre om på strukturen også der, og vi foreslår derfor at dagens forskrift erstattes av en ny. Vi foreslår at ny forskrift til privatskoleloven i likhet som i ny forskrift til opplæringsloven blir inndelt i deler.


Er dere enige i den nye strukturen i forskriftene? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Nei

Fagforbundets kommentar til Kapittel 11 Tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging

Fagforbundet savner forskrifter til kapittel 11 tilpassa opplæring og individuell tilrettelegging

Eleven har rett til personlig assistanse jf § 11-4.Personleg assistanse, for å kunne delta i opplæringa og få tilfredsstillende utbytte av ho. Dette er vedtak som skolen kan iverksette uten sakkyndig vurdering av PP-tjenesten. Et av tiltakene skolen kan iverksette er å gi eleven personlig assistanse. Det kommer ikke fram i forskriften om hva som defineres som personlig assistanse, og om tilbudet skal inkludere tiden i SFO.

Mange av elevene som har krav på tilpasset opplæring eller individuell tilrettelegging, trenger også medisinsk hjelp. Men det kommer ikke fram i forskriften om hvordan slik hjelp skal gjennomføres. Det finnes en veileder for håndtering av legemidler, men Fagforbundet mener denne veilederen må oppdateres. Det må komme tydeligere frem hva som er helsehjelp og hva som er praktisk bistand når det gjelder håndtering av legemidler i skole/SFO.

Fagforbundet håper nasjonale myndigheter vil ta kontakt med partene i sektoren, i det videre arbeidet med å utarbeide forskrift til dette kapittelet, siden de ikke er med på denne høringen.

7. Kapitler som oppheves

Det er noen forskriftshjemler som ikke videreføres i ny opplæringslov.

Dette er hjemlene for å gi forskrifter om 

  • alternative opplæringsformer i samisk, kvensk og finsk (dagens forskrift kapittel 7) 
  • elevenes trygghet (dagens forskrift kapittel 12) 
  • rett til læremidler på egen målform (dagens forskrift kapittel 17) 
  • rådgivning (dagens forskrift kapittel 22)

Tilsvarende er heller ikke hjemmelen for bestemmelsen om rådgivning i dagens forskrift til privatskoleloven kapittel 7 eller hjemmelen for bestemmelsen om skyss i dagens forskrift til privatskoleloven kapittel 6, videreført i privatskoleloven.

Noen av reglene som i dag står i forskrift, er tatt inn i ny opplæringslov, mens andre er foreslått opphevet. Da det ikke lenger er hjemmel for disse forskriftsbestemmelsene, vil de heller ikke videreføres i forslag til forskrift til ny opplæringslov eller ny forskrift til privatskoleloven. 

8. Økonomiske og administrative konsekvenser av ny forskrift

Det følger av Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68 og statsbudsjettet for 2023 at regelverksendringene ved ny lov og forskrift samlet blir anslått til en kostnad på i underkant av 800 millioner kroner. Dette er i hovedsak økte kostnader i fylkeskommunene. Mange av endringene som gir merkostnader for fylkeskommunene, er forslag som ble varslet i Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. I Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68.1 er det gjort rede for hvilke lovendringer som er antatt å ha økonomiske konsekvenser og hvilke av disse endringene som allerede var finansiert i statsbudsjettet for 2023. I forslaget til statsbudsjett for 2024 er det lagt inn ytterligere finansiering i tråd med de økonomiske konsekvensene som ble presentert i Prop. 57 L (2022–2023).

Lovens regler om utvidede rettigheter til videregående opplæring vil utfylles av forskriftsregler. Vurderingen av kostnadene til gjennomføring av fullføringsretten og andre utvidelser i rettighetene til videregående opplæring, omtalt i proposisjonens punkt 68.35, gjelder de samlede kostnadene til lovendringer og nødvendige forskriftsregler for å utfylle lovbestemmelsene. Vi omtaler og vurderer økonomiske og administrative konsekvenser avslutningsvis under hver av delene i denne høringen. Når vi omtaler økonomiske og administrative konsekvenser viser vi flere steder til at konsekvensene har sammenheng med rettigheter i loven knyttet til utvidet rett til videregående opplæring, som allerede er behandlet i forbindelse med lovarbeidet.

Ny forskrift viderefører ellers i stor grad dagens regler. Det foreslås enkelte nye regler som innebærer nye plikter for kommunesektoren, samtidig som det foreslås enkelte forenklinger og at enkelte av dagens regler ikke videreføres i ny forskrift. Samlet sett anses ikke forslaget å medføre vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser utover det som er nevnt over, og som ble tatt høyde for i behandlingen av Prop. 57 L (2022–2023).

Med hilsen
Cathrine Børnes
avdelingsdirektør
Erik Holvik Rossvoll
utredningsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent