FØRSTE DELEN – GRUNNSKOLEOPPLÆRING
- 1. Innledning
- 2. Innhaldet i grunnskoleopplæringa (kapittel 1)
- 3. Leksehjelp og skolefritidsordning (kapittel 2)
- 4. Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole (kapittel 3)
- 5. Økonomiske og administrative konsekvenser
1. Innledning
I delen om grunnskoleopplæringen sender vi på høring forslag om
- Innhaldet i grunnskoleopplæringa (nytt kapittel 1)
- Leksehjelp og skolefritidsordning (nytt kapittel 2)
- Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole (nytt kapittel 3)
2. Innhaldet i grunnskoleopplæringa (kapittel 1)
2.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å ta inn i ny § 1‑3 at elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk kan velge å følge alle de fire læreplanene etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – elever med tegnspråk, eller kun læreplanen i faget norsk tegnspråk
- å ta inn i ny § 1‑3 første ledd at elever som velger opplæring i faget norsk tegnspråk skal få utvidet timetall
- å gi elever med kvensk eller finsk som andrespråk, elever med norsk tegnspråk eller elever med særskilt språkopplæring fritak fra opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning på 8. til 10. trinn i ny § 1‑8 første ledd
- å gi elever rett til å velge å ikke benytte seg av fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene i ny § 1-9
- å ta ut dagens forskrift § 1‑6 om rammer for daglig skoletid i grunnskolen, da hjemmelen er opphevet i ny opplæringslov
- å ta ut dagens forskrift § 1‑7 om bruk av skoletiden til annet enn grunnskoleopplæringen
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å dele inn dagens forskrift § 1‑1 om at opplæringen skal følge læreplanverket og unntak fra dette i tre nye paragrafer, §§ 1‑1 til 1‑3
- å ta ut dagens forskrift § 1‑1 første ledd bokstav a om forholdet til reglene om individuelt tilrettelagt opplæring
- å ta ut kommunens mulighet til å omdisponere timer for hele klasser/grupper eller trinn i dagens forskrift § 1‑1 siste ledd, da denne retten nå skal reguleres i ny opplæringslov § 1-6
- å endre ordlyden i ny § 1‑9 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene for å tydeliggjøre hvem paragrafen gjelder for
- å ta ut dagens forskrift § 1‑4a om tid til arbeid med elevråd og elevmedvirkning, da dette nå skal reguleres i ny opplæringslov
- å ta ut dagens forskrift § 1‑5 om fag- og timefordeling ved skolebytte, da dette følger av opplæringsloven, se omtale i merknad til § 2‑3 i ny lov
2.2. Dagens regler
Det er gitt regler om innholdet i opplæringen i forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Det gis i tillegg utfyllende regler i rundskriv Udir-1-2023, i læreplanene og i Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Paragrafene som regulerer innholdet i opplæringen i grunnskolen, er hjemlet i dagens opplæringslov § 2‑2 første og femte ledd, § 2‑3 tredje ledd, § 2‑5 sjette ledd, § 2‑6 og § 6‑4.
2.3. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 2‑3 viser til hva innholdet i grunnskoleopplæringen består av. Forskriftshjemlene fremgår av § 1‑4 andre ledd, § 1‑6 første ledd og § 3‑1 og gir hjemmel til å utarbeide forskrifter om henholdsvis læreplaner i fag, fritak fra opplæringen i et fag for enkeltelever, fag- og timefordelingen og unntak fra denne fordelingen, og fritak fra opplæring i ett av de norske skriftspråkene.
2.4. Vår vurdering
2.4.1. Endringer i struktur
Vi viser til den innledende delen av høringen om endringer i strukturen i forskriften som medfører at nytt kapittel 1 kun gjelder innholdet i grunnskoleopplæringen. Innholdet i videregående opplæring omtales i nytt kapittel 5, og innholdet i opplæringen for voksne i nytt kapittel 13.
Det vil i tillegg bli foreslått og sendt på høring en ny forskrift om fag- og timefordelingen der de forskriftsreglene om innholdet i opplæringen som i dag går frem av rundskriv Udir-1-2023, jf. forskrift til opplæringsloven §§ 1-1 og 1-3, blir forskriftsfestet på ordinært vis. En slik forskrift vil i noen grad henge sammen med kapitlene om innholdet i opplæringen, og kapittelet om innholdet i opplæringen vil derfor kunne bli endret også som følge av høringen om forskrift om fag- og timefordelingen.
