ANDRE DELEN – VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
- 1. Innledning
- 2. Inntak til vidaregåande opplæring (kapittel 4)
- 2.1. Hva foreslår vi?
- 2.2. Ny struktur i kapittelet
- 2.3. Fellesregler
- 2.4. Søknadsprosessen – ordinært inntak
- 2.5. Vilkår og rekkefølge ved inntak til videregående opplæring
- 2.6. Poengutregning, individuell behandling og fortrinnsrett
- 2.7. Andre endringer
- 3. Innhaldet i den vidaregåande opplæringa (kapittel 5)
- 4. Fag- og yrkesopplæringa (kapittel 6)
- 4.1. Hva foreslår vi?
- 4.2. Standardkontrakter og opplæringstilbudet til de som ikke blir formidlet til læreplass
- 4.3. Godskriving av gjennomgått opplæring og praksis
- 4.4. Lærebedrifter
- 4.5. Samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor)
- 4.6. Organ knyttet til fag- og yrkesopplæringen
- 5. Formidling til læreplass (kapittel 7)
- 6. Oppfølgingstenesta og skyss (kapittel 8)
- 7. Økonomiske og administrative konsekvenser
1. Innledning
I delen om videregående opplæring sender vi på høring forslag om
- Inntak til vidaregåande opplæring (nytt kapittel 4)
- Innhaldet i den vidaregåande opplæringa (nytt kapittel 5)
- Fagopplæringa (nytt kapittel 6)
- Formidling til læreplass (nytt kapittel 7)
- Oppfølgingstenesta og skyss (nytt kapittel 8)
2. Inntak til vidaregåande opplæring (kapittel 4)
2.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å innføre en ny bestemmelse om at elever kan melde seg til mer opplæring i fag som ikke er bestått, innen en frist fylkeskommunen setter, men som er minst én uke etter siste sensur i faget, se § 4-3
- å fastsette at fristen for inntak ikke skal gjelde for de som ikke har bestått fag- eller svenneprøven, se § 4‑9
- å ta ut fortrinnsretten for søkere med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk
- å ta bort den indre rangeringen av de med fortrinnsrett i ny § 4‑14
- å endre rekkefølgen ved inntak til skoler med opplæring i og på norsk tegnspråk slik at søkere uten rett til videregående opplæring skal tas inn etter søkere med rett i ny § 4-14
- å øke fleksibiliteten til fylkeskommunen ved inntak til utdanningsprogram som er særskilt tilrettelagt for å gjennomføres i kombinasjon med toppidrett i ny § 4-6
- å utvide fortrinnsretten for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne slik at den også gjelder ved inntak til vg3 i ny § 4-26
Vi foreslår følgende endringer i strukturen og ordlyden:
- å strukturere og inndele kapittelet på en ny måte
- å ikke vise til fylkeskommunens informasjonsplikt eller at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling (dagens § 6‑7 og § 6‑8 fjerde ledd), da dette reguleres i annet regelverk
- å ikke vise til fylkeskommunens ansvar for å oppfylle retten til opplæring i og på norsk tegnspråk ettersom dette følger av ansvarsbestemmelsen i ny opplæringslov
- å ikke å vise til muligheten til å kreve refusjon for ungdom som etter søknadsfristen for inntak blir plassert i fosterhjem og lignende ettersom dette følger av kapittelet om refusjon i forskriften
- å legge til en ny omtale av de som tidligere gikk et planlagt løp mot grunnkompetanse, se ny § 4‑13 andre ledd bokstav b
- å ta ut omtalen av hvem som er en utvekslingselev
- å ta ut omtale av at avgjørelsen om inntak er et enkeltvedtak, ettersom det følger av forvaltningsloven, samt ta ut omtale av at vedtaket kan påklages, ettersom det allerede følger av den nye opplæringsloven
- å ta ut at man kan bruke opp retten til videregående opplæring, jf. ny opplæringslov § 5‑1
- å ta ut at vertsfylkeskommunen er klageinstans for klage om inntak for søkere fra andre fylker i dagens § 6‑4 sjuende ledd ettersom dette er i strid med ny opplæringslov
- å ta ut kravet til sakkyndig vurdering ved inntak for søkere med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk fordi kravet er tatt ut av ny opplæringslov
- å ta ut fortrinnsretten for elever med vedtak om utvidet tid av ny forskrift, som følge av at fullføringsretten og at tidsbegrensning knyttet til rett til videregående opplæring er tatt ut av ny opplæringslov, jf. ny opplæringslov § 5‑1
- å ta ut dagens § 6‑28 tredje ledd (reform 94)
2.2. Ny struktur i kapittelet
2.2.1. Dagens forskrift
Med hjemmel i dagens opplæringslov § 3‑1 åttende ledd er det gitt utfyllende regler om inntak til videregående opplæring i skole i forskriftens kapittel 6. Dagens forskrift §§ 6‑1 til 6‑44 inneholder blant annet regler om rett til videregående opplæring, saksbehandlingsregler, inntaksrekkefølge og hvordan plasser skal fordeles.
2.2.2. Vår vurdering
Vi foreslår en helt ny struktur i kapittelet der målet er at det skal være enklere å finne frem til hvilke regler som gjelder. Vi har blant annet samlet regler om samme tema på ett sted fremfor å la reglene stå spredt på flere steder, som i dagens forskrift.
Vi foreslår at kapittelet om inntak skal inneholde 27 paragrafer fordelt på 5 underkapitler (del I til del V). Del I inneholder noen generelle paragrafer og melding om mer opplæring i fag som ikke er bestått. I del II til del V reguleres søknadsprosessen, vilkår og rekkefølge ved inntaket, og hvordan fordeling av plasser skal skje til henholdsvis til videregående trinn 1, og til trinn 2 og trinn 3.
Som eksempel kan vi nevne at dagens § 6-4 om gjesteelever inneholder mange ulike regler, blant annet regler om søknad, rekkefølge ved inntak, prioritering og klage. Vi har i hovedsak videreført dagens regler, men plassert reglene i nye bestemmelser, slik at f.eks. alle regler om søknad i inntakskapitlet er å finne i én bestemmelse. De delene av dagens § 6-4 som følger av ny opplæringslov eller av annet regelverk, er tatt ut uten at det er ment å gjøre realitetsendringer. Det vil for eksempel gjelde § 6-4 første ledd første punktum ettersom det allerede følger av opplæringsloven 28-2 at fylkeskommunen skal ta inn søkere fra andre fylke om de har ledig kapasitet. Reguleringen av at en gjesteelev må søke hvert år i § 6-4 første ledd andre punktum er også tatt ut ettersom alle som ønsker videregående opplæring, må søke om inntak hvert år. Omtale av hvor søknaden skal sendes, er å finne igjen i ny § 4-8 om hvor søknader skal sendes. Omtale av at fylkeskommunen må fatte vedtak om avslag, er heller ikke videreført ettersom det allerede følger av forvaltningsloven. Rekkefølgen ved inntak i § 6-4 tredje, femte og sjette ledd, omfattes av ny § 4-14 som samler regler om rekkefølge ved inntak. Omtalen av klage i § 6-4 syvende ledd er tatt ut, og vi viser her til vurderinger i høringsnotatet under overskriften «Avgjørelse om inntak – enkeltvedtak og klage». At fylkeskommunen kan fastsette nærmere regler om inntak av gjesteelever, følger nå av ny § 4-5 om lokal forskrift.
2.3. Fellesregler
2.3.1. Dagens regler
Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har etter søknad rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 3‑1 første ledd. Hva som ligger i fullført grunnskole eller tilsvarende opplæring, er nærmere utdypet i forskriftens § 6‑13 om vilkår for inntak til vg1. Departementet er i § 3‑1 åttende ledd gitt hjemmel til å gi forskrift om inntak.
Utvekslingselever er regulert i dagens forskrift § 6‑6 og landslinjer i § 6‑12.
Forskriften har en egen paragraf om lokal forskrift i § 6‑2, mens lokal forskrift nevnes i flere andre paragrafer jf. § 6‑4 åttende ledd, § 6‑8 fjerde ledd tredje punktum, § 6‑11 og § 6‑39 første ledd siste punktum.
2.3.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑1 første ledd viser til at de som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring. Det er tydeliggjort i paragrafens sjuende ledd at departementet kan gi forskrift både om «kven som har rett til vidaregåande opplæring, og om inntaket til vidaregåande opplæring».
2.3.3. Vår vurdering
2.3.3.1. Hvem som har rett til videregående opplæring
Ettersom forskriften kan fastsette nærmere regler om hvem som har rett til videregående opplæring, og ikke bare fastsette reglene om inntak, mener vi at dette også bør gå tydeligere frem av ny forskrift. Vi foreslår derfor at hvem som har rett til videregående opplæring, skal utdypes i en egen paragraf i ny § 4‑1, og ikke i tilknytning til inntak til videregående trinn 1 som i dagens § 6‑13. Denne endringen vil også tydeliggjøre at retten til videregående opplæring også må vurderes ved inntak til trinn 2 og trinn 3 der det ikke har vært gjort tidligere. Det vil for eksempel kunne gjelde elever som kommer fra utlandet som har rett til videregående opplæring fordi de fra utlandet har «tilsvarende opplæring» som norsk grunnskole. Vi har ikke ment å endre innholdet.
Det går frem av bestemmelsen at de som har vitnemål for fullført norsk grunnskole eller dokumentasjon på tilsvarende opplæring, har rett til videregående opplæring. Det er videre utdypet hva som anses å utgjøre «tilsvarende opplæring». Vi har tilføyd en ny bokstav d om at de som får hjemmeundervisning og får dokumentasjon på at grunnskolen er fullført, også anses å ha fullført «tilsvarende opplæring». Dette er i tråd med gjeldende praksis, men fremkommer ikke klart av dagens forskrift.
Å sikre en inkluderende, rettferdig og god utdanning og fremme muligheter for livslang læring for alle er et av FNs bærekraftsmål. Elevene skal ha rett til videregående opplæring, og rett til å fullføre. Fullføringsreformen skal bidra til at ungdom og voksne blir kvalifisert til å møte kravene i videre utdanning og arbeidsliv, og at de kan oppdatere sin kompetanse gjennom hele livet.
Forslag til forskrift til ny opplæringslov gir ulike rettigheter om du defineres som ungdom eller voksne, Fagforbundet mener forskriften må gi like rettigheter til alle, og ikke skille rettighetene på alder.
Fagforbundet er kritisk til at det er foreslås ulike regler for de eldre og yngre enn 24 år, da dette gir de yngre dårligere forutsetninger til å fullføre påbegynt utdanning. Vi kan ikke se en god begrunnelse for forskjellsbehandling basert på alder.
2.3.3.2. Inntak til utdanningsprogram og programområde
Vi foreslår å videreføre at de som søker inntak 1. februar og 1. mars, som hovedregel skal tas inn til et fullstendig utdanningsprogram på trinn 1 eller et fullstendig programområde på videregående trinn 2 eller trinn 3. Det samme gjelder søkere som på søknadstidspunktet vet at de ikke vil klare å bestå videregående opplæring på normert tid.
Fullføringsretten innebærer at opplæringsløpet i større grad skal tilpasses den enkelte, og at den enkelte har rett til videregående opplæring frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. I forslaget til ny forskrift går vi derfor bort fra å skille mellom deltids- og heltidselev. Søkere som allerede på søknadstidspunktet vet at de av ulike grunner vil ha vanskelig for å bestå videregående opplæring på normert tid, kan sammen med fylkeskommunen legge opp et løp som er lengre enn normert. Dersom søkeren etter to år har bestått videregående trinn 1, kan hen søke inntak til videregående trinn 2 til et fullstendig programområde. Også her tas søkeren som hovedregel inn til et fullstendig programområde, som tas over ett år eller for eksempel to år.
Vi foreslår å videreføre at elever som gjør omvalg eller forserer fag, også skal tas inn til et fullstendig utdanningsprogram eller programområde. Etter at de er tatt inn, kan de søke i tråd med ny § 5‑10 om godkjenning av tidligere bestått opplæring.
Vi foreslår å videreføre at elever som ønsker å ta eksamen som privatist, må søke fylkeskommunen. Vi foreslår også å videreføre at fylkeskommunen kan innvilge slike søknader når det foreligger tungtveiende grunner.
2.3.3.3. Mer opplæring i fag som ikke er bestått
Siden retten til videregående opplæring varer frem til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har vi foreslått i § 4-3 at de som ikke består ett eller flere fag, må melde seg til fylkeskommunen for å få mer opplæring i disse fagene. De skal ikke søke om inntak etter ny §§ 4‑7 flg.
Selv om de har en rett til mer opplæring, har de ikke en plikt til å motta mer opplæring i fagene som ikke er bestått. Formålet med en slik melding er at fylkeskommunene skal få oversikt over hvem som ønsker mer opplæring, for å vurdere hva slags opplæringstilbud den enkelte har behov for, og planlegge hvordan og når opplæringen skal gis. I tillegg kan en slik melding gi fylkeskommunen mulighet til å planlegge og dimensjonere opplæringstilbudet.
Vi foreslår at de som ikke har bestått ett eller flere fag og ønsker mer opplæring fra påfølgende skoleår, må melde seg i tråd med fristen fylkeskommunen setter, jf. forskriftsforslaget § 4-3 andre ledd. Fristen må være minst én uke etter det som er siste mulige sensur i faget. Det vi si minst én uke etter siste fastsettelse av standpunktkarakteren, eventuelt minst én uke etter siste sensur av ordinær eksamen (inkludert trekkeksamener) i faget i den aktuelle fylkeskommunen. Det vil gi alle elever noe tid til å ta stilling til om de ønsker å melde seg opp til mer opplæring fra påfølgende skolestart. Fristen gjelder for alle de som ikke har bestått ett eller flere fag, uavhengig av årsaken til at søkeren ikke besto faget, og uavhengig av hvilket skoleår hen ikke besto faget.
En frist for melding for mer opplæring fra nærmeste skoleår vil ikke begrense fylkeskommunens muligheter til å tilby mer opplæring for de som ønsker mer opplæring, men som ikke har meldt seg innen fristen. Den enkelte fylkeskommunen kan derfor velge å tilby mer opplæring fra påfølgende skolestart eller fra andre tidspunkt i løpet av skoleåret selv om vedkommende ikke har meldt seg innen fristen. For opplæring som fylkeskommunen selv velger å tilby, kan det også settes andre, lokale frister.
