SJETTE DELEN – SLUTTREGLER
- 1. Innledning
- 2. Innføringstakt og overgangsordningar (kapittel 23)
- 3. Iverksetjing og oppheving (kapittel 24)
- 4. Økonomiske og administrative konsekvenser
1. Innledning
I delen om sluttregler sender vi på høring forslag om
- Innføringstakt og overgangsordningar (nytt kapittel 23)
- Iverksetjing og oppheving (nytt kapittel 24)
2. Innføringstakt og overgangsordningar (kapittel 23)
2.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å ikke videreføre at Utdanningsdirektoratet kan fastsette unntak fra innføringstakten og overgangsreglene i våre nye forslag til nye §§ 23‑2, 23‑3 og 23‑4
- å ikke videreføre muligheten til å gi dispensasjon fra kapittelet om innføringstakt og overgangsordninger
Forslag til ny overgangsordning i opplæringen for voksne er omtalt i kapittel 13 om innholdet i opplæringen for voksne (punkt 2.4.3 i fjerde delen).
2.2. Dagens regler
Reglene om innføringstakt for Læreplanverket for Kunnskapsløftet og overgangsordninger i forbindelse med nytt læreplanverk følger av kapittel 24 i dagens forskrift.
2.3. Vår vurdering
Vi foreslår i hovedsak å videreføre kapittel 24 i dagens forskrift. Vi har vurdert om det er behov for å beholde reglene i ny forskrift. Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet 2020 Samisk ble tatt i bruk fra august 2020 på 1.–9. trinn og videregående trinn 1, fra august 2021 på 10. trinn og videregående trinn 2 og fra august 2022 på videregående trinn 3. Siste eksamen etter LK06/LK06S er høsten 2023. Samtidig kan fag- eller svenneprøver, kompetanseprøver og praksisbrevprøver etter LK06/LK06S bli gjennomført helt frem til 31. desember 2025. Det vil derfor være behov for å videreføre i alle fall denne overgangsregelen. For oversiktens skyld foreslås det derfor å videreføre reglene om innføringstakt og overgangsregler, men det bes om høringsinnspill til om dette er nødvendig.
Vi har likevel foreslått å ikke videreføre regelen i siste ledd i dagens §§ 24‑1, 24‑2 og 24‑3 om at Utdanningsdirektoratet kan fastsette ulike unntak fra innføringstakten og overgangsreglene. Vi mener det er uheldig at vi har en hjemmel til å fastsette unntak som ikke skal være i forskriftsform, og at denne typen hjemmel fremgår av forskrift og ikke lov. Hvis det skal gjøres unntak, mener vi at dette må skje i forskriftsform, for eksempel ved en endringsforskrift vedtatt av Kunnskapsdepartementet.
Dagens regel i § 24‑5 om at Utdanningsdirektoratet fastsetter nærmere regler om overgangen fra tidligere læreplanverk, foreslås videreført i forslaget til § 23-5 andre ledd, men slik at regelen bare gjelder overgangen mellom Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2006 og Reform 94. Det legges til grunn at dette er en klargjøring uten praktiske konsekvenser.
2.3.1. Fjerne muligheten til å dispensere fra kapittelet
Det følger av dagens § 23-1 at Departementet og Utdanningsdirektoratet i særskilte tilfeller kan dispensere fra reglene i kapitlene 3, 4, 6 og 24.
Vi foreslår å endre hvilke kapitler i forskriften det kan dispenseres fra. Tidligere fulgte det av forskriftens § 24‑6 tredje ledd første punktum at «[s]iste høvet til å få utferda kompetansebevis og vitnemål frå Reform 94 er våren 2010». Denne regelen ble imidlertid opphevet i 2020, og det er ikke lenger noen tidsfrist for når slike vitnemål eller kompetansebevis kan utstedes. Av vår forvaltningspraksis er det kun tilfeller der vi har gitt dispensasjon fra tidsfristen for å utstede vitnemål eller kompetansebevis fra Reform 94, der det har vært aktuelt å vurdere dispensasjon fra dagens kapittel 24. Siden denne paragrafen nå er opphevet, ser vi ingen praktisk grunn til å beholde muligheten til å gi dispensasjon fra dette kapittelet.
3. Iverksetjing og oppheving (kapittel 24)
Forskriften trer i kraft på samme tidspunkt som ny opplæringslov, 1. august 2024. Da vil samtidig dagens forskrift bli opphevet.
Det innebærer bl.a. at dagens søknadsfrister for inntak og formidling vil gjelde ved søknad til videregående opplæring våren 2024. Fylkeskommunene har imidlertid fått økning i bevilgninger allerede fra 2023. Vi forutsetter og oppfordrer fylkeskommunene til å ta inn så mange som mulig allerede fra høsten 2024, og til å benytte seg av den økte fleksibiliteten som ligger i forslaget til ny forskrift dersom forslagene blir fastsatt, for eksempel adgangen til å tilby tilpassede løp eller mer opplæring i fag for de som trenger det for å fullføre videregående opplæring.
Det er så langt lagt til grunn at det ikke vil være behov for særlige overgangsregler i forskriften. Om det vil kunne være behov for slike regler, må imidlertid vurderes i lys av høringen og de forskriftsendringene som fastsettes. Det bes særlig om høringsinstansenes innspill til om det vil være behov for overgangsregler i forbindelse med opphevelse av dagens regelverk og ikrafttredelsen av ny opplæringslov med forskrift.
Det følger for øvrig av ny opplæringslov § 30-2 at forskrifter og enkeltvedtak med hjemmel i regler som blir opphevet eller endret med loven, står ved lag til Kongen fastsetter noe annet. Det betyr for eksempel at alle læreplaner i fag, Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen og andre forskrifter eller enkeltvedtak som er fastsatt med hjemmel i dagens opplæringslov, vil gjelde også etter 1 august 2024, selv om de ved fastsettelsen ble hjemlet i dagens opplæringslov.
4. Økonomiske og administrative konsekvenser
Vi kan ikke se at forslaget til nye paragrafer i kapittel 23 og 24 vil få vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Fagforbundet viser til erfaringer fra Finland som innførte en god skolereform, som ble vurdert av alle parter som veldig god, mens erfaringen viser at de økonomiske ressursene ikke ble fulgt opp. Det har ført til at de gode intensjonene ikke ble realisert. Fagforbundet viser til at vi kan oppleve samme effekt hvis det ikke er bevissthet omkring hvilke økonomiske rammer som må ligge til grunn for å nå de malene som er satt.