Vi foreslår å videreføre mye av innholdet i dagens § 1‑1 om opplæringen i grunnskolen, men har omstrukturert paragrafen slik at den er delt opp i tre nye paragrafer: ny §§ 1‑1, 1‑2 og 1‑3. Dette er særlig begrunnet i at dagens paragraf ramser opp en rekke unntak fra Læreplanverket for Kunnskapsløftet, for eksempel hvem som skal ha opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk og Læreplanverket for Kunnskapsløftet – elever med tegnspråk. Læreplaner etter disse læreplanverkene er likeverdige og parallelle med de andre læreplanene, og etter vårt syn bør de derfor ikke omtales som unntak fra hovedregelen om at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I tillegg er dagens § 1‑1 lang og uoversiktlig og tar for seg flere ulike regler, noe som også taler for å dele den opp i flere paragrafer.
2.4.2. Læreplanverket
Dagens § 1‑1 første ledd første og andre punktum viser til at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og angir hva læreplanverket består av. I ny opplæringslov § 2‑3 første ledd står det at opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen og fag- og timefordelingen. § 2‑3 første ledd viser dessuten til hjemlene for å gi forskrift om både læreplaner, overordnede mål og prinsipper og fag- og timefordelingen. I merknadene til § 2‑3 blir dette definert som «Læreplanverket for Kunnskapsløftet». Dette kan tale for at det vil være unødvendig å beholde en paragraf om læreplanverket i forskriften.
På den andre siden brukes begrepet «læreplanverket» mye i forskriften og merknadene til loven er mindre tilgjengelige enn forskriften. Vi mener derfor at definisjonen bør beholdes i forskriften av pedagogiske grunner, da denne ikke kan leses direkte ut fra loven. Vi foreslår derfor å beholde en omtale av hva læreplanverket består av, i ny § 1‑1.
2.4.3. Opplæring i og på samisk
Reglene om opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk står i dag i forskriften § 1-1 bokstav b og c. Vi foreslår å samle reglene som gjelder opplæring i og på samisk i ny § 1‑2, som regulerer når det skal gis opplæring etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk.
2.4.4. Opplæring i og på norsk tegnspråk, punktskrift og forsterket opplæring i norsk
Læreplanene etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet – elever med tegnspråk er også likeverdige og parallelle læreplaner til det ordinære læreplanverket. Dette gjelder selv om det ikke er tale om et fullstendig læreplanverk, men kun fire egne læreplaner i fag.
Det er videreført at elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk etter opplæringsloven § 3‑4 kan følge egne læreplaner i fagene norsk tegnspråk, norsk, engelsk og drama og rytmikk, slik som det fremgår av dagens § 1‑1 første ledd bokstav d. Etter dagens regler må elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk velge å følge enten alle de fire læreplanene for elever med tegnspråk, eller ingen av dem. Det betyr at elever som kun ønsker opplæring i faget norsk tegnspråk, også må få opplæring på norsk tegnspråk etter de andre læreplanene. Departementet foreslo i høringen til ny opplæringslov å gå bort fra denne regelen, slik at det også skal være mulig å velge å få opplæring kun i faget norsk tegnspråk. I tillegg foreslo departementet å gi elevene en rett til utvidet timetall i faget, på lik linje med elever som får opplæring i og på norsk tegnspråk. Disse forslagene fikk bred støtte i høringen og er også omtalt i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 29.5.3. Vi foreslår derfor å ta inn denne valgfriheten i ny § 1‑3 første ledd. Det utvidede timetallet følger i dag av Udir 1-2023 punkt 2.4 og vil fremgå av ny forskrift om fag- og timefordelingen som vil bli sendt på høring senere, jf. tidligere omtale av denne.
Dagens § 1‑1 første ledd bokstav f om punktskrift er videreført i ny 1-3 andre ledd uten endringer.
Dagens § 1‑1 første ledd bokstav e handler om hvilken læreplan elever som har rett til særskilt språkopplæring, skal få opplæring etter. I ny opplæringslov § 3‑6 er «særskild norskopplæring» endret til «forsterka opplæring i norsk». Vi foreslår derfor en tilsvarende endring i ny § 1‑3 tredje ledd.
Fagforbundet mener samiske barn har rett på samisk undervisning og samisk SFO-tilbud. Samiske barn må få vite om sine rettigheter, og bruken av fjernundervisning må gjøres i samarbeid med de samiske elevene og deres foreldre.