Når fylkeskommunen skal planlegge opplæringen og når opplæringen skal gis til den enkelte eleven i fagene som ikke har bestått, må de blant annet ta hensyn til hva som er behovene, hva som vil være forsvarlig for den enkelte, og hva som er praktisk gjennomførbart.
Elever som har rett til ny, utsatt eller særskilt eksamen, foreslås å kunne melde fra om at de ønsker mer opplæring istedenfor, eller i tillegg til eksamen. Vi viser her til vurderingene i kapittel 9.
2.3.3.4. Om å melde seg på eller å melde seg av mer opplæring
Vi har i forslaget lagt til grunn at man skal melde fra til fylkeskommunen for å få mer opplæring i fag som ikke er bestått. Det innebærer at den som ikke har bestått ett eller flere fag, må vurdere og aktivt ta stilling til om hen ønsker mer opplæring.
En alternativ løsning kan være at alle som ikke har bestått ett eller flere fag, ble regnet som automatisk påmeldt mer opplæring, slik at de måtte meldt seg av dersom de ikke ønsker opplæringen.
Selv om en løsning med å melde seg av ville kunne være en fordel for elevene, fremstår det som lite realistisk for fylkeskommunene å administrere. Det vil kunne gi et uriktig bilde av hvor mange som ønsker mer opplæring, noe som igjen kan gjøre det vanskelig for fylkeskommunen å planlegge og dimensjonere tilbudet. En slik ordning vil dessuten begrenses til elever som har fulgt det aktuelle faget forrige skoleår, ettersom man ikke vil kunne ta høyde for noen som har hatt en lengre pause fra videregående opplæring, flyttet, e.l. En påmeldingsordning fremstår derfor som mer hensiktsmessig og minst krevende med tanke på nødvendig regulering og administrasjon.
2.3.3.5. Mer opplæring/inntak for de som ikke består fag- eller svenneprøven
Vi foreslår i høringsnotatet kapittel 5 at de som ikke har bestått fag- eller svenneprøven, vil ha rett til mer opplæring på et opplæringstilbud på videregående trinn 3 bygd på det programområdet de har gjennomført på videregående trinn 2. Dette henger sammen med at de som ikke blir formidlet til læreplass, vil ha tilsvarende rett etter ny opplæringslov § 5-6. Se nærmere omtale i kapittel 5 «opplæring frem mot yrkeskompetanse».
Det at retten foreslås å knytte seg til et opplæringstilbud på vg3, ikke bare opplæring i enkeltfag, kan tilsi at det også bør søkes om inntak til Vg3 på vanlig måte. Samtidig passer ikke den normale fristen for å søke om inntak (1. mars) godt med tanke på at tidspunktet for gjennomføring av fag- og svenneprøven varierer. Hvis de som får «ikke bestått», må vente til mars med å søke om inntak, vil de kunne bli gående lenge uten et opplæringstilbud. Som beskrevet i kapittel 5, vil fylkeskommunen uansett ha mulighet til å tilby ulike løsninger for mer opplæring til de som ikke består fag- eller svenneprøven, inkludert forlengelse av lærekontrakt dersom lærebedriften ønsker det. For mange lærlinger vil dette derfor ikke komme på spissen. Det er likevel viktig å regulere inntaket slik at det gir en god løsning i de tilfellene der det vil være aktuelt med et annet opplæringstilbud på vg3.
Når inntak skjer i samarbeid med oppfølgingstjenesten, kan det etter dagens forskrift § 6-8 sjette ledd skje uavhengig av de vanlige inntaksfristene. Et alternativ er derfor å regulere inntaket på samme måte for lærlinger og elever som ikke har bestått fag- eller svenneprøven. Løpende inntak vil kunne være utfordrende for fylkeskommunen med tanke på å planlegge vg3-tilbudet. Samtidig vil fylkeskommunen kunne planlegge ut fra at en viss andel av kandidatene sannsynligvis ikke klarer å bestå fag- og svenneprøven, og de vil også kunne tilby annen opplæring dersom den enkelte ønsker det.
Vi ber om høringsinstansenes innspill til hvilke regler som bør gjelde for inntak til meropplæring for lærlinger og elever som stryker til fagprøven. Vi ber særlig om innspill til om de ordinære inntaksfristene som foreslås videreført i § 4-9, bør gjelde. Det foreslås at fristene i denne paragrafen ikke skal gjelde for kandidater som har gjennomført opplæringen, men som ikke har bestått fag- eller svenneprøven. Se forslaget til unntaksregel i § 4-9 femte ledd.
Det foreslås også tilsvarende unntak fra søknadsfristen for formidling for de som ikke har bestått fag- eller svenneprøven, se omtale i kapittel 7 og forslaget til § 7-5 fjerde ledd.
Forslaget som er beskrevet her, gjelder bare når lærlinger og elever får «ikke bestått» til fag- eller svenneprøven. Dersom praksiskandidater eller kandidater for fagbrev på jobb ikke består fag- eller svenneprøven, vises det til omtalen av retten til videregående opplæring for voksne, se høringens fjerde del.
2.3.3.6. Plasser til utvekslingselever
Vi foreslår å videreføre at fylkeskommunen skal reservere plasser for utvekslingselever fra andre land, samt at de også kan reservere plasser for norske elever som tar imot plass som utvekslingselev, på nivå med norsk videregående opplæring, i et annet land med avvikende skoleår. Vi foreslår samtidig å ta ut omtalen av at «[u]tvekslingselev er norsk ungdom som tek utdanning i utlandet på nivå med norsk vidaregåande opplæring, og utanlandsk ungdom som tek vidaregåande opplæring i Noreg, som ledd i elevutveksling». Vi vurderer at omtalen gir lite veiledning utover det som følger av begrepet «utvekslingselev», og begrepet brukes heller ikke noe annet sted i forskriften. Vi vurderer at det heller ikke er behov for å videreføre dagens § 6‑6 tredje ledd, som viser til hvilke paragrafer disse elevene skal tas inn etter.
2.3.3.7. Lokal forskrift om inntak
Vi foreslår å videreføre dagens regulering av hva den lokale forskriften kan og skal inneholde, og foreslår å samle dette i én paragraf.
Vi mener det er unødvendig å videføre presiseringen om at lokal forskrift om formidling og lokal forskrift om inntak kan være i den samme forskriften. Dette er ikke et krav, og bestemmelsen er uansett ikke til hinder for dette. At dette er mulig fremgår også av merknadene til paragrafen.
2.3.3.8. Særlige regler om inntak til enkelte utdanningsprogram
Vårt forslag til ny § 4-6 viderefører dagens forskrift § 6-11, men gir i tillegg fylkeskommunen større fleksibilitet ved inntak til utdanningsprogram som er særskilt tilrettelagt for å gjennomføres i kombinasjon med toppidrett. Endringen vil medføre at fylkeskommunen dersom de fastsetter det i sin lokale forskrift, kan velge å ikke kun legge vekt på karakterpoeng, men også ferdigheter, ved inntak til utdanningsprogram som er særskilt tilrettelagt for å gjennomføres i kombinasjon med toppidrett.
I dag er faget toppidrett i offentlig skole i utgangspunktet et valgfritt programfag tilhørende utdanningsprogram for idrettsfag. Enkelte skoler tilbyr det også som et valgfritt programfag til elever på de andre studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene, og skolehverdagen organiseres gjerne slik at opplæringen i større grad enn vanlig kan kombineres med elevenes toppidrettssatsing. Et slikt tilbud har for eksempel navn som «studiespes med toppidrett», «yrkesfag med toppidrett» eller lignende. Etter dagens forskrift § 6-11 første ledd kan fylkeskommunen ved inntak til vg1 i utdanningsprogram for musikk, dans, drama og utdanningsprogram for idrettsfag, fastsette at inntil 50 prosent av plassene skal fordeles på grunnlag av dokumentasjon av ferdigheter eller inntaksprøve, i tillegg til karakterpoeng. Bestemmelsen er uttømmende når det gjelder utdanningsprogram, slik at yrkesfaglige utdanningsprogram eller andre studieforberedende utdanningsprogram enn de to som er nevnt i forskriften ikke kan ha inntak etter en kombinasjon av karakterer og ferdigheter.
For å ivareta at ungdom som driver idrett på høyt nivå skal kunne velge offentlig videregående opplæring innenfor det utdanningsprogrammet de selv ønsker, og fordi det ofte kreves ferdigheter i en idrett på toppnivå for å kunne nyttiggjøre seg av det tilrettelagte toppidrettstilbudet fylkeskommunen tilbyr, foreslår vi at fylkeskommunen skal kunne legge vekt på idrettslige kvalifikasjoner i tillegg til karakterpoeng ved inntak til alle utdanningsprogram som er særskilt tilrettelagt for å gjennomføres i kombinasjon med toppidrett. Vi viser til vårt forslag til ny § 4-6 første ledd andre punktum.
I vurderingen av forslaget har vi også sett hen til at Oslo kommune siden høsten 2018 har gjennomført et forsøk om delvis ferdighetsbasert inntak ved tre videregående skoler til vg1 studiespesialisering med toppidrett. Forsøket holder fortsatt på, men det foreligger to underveisvurderinger som gir et positivt bilde av forsøket. Det framkommer blant annet av rapportene at skolene opplever at inntaksordningen er positiv for sammensetningen av elevgruppen til de aktuelle opplæringstilbudene, og at ferdighetsvurderingen har en positiv effekt ved at den gir skolene en unik mulighet til å bli kjent med elevene før de starter opp. Videre indikerer underveisvurderingene at de fleste elevene er førnøyde med både inntaksmodellen og opplæringstilbudet.
Etter dagens forskrift til privatskoleloven § 11-6 kan styret ved skoler godkjent for vg1 i utdanningsprogram for musikk, dans og drama og utdanningsprogram for idrettsfag, fastsette at plassene på disse utdanningsprogrammene kan tildeles på grunnlag av dokumentasjon av ferdighet eller inntaksprøve, i tillegg til karakterpoeng. Det samme gjelder for skoler med særskilt tilrettelagt videregående opplæring i kombinasjon med toppidrett. Det innebærer at privatskoler i dag har en større mulighet til å trekke inn elevenes ferdigheter ved inntak, enn offentlige skoler, noe forslaget her bidrar til å jevne ut.
I vurderingen av om et utdanningsprogram anses som særskilt tilrettelagt for å gjennomføres i kombinasjon med toppidrett, må det blant annet ses hen til hvilke fag som tilbys, hvor faget toppidrett vil være særlig relevant, og til om organiseringen av opplæringen er egnet til å kunne tilrettelegge for at den enkelte kan gjennomføre opplæringen i kombinasjon med en toppidrettssatsing.
2.4. Søknadsprosessen – ordinært inntak
2.4.1. Dagens regler
Kravene til søknad står i dag i §§ 6‑9, 6‑18 og 6‑40 i forskriften, mens hvor søknaden skal sendes, står i §§ 6‑4, 6‑9 og 6‑42. Søknadsfrister for inntak er regulert i § 6‑8 og avgjørelse om inntak i §§ 6‑4, 6‑42 og 6‑44. Særlige regler om saksbehandling ved inntak til skoler som gir opplæring i og på norsk tegnspråk (knutepunktskole), er å finne i § 6‑42.
2.4.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑1 sjuende ledd viderefører forskriftshjemmelen til å gi nærmere regler om inntak. Reglene om klageinstans for enkeltvedtak om inntak følger av ny opplæringslov § 29‑1.
2.4.3. Vår vurdering
2.4.3.1. Krav til søknad, søknadsfrist og hvor søknaden skal sendes
Vi foreslår å videreføre og samle dagens regler om krav til søknad i én paragraf. Det samme gjelder hvor søknaden skal sendes. Vi foreslår også å videreføre dagens søknadsfrister, som er 1. februar og 1. mars, i ny § 4‑9.
Vi foreslår å videreføre søknadsfristen 1. februar for den samme gruppen av søkere som i dag. Se likevel forslaget om å fjerne fortrinnsretten for tegnspråkelever nedenfor, uten at dette påvirker søknadstidspunktet for denne gruppen av søkere.
Vi har fått noen signaler om at fylkeskommunen ikke har behov for ekstra tid til å behandle søknader fra søkere med enkeltvedtak om særskilt språkopplæring etter ny opplæringslov §§ 3‑6 eller 6‑5, eller fra de som er nylig kommet til Norge. Dersom disse ikke lenger skal søke innen 1. februar, er alternativet at disse to gruppene søker innen 1. mars.
2.4.3.2. Avgjørelse om inntak – enkeltvedtak og klage
Det går ikke direkte frem av dagens forskrift at fylkeskommunene som hovedregel tar inn søkere til skoler i sitt fylke. Vi foreslår å tydeliggjøre dette i den nye forskriften. Videre foreslår vi å videreføre at fylkeskommunen der søkeren er folkeregistrert, tar inn elever til skoler med videregående opplæring i og på norsk tegnspråk. Når det gjelder inntak til de samiske videregående skolene som er nevnt i ny § 4‑15, foreslår vi å videreføre at det er inntaksnemnda i Finnmark fylkeskommune som tar inn søkerne.
Vi foreslår også å videreføre at fylkeskommunen ved inntak skal fastsette hvilket utdanningsprogram, hvilket programområde og hvilken skole søkeren tas inn på.
Vi foreslår å ikke videreføre dagens presisering om at avgjørelsen om inntak er et enkeltvedtak. Dette mener vi er en unødvendig presisering, og vi legger til grunn at fylkeskommunen er godt kjent med når det er krav om enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Vi har også foreslått å ta ut presiseringen om at søkeren kan klage på et enkeltvedtak i tråd med paragrafene i opplæringsloven. Retten til å klage på vedtak om inntak er også nærmere regulert i den nye opplæringsloven, og vi mener det er unødvendig å gjenta dette i forskriften. Vi har derfor heller ikke videreført dagens forskrift § 6‑4 sjuende ledd om at vertsfylkeskommunen «er klageinstans for klage om inntak av gjesteelevar» ettersom dette vil være i strid med den nye opplæringsloven. Reglene om klageinstans følger av opplæringsloven § 29‑1, og det er ikke gitt hjemmel til å fastsette nærmere i forskrift hvem som er klageinstans for vedtak om inntak. Alle vedtak om inntak kan påklages i tråd med opplæringsloven § 29‑1.