Fagforbundet mener det er viktig at samiske barn møter ansatte som kan samisk. Dette vil kreve at alle yrkesgruppene rundt barna kan samisk, og ikke bare læreren. Om Regjeringen har som mål at flere skal velge samisk barnehagetilbud og samisk i hele grunnopplæringen, inkludert SFO. Må det legges til rette for at de elever som ønsker opplæring i og på samisk har denne muligheten uavhengig hvor de bor i landet. Dette må være et samfunnsansvar og ikke et ansvar til den enkelte elev eller deres foreldre.
2.4.5. Fysisk aktivitet på 5. til 7. trinn
Vi foreslår å videreføre dagens § 1‑1a om fysisk aktivitet i ny § 1‑5, men å ta ut presiseringen om at fysisk aktivitet utenom faget kroppsøving skal utgjøre til sammen 76 timer. Dette er ikke ment som en endring, men timetallet følger allerede av fag- og timefordelingen, slik at vi mener det blir en dobbeltregulering å gjenta det samme her. Ny forskrift om fag- og timefordeling vil bli sendt på høring senere, jf. ovenfor.
Vi mener videre at det er unødvendig å nevne i forskriften at reglene om individuell vurdering i nytt kapittel 9 og kravene til kompetanse for personale i undervisningsstilling i nytt kapittel 12 ikke gjelder for fysisk aktivitet, da dette ikke er opplæring i fag, jf. opplæringsloven § 1-6. Vi foreslår imidlertid at dette omtales i merknaden til paragrafen.
2.4.6. Opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning på 8. til 10. trinn
I dagens § 1‑8 står det at opplæringen i fremmedspråk og arbeidslivsfag eller fordypning kommer i tillegg til opplæring i engelskfaget. Dette følger også av fag- og timefordelingen. Vi foreslår derfor å ikke ta dette med i ny § 1‑7 om opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning på 8. til 10 trinn, fordi vi mener det vil være en dobbeltregulering. Vi har isteden presisert i merknaden til paragrafen at engelsk ikke regnes som fremmedspråk på 8. til 10. trinn.
Videre mener vi det er overflødig å ha med i forskriften at kommunen kan tilby opplæring i andre språk eller fordypning i andre fag, så lenge vi formulerer kravene til språk og fag som minimumskrav. Vi foreslår derfor kun å vise til hvilke språk og fag kommunen plikter å tilby. Utover minimumskravene er det opp til kommunen å bestemme hvilke språk og fag som skal tilbys.
Kommunen står også fritt til å organisere fagene slik de ønsker, så lenge fag- og timefordelingen blir fulgt. Vi mener det ikke er spesielt for fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag. Vi foreslår derfor at presiseringen om at kommunen bestemmer hvordan fagene skal organiseres i dagens § 1‑8 andre ledd, tas ut av forskriften.
Det følger av dagens § 1‑8 fjerde ledd at selv om elever ikke har rett til å fortsette med det samme faget dersom de bytter skole, bør kommunen legge til rette for at elevene kan fortsette med det samme språket eller faget de har begynt på. Vi mener at dette passer bedre i en merknad til paragrafen, siden dette verken er en rett for elevene eller en plikt for kommunen, men snarere en oppfordring. Forskriften bør så langt det er mulig kun regulere rettigheter og plikter, og vi foreslår derfor å ta ut dette i ny § 1‑7.
Fagforbundet minner om at regjeringen har lovet å legge fra en stortingsmelding om hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert. Fagforbundet mener arbeidslivsfaget må bli et fag for alle elever i ungdomsskolen, for at alle skal kunne lære og få forståelse av arbeidslivet.
Fagforbundet håper våre myndigheter vil se endring i forskriften sees i sammenheng med denne Stortingsmeldingen. Praktiske fag må sikres finansiering, slik at de blir et reelt valgmulighet.
Arbeidslivsfag er et praktisk rettet fag, der du får erfaring med reelle og virkelighetsnære arbeidssituasjoner ved å løse arbeidsoppdrag. Målet for opplæringen er at du skal kunne undersøke behov for varer og tjenester på skolen og i lokalsamfunnet. I tillegg får du mulighet til å produsere og levere varer og tjenester både for skolen, og for andre oppdragsgivere.
Fagforbundet vil ha en forskrift som sikrer et praktisk fag for de elevene som velger dette faget.
Fagforbundet skulle ønske elever som velger fremmedspråk eller fordypning får mulighet til en mer praktisk skole. Forskriften må ta innover seg målene i kommende Stortingsmelding om den praktiske skolen.