2.4.3.3. Saksbehandling ved inntak til skoler som gir opplæring i og på norsk tegnspråk
Vi foreslår å videreføre dagens saksbehandlingsregler for søknader til skole med opplæring i og på norsk tegnspråk, som følger av dagens § 6-42. Det betyr blant annet at dagens frist for å videresende søknaden videreføres, og at skolen avgjør om søkeren får plass, men fylkeskommunen der søkeren er folkeregistrert, er den som fatter vedtak om inntak.
2.5. Vilkår og rekkefølge ved inntak til videregående opplæring
2.5.1. Dagens regler
Vilkår for inntak til videregående trinn 1 følger av forskriftens § 6‑13, og vilkår for inntak til trinn 2 og trinn 3 følger av forskriftens § 6‑28. Søkere som ikke oppfyller vilkårene for inntak til neste nivå etter § 6‑28, kan i noen tilfeller tas inn til neste nivå etter §§ 6‑35 til 6‑38.
Rekkefølge ved inntak til videregående trinn 1, trinn 2 og trinn 3 følger av §§ 6‑4, 6‑14, 6‑27, 6‑29 og 6‑43 i forskriften. Særskilte regler om rekkefølge som i tillegg gjelder for statlige skoler, følger av forskriftens § 6‑44, og særskilte regler om rekkefølge som i tillegg gjelder ved inntak til landslinjer, følger av forskriftens § 6‑12. Rekkefølgen ved inntak til skole med opplæring i og på norsk tegnspråk (knutepunktskole) følger av § 6‑43 i dagens forskrift.
2.5.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑1 sjuende ledd viderefører forskriftshjemmelen til å gi nærmere regler om inntak.
Det følger av ny opplæringslov § 18‑3 tredje ledd at dersom fylkeskommunen tilbyr det, kan de som har rett til videregående opplæring for voksne etter § 18‑3, men som ikke har rett til videregående opplæring for ungdom etter § 5‑1, velge å få opplæringen etter kapittel 5 i opplæringsloven.
2.5.3. Vår vurdering
2.5.3.1. Forholdet mellom vilkår for inntak og hvordan inntaket skal skje
Vi har foreslått en ny struktur i kapittelet om inntak, herunder ny struktur rundt reglene om vilkår for inntak og hvordan søkeren skal vurderes ved fordeling av plasser (fortrinnsrett, poeng og individuell vurdering). Vi vurderer at det var behov for å samle og gi bedre oversikt over reglene om inntak til videregående trinn 2 og trinn 3 og også for å tydeliggjøre at man rent teknisk sett først vurderer om søkeren kan tas inn (vilkår for inntak), og deretter vurderer hvordan søkeren skal vurderes ved fordeling av plasser (fortrinnsrett, poeng og individuell vurdering). I dagens forskrift er ikke dette like tydelig.
Vilkår for inntak til videregående trinn 1
Vi foreslår å videreføre at søkeren må ha rett til videregående opplæring for å ha rett til inntak til videregående trinn 1, jf. ny opplæringslov § 5‑1, jf. ny forskrift § 4‑1. Vi viser her til forslagets § 4‑12 og til omtalen av ny forskrift § 4‑1 ovenfor.
Vilkår for inntak til videregående trinn 2 og trinn 3
Vi foreslår i hovedsak å videreføre dagens regler om inntak til videregående trinn 2 og trinn 3 i dagens § 6-28, jf. § 6-35 til § 6-39. Vi foreslår at dagens § 6‑28 tredje ledd ikke videreføres. Paragrafen gjelder inntak av søkere som har dokumentasjon for å ha bestått relevant grunnkurs eller videregående kurs I fra Reform 94 eller tidligere Der det er behov for regulering av tidligere dokumentasjon, vil dette gjøres gjennom overgangsreglene, jf. forslaget til kap. 23.
Vi foreslår å samle vilkårene og adgangen til å tas inn til neste trinn i én paragraf, og forslaget har dermed en helt ny struktur med noen språklige endringer fra dagens forskrift. Vi mener disse endringene gir en bedre oversikt.
Det betyr at søkeren som hovedregel må ha bestått alle de fagene som er fastsatt i læreplanverket, for å kunne tas inn til neste trinn. Det innebærer videre at fylkeskommunen kan vurdere om en søker som ikke oppfyller vilkårene for inntak, likevel kan tas inn til neste trinn til et fullstendig programområde etter en forsvarlighetsvurdering av søkerens faglige forutsetninger, eller vurdere om søkeren i særskilte tilfeller kan tas inn til mindre enn ett fullstendig programområde. Dette gjelder også ved inntak av gruppene som omfattes av dagens § 6-35. Det er videreført en konkret omtale av denne gruppen av søkere i ny § 4-13 andre ledd bokstav a og b. I dag bruker man begrepet «grunnkompetanse» som en fellesbetegnelse på all kompetanse som ikke utgjør studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Begrepet grunnkompetanse er bevisst ikke brukt i den nye loven, noe som er begrunnet i Prop. 57 L (2022–2023): «Departementet kan uansett ikkje sjå at omgrepet grunnkompetanse er eigna å føra vidare som nemning på eit oppnådd kompetansenivå, då omgrepet i seg sjølv ikke gir nokon informasjon om hva kompetanse som er oppnådd.» Vi er enig i begrunnelsen i proposisjonen, og mener av samme grunn at det ikke er grunn til å føre begrepet videre i forskriften. Vi har derfor foreslått en ny ordlyd som er ment å omfatte de samme søkerne som er omfattet av dagens § 6‑35 tredje ledd. Vi foreslår å omtale disse søkerne som «søkjarar som planlegg å følgje vidaregåande opplæring med individuelt utvalde kompetansemål», se § 4‑13 andre ledd bokstav b i forslaget til ny forskrift. Vi viser også til omtale av denne gruppen i kapittelet om formidling av læreplasser.
Vi har utarbeidet to alternative forslag til ny § 4‑13. Innholdet i paragrafene er likt, men de er bygget opp ulikt. Alternativ 1 er vårt primære forslag og er lagt inn som forslag til forskriftstekst til ny § 4‑13. Vi ønsker å høre hvilket alternativ dere foretrekker.
Vårt primære forslag til § 4‑13:
Alternativ 1:
§ 4‑13 Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3
Søkjarar som har bestått alle faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1, skal takast inn til vidaregåande trinn 2. Søkjarar som også har bestått alle faga på programområdet på vidaregåande trinn 2, skal takast inn til vidaregåande trinn 3. Kravet om bestått gjeld også i dei faga der det berre blir gitt halvårsvurdering med karakter på det aktuelle trinnet.
Følgjande søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak etter første ledd, kan likevel takast inn til neste trinn dersom fylkeskommunen etter ei samla vurdering finn at det er forsvarleg ut frå dei faglege føresetnadene til søkjarane:
- søkjarar som har enkeltvedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter opplæringslova § 11‑6, og som på grunn av innhaldet i vedtaket ikkje har vurdering med karakter i fleire fag frå vidaregåande trinn 1 eller trinn 2
- søkjarar som planlegg å følgje vidaregåande opplæring med individuelt utvalde kompetansemål
- søkjarar som ikkje har bestått eitt eller fleire fag.
Fylkeskommunen kan også ta inn søkjarar som har gjennomført vidaregåande trinn 1 eller trinn 2 og har dokumentasjon utan bokstav- eller talkarakterar eller er utan samanliknbart karaktergrunnlag, dersom fylkeskommunen vurderer at søkjarane har tilsvarande kompetanse og om faga er likeverdige i omfang.
Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle ta inn andre søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak etter første ledd. Vilkåra etter dette leddet er at det ligg føre tungtvegande grunnar, og at søkjarane har eit særleg behov for å bli tekne inn.
For søkjarar som fell inn under andre ledd bokstav a og b, skal fylkeskommunen leggje vekt på den sakkunnige vurderinga og prioriteringa til søkjarane.
For søkjarar som fell inn under andre ledd bokstav c, skal fylkeskommunen vurdere om det er dokumentert at søkjarane har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følgje opplæringa på neste trinn, og om dei samla sett har faglege føresetnader for å følgje eit fullstendig programområde på trinnet. Søkjarar som ikkje kan takast inn etter dette leddet, kan i særskilde tilfelle takast inn til neste trinn i mindre enn eit fullstendig programområde.
Alternativt forslag til § 4‑13:
Alternativ 2:
§ 4‑13 Vilkår for inntak til vidaregåande trinn 2 og vidaregåande trinn 3
Søkjarar har rett til å bli tekne inn til neste trinn dersom dei har bestått alle faga som er fastsette i læreplanverket for utdanningsprogrammet på vidaregåande trinn 1, eller dei har bestått alle faga på programområdet på vidaregåande trinn 2. Kravet om bestått gjeld også i dei faga der det berre blir gitt halvårsvurdering med karakter på det aktuelle trinnet.
Søkjarar som ikkje har bestått eitt eller fleire fag, kan likevel takast inn til neste trinn dersom fylkeskommunen etter ei samla vurdering finn at det er forsvarleg ut frå dei faglege føresetnadene til søkjarane. Fylkeskommunen må vurdere om det er dokumentert at søkjarane har den kompetansen som etter læreplanverket er nødvendig for å følgje opplæringa på neste trinn, og om dei samla sett har faglege føresetnader for å følgje eit fullstendig programområde på trinnet. Dersom fylkeskommunen kjem til at ein søkjar ikkje kan takast inn til neste trinn i eit fullstendig programområde, kan søkjaren i særskilde tilfelle takast inn til neste trinn i mindre enn eit fullstendig programområde.
Søkjarar som har enkeltvedtak om individuelt tilrettelagd opplæring etter opplæringslova § 11‑6, og som på grunn av innhaldet i vedtaket ikkje har vurdering med karakter i fleire fag frå vidaregåande trinn 1 eller trinn 2, kan også takast inn til neste trinn dersom fylkeskommunen etter ei samla vurdering finn at det er forsvarleg ut frå dei faglege føresetnadene til søkjarane. Dette gjeld også søkjarar som planlegg å følgje vidaregåande opplæring med individuelt utvalde kompetansemål begge tilfella skal fylkeskommunen også leggje vekt på den sakkunnige vurderinga og prioriteringa til søkjarane.
Fylkeskommunen kan i særskilde tilfelle ta inn andre søkjarar som ikkje oppfyller vilkåra for inntak til neste trinn. Vilkåra for det er at det ligg føre tungtvegande grunnar, og at søkjarane har eit særleg behov for å bli tekne inn.
Fylkeskommunen kan også ta inn søkjarar som har gjennomført vidaregåande trinn 1 eller trinn 2 og har dokumentasjon utan bokstav- eller talkarakterar eller er utan samanliknbart karaktergrunnlag, dersom fylkeskommunen vurderer at søkjarane har tilsvarande kompetanse og om faga er likeverdig i omfang.
2.5.3.2. Rekkefølgen ved inntak til videregående trinn 1 til trinn 3
Vi foreslår én ny paragraf om rekkefølgen ved inntak og som gjelder ved inntak til alle trinn, se ny § 4‑14. Vi foreslår her å videreføre at søkere med rett til videregående opplæring i eget fylke tas inn før søkere med rett fra andre fylker, og at søkere med fortrinnsrett skal tas inn først når fylkeskommunen skal fordele plasser. Dagens regelverk har ved inntaket en indre rangering av søkere med fortrinnsrett, se dagens § 6‑14 andre ledd andre punktum. Ettersom alle søkere med fortrinnsrett skal tas inn først, vurderer vi at det ikke vil være nødvendig å videreføre en rangering innad i denne gruppen.
Vi viderefører også at søkere som skal tas inn basert på poeng, og søkere som skal tas inn på en individuell vurdering ved fordeling av plasser, skal tas inn etter de med fortrinnsrett. Søkere til fullstendig utdanningsprogram eller programområde tas inn før søkere til mindre enn fullstendig utdanningsprogram eller programområde. De som tar et tilpasset løp over lengre tid, regnes også som tatt inn til et fullstendig utdanningsprogram/programområde selv om de har lavere belastning i det enkelte skoleår.
Vi viderefører også reglene om prioritering av søkere fra andre fylker, men med noen språklige endringer som ikke er ment å gjøre realitetsendringer.
Bestemmelsen regulerer rekkefølgen ved inntak for søkere med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5-1. Bestemmelsen omtaler ikke de uten rett etter opplæringsloven § 5-1. Vi mener det ikke er nødvendig å regulere ettersom fylkeskommunens plikt til å oppfylle retten til videregående opplæring for de som har slik rett, forutsetningsvis må oppfylles først. Dersom fylkeskommunen har kapasitet etter at de har gitt plass til søkere med rett, kan fylkeskommunen ta inn søkere uten rett.
Etter ny opplæringslov § 5‑1 fjerde ledd, jf. andre ledd, kan de mellom 19 og 24 år med rett til videregående opplæring etter opplæringsloven § 5‑1 velge mellom å få opplæring i ordinær skole eller i voksenopplæringen. Søkere fra og med 25 år med rett til videregående opplæring etter ny opplæringslov § 18‑3, har derimot kun rett til opplæring for voksne. Fylkeskommunen kan imidlertid gi de over 25 år med rett til videregående opplæring for voksne mulighet til å få opplæringen i ordinær videregående, se ny opplæringslov § 18‑3 tredje ledd. Videre har voksne med rett til yrkesfaglig rekvalifisering, rett til å få denne opplæringen i voksenopplæringen. Fylkeskommunen kan imidlertid også velge å gi denne gruppen av voksne tilbud om å få denne opplæringen i skole. I begge tilfelle, og i tråd med ovennevnte, må fylkeskommunen først ta inn søkere med rett etter opplæringsloven § 5-1, før de kan gi tilbud og ta inn søkere uten rett etter opplæringsloven § 5-1.
2.5.3.3. Rekkefølgen ved inntak til skole som gir opplæring i og på norsk tegnspråk (knutepunktskole)
Begrepet knutepunktskoler er ikke brukt i ny opplæringslov. I den nye opplæringsloven omtales disse som skoler som gir opplæring i og på norsk tegnspråk. Når det gjelder rekkefølge ved inntak til disse skolene, viser vi til at dette er ordinære fylkeskommunale skoler som er særskilt tilrettelagt for elever med sterkt nedsatt hørsel og døve elever. Dagens forskrift § 6‑43 første ledd bokstav a til d regulerer inntaksrekkefølgen til disse skolene der søkere med rett fra eget fylke skal tas inn først, og deretter skal søkere uten rett fra eget fylke tas inn. Inntak av søkere fra andre fylker er tilsvarende regulert, der de med rett tas inn før de uten rett.