Den praktiske skolen
Fagforbundet minner om at regjeringen har lovet å legge fra en stortingsmelding om hvordan skolen kan bli mer praktisk og variert. Fagforbundet mener arbeidslivsfaget må bli et fag for alle elever i ungdomsskolen, for at alle skal kunne lære og få forståelse av arbeidslivet. Fagforbundet håper våre myndigheter vil se endring i forskriften sees i sammenheng med denne Stortingsmeldingen. Praktiske fag må sikres finansiering, slik at de blir et reelt valgmulighet.
Arbeidslivsfaget
Arbeidslivsfag er et praktisk rettet fag, der du får erfaring med reelle og virkelighetsnære arbeidssituasjoner ved å løse arbeidsoppdrag. Målet for opplæringen er at du skal kunne undersøke behov for varer og tjenester på skolen og i lokalsamfunnet. I tillegg får du mulighet til å produsere og levere varer og tjenester både for skolen, og for andre oppdragsgivere.
Fagforbundet vil ha en forskrift som sikrer et praktisk fag for de elevene som velger dette faget. Fagforbundet skulle ønske elever som velger fremmedspråk eller fordypning får mulighet til en mer praktisk skole. Forskriften må ta innover seg målene i kommende Stortingsmelding om den praktiske skolen.
2.4.7. Fritak fra opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning på 8. til 10. trinn
Vi foreslår at dagens forskrift § 1‑9 første og andre ledd slås sammen til ett ledd i ny § 1‑8 om fritak fra opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning på 8. til 10. trinn. Vi har også tydeliggjort i overskriften at paragrafen handler om fritak, og ikke kun er en presisering av hovedregelen.
Vi foreslår at elever med kvensk eller finsk som andrespråk, norsk tegnspråk eller særskilt språkopplæring skal være fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk eller arbeidslivsfag eller fordypning, på lik linje med elever som har samisk som første- eller andrespråk. I dag er elever som har samisk som første- eller andrespråk, fritatt fra opplæringen, mens de andre gruppene i andre ledd i dagens § 1‑9 må søke om slikt fritak. Vi ser ikke grunn til å forskjellsbehandle disse gruppene av elever og mener samtidig det er uheldig at elevene må søke om et fritak der det ikke er noen vilkår for å få fritak. Vi mener det er uklart i hvilke tilfeller for eksempel en elev med opplæring i norsk tegnspråk skal kunne få avslag på søknaden etter dagens regel, og mener disse skal være fritatt hvis ikke de ønsker å få denne opplæringen.
Dersom elever med samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk eller norsk tegnspråk blir fritatt på grunnskolen, vil det samsvare bedre med den tilsvarende regelen for elever i videregående opplæring, der disse elevene allerede er fritatt fra kravet om opplæring i fremmedspråk. Elever med særskilt språkopplæring er imidlertid ikke fritatt for opplæring i fremmedspråk i videregående opplæring, og disse elevene må derfor ha opplæring i fremmedspråk dersom de velger studieforberedende utdanningsprogram i videregående opplæring. Dette er det tatt høyde for i fag- og timefordelingen, se informasjon i Udir‑1‑2022 punkt 3.3.1.3.
I tillegg foreslår vi at elever som får opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk, norsk tegnspråk eller særskilt språkopplæring, blir fritatt fra opplæring i både fremmedspråk, fordypning og arbeidslivsfag, og ikke bare fremmedspråk og fordyping slik det følger av dagens § 1‑9 andre ledd. Vi ser ingen grunn til at ikke disse elevene også skal bli fritatt fra arbeidslivsfaget, slik som elever som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk. Vi har derfor også lagt til «arbeidslivsfag» i ny § 1‑8 andre ledd.
2.4.8. Endring i ordlyd om fritak fra opplæring i ett av de norske skriftspråkene
Som følge av endringene i ny opplæringslov, der særlig § 4 i språklova er fulgt opp, har vi formulert ny § 1‑9 om fritak fra opplæring i ett av de norske skriftspråkene slik at det skal være tydelig at bokmål og nynorsk er likeverdige språk og jevngode skriftspråk i ny § 1-9. Vi har også endret ordlyden fra «opplæring» til «skriveopplæring» for å tydeliggjøre at det ikke er et fritak fra å kunne lese på sidemålet sitt. Et fritak fra opplæringen innebærer derfor i realiteten kun et fritak fra skriveopplæringen.