Med ny opplæringslov § 6-3 har elever med hørselshemning rett til opplæring ved hjelp av tegnspråktolk eller til å gå på videregående skole som har opplæring i og på tegnspråk (knutepunktskole). Det er bare et fåtall skoler i Norge som har opplæring i og på tegnspråk (knutepunktskole). Det betyr at de aller fleste fylkeskommunene i Norge, ikke har en slik skole i sitt fylke. Mange hørselshemmede elever som prioriterer inntak til en skole med opplæring i og på tegnspråk, kan dermed bare få denne retten oppfylt ved å bli tatt inn til skoler i andre fylke. Vi mener det vil være uheldig for rettighetene til hørselshemmede elever, om fylkeskommunene som eier knutepunktskolene skal ta inn søkere fra eget fylke uten rett til videregående opplæring, før de tar inn søkere med rettigheter etter § 6-3.Fylkeskommunen som oppretter skoler med opplæring i og på tegnspråk, kan kanskje ha ønske om å ta inn søkere med både rett og uten rett fra eget fylke først, men vi mener retten til hørselshemmede elever veier tyngre. Vi vurderer for øvrig at det ikke er grunn til at det skal være andre regler om rekkefølge her enn ellers, og vi foreslår at ny forskrift § 4‑14 vil gjelde fullt ut ved inntak til skoler med opplæring i og på norsk tegnspråk (knutepunktskole). Det betyr at søkere med rett til videregående opplæring fra eget fylke tas inn før de med rett fra andre fylker. Videre at søkere med rett til videregående opplæring tas inn før søkere uten rett til videregående opplæring.
2.5.3.4. Rekkefølgen ved inntak til statlige skoler og landslinjer, og omtale av landslinjer
Vi foreslår å tydeliggjøre at landslinjer er fylkeskommunale tilbud om videregående opplæring. Vi foreslår derfor å bytte ut dagens ordlyd med denne: «Tilbod om vidaregåande opplæring i fylkeskommunale vidaregåande skolar som er statleg finansierte og godkjende av departementet, er omtalte som landslinjer.»
Vi foreslår å videreføre dagens regulering i § 6‑44 av rekkefølgen ved inntak til de statlige skolene og § 6‑12 om rekkefølgen ved inntak til landslinjene, men med noen språklige endringer. Vi foreslår å bytte ut at «[s]økjarar frå heile landet stiller likt» ved inntaket, med «[k]var søkjaren er folkeregistrert, har ingenting å seie for rekkjefølgja ved inntaket». Dette utgjør ikke en realitetsendring, men vil klargjøre at det ved inntaket ikke skal skilles mellom søkere fra eget fylke og søkere fra andre fylker. Andre regler om rekkefølge om inntak i forslag til ny § 4‑14 vil gjelde ved siden av.
2.6. Poengutregning, individuell behandling og fortrinnsrett
2.6.1. Dagens regler
Reglene om poengutregning, individuell behandling og fortrinnsrett følger av forskrift til opplæringsloven §§ 6‑15 til 6‑27 (vg1) og §§ 6‑30 til 6‑39 (vg2 og vg3). Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens opplæringslov § 3‑1 åttende ledd.
2.6.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑1 sjuende ledd viderefører forskriftshjemmelen til å gi nærmere regler om inntak, og ny opplæringslov § 11‑13 fjerde ledd viderefører hjemmel til å gi forskrift om i hvilke andre tilfeller PP-tjenesten skal utarbeide sakkyndige vurderinger.
Etter ny opplæringslov og dagens opplæringslov har de med rett til videregående opplæring rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram på videregående trinn 1. Dagens rett til et særskilt utdanningsprogram er ikke videreført i ny opplæringslov. Det går imidlertid frem av Prop. 57 L (2022–2023) punkt 40.6.4.2 at departementet har vurdert at intensjonen bak dagens rett til særskilt utdanningsprogram i opplæringslov § 3‑1 vil være ivaretatt gjennom reglene om fortrinnsrett.
Som følge av fullføringsretten er tidsbegrensninger knyttet til retten til videregående opplæring ikke videreført i den nye opplæringsloven. Dette gjør at det ikke lenger er samme behov for retten til inntil to års utvidet opplæringstid, og denne regelen i loven er derfor heller ikke videreført.
Retten til opplæring i og på norsk tegnspråk er videreført i opplæringslov § 6‑3. Det er satt som vilkår at eleven har en hørselshemming, og det er ikke lenger krav om sakkyndig vurdering for at en elev skal få rett til slik opplæring.
2.6.3. Vår vurdering
2.6.3.1. Hovedregel om poengberegning videreføres og tydeliggjøres
Etter at fylkeskommunen har vurdert om søkeren oppfyller vilkår for inntak, og eventuelt vurdert inntak til neste trinn basert på forsvarlighetsvurdering, skal plassene fordeles blant søkerne som tas inn. Vi foreslår å tydeliggjøre at søkere som hovedregel skal poengberegnes, og at dette ikke gjelder søkere som skal tas inn etter fortrinnsrett, eller som skal vurderes individuelt ved fordeling av plasser ved inntaket. Vi viser her til forslagets §§ 4‑18 og 4‑23.
2.6.3.2. Beregningsmåte av poeng videreføres
Vi foreslår å videreføre dagens regler om rangering av elever som poengberegnes, og dagens regler om beregning av poeng, med noen mindre språklige og strukturelle endringer. Vi foreslår som i dag én paragraf ved inntak videregående trinn 1 og én paragraf ved inntak til de neste trinnene.
I paragrafen om poengberegning til videregående trinn 1 er henvisning til det som tilsvarer ny § 5‑8, tatt ut. Denne paragrafen gir rektor mulighet til å gi elever i videregående opplæring fritak fra opplæring i kroppsøving, og dette er ikke aktuelt ved inntak til videregående trinn 1. Vi mener derfor dette ikke er en realitetsendring. Vi viser her til forslagets § 4‑19 og § 4‑24.
2.6.3.3. Fortrinnsrett for søkere med vedtak om utvidet tid er fjernet
Som følge av fullføringsretten i ny opplæringslov er blant annet dagens rett til inntil to års utvidet opplæringstid ikke videreført i ny lov. Derfor er fortrinnsretten for de samme elevene til å fortsette på samme utdanningsprogram som de er i gang med, heller ikke foreslått videreført i ny forskrift.
Vi vurderer at det ikke er behov for regler om fortrinnsrett ved inntaket 1. februar/1. mars for de som trenger lengre tid enn normert tid. Vi viser til at det ikke lenger er behov for å sikre inntak til det samme utdanningsprogrammet. Disse elevene skal ikke søke inntak på nytt dersom de ikke har bestått ett eller flere fag, men trenger bare å melde seg til fylkeskommunen for å få mer opplæring. Vi viser her til det som går frem om fullføringsretten og om melding om ønske om mer opplæring. Fylkeskommunen bør imidlertid tilrettelegge for denne gruppen av søkere allerede ved inntaket til videregående trinn 1. Fylkeskommunen bør vurdere om søkeren f.eks. har behov for å bruke lengre tid på trinn 1 og eventuelt avtale dette med søkeren. Det vil trolig være den beste løsningen for denne elevgruppen.
2.6.3.4. Fortrinnsrett for søkere med omfattende behov for individuell tilrettelagt opplæring videreføres
Innholdet i dagens forskrift § 6‑15 og 6‑16 er videreført i ny forskrift § 4‑21, men med en del endringer i strukturen og ordlyden.
Vi foreslår å videreføre en fortrinnsrett for den samme gruppen av søkere som tidligere var omfattet av fortrinnsretten i dagens § 6‑15 og § 6‑16, men vi har gjort en del språklige endringer som følge av at retten til særskilt utdanningsprogram er tatt ut av den nye opplæringsloven § 5‑1. Vi vurderer også at innholdet i dagens paragrafer ikke er så lett tilgjengelig, og har derfor foreslått en del språklige og strukturelle endringer, uten at dette er ment å medføre realitetsendringer. Vi viser til at intensjonen med fortrinnsretten er å sikre at søkere med behov for inntak til et særskilt utdanningsprogram blir tatt inn til det særskilte utdanningsprogrammet. I praksis antar vi at fortrinnsretten i stor grad vil tjene etter intensjonen, ettersom fortrinnsretten fører til at søkeren skal tas inn før andre søkere.
2.6.3.5. Fortrinnsrett for tegnspråkelever er fjernet
Vi foreslår å fjerne fortrinnsretten for elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Vi foreslår også å fjerne kravet om sakkyndig vurdering ved inntaket for elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk.
Ettersom det ikke lenger er krav om sakkyndig vurdering for å ha rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, har vi også fjernet det generelle kravet om sakkyndig vurdering ved inntaket til videregående opplæring for hørselshemmede søkere. Fylkeskommunen kan fortsatt vurdere om det bør innhentes en sakkyndig vurdering i kraft av utredningsplikten de har for å legge til rette og organisere undervisningen best mulig, jf. forvaltningsloven § 17 første ledd første punktum.
Elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk kan etter dagens regler tas inn på bakgrunn av fortrinnsrett, det vil si at de tas inn før andre elever ved inntaket og ikke skal poengberegnes. Vi har ikke foreslått å videreføre denne fortrinnsretten. Elever med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk vil ha rett til enten inntak til en ordinær videregående skole med tolk eller inntak til en skole med opplæring i og på norsk tegnspråk etter ny opplæringslov § 6‑3. Dette er en rettighet som fylkeskommunen må oppfylle og sikre ved inntaket, uavhengig av en eventuell fortrinnsrett. Vi vurderer at å fjerne fortrinnsretten derfor ikke vil ha betydning for selve retten til opplæring i og på norsk tegnspråk. Det går frem av dagens § 6-18 og § 6-31 at fylkeskommunen kan plassere søkeren på en skole som er tilrettelagt. Selv om omtalen av dette fjernes sammen med fortrinnsretten, er det ikke til hinder for at fylkeskommunen kan plassere eleven på en skole som er tilrettelagt.
Når det gjelder fylkeskommunens behov for å planlegge for søkere med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk, viser vi til det som går frem av avsnittet om søknadsprosessen.
Hovedregelen når plassene skal fordeles, er at søkere som skal tas inn på bakgrunn av poeng, med mindre de tas inn på fortrinnsrett eller basert på individuell vurdering. Å fjerne fortrinnsretten vil medføre at alle med rett til opplæring i og på norsk tegnspråk alltid skal poengberegnes ved inntaket med mindre de skal tas inn på individuelt grunnlag.
Vi kan ikke se at det er grunner til at hørselshemmede søkere som velger opplæring i ordinær videregående skole med tolk, ikke skal poengberegnes ved inntaket, med mindre søknaden skal bli behandlet individuelt basert på de grunnlagene som allerede finnes i dagens forskrift. Vi foreslår derfor at hørselshemmede og normalt hørende elever som hovedregel skal poengberegnes ved inntaket med mindre det er grunner til å behandle søknaden individuelt.
Når det gjelder hørselshemmede søkere som velger opplæring på en skole som gir opplæring i og på norsk tegnspråk, vil disse søkerne ikke konkurrere om plasser med normalt hørende elever. Ettersom fortrinnsretten er fjernet, skal også disse søkerne som hovedregel poengberegnes ved inntaket, med mindre det foreligger grunnlag for å behandle søkeren individuelt ved fordeling av plasser. Her vil knapphet om plasser først og fremst bli en konkurranse mellom søkere med hørselshemming, der søkere fra eget fylke skal tas inn før søkere fra andre fylker. Vi er usikre på om det er behov for regler om fortrinnsrett for noen av disse søkerne, med hensyn til at søkeren har rett til inntak til en skole som gir opplæring i og på norsk tegnspråk.
2.6.3.6.Fortrinnsrett for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne
Vi foreslår å videreføre fortrinnsretten for søkere med sterkt nedsatt funksjonsevne, men med en mindre utvidelse av fortrinnsretten. Vi foreslår at retten til å fortsette på samme skole, skal gjelde for de som tidligere har benyttet seg av denne fortrinnsretten, uavhengig av om dette er til videregående trinn 1 eller trinn 2. I dagens § 6-30 er det bare de som har vært tatt inn til videregående trinn 1 med fortrinnsrett etter § 6-17, som har rett til å fortsette på samme skole. En tilsvarende rettighet er ikke regulert for søkere til videregående trinn 3, som tidligere har vært tatt inn etter § 6-30, og som søker inntak til videregående trinn 3 med fortrinnsrett etter § 6-30. Vi ser ingen grunn til at denne gruppen skal stilles annerledes ved inntaket enn de som har rett til å fortsette på samme skole til videregående trinn 2. Det legges til grunn fylkeskommunene har vektlagt slike hensyn også tidligere, og det er i dagens rundskriv om inntak veiledet om at elevene bør få fortsette på samme skole også på Vg3. Den foreslåtte endringen antas derfor å være i tråd med gjeldende praksis. Vi foreslår derfor at denne gruppen av søkere også skal ha rett til å fortsette på samme skole ved inntak til videregående trinn 3.
2.6.3.7. Individuell behandling ved fordeling av plasser ved inntak til videregående trinn 1
Vi foreslår å videreføre dagens regulering av hvilke søkere som skal vurderes individuelt ved fordeling av plasser ved inntak til videregående trinn 1, men med en del strukturelle og språklige endringer, se forslaget § 4‑20.
Vi viser særlig til at dagens forskrift har tre paragrafer som sikrer søkere som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene, individuell vurdering ved fordeling av plasser ved inntak til vg1. Dette er søkere som i tillegg har rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring, samt de som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene uten å i tillegg ha rett til spesialundervisning eller rett til særskilt språkopplæring. Vi vurderer at det ikke er behov for å skille mellom disse tre gruppene, og foreslår å videreføre at søkere som mangler vurdering med karakter i mer enn halvparten av fagene, skal vurderes individuelt ved fordeling av plasser. Vi foreslår å ta inn at det gjelder ut fra fagene på vitnemålet fra grunnskolen.