I dagens § 1‑11 fremstår det som om eneste vilkår for å omfattes av paragrafen er at man får opplæring i samisk som første- eller andrespråk, kvensk eller finsk som andrespråk, tegnspråk eller får særskilt språkopplæring. Det følger imidlertid allerede av læreplanene at elevene i disse gruppene ikke får opplæring i skriftlig sidemål. Slik paragrafen er formulert, er det en dobbeltregulering opp mot læreplanene. Vi mener derfor at paragrafen ikke kan beholdes slik den står i dag.
Vi mener imidlertid at paragrafen i dag er ment å omfatte elever som i tillegg til å få opplæring som nevnt i første ledd bokstav a til d også velger å få opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Det er bare dersom elevene følger den ordinære læreplanen i norsk, at de skal få opplæring i skriftlig sidemål, og det vil derfor bare være da det blir behov for fritak etter denne paragrafen. Vi foreslår derfor å endre ordlyden, slik at det kommer klart frem at et vilkår for å omfattes av fritaket etter denne paragrafen er at elevene mottar opplæring etter ordinær læreplan i norsk.
Det er ikke et krav i dag om å søke om å få fritak etter paragrafen, og fritaket blir derfor gitt så lenge vilkårene for fritak er oppfylt. Vi har fått innspill fra Språkrådet om at det er viktig at det ikke gis fritak fra opplæring i skriftlig sidemål uten søknad, og at elevene skal kunne velge om de ønsker å benytte seg av fritaket eller ikke. En slik praktisering er også i samsvar med elevenes medbestemmelsesrett og rett til medvirkning i opplæringen, jf. ny opplæringslov §§ 1‑3 og 10‑2. Språkrådet ønsket at det skulle innføres et krav om å søke for å få fritak. Vi mener det ikke er til det beste for eleven dersom vi innfører et slikt krav. Det er fordi det allerede er vurdert at elever som omfattes av paragrafen skal ha rett til fritak, og fordi det ikke foreligger noen vilkår for å eventuelt avslå en søknad. Vi foreslår isteden en realitetsendring i ny § 1‑9 siste ledd, der vi legger til at elevene kan få skriveopplæring i sidemålet sitt dersom de ønsker det. Dette er ment å sikre at elever ikke får fritak fra opplæring i skriftlig sidemål, dersom de ikke ønsker det.
2.4.9. Forsering av fag
I ny § 1‑10 foreslår vi å videreføre dagens § 1‑15 om tilbud om fag fra videregående opplæring til elever på 8. til 10. trinn, men gjør noen språklige endringer. Siden begrepet «forsering» er godt innarbeidet og brukt om det å ta fag fra videregående opplæring på 8. til 10. trinn, foreslår vi å benytte dette begrepet i paragrafen.
Vi har foreslått å ta ut at kommunen må innhente samtykke fra eleven eller foreldrene til eleven før kommunen fatter vedtak om forsering, fordi paragrafen ikke pålegger elevene en plikt til å forsere fag selv om de har tilstrekkelig kompetanse til å gjøre det. Vi har likevel tatt inn at eleven selv, eller foreldrene til elever uten selvråderett, må ønske at eleven skal forsere fag. Vi har også tydeliggjort at elever kan forsere i alle fellesfag, men at programfag som tas på videregående nivå må bygge på fag fra 8. til 10. trinn. Dette er ikke ment som en realitetsendring.
Vi foreslår også å ta ut andre ledd i dagens paragraf, som viser til hvilke regler som gjelder for vurdering og eksamen, og heller omtale dette i merknaden. Det er i tillegg presisert i ny § 9‑30 andre ledd hvilke regler som gjelder for trekk til eksamen for elever som forserer fag.
2.4.10. Unngå dobbeltreguleringer
For å unngå dobbeltregulering foreslår vi å ta ut dagens forskrift § 1‑1 første ledd bokstav a om at reglene for individuelt tilrettelagt opplæring også gjelder de andre punktene i første ledd bokstav b til f. Elevene som denne paragrafen gjelder, ivaretas av reglene om individuelt tilrettelagt opplæring i ny opplæringslov §§ 11‑6 flg.
Ny opplæringslov § 1‑6 andre ledd regulerer at kommunen i forskrift kan flytte eller bruke inntil ti prosent av timene i hvert fag til andre fag eller til særskilte tverrfaglige aktiviteter. Bestemmelsen om omfordeling sto tidligere i dagens forskrift § 1‑1 siste ledd. Siden dette nå er tatt inn i ny opplæringslov, foreslår vi å ikke videreføre dette i forskriften.