2.6.3.8. Individuell behandling ved inntak til videregående trinn 2 og trinn 3
Vi foreslår å videreføre de gruppene av søkere som etter dagens forskrift kan behandles individuelt ved fordeling av plasser ved inntaket til videregående trinn 2 og trinn 3, men med en del strukturelle og språklige endringer, se forslagets § 4‑20.
Det går ikke så tydelig frem av dagens kapittel om inntak når søkeren skal behandles individuelt (altså ikke poengberegnes) ved fordeling av plasser ved inntak til videregående trinn 2 og trinn 3. Ovenfor har vi foreslått en egen paragraf som samler vilkår og adgang til inntak til neste trinn i én paragraf, og her foreslår vi en egen paragraf som regulerer når søkeren skal behandles individuelt ved fordeling av plasser.
Vi foreslår å videreføre de tilfellene der søkeren skal behandles individuelt ved inntaket etter dagens forskrift.
2.7. Andre endringer
2.7.1. Om fylkeskommunens informasjonsplikt
Vi har foreslått å ta ut dagens § 6‑7 om fylkeskommunens informasjonsplikt. Dette er allerede en del av fylkeskommunenes plikter etter forvaltningsloven § 17, og den nye opplæringsloven § 10‑8 regulerer fylkeskommunens plikt til å gi informasjon til eleven og foreldrene. Vi mener derfor det ikke er nødvendig å gjenta dette i forskriften. Tilsvarende har vi foreslått å ta ut informasjonsplikten i kapittelet om formidling av læreplass.
2.7.2. Krav om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling
Vi har foreslått å ta ut presiseringen om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling i saksbehandlingen i dagens § 6‑8 fjerde ledd siste punktum. Dette følger av Grunnloven § 98, og gjelder uavhengig av om det står i forskriften. Vi mener det ikke er nødvendig å gjenta denne forpliktelsen i forskrift da det vil være en dobbeltregulering. Vi legger til grunn at fylkeskommunen er godt kjent med denne plikten.
2.7.3. Omtale av rett til refusjon
Vi foreslår å ta ut omtalen i dagens § 6‑8 sjuende ledd om muligheten til å kreve refusjon ved inntak av ungdom som etter søknadsfristen blir plassert i fosterhjem mv. Vi viser til at muligheten til å kreve refusjon følger av forskriftens kapittel 22 om fylkeskommunens rett til refusjon, og det blir unødvendig å vise til at det kan kreves refusjon etter dette kapittelet. Vi legger til grunn at fylkeskommunene er godt kjent med reglene om refusjon.
2.7.4. Ansvaret for retten til tegnspråkopplæring
Dagens § 6-42 omhandler saksbehandlingsregler for søknader om videregående opplæring der søkeren har prioritert inntak til en knutepunktskole. Det står i bestemmelsens første ledd at fylkeskommunen der søkeren er folkeregistrert har ansvaret for at rettighetene etter opplæringsloven § 3-9 blir oppfylte. Fylkeskommunens ansvar for å oppfylle rettigheter og plikter følger av § 28‑2 i den nye opplæringsloven. Vi mener det derfor ikke er nødvendig å gjenta det i forskriften. Vi foreslår derfor å ta ut presiseringen i dagens § 6-42 om at det er fylkeskommunen der søkeren er folkeregistrert, som har ansvaret for at rettighetene etter ny opplæringslov § 6‑3 er oppfylt.
2.7.5. Fjerne muligheten til å dispensere fra kapittelet
Det følger av dagens § 23-1 at Departementet og Utdanningsdirektoratet i særskilte tilfeller kan dispensere fra reglene i kapitlene 3, 4, 6 og 24.
Vi foreslår å endre hvilke kapitler i forskriften det kan dispenseres fra. Gjennom vår forvaltning av muligheten til å gi dispensasjon i dagens § 23‑1 har vi ikke sett tilfeller der det har blitt gitt dispensasjon fra regler i dagens kapittel 6, og vi ser ingen praktiske grunner til å beholde muligheten til å dispensere fra reglene i dette kapittelet. Se nærmere omtale av videreføring av dispensasjonsreglene under kapittel 9.
3. Innhaldet i den vidaregåande opplæringa (kapittel 5)
3.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å gi rammer for den opplæringen elever vil ha rett til som følge av fullføringsretten i ny opplæringslov, i ny § 5-2
- å gi fylkeskommunene mulighet til å tilby tilpassede løp, slik at elever kan ta videregående opplæring på lengre eller kortere tid enn fag- og timefordelingen tilsier
- å ta inn i ny § 5‑4 at elever i ordinære videregående skoler som benytter tegnspråktolk, har rett til opplæring i faget norsk tegnspråk med utvidet timetall, jf. omtale i ny opplæringslov
- å ta inn i ny § 5‑6 at elever som er fritatt fra opplæring i fremmedspråk som følge av opplæring i samisk som første- eller andrespråk, norsk tegnspråk eller kvensk eller finsk som andrespråk, skal få opplæring i fremmedspråk dersom de ønsker det
- å gi elever rett til å velge å ikke benytte seg av fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene i ny § 5-8
- å endre vilkåret i ny § 5‑11 første ledd bokstav b om bruk av læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge, slik at vilkåret gjelder antall år med opplæring i norsk grunnskole istedenfor botid i Norge
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å endre ordlyden i ny § 5‑8 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene for å tydeliggjøre hvem paragrafen gjelder for
- å ta inn i ny § 5‑9 at privatister har rett til fritak fra eksamen i kroppsøving
- å ta ut tid til arbeid med elevråd og elevmedvirkning i dagens forskrift § 1‑4a, da dette reguleres i ny opplæringslov
- å dele inn dagens § 1‑10 om opplæring i fremmedspråk i videregående opplæring i to paragrafer i ny forskrift, §§ 5‑5 og 5‑6
- å regulere eksamen i fremmedspråk for privatister i en egen paragraf i ny § 5‑7
3.2. Dagens regler
Det er gitt regler om innholdet i opplæringen i forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Paragrafene som regulerer innholdet i videregående opplæring, er hjemlet i dagens opplæringslov §§ 3‑1 tredje ledd, 3‑2 første ledd, 3‑4 første ledd og 6‑4.
3.3. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑4 viser til hva innholdet i den videregående opplæringen består av. Forskriftshjemlene fremgår av §§ 1‑4 andre ledd, 1‑6 fjerde ledd og 6‑1, og gir hjemmel til å utarbeide forskrifter om henholdsvis læreplaner i fag, fritak fra opplæringen i et fag for enkeltelever, fag- og timefordelingen og unntak fra denne fordelingen, og fritak fra opplæring i ett av de norske skriftspråkene.
3.4. Vår vurdering
3.4.1. Endringer i struktur
Vi viser til innledende del av høringen om endringer i strukturen i forskriften som medfører at nytt kapittel 5 kun gjelder innholdet i den videregående opplæringen. Innholdet i grunnskoleopplæringen omtales i nytt kapittel 1, og innholdet i opplæringen for voksne omtales i nytt kapittel 13.
Vi viser også til informasjon i kapittelet om innholdet i grunnskoleopplæringen om at det vil bli foreslått og sendt på høring en ny forskrift om fag- og timefordelingen der de forskriftsreglene om innholdet i opplæringen som i dag fremgår av rundskriv Udir-1-2023, jf. forskriften §§ 1-1 og 1-3, blir forskriftsfestet på ordinært vis.
3.4.2. Læreplanverket og tilbudsstrukturen
Dagens § 1‑3 første ledd første og andre punktum viser at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet, og hva læreplanverket består av. I ny opplæringslov § 5‑4 første ledd står det at opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen og fag- og timefordelingen. Videre vises det til hjemlene for å gi forskrift om både læreplaner, overordnede mål og prinsipper og fag- og timefordelingen. I merknaden til § 5‑4 i loven blir dette definert som «Læreplanverket for Kunnskapsløftet». Dette kan tale for at det vil være unødvendig å beholde en paragraf om læreplanverket i forskriften.
På den andre siden brukes begrepet «læreplanverket» mye i forskriften og merknadene til loven er mindre tilgjengelige enn forskriften. Vi mener derfor at definisjonen bør beholdes i forskriften av pedagogiske grunner, da denne ikke kan leses direkte ut fra loven. Vi foreslår derfor, på samme måte som i kapittel 1, å beholde en omtale av hva læreplanverket består av, i ny § 5‑1.
Av samme grunn viser vi også til tilbudsstrukturen i ny § 5‑1 for å synliggjøre at opplæringen i videregående skal være i samsvar med både med Læreplanverket for Kunnskapsløftet og tilbudsstrukturen. Selv om den nye opplæringsloven § 5‑4 første ledd viser til tilbudsstrukturen, med henvisning til § 1‑6 tredje ledd hvor tilbudsstrukturen er definert, har vi foreslått at dette også skal stå i ny § 5‑1 i av hensyn til helheten av innholdet i den videregående opplæringen.
3.4.3. Tilpassede løp i videregående opplæring
Fullføringsreformen skal bidra til at flere fullfører videregående opplæring og blir kvalifisert til arbeid og videre utdanning gjennom en mer fleksibel og tilrettelagt opplæring. På bakgrunn av fullføringsreformen foreslår vi derfor at fylkeskommunene skal kunne tilby enkeltelever mer tilpassede opplæringsløp enn de har mulighet til i dag. Elevene skal kunne ta videregående opplæring på lengre eller kortere tid enn fag- og timefordelingen legger opp til, og utgjør på den måten et unntak fra hovedregelen om at opplæringen skal være i samsvar med Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
I forskriftsteksten har vi lagt til grunn at fylkeskommunen kun kan tilby slik tilpasning til enkeltelever etter en individuell vurdering. Se forslaget til § 5-1 tredje ledd. Det betyr at det er en forutsetning at fylkeskommunen vurderer at hensynet til eleven tilsier at det bør tilbys et slikt løp. Eksempler på hensyn som kan være relevant i vurderingen, er om det vil være utfordrende å gjennomføre videregående opplæring innenfor normal tid på grunn av læringsvansker, helseutfordringer og familiesituasjon. Videre kan det legges vekt på at eleven med et tilpasset løp vil kunne kombinere videregående opplæring med tidkrevende satsing innenfor for eksempel kultur eller idrett.
Selv om det skal vurderes konkret om et slikt tilbud vil være en god løsning for den enkelte eleven, foreslås det at fylkeskommunen kan la grupper av elever følge samme timeplan dersom det er hensiktsmessig, for eksempel slik at hele gruppen har fått fordelt timene på videregående trinn 1 over to år. Elevene må få opplæring i hele læreplanen for fag, og fylkeskommunen vil ikke ha anledning til å utelate hele, eller deler av, enkeltfag.
Individuelt tilpassede løp i videregående opplæring foreslås å være en mulighet fylkeskommunen har, og ikke en individuell rettighet for den enkelte elev. Det vil være frivillig for elevene om de ønsker å benytte seg av slike tilbud, og deltakelsen vil ikke påvirke fylkeskommunens plikt til å gi tilpasset opplæring eller den enkeltes rett til individuell tilrettelegging etter ny opplæringslov kap. 11. Dersom en elev ikke får tilfredsstillende utbytte av opplæringen, vil hen uansett ha rett på individuelt tilrettelagt opplæring, jf. ny opplæringslov § 11-6.
Fylkeskommunen vil kunne tilby et tilpasset løp for eleven på den skolen eleven tas inn ved før eleven har startet, men det vil også kunne være mulig å tilpasse løpet etter at en elev har begynt på et utdanningsprogram eller programområde dersom det viser seg å være behov for det. Et tilpasset løp som avviker fra fag- og timefordelingen, innebærer at det må fattes et enkeltvedtak om dette. Elevene forutsettes fortsatt å søke og bli tatt inn til et utdanningsprogram eller programområde som i dag, og det foreslås derfor ikke å regulere tilpassede løp i inntaksreglene i ny forskrift.
3.4.4. Rett til mer opplæring
Det følger av ny opplæringslov § 5‑1 andre ledd at man har rett til videregående opplæring frem til man har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. Det betyr at fylkeskommunen vil ha en plikt til å tilby mer opplæring til de som ikke har gjennomført og bestått. Hvordan den utvidede retten til videregående opplæring skal virke i praksis, er ikke nærmere regulert i ny opplæringslov. Vi har vurdert om, og eventuelt hvordan, dette bør reguleres nærmere i forskriften.
3.4.4.1. Rett til opplæring frem mot standpunktkarakter, ikke eksamensrettet opplæring
For å få utstedt vitnemål og/eller fag- og svennebrev må man som hovedregel ha bestått alle fag og eksamener, se ny §§ 9‑46 og 9‑48. Oppnådd studie- eller yrkeskompetanse krever med andre ord at man har bestått både standpunktkarakterer, eksamenskarakterer og eventuelt fag- eller svenneprøve. Dette betyr at retten til mer opplæring må gjelde frem til eleven har bestått nødvendige standpunktkarakter, eksamen og eventuell fag- eller svenneprøve.
Vi mener retten til videregående opplæring frem mot studie- eller yrkeskompetanse ikke kan dreie seg om eksamensrettet opplæring. Opplæring i offentlig skole bør lede frem mot en standpunktkarakter, og opplæringsloven med forskrifter handler i dag ikke om opplæring frem mot eksamen, for eksempel for privatister. En slik opplæring vil i praksis bety et offentlig tilbud som minner om opplæring som allerede tilbys av private aktører til ungdom og voksne som ønsker å få hjelp til å forberede seg til privatisteksamen. Et slikt regulert opplæringstilbud vil også kreve mange unntak fra dagens regler i forskriften kapittel 3 om underveisvurdering og fravær, da disse reglene knytter seg til standpunktkarakterer.
Vi mener etter dette at ny opplæringslov § 5‑1 andre ledd skal gi rett til mer opplæring frem mot standpunktkarakter. Vi foreslår derfor i ny § 5‑2 første ledd at elever som har gjennomført opplæringen, men ikke har bestått standpunktkarakter eller eksamen i ett eller flere fag, har rett til mer opplæring i faget eller fagene. Opplæringen skal da føre frem til standpunktkarakter i faget, der reglene om underveisvurdering, sluttvurdering, mv. skal følges. Det vil si at også elever som har rett til ny og utsatt eksamen i et fag, men som allerede har en standpunktkarakter i det faget, også vil ha rett til opplæring frem mot en ny standpunktkarakter. Dette er begrunnet i at dersom elevene med rett til ny eller utsatt eksamen enten ikke ønsker å gå opp til ny eller utsatt eksamen, eller stryker på disse eksamenene, vil standpunktkarakteren i faget falle bort. Ved motsatt løsning ville det kunne gå uforholdsmessig lang tid før elevene ville ha rett på mer opplæring frem mot en standpunktkarakter neste skoleår. Hvordan vi foreslår at mer opplæring frem mot standpunktkarakter skal forholde seg til ny, utsatt og særskilt eksamen, er omtalt i kap. 9.