Dagens forskrift § 1‑4a regulerer at elevene skal ha tid til å arbeide med elevråd og elevmedvirkning. Elevmedvirkning er styrket i ny opplæringslov og omfatter også elevrådsarbeid knyttet til skoledemokratiet. Den generelle bestemmelsen om elevmedvirkning i ny opplæringslov § 10‑2 viser til at elevene skal få medvirke i «alt som gjeld dei sjølve». Dette omfatter også innholdet i opplæringen. Siden dette nå er presisert i ny opplæringslov, foreslår vi å ta ut denne paragrafen i forskriften.
Vi foreslår også å ta ut dagens forskrift § 1‑5 om at elever som skifter grunnskole, skal benytte den vedtatte timefordelingen for den skolen de til enhver tid går på fordi det er unødvendig å regulere i forskrift. Selv om kommunen skal sørge for at opplæringen er i tråd med fag- og timefordelingen, jf. ny opplæringslov § 1-6, jf. § 2-3, har elever ikke en individuell rett til hver enkelt time, og det er omtalt i merknaden til lovens § 2‑3 at elever ved skolebytte skal følge fag- og timefordelingen ved den nye skolen.
2.4.11. Paragrafer som tas ut av forskriften
Vi foreslår å ta ut dagens forskrift § 1‑6 om rammer for daglig skoletid i grunnskolen, da forskriftshjemmelen ikke er videreført i ny opplæringslov, se Prop. 57 L (2022–2023) punkt 14.5.1.
Vi foreslår å ta ut dagens forskrift § 1-7 som omhandler bruk av skoletiden til annet enn grunnskoleopplæring. Paragrafen viser til den nå opphevede kirkeloven § 36. Tidligere innebar denne bestemmelsen at kirken og kommunen i felleskap avgjorde om konfirmasjonsopplæring skulle legges til skolens tid, og i tilfelle hvilke timer som skulle benyttes til opplæringen. Vi antar at paragrafen i kirkeloven og paragrafen i dagens forskrift til opplæringsloven har vært svært lite brukt, da konfirmantundervisning i stor grad har blitt lagt utenfor skoletiden. En senere endring av kirkeloven § 36 underbygger dette, ettersom konfirmasjonsopplæring ikke lenger skulle legges til skolens tid, med mindre særlige grunner tilsa det.
Ettersom kirkeloven er opphevet, og tilsvarende bestemmelse ikke er videreført i ny trossamfunnslov, mener vi ikke fordeling av tid til konfirmantundervisning i skoletiden bør reguleres i forskrift til opplæringsloven.
3. Leksehjelp og skolefritidsordning (kapittel 2)
3.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å legge til at elever med særskilte behov på 5. til 7. trinn har rett på gratis SFO i skoleferier dersom skolen tilbyr skolefritidsordning da i ny § 2-3 andre ledd
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å oppheve deler av dagens forskrift § 1A‑1 om leksehjelp i ny § 2‑1
3.2. Dagens regler
3.2.1. Leksehjelp
Tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen er i dag regulert i opplæringsloven § 13‑7a. Forskriften til opplæringsloven § 1A‑1 inneholder utdypende regler.
3.2.2. Skolefritidsordning
At kommunen kan kreve egenbetaling for SFO, er regulert i opplæringsloven § 13‑7 femte ledd. Opplæringsloven § 13‑7 åttende ledd gir hjemmel for å gi forskrift om SFO. Forskrift til opplæringsloven kapittel 1B handler om reduksjon i foreldrebetalingen og hvem som skal få gratis SFO.
3.3. Ny opplæringslov
3.3.1. Leksehjelp
Ny opplæringslov § 4‑4 viser til at kommunen skal ha et tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen.
Departementet foreslo i høringen å flytte deler av forskriftsbestemmelsen til loven og å fjerne forskriftshjemmelen om leksehjelp. I høringen var det noen instanser som mente at enkelte deler av dagens paragraf burde bestå. Departementet valgte derfor å ta inn forskriftshjemmelen igjen i ny lov, se Prop. 57 L (2022–2023) punkt 38.3.
3.3.2. Skolefritidsordning
Ny opplæringslov § 4‑5 viser til at kommunen skal ha et tilbud om SFO før og etter skoletid for elever på 1. til 4. trinn og for elever med særlige behov på 1. til 7. trinn. Departementets hjemmel for å gi forskrift om skolefritidsordning er tydeliggjort. Det er nå spesifisert at departementet kan gi forskrift om gratis skolefritidsordning, moderasjonsordninger og rammeplan for skolefritidsordningen.