Retten til mer opplæring for de som stryker til fag- eller svenneprøven, er omtalt under (punkt 3.4.4.3. i denne delen).
3.4.4.2. Læreplanen i faget og fag- og timefordelingen
3.4.4.2.1. Læreplanen som grunnlag for vurderingen
Det vil trolig variere om elever med rett til mer opplæring har behov for opplæring i alle kompetansemålene i faget eller i kun noen kompetansemål. Det er imidlertid kun de som har rett til opplæring for voksne, som har rett til å bli realkompetansevurdert, jf. ny opplæringslov § 18‑8. Det vil si at det ikke er anledning til å realkompetansevurdere en elev for å vurdere hva eleven har behov for opplæring i.
Det er heller ikke gitt at det er samme lærer som skal gi mer opplæring. Vi mener det er svært krevende å vurdere akkurat hvilke kompetansemål en elev har behov for mer opplæring i, uten å eventuelt stille strenge krav til dokumentasjon i underveisvurderingen. Vi mener ikke det er hensiktsmessig med et strengt dokumentasjonskrav til underveisvurderingen, og vi vurderer uansett at kompetansemålene i læreplanen i faget må være grunnlaget for opplæringen. Vi foreslår derfor at det er læreplanen i faget som skal utgjøre grunnlaget for mer opplæring i fag, og at det ikke skal være mulig å få opplæring i kun utvalgte kompetansemål.
3.4.4.2.2. Unntak fra timetallet
Selv om vi mener at elevene ikke kan få opplæring i kun utvalgte kompetansemål i et fag, mener vi at det bør være mulig å fravike timetallet i faget. Det vil si at fylkeskommunen ikke trenger å gi opplæring som går over 140 timer i et programfag, men kan gi opplæring i et komprimert løp der timetallet for eksempel er halvert. Selv om læreplanen i faget skal utgjøre grunnlaget, vil en lærer kunne gi mindre opplæring i kompetansemål der læreren ser at eleven har god kompetanse. Denne typen komprimert opplæring skiller seg fra normal periodisering av et fag, der timetallet i læreplanen ikke fravikes, men er høyere per uke enn normalt slik at faget gjennomføres på kortere tid.
Retten til komprimert opplæring med redusert timetall kan vurderes enten som et unntak fra læreplanen og fag- og timefordelingen, eller som et supplement til opplæringen som eleven allerede har fått. Det kan stilles spørsmål om det er behov for i det hele tatt å regulere hvordan fylkeskommunen skal gi mer opplæring, hvis vi legger til grunn at elevene allerede har fått oppfylt kravene til timetallet i læreplanen og fag- og timefordelingen. Vår vurdering er likevel at dette bør reguleres. Det er ønskelig at elevene ikke skal bruke lenger tid på videregående opplæring enn nødvendig, og vi mener at en regel som sier at fylkeskommunen kan fravike timetallet i læreplanen, underbygger dette.
Selv om fylkeskommunen har mulighet til å fravike timetallet i faget, er dette ikke en plikt. Vi foreslår at fylkeskommunen skal stå fritt til å organisere meropplæringen slik de selv mener er mest hensiktsmessig. Det betyr at det er opp til fylkeskommunen om de ønsker å tilby komprimert opplæring i et fag, enten med både færre timer og over kortere tid, eller ved å periodisere faget. Fylkeskommunen står også fritt til å tilby opplæring i et fag fordelt over et normalt skoleår. Dette gir rom for å planlegge ut fra lokale behov og muligheter. Samtidig bør fylkeskommunene se hen til det behovet elevene har og hva slags type opplæring de vil få utbytte av, i tråd med intensjonen i Meld. St. 21 (2020–2021) som er bakgrunnen for ny, utvidet rett til videregående opplæring i ny opplæringslov.
Dersom det skal kunne gjøres unntak fra ordinært timetall for elever som allerede har gjennomført opplæringen uten å bestå, er det et spørsmål om det bør reguleres hvilke elever som skal regnes for å ha gjennomført opplæringen fra før, det vil si i hvilke tilfeller fylkeskommunen kan tilby komprimert opplæring i tid. En alminnelig språklig forståelse av «gjennomført» vil tyde på at man må ha deltatt i store deler av opplæringen. Én mulighet er å la det være opp til fylkeskommunen å vurdere hvor mye opplæring som må være gjennomført, og om et komprimert tilbud kan være hensiktsmessig for den enkelte. En slik fleksibilitet vil være i tråd med intensjonene med fullføringsreformen. På den annen side kan en slik løsning gi store forskjeller mellom fylkeskommunene, og være uheldig for enkeltelever som selv mener de trenger ordinært timetall.
En annen mulighet er å sette et tydelig skjæringspunkt for når opplæringen regnes som gjennomført, slik at elevene kan melde seg til mer opplæring. Dette tidspunktet kan vanskelig være helt mot slutten av skoleåret, fordi noen elever da kan ha gått glipp av søknadsfristene for inntak, samtidig som de ikke vil kunne melde seg til mer opplæring. Dette kan i verste fall føre til at de ikke får et tilbud på over et år.
Et mulig skjæringspunkt kan være tidspunktet for halvårsvurderingen omtrent halvveis i opplæringen i faget. På den ene siden kan man vanskelig si at opplæringen er gjennomført allerede halvveis i opplæringsløpet. Enkelte elever kan også ha mye fravær. På den annen side velger elevene både å søke og ta imot et tilbud, og de vil ha et halvt år på å si fra at de ikke ønsker å fortsette som elev før skjæringspunktet er nådd. Hensynet til fylkeskommunens mulighet til å planlegge kan derfor tilsi et slikt skjæringspunkt. Et annet mulig skjæringspunkt kan være ved søknadsfristen for videregående opplæring 1. mars. Elever som faller ut før dette vil da kunne søke ordinært inntak fra høsten. Vi ber særskilt om høringsinnspill til om, og eventuelt hvordan, det bør reguleres nærmere i hvilke tilfeller fylkeskommunen skal kunne tilby opplæring som fraviker timetallet i faget.
3.4.4.3. Opplæring frem mot yrkeskompetanse
3.4.4.3.1. Kandidater som har strøket eller ikke møtt til fag- og svenneprøven
Retten til mer opplæring for lærlinger som har opplæring i bedrift, eller elever som får et annet opplæringstilbud som alternativ til opplæring i bedrift, skiller seg fra retten til elever med behov for mer opplæring frem mot standpunktkarakter. Disse kandidatene får ikke standpunktkarakterer, men skal opp til fag- eller svenneprøve og eventuelt eksamen. Denne prøven utgjør sluttvurderingen for hele læreplanen på videregående trinn 3. Kandidatene må derfor bestå denne for å få yrkeskompetanse. Dersom de ikke består, omfattes de også av retten til mer opplæring i ny opplæringslov § 5‑1 andre ledd, se Prop. 57 L (2022–2023) punkt 40.2.4.2.
Den som ikke blir formidlet, vil etter ny opplæringslov § 5-6 ha rett til et annet opplæringstilbud på vg3 som bygger på det programområdet som er gjennomført på vg2. Dette tilsier at retten til mer opplæring for lærlinger og elever som stryker til fag- eller svenneprøven, også må knytte seg til et slikt opplæringstilbud.
Det betyr at kandidatene ikke vil ha rett til mer opplæring frem mot ny fag- eller svenneprøve. Vi mener at det ville være utfordrende å fastsette en rett til slik opplæring. Ingen kan være garantert forlenget eller ny lærekontrakt, så et slikt forslag vil i realiteten innebære en plikt for fylkeskommunen til å kunne tilby opplæring i samtlige lærefag på relativt kort varsel. Dette vil være en plikt som gir langt mindre handlingsrom sammenlignet med den plikten fylkeskommunen har til å tilby opplæring til de som ikke blir formidlet til læreplass.
Vi foreslår derfor at retten til mer opplæring ved ikke bestått fag- eller svenneprøve, skal knytte seg til et opplæringstilbud på vg3 som bygger på det programområdet som er gjennomført på vg2. Fylkeskommunen vil likevel ha mulighet til å tilby andre løsninger, og bør vurdere dette dersom det er til det beste for den det gjelder.
Fylkeskommunen vil i slike tilfeller ha mulighet til å 1) tilby forlenget eller ny kontrakt dersom en lærebedrift ønsker det, eller 2) tilby opplæring i lærefaget som fylkeskommunen har ansvaret for, eller 3) tilby et opplæringstilbud på vg3 som bygger på elevens vg2. Selv om retten til mer opplæring vil knytte seg til alternativ 3), legger vi til grunn at fylkeskommunene vil se seg tjent med å strekke seg langt for å formidle flest mulig og godkjenne kontrakter som lærebedriftene ønsker å tilby en forlengelse av, ettersom dette i mange tilfeller vil være den raskeste veien til fullført videregående opplæring for den enkelte.
Kandidatene vil, på samme måte som i dag, fremdeles ha rett til å gå opp til en ny eller utsatt fag- eller svenneprøve dersom de får «ikke bestått» på første forsøk eller har gyldig fravær på prøven. Dette er regulert i ny §§ 9‑66 og 9‑67 og er nærmere beskrevet i omtalen av kapittel 9.
3.4.4.3.2. Praksisbrevkandidater og lærekandidater
Praksisbrevkandidater og lærekandidater oppnår etter endt prøve en sluttkompetanse på et lavere nivå enn yrkeskompetanse. Ettersom et gjennomført løp ikke innebærer oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, vil de ha retten til videregående opplæring i behold, uavhengig av om de klarer prøven eller ikke, jf. ny opplæringslov § 5‑1.
Som ved annen opplæring i bedrift kan fylkeskommunen tilby forlenget eller ny kontrakt dersom en lærebedrift ønsker det, og kandidatene bør få god veiledning om mulige opplæringstilbud som videre kan lede frem mot studie- eller yrkeskompetanse.
Ungdommen må ha lik rett som voksen (voksne over 25) jf § 9-66 «rett til å melde seg opp til ny prøve». Teksten i § 5.2 sier rett til opplæringstilbud bygget på programområdet, det betyr at kandidat som har strøket i fagprøva i frisørfaget, kan bli få tilbud om å gjennomføre vg2 blomsterdekoratørfaget. De burde fått rett til å melde seg opp igjen til fagprøve i frisørfaget.
3.4.5. Opplæring i og på norsk tegnspråk
Departementet foreslo i høringen til ny opplæringslov at elever med hørselshemming som benytter tolk i ordinære videregående skoler, også skal ha rett til opplæring i faget norsk tegnspråk. I tillegg foreslo departementet å gi elevene en rett til utvidet timetall i faget, på lik linje med elever som får opplæring i og på norsk tegnspråk. Disse forslagene fikk bred støtte i høringen. Som følge av omtalen i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 29.5.7 foreslås det nå å innlemme dette i ny forskrift, se forslag til § 5‑4 andre ledd. Det utvidede timetallet følger av Udir‑1‑2023.
3.4.6. Opplæring i fremmedspråk og fritak fra opplæring i fremmedspråk i videregående opplæring
Dagens § 1‑10 handler om opplæring i fremmedspråk i første ledd og fritak fra opplæring i fremmedspråk i andre ledd. Vi foreslår å dele dagens paragraf i to nye paragrafer, ny §§ 5‑5 og 5‑6, for å gjøre det klarere hva som er hovedregel og unntak. Forslaget samsvarer også med forslag til inndeling i ny §§ 1‑7 og 1‑8 i nytt kapittel 1 om innholdet i opplæringen i grunnskolen.
Vi foreslår å legge til i ny § 5‑6 at elevene skal få opplæring i fremmedspråk dersom de ønsker det. En slik valgfrihet finnes i dag i grunnskolen, i dagens § 1‑9 første ledd. Vi mener at elever i videregående opplæring bør få det samme valget. Elevene vil da få opplæring både i sitt første- eller andrespråk og i fremmedspråk.
3.4.7. Eksamen i fremmedspråk for privatister
Dagens § 1‑13 første ledd viser til at § 1‑10, om opplæring i fremmedspråk, også gjelder for privatister. Vi mener imidlertid at det ikke er så lett å fange opp dette når det kun går frem av en henvisning. Vi foreslår derfor å lage en ny paragraf om privatister i ny § 5‑7, for å få tydelig frem hvilke krav til fremmedspråk som gjelder for privatister.
3.4.8. Endret ordlyd i ny § 5‑8 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene
Vi har laget et forslag til ny § 5‑8 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene, som viderefører vår tolkning av dagens § 1‑11. Denne paragrafen tilsvarer ny § 1‑9. Se omtalen av denne under kapittel 1.
3.4.9. Fritak fra opplæring eller eksamen i kroppsøving
Dagens § 1‑13 første ledd viser til at § 1‑12 også gjelder for privatister. Forskriftens § 1‑12 gjelder fritak fra opplæring i kroppsøving for elever dersom det legges frem en uttalelse fra lege om at opplæringen er til skade for eleven og at tilpasset opplæring ikke er mulig. Siden privatister ikke har opplæring, men § 1‑13 likevel viser til § 1‑12, forstår vi det som at privatister kan få fritak fra eksamen dersom det legges frem en uttalelse fra lege om at eksamenen er til skade for privatisten, og at særskilt tilrettelegging av eksamen ikke er mulig. Vi foreslår å presisere dette i ny § 5‑9 andre ledd.
3.4.10. Opplæring og eksamen etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge
Paragraf 1‑17 i dagens forskrift regulerer opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Etter dagens paragraf kan elever velge å følge denne læreplanen dersom de får særskilt språkopplæring og har kortere enn seks års botid i Norge i opplæringspliktig alder på tidspunktet for eksamen. Dagens regel skal forstås slik at botiden før opplæringspliktig alder ikke skal regnes med. Seksårsregelen er knyttet til forskning om at det i gjennomsnitt tar fem til sju år å lære et språk opp til et avansert nivå.
Ved innvilget utvidet opplæringstid etter opplæringsloven § 3-1 femte ledd, trenger elever som ville ha oppfylt vilkåret om botid uten utvidet tid, bare et enkeltvedtak om særskilt språkopplæring for å kunne følge læreplanen. Deltakere i videregående opplæring for voksne med et annet morsmål enn norsk og samisk, kan følge læreplanen hvis de har et enkeltvedtak som presiserer at de har behov for særskilt språkopplæring. Privatister kan ta eksamen etter læreplanen hvis de har kortere enn seks års botid første gang de gjennomfører eksamen, og de ikke har fått sluttvurdering i norsk etter ordinær læreplan fra 2020/21 eller senere.
3.4.10.1. Nytt vilkår om mindre enn fire års opplæring i norsk grunnskole
Vi foreslår å endre vilkåret slik at det knytter seg til antall opplæringsår i norsk grunnskole, og ikke botid på eksamenstidspunktet. Et vilkår som er knyttet til elevens utgangspunkt fra grunnskolen, og ikke til et antatt eksamenstidspunkt, tar høyde for at elever bruker ulik tid på å gjennomføre videregående opplæring. En slik løsning vil være bedre tilpasset en utvidet rett til videregående opplæring og muligheten for et mer fleksibelt opplæringsløp. Vi legger til grunn at det fremover trolig vil være flere varierte løp enn i dag. Et slikt vilkår gjør også at elevene stiller likt når de skal begynne i videregående skole, uavhengig av om elevene velger et studieforberedende eller yrkesfaglig utdanningsprogram. Med dagens regel vil elever som tar yrkesfag, kunne ha fire års botid i Norge før de begynner i videregående og får opplæring etter læreplanen, mens elever som vil ta studieforberedende utdanningsprogram bare kan ha tre års botid. Det er fordi elever på yrkesfag tar eksamen i norsk på videregående trinn 2, mens elever på studieforberedende tar eksamen på videregående trinn 3.
Vi foreslår derfor at vilkåret skal være at elevene ikke har hatt mer enn fire års opplæring i norsk grunnskole før de begynner i videregående opplæring. I tillegg foreslår vi å beholde at elevene fortsatt må ha enkeltvedtak om særskilt språkopplæring. Fylkeskommunen skal da jevnlig vurdere om eleven kan norsk godt nok til å følgje den vanlige opplæringen, jf. ny opplæringslov § 6-5. At vilkåret settes til fire år betyr at retten vil kunne utvides med ett år fra slik vilkåret forstås og praktiseres i dag, for elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vi mener likevel at en grense på fire års grunnskoleopplæring fortsatt er relativt strengt for elever med slikt vedtak. Læreplanen ligger uansett tett opp til ordinær læreplan i norsk, og karakterstatistikken i faget viser at det er krevende å få gode resultater. Vi vurderer det ikke som hensiktsmessig å gjøre vilkåret strengere for elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Målsettingen er at flere elever gjennomfører videregående opplæring, og læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid er et av de tiltakene som bidrar til det. Vi mener at å endre vilkåret om botid til antall år i norsk grunnskole vil bidra til at vilkåret for å følge denne læreplanen blir mer rettferdig og vil gjøre det enklere for skoler å fortolke regelverket.
Fordi dagens vilkår for bruk av læreplanen i opplæringen for voksne ikke knytter seg til botid, ser vi ikke behov for å foreslå tilsvarende endringer for voksne, jf. forslag til ny § 13-7. Se ellers omtale av reglene for voksne i kapittel 13.
3.4.11. Endre vilkår om seks års botid før eksamen for privatister
Også for privatister er det i dagens § 1-17 fjerde ledd bokstav b, et krav om maksimalt seks års botid før første gang privatisten gjennomfører privatisteksamen. Privatister vil kunne ha svært lang botid uavhengig av antall opplæringsår i norsk grunnskole. Vi mener derfor at vilkåret fortsatt må knytte seg til botid i Norge. Vi foreslår imidlertid en endring i botidskravet fra seks til sju år. En slik endring vil samsvare bedre med endringen vi har foreslått for elever, ved at dette vilkåret vil samsvare med et normalløp på studieforberedende utdanningsprogram der eksamen tas etter tre år.
3.4.12. Unngå dobbeltreguleringer
Dagens § 1‑4a regulerer at det skal gis tid til arbeid med elevråd og elevmedvirkning. Elevmedvirkning er styrket i ny opplæringslov og omfatter også elevrådsarbeid knyttet til skoledemokratiet. Den generelle bestemmelsen om elevmedvirkning i ny opplæringslov § 10‑2 viser til at elevene skal få medvirke i «alt som gjeld dei sjølve». Dette omfatter også innholdet i opplæringen. Siden dette nå er presisert i ny opplæringslov, foreslår vi å ikke videreføre denne paragrafen i forskriften for å unngå dobbeltregulering.
4. Fag- og yrkesopplæringa (kapittel 6)
4.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å legge til en ny § 6‑12 om samarbeidende lærebedrifter
- å legge til en ny § 6‑13 om at fylkeskommunalt tilskudd til lærebedrifter også gjelder ved kontrakt om fagbrev på jobb
- å legge til et nytt ledd i § 6‑16 om samisk representasjon i faglige råd
- å fastsette at opplæringstilbudet til de som ikke blir formidlet til læreplass, skal ha oppstart senest 1. september i § 6-2
- å fastsette at fylkeskommunen skal søke å formidle de som ønsker det til læreplass selv om de har startet på et annet opplæringstilbud i § 6-2
Vi foreslår også tre ulike alternativ dersom opplæringskontor skal reguleres nærmere i forskriften.
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å dele opp dagens forskrift § 11‑8 i flere paragrafer, se ny §§ 6‑3 til 6‑4
- å flytte dagens forskrift § 11‑12 tredje ledd til ny § 9‑66 om ny fag- eller svenneprøve
- å videreføre reglene om organene for fag og yrkesopplæring i ny §§ 6‑15 til 6‑19 (tidligere kapittel 12 i opplæringsloven)
- å ikke videreføre dagens forskrift § 11‑3 andre ledd om rapportering fra lærebedriften da dette er regulert i ny opplæringslov
- å ta inn at det er «fylkeskommunen der den aktuelle avdelinga av bedrifta ligg og har adresse,» som avgjør hvilken fylkeskommune som godkjenner lærebedriften i ny § 6‑11 andre ledd
Vi sender ikke på høring endringer i regler om godkjenning av utenlandsk fag- og yrkesopplæring. Dette oppdraget ligger hos Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, og vil sendes på høring separat.
4.2. Standardkontrakter og opplæringstilbudet til de som ikke blir formidlet til læreplass
4.2.1. Dagens regler
4.2.1.1. Innholdet i og formen på kontrakter
Ved tegning av lærekontrakt eller opplæringskontrakt skal det benyttes standardkontrakter som er fastsatt av departementet, jf. opplæringsloven § 4‑5 andre ledd fjerde punktum, jf. forskrift til opplæringsloven § 11‑6. Det finnes i dag kun standardkontrakter for lærekontrakter og opplæringskontrakter, og ikke for kontrakter for fagbrev på jobb.
4.2.1.2. Opplæringstilbud til de som ikke får tilbud om læreplass
Fylkeskommunen skal tilby opplæring i skole for elever som ikke får læreplass, jf. opplæringsloven § 3‑3 og forskrift til opplæringsloven § 6A‑6.
4.2.2. Ny opplæringslov
4.2.2.1. Innholdet i og formen på kontrakter
Ny opplæringslov § 7‑2 femte ledd viderefører forskriftshjemmelen om hvilken form og hvilket innhold kontrakten skal ha. I tillegg gis det også en ny forskriftshjemmel om endring av kontrakten.
4.2.2.2. Opplæringstilbud til de som ikke blir formidlet til læreplass
Ny opplæringslov § 5‑6 viderefører at søkere som oppfyller vilkårene for å bli formidlet til læreplass, men som ikke får tilbud om læreplass, har rett på et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3 bygd på det programområdet hen har gjennomført på videregående trinn 2. Denne paragrafen gir hjemmel til å gi forskrift om opplæringstilbudet til de som ikke får læreplass. Etter ny opplæringslov § 7-7 skal fylkeskommunen rekruttere lærebedrifter med sikte på å gi tilbud om læreplass til alle søkere som oppfyller vilkårene for å bli formidlet til læreplass.
4.2.3. Vår vurdering
4.2.3.1. Innholdet i og formen på kontrakter
Vi foreslår å videreføre dagens forskrift § 11‑6, med kun noen språklige endringer i ny § 6‑1.
Forslaget til hjemmel om endring av kontrakt er som nevnt ny, men vi foreslår ikke å regulere dette i forskrift nå.
Når det gjelder kontrakt for fagbrev på jobb, har vi tidligere svart sektor at det er mulig å bruke standardkontrakten som brukes for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Vi ønsker innspill om hvordan dette fungerer, og om det er behov for å utarbeide en egen standardkontrakt for fagbrev på jobb.
4.2.3.2. Opplæringstilbud til de som ikke blir formidlet til læreplass
Ny opplæringslov § 5-6 lovfester retten til et annet opplæringstilbud på videregående trinn 3 for søkere som ikke har fått tilbud om læreplass. Bakgrunnen for lovendringen er Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden, der forslaget om en rett til læreplass eller et likeverdig tilbud ble begrunnet slik:
De siste ti årene har altså stadig flere fått den læreplassen de trenger for å fullføre opplæringen, men fortsatt står det hvert år en gruppe elever uten læreplass. (…)
Elever som ikke får læreplass, fullfører VGO i mindre grad enn de som får læreplass, og mange står uten arbeid senere i livet. En analyse av dem som søkte, men ikke fikk læreplass i 2010, viser at 56 prosent hadde fullført VGO innen skoleåret 2018–2019. Det er 31 prosentpoeng lavere enn de som fikk læreplass i samme periode. Ni år etter er andelen som verken er i arbeid eller utdanning, nær dobbelt så stor for dem som ikke fikk læreplass sammenlignet med dem som fikk plass. (…)
Elever som ikke får læreplass, har rett på Vg3 i skole. I 2020 var det 1 304 elever som benyttet seg av tilbudet, og flere fylkeskommuner har økt antallet elevplasser som følge av koronapandemien. Antallet elever som deltar i tilbudet, er imidlertid lavt sammenlignet med antallet som står uten en læreplass. En årsak til det kan være at tilbudet har vesentlige mangler og anses som en nødløsning av fylkeskommunene, elevene og partene i arbeidslivet. De fleste tilbudene om Vg3 i skole starter sent på høsten, og noen så sent som november. Elevene får dermed et unødvendig opphold i opplæringen som kan øke sannsynligheten for frafall. Vg3 i skole varer som regel ett år, men flere fylkeskommuner har etablert utvidede ordninger. Av dem som begynte på Vg3 i skole i 2014, hadde 70,5 prosent fullført innen fem år. Tilsvarende tall for lærlinger er 85 prosent.
I forbindelse med Stortingets behandling av meldingen, ba Stortinget regjeringen om å konkretisere forbedringer av dagens vg3 i skole.
Det er derfor vurdert om, og eventuelt hvordan, forskriften bør regulere at også opplæringstilbudet for de som ikke er formidlet til læreplass, skal følge ordinær skolerute når det gjelder oppstart av tilbudet. Det er også vurdert om, og eventuelt hvordan, forskriften bør regulere at fylkeskommunen skal arbeide for at de som ønsker det, kommer over i læreplass i løpet av skoleåret.
I arbeidet med denne delen av forskriften, har det vært innhentet innspill fra representanter i SRY, fylkeskommunene og KS. Blant disse er det enighet om at det ikke er ønskelig med oppstartsdato som knyttes til skoleruten. LO ønsker en tidligere oppstart enn dagens tilbud. Det trekkes også frem at tidligere oppstart vil kunne bli en dimensjoneringsutfordring for fylkeskommunene og at det vil startes opp tilbud som det ikke vil være bruk for fordi elevene blir formidlet til læreplass underveis. Det er også en bekymring for at fylkeskommunen vil legge mindre innsats i å formidle elevene som ønsker det, over i læreplass. Dette kan tale for at man ikke regulerer en oppstartsdato nå, men venter til man har sett nærmere på hele tilbudet til de som ikke får tilbud om læreplass.
På den andre siden er det uheldig at mange elever får et opphold i opplæringen utover høsten. Dersom eleven ikke får læreplass relativt raskt etter normal skolestart, kan dette øke sjansen for at eleven faller fra og takker nei til læreplass eller et annet opplæringstilbud på et senere tidspunkt. Dette taler for at disse elevene får annen opplæring med oppstart så tidlig som mulig.
En mulighet kan være forskriftsregulering som sier at opplæringstilbudet til de som ikke får læreplass skal ha oppstart senest 1. september. Dette ville gi fylkeskommunene tid til å jobbe med formidling gjennom sommeren og ved begynnelsen av skoleåret, og ta høyde for at de aller fleste er formidlet og i gang med læretiden innen utgangen av august. Samtidig ville det kunne gi elevene trygghet og forutsigbarhet om når de uansett vil ha et opplæringstilbud å gå til. Vi ber om høringsinstansenes innspill til om, og eventuelt hvordan, dette bør reguleres.
Etter ny opplæringslov har de som oppfyller vilkårene for læretid i bedrift, først og fremst rett til læreplass og de skal formidles til dette. Fylkeskommunene skal etter loven rekruttere lærebedrifter med sikte på å gi tilbud om læreplass til alle søkere som oppfyller vilkårene for å bli formidlet til læreplass, og fylkeskommunene viser til at de arbeider med formidling gjennom året. Det kan derfor være hensiktsmessig også å tydeliggjøre i forskriften at fylkeskommunen skal arbeide for at de som ønsker det, skal komme over i læreplass i løpet av skoleåret selv om de har startet på et annet opplæringstilbud.
4.3. Godskriving av gjennomgått opplæring og praksis
4.3.1. Dagens regler
Reglene om godskriving av gjennomgått opplæring og praksis følger av forskrift til opplæringsloven §§ 11‑8 til 11‑15. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens opplæringslov § 3‑4 første ledd fjerde punktum.
4.3.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 5‑4 tredje ledd viderefører forskriftshjemmelen om godskriving av gjennomgått opplæring og praksis.