3.4. Vår vurdering
3.4.1. Leksehjelp
Vi foreslår å videreføre i ny forskrift § 2‑1 at tilbudet om leksehjelp skal være på minst åtte timer hver uke. Ellers legger departementet i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 38.3.4 til grunn at kommunene bør ha stor frihet til å tilpasse tilbudet etter lokale behov. I tråd med forslagene og innspillene fra høringen av både NOU 2019: 23 og forslag til ny opplæringslov foreslår vi ikke å videreføre de øvrige delene av dagens § 1A‑1, da disse er rettslig overflødige og ikke regulerer rettigheter eller plikter. Det innebærer blant annet at formålet med leksehjelpen ikke fastsettes i forskrift.
Vi vil omtale i merknad til paragrafen at kommunen ikke kan ta betalt for den tiden i SFO som elevene får leksehjelp. Dette kommer i dag frem av forskriftens § 1A‑1 siste ledd.
3.4.2. Skolefritidsordning
Vi foreslår å videreføre kapittel 1B fra forskriften til opplæringsloven i den nye forskriften med noen språklige og strukturelle endringer.
Vi foreslår å endre strukturen i kapittelet slik at det gjenspeiler gangen i saksbehandlingen. Vi har derfor foreslått en struktur som først slår fast hvem som har rett på gratis SFO, i ny forskrift § 2‑2 og § 2-3. Vi har også tatt inn at forslag til § 2-3 andre ledd at elever med særskilte behov på 5. til 7. trinn har rett på gratis SFO i skoleferier dersom skolen tilbyr skolefritidsordning da. Deretter foreslår vi en paragraf om hvem som kan ha rett til reduksjon i foreldrebetaling, og en paragraf om saksbehandling
Gratisprinsippet i fellesskolen må ivaretas. Skolefritidsordningen (SFO) må omfatte og tilrettelegge for alle barn, og styrkes som arena for integrering, lek og læring.
Barn og unge med særskilte behov må ha tilstrekkelige ressurser både på skolen og i SFO.
4. Rådgivande røysting om skifte av hovudmål i grunnskolen og saksbehandling ved godkjenning av privat grunnskole (kapittel 3)
4.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å legge til at foreldre til barn som er tildelt skoleplass på 1. til 7. trinn ved skolen, skal ha stemmerett i ny § 3‑1 andre ledd bokstav b
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å slå sammen paragrafene om kommunens ansvar og gjennomføring av folkeavstemningen i ny § 3‑2 (dagens forskrift §§ 9‑3 og 9‑4)
- å ikke videreføre dagens forskrift § 9‑1, da den er overflødig
- ikke videreføre dagens forskrift § 9‑5, da den er regulert i ny opplæringslov
- å samle reglene om hvem som har stemmerett, i ny § 3‑1 (dagens opplæringslov § 2‑5 sjuende ledd andre og tredje punktum og dagens forskrift til opplæringsloven § 9‑2)
4.2. Dagens regler
4.2.1. Rådgivende folkeavstemning om skifte av hovedmål
Med hjemmel i dagens opplæringslov § 2‑5 sjuende ledd er det i forskrift til opplæringsloven kapittel 9 gitt nærmere regler om den rådgivende folkeavstemningen. Dagens forskrift §§ 9‑1 til 9‑5 angir kapittelets virkeområde, hvem som har stemmerett, hvem som har ansvar for gjennomføringen av folkeavstemningen, hvordan den skal gjennomføres, og regler om vedtak.
4.2.2. Saksbehandling ved søknad om godkjenning av privat grunnskole
Forskrift til opplæringsloven § 16‑1 inneholder saksbehandlingsregler ved søknad om godkjenning av privat grunnskole. Paragrafen regulerer saksbehandlingsfrist og virkning av fristoversittelse for behandling av søknader etter opplæringsloven § 2‑12 og er nødvendig for at forpliktelser etter tjenestedirektivet (direktiv 2006/123/EF) blir oppfylt på Kunnskapsdepartementets ansvarsområde.
4.3. Ny opplæringslov
4.3.1. Rådgivende folkeavstemning om skifte av hovedmål
Ny opplæringslov § 15‑2 andre ledd viderefører kravet om å gjennomføre rådgivende folkeavstemning ved skifte av skriftspråk i grunnskolen eller når et flertall i kommunestyret eller minst en fjerdedel av de som har stemmerett i kommunen, krever det.
Reglene i tidligere opplæringslov § 2‑5 sjuende ledd andre og tredje punktum om hvem som har stemmerett, er ikke videreført i ny opplæringslov under henvisning til at dette kun skal reguleres i forskrift. I ny opplæringslov § 15‑2 andre ledd siste punktum fremgår det at departementet kan gi forskrift om hvem som har stemmerett, om ansvaret for folkeavstemningen og om organiseringen av denne.
4.3.2. Saksbehandling ved søknad om godkjenning av privat grunnskole
Ny opplæringslov § 22‑1 viderefører dagens godkjenningsordning for private grunnskoler. I samme paragraf står det at departementet kan gi forskrift om saksbehandlingsregler for godkjenning av private grunnskoler i samsvar med tjenesteloven § 27.
4.4. Vår vurdering
4.4.1. Rådgivende folkeavstemning om skifte av hovedmål
4.4.1.1. Slå sammen paragrafer
Forslag til ny forskrift § 3‑2 slår sammen og viderefører dagens §§ 9‑3 og 9‑4 om kommunens ansvar og gjennomføring av folkeavstemningen, med noen språklige endringer.
4.4.1.2. Unngå dobbeltregulering
Vi foreslår å ikke videreføre § 9‑1 i dagens forskrift om hva kapittelet gjelder, da vi mener paragrafen er overflødig sett opp mot lovbestemmelsen.
Vi foreslår også å ta ut § 9‑5 i dagens forskrift, om at nytt vedtak om hovedmål ikke kan gjøres før det har gått fem år, da denne regelen har blitt tatt inn i den nye opplæringsloven § 15‑2 andre ledd andre punktum.
4.4.1.3. Hvem som har stemmerett
Vi foreslår å samle reglene om hvem som har stemmerett, i forslag til ny forskrift § 3‑1. Disse reglene fremgikk tidligere både av opplæringsloven § 2‑5 sjuende ledd andre og tredje punktum og dagens forskrift til opplæringsloven § 9‑2. Forslaget viderefører i all hovedsak nåværende regler om hvem som har stemmerett, men med en mindre utvidelse av personkretsen som har stemmerett.
Dagens forskrift § 9‑2 andre ledd første punktum slår fast at foreldre til barn på 1. til 7. trinn og foreldre til barn som skal starte på 1. trinn ved skolen, har stemmerett uten hensyn til bosted eller statsborgerskap. Vi har ikke funnet noen begrunnelse for hvorfor det etter dagens forskrift kun er foreldrene til de som skal starte på 1. trinn, som har stemmerett, og ikke foreldre til barn som skal starte på øvrige trinn. Dersom hensikten er å sikre stemmerett for foreldre til barn som skal starte på skolen som skal ha rådgivende folkeavstemning, er det etter vår vurdering ikke grunn til å unnlate de som skal starte på 2. til 7. trinn. Vi har derfor i forslaget vårt til ny § 3‑1 utvidet stemmeretten til å gjelde foreldre til barn som er tildelt skoleplass på 1. til 7. trinn ved skolen.
4.4.2. Saksbehandling ved søknad om godkjenning av privat grunnskole
Vi foreslår å videreføre dagens saksbehandlingsregler ved søknad om godkjenning av privat grunnskole i den nye forskriften med noen språklige endringer.
5. Økonomiske og administrative konsekvenser
5.1. Innholdet i grunnskoleopplæringen
Forslaget om at elever som bare velger opplæring i faget norsk tegnspråk, også skal få utvidet timetall, kan føre til at noen flere elever i grunnskolen velger opplæring i faget norsk tegnspråk. Elever som i dag bare har behov for opplæring i faget norsk tegnspråk, har sannsynligvis vedtak etter dagens regler om spesialundervisning, men da uten rett til ekstra timer. Forslaget innebærer at disse elevene vil få rett til ekstra timer til opplæringen i tegnspråk. Siden elever med hørselshemming er en relativt liten gruppe, er det lagt til grunn at forslagene ikke vil ha vesentlige økonomiske konsekvenser. Se for øvrig omtalen i Prop. 57 L (2022-2023) punkt 68.24.
Vi kan ikke se at forslaget ellers medfører noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
5.2. Leksehjelpen og skolefritidsordningen
Vi kan ikke se at forslaget medfører noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
5.3. De rådgivende folkeavstemningene og saksbehandlingen ved søknader om godkjenning av private grunnskoler
Forslagene medfører ingen økonomiske eller administrative konsekvenser. Kommunen har allerede en plikt til å gjennomføre folkeavstemning ved valg av skriftspråk i grunnskolen, og forslaget innebærer kun en mindre utvidelse av personkretsen som har stemmerett.