4.3.3. Vår vurdering
4.3.3.1. Dele opp dagens forskrift § 11‑8
Dagens forskrift § 11‑8 er en generell regel som blant annet regulerer hvem godskrivingsreglene gjelder for. Vi mener dagens regler bør videreføres, men foreslår enkelte endringer i språk og struktur.
Vi foreslår en ny § 6‑3 første ledd som fastsetter at godskrivingsreglene medfører kortere læretid for lærlinger og lærekandidater og mindre krav til praksis for praksiskandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Med et slikt innledende ledd er det ikke lenger nødvendig å forklare dette i hver paragraf, slik det gjøres i dagens § 11‑10 første ledd, § 11‑11 første ledd samt §§ 11‑3 og 11‑14. Siden ny § 6‑3 første ledd er uttømmende, gjelder ikke godskrivingsreglene for praksisbrevkandidater.
For det andre foreslår vi i ny § 6‑3 andre ledd å videreføre dagens forskrift § 11‑8 om når godskrivingsreglene gjelder, og at fylkeskommunen ikke kan godskrive opplæring og praksis etter dagens §§ 11‑10 til 11‑12 samtidig med godskriving etter reglene i dagens §§ 11‑13 og 11‑14. Vi foreslår dessuten å fjerne siste ledd i dagens forskrift § 11‑8 om at fylkeskommunen vurderer den fremlagte dokumentasjonen og gjør vedtak, da vi mener dette er en unødvendig presisering.
For det tredje foreslår vi i ny § 6‑4 andre ledd å videreføre dagens forskrift § 11‑8 andre ledd om at også oppnådd kompetanse etter realkompetansevurdering eller bestått eksamen som privatist skal regnes som gjennomgått opplæring.
4.3.3.2. Fjerning av dagens forskrift § 11‑12 tredje ledd
Dagens forskrift § 11‑12 tredje ledd regulerer at en lærling eller elev som ikke består fag- eller svenneprøven kan melde seg opp til prøven etter reglene som gjelder for praksiskandidater, eller etter reglene for kandidater for fagbrev på jobb. Dette er fjernet fra godskrivingsreglene, fordi muligheten til å melde seg opp til ny prøve er foreslått regulert i ny forskrift § 9-66.
4.3.3.3. Generell regel for godskriving av gjennomgått videregående opplæring
Dagens forskrift §§ 11‑10 og 11‑11 gir regler om godskriving av tidligere gjennomgått opplæring, før og etter innføringen av Kunnskapsløftet 2006. Begge paragrafene skal forstås slik at det kun er hele skoleår som godskrives, ikke enkeltfag. Det innebærer at alle fagene etter gjeldende læreplan må være bestått. Kandidater som ikke har bestått ett eller flere fag, vil som utgangspunkt ikke få godskrevet opplæringen. Dette har sammenheng med kravene til vitnemål og fag- og svennebrev, der normalt alle fag og eksamener må være bestått for å få utstedt dokumentasjon. Vi foreslår å videreføre dagens regler. Det betyr at enkeltmodulene som foreslås i videregående opplæring for voksne, ikke vil kunne godskrives. Disse vil imidlertid kunne være omfattet av reglene om realkompetansevurdering i kapittel 15. Det gjøres oppmerksom på at godskrivningsreglene som omtales her, ikke har noen betydning for overgangen mellom moduler i ny modulisert opplæring for voksne. Se fjerde del av høringen for omtale av dette.
Etter vår oppfatning er det hensiktsmessig å presisere forståelsen i forskriften. Dette bidrar til å klargjøre regelverket og ivareta hensynet til legalitetsprinsippet. Vi foreslår derfor å ta dette inn i en generell paragraf om regler for godskriving av gjennomgått videregående opplæring, se ny § 6‑4 første ledd. Dette er nytt i forskriftsteksten, men presiserer en tydelig forvaltningspraksis, og innebærer ingen realitetsendring.
4.3.3.4. Godskriving av tidligere læretid eller praksis for lærekandidater
Etter dagens forskrift § 11‑12 første ledd blir allsidig praksis i tilknytning til det aktuelle lærefaget godskrevet fullt ut. Praksis fra sektor har vist at denne regelen har blitt tolket feil, da enkelte fylkeskommuner automatisk har godskrevet fire års praksis for lærekandidater som har fullført løpet. Lærekandidatordningen er en individuelt tilpasset ordning, som innebærer at den enkelte lærekandidaten kan få opplæring i alt fra ett kompetansemål, til opplæring i tilnærmet hele læreplanen.
Ordlyden i dagens § 11‑12 har medført en feil tolkning av regelverket. Derfor foreslår vi et eget ledd for lærekandidater for å presisere at vurderingen av hvor mye som kan godskrives, må bygge på en konkret vurdering, se ny § 6‑7 tredje ledd. Dette er nytt i forskriftsteksten, men presiserer tolkningen av dagens regelverk og innebærer ingen realitetsendring.
4.3.3.5. Noen språklige endringer
Dagens forskrift § 11‑15 gir fylkeskommunen anledning til å fravike fra godskrivingsreglene, og overskriften bruker ordet «dispensasjon». Vi har endret ordlyden til «unntak» fra godskrivingsreglene, se ny § 6‑10. Vi mener dette er en mer treffende begrepsbruk for hva denne regelen er ment å regulere. Endringen i ordlyden innebærer ingen realitetsendring av fylkeskommunenes mulighet til å treffe enkeltvedtak om unntak fra godskrivingsreglene.
Dagens forskrift §§ 11‑11 og 11‑14 gjelder henholdsvis godskriving av opplæring og godskriving av bestått fag- eller svenneprøve før innføringen av Læreplanverket for Kunnskapsløftet. I begge paragrafene benyttes ordlyden «likestillast». For å samkjøre begrepsbruken med den nye opplæringsloven foreslår vi å endre dette til «sidestillast». Dette er kun gjort av språklige hensyn og innebærer ingen endring i hvordan reglene i ny § 6‑7 og 6‑10 skal forstås.
4.4. Lærebedrifter
4.4.1. Dagens regler
Dagens forskrift til opplæringsloven har regler om godkjenning av lærebedrifter i § 11‑1, opplæringskontor og opplæringsring i § 11‑2, rapportering fra lærebedrifter i § 11‑3, fylkeskommunalt tilskudd til lærebedrifter i § 11‑4 og tap av godkjenning i § 11‑5. Disse reglene er gitt med hjemmel i dagens opplæringslov §§ 4‑3, 4‑4 og 4‑7.
4.4.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 7‑5 tredje ledd, § 7‑8 andre ledd og § 7‑11 andre ledd viderefører forskriftshjemlene om godkjenning av lærebedrifter, tilskudd til lærebedrifter og rapportering fra lærebedrifter.
Ny opplæringslov § 7‑6 tredje ledd gir forskriftshjemmel om deling av ansvaret mellom samarbeidende lærebedrifter.
4.4.3. Vår vurdering
4.4.3.1. Godkjenning av lærebedrifter
I ny § 6‑11 foreslår vi å videreføre dagens forskrift § 11‑1 om godkjenning av lærebedrift. I ny § 6‑11 andre ledd foreslår vi å endre ordlyden for få tydeligere frem hva som ligger i dagens regelverk. Noen bedrifter har avdelinger i ulike fylkeskommuner. Vi har tidligere fått flere spørsmål fra sektoren om en fylkeskommune kan godkjenne en bedrift som har en enhet i eget fylke uten et organisasjonsnummer, men som har hovedkontor/postadresse utenfor fylket.
I dagens forskrift § 11‑1 står det «avgjer lokaliseringa til den aktuelle avdelinga». Det kan ikke kreves at bedrifter oppretter egne organisasjonsnummer for hver avdeling i hvert fylke for å bli godkjent som lærebedrift. Vi kan derfor ikke bruke betegnelsen «underenhet». Det avgjørende er at den aktuelle avdelingen faktisk ligger i fylkeskommunen som skal godkjenne. Vi har på bakgrunn av dette foreslått ordlyden «der den aktuelle avdelinga av bedrifta ligg og har adresse», se ny § 6‑11 andre ledd. Dersom man åpner opp for at bedrifter kan godkjennes selv om de ikke har lokal adresse i fylket, kan det føre til at det blir uklart hvilken fylkeskommune som har ansvaret.
Fagforbundet støtter forslaget om ordlyden i § 6-11, men ønsker å gi en mer generell tilbakemelding om foreslått regulering av kommunale/offentlige lærebedrifter i merknadene til samme paragraf: «En kommunes hovedenhet i enhetsregisteret kan ikke godkjennes som lærebedrift i et lærefag. Hvis […] en kommunal underenhet ønsker å ta inn lærlinger, må underenheten ha selvstendig godkjenning som lærebedrift.»
Dette skisserer en lite formålstjenlig, og unødvendig administrativt krevende, ordning – både for kommunene, og for fylkeskommunen som skal følge opp kommunen som lærebedrift. Kommuner forvalter i dag typisk opplæringsansvaret sentralt, i personalavdelingen eller i et internt lærlingekontor. Arbeidsavtalene inngås med kommunens overenhet. Lærlingene rullerer gjerne mellom flere virksomheter i løpet av læretiden, men forholder seg til lærlingeansvarlig gjennom læretiden og til kommunen som arbeidsgiver. Oppgaver som kontraktsinngåelse, utvikling av opplæringsplaner, vurderingsarbeid, tilrettelegging, kvalitetssikring, oppmelding til fag-/svenneprøve, årlig rapportering, osv, ivaretas av spesialiserte og sentraliserte fagmiljøer i kommunene. Dette er klart ressursbesparende og kvalitetssikrende, og muliggjør at virksomhetene kan gi god opplæring uten å også måtte forvalte tyngende administrative oppgaver.
Etter vår vurdering vil den foreslåtte reguleringen flytte ansvaret for viktige oppgaver fra spesialiserte fagmiljøer til enkeltvirksomheter som allerede er presset av daglig drift. En slik ordning kan bli vesentlig mer ressurskrevende administrativt og ha en uheldig innvirkning på kvaliteten i opplæringen og kommunens kapasitet til å ta inn lærlinger. Når omfanget av kandidater med opplæringsrett samtidig forventes å øke betydelig, og disse fortrinnsvis skal ha rett på læreplass, er det ikke heldig om det blir mer krevende for kommunene å ta inn flere kandidater.
En kandidat skal inngå arbeidsavtale med samme bedrift som det tegnes kontrakt med, jf. ny lov §§ 7-2 og 7-4. Når kommunen opptrer som arbeidsgiver i læreforholdet, taler det også for at lærekontrakten inngås med samme part.
4.4.3.2. Deling av ansvar mellom samarbeidende lærebedrifter
4.4.3.2.1. Hovedregel og mulighet for avtale mellom lærebedriftene
Ansvaret for opplæringen ligger hos den lærebedriften som kontrakten om opplæring er inngått med, jf. ny lov § 7-6. En lærebedrift kan gi all opplæringa selv, men kan også oppfylle kravet ved avtale om at deler av opplæringen skal skje i en annen lærebedrift. Det skal i så fall fremgå av lærekontrakten hvem som har ansvaret for de ulike delene av opplæringen, jf. § 7-2. Etter § 7-6 kan det gis forskrift om deling av ansvaret mellom samarbeidende lærebedrifter.
Lærebedriftene vil i utgangspunktet ha det oppfølgingsansvaret som følger naturlig av å være ansvarlig for opplæringen, f.eks å gi underveisvurdering. Det er derfor ikke sikkert det er behov for å regulere ansvaret mellom samarbeidende lærebedrifter nærmere. Samtidig vil det uten nærmere regulering kunne være en risiko for at det oppstår uklarheter og misforståelser mellom lærebedriftene, som i ytterste konsekvens kan gå utover rettssikkerheten til den som har læretid i bedrift. Etter vår vurdering er det ikke tilstrekkelig at det kun går frem av kontrakten om opplæring hvem som har ansvaret for de ulike delene av opplæringen. Denne paragrafen gir ikke et tydelig svar på for eksempel hvilken bedrift som har ansvaret for oppmelding til avsluttende prøve ved et eventuelt samarbeid mellom to lærebedrifter. Vi mener det er grunn til at de samarbeidende lærebedriftene bør kunne avtale mellom seg hvordan ansvaret for enkelte oppgaver skal fordeles.
4.4.3.2.2. Tydeliggjøre oppfølgingsoppgaver
Vi mener forskriften bør liste opp de oppgavene bedriftene må avtale hvem som har ansvaret for. Dette for å sikre at det ved en inngått avtale om samarbeid er klart for både lærebedriftene og for kandidaten hvem som har ansvaret for hva. Vi foreslår at samarbeidene lærebedrifter må avtale hvem som har ansvaret for samtale om utvikling, halvårsvurdering, og oppmelding til avsluttende prøve. Alternativet til en slik opplisting er å regulere at bedriften som har inngått kontrakten om opplæring, har ansvaret for å følge opp den som har opplæring i bedrift, med mindre noe annet er avtalt. Vi mener derimot at en opplisting reduserer risikoen for at ansvarsfordelingen er uklar, se ny § 6‑12.
Det kommer frem av ny opplæringslov § 7‑11 andre ledd at lærebedriftene skal gi en årlig rapport til fylkeskommunen om opplæringen de gir. Dette tilsier at samarbeidende lærebedrifter skal gi hver sin rapport til fylkeskommunen. Etter vår oppfatning vil det være hensiktsmessig at det gis én samlet rapport til fylkeskommunen, og at det som hovedregel vil være lærebedriften som kontrakten om opplæring er inngått med, som har ansvaret. At denne bedriften har ansvaret, betyr at de skal sørge for at rapporteringen blir ivaretatt og sendt samlet til fylkeskommunen. Noe annet må i så fall følge av avtale.
Dersom en annen bedrift kun skal ha ansvaret for noe opplæring over en kortere periode, er det etter vår vurdering lite hensiktsmessig at denne bedriften skal gi fylkeskommunen en årlig rapport om opplæringen de gir. En konsekvens av å pålegge disse bedriftene rapporteringskrav kan være at disse ikke ønsker å gå inn i et lærebedriftsamarbeid.
De samme hensynene gjør seg også gjeldende når det gjelder rapporteringsplikten etter ny § 6‑14.
4.4.3.2.3. Regulering av ansvar og tilskuddsfordeling
Vi mener at det er viktig å regulere i forskrift hvilken bedrift som skal få utbetalt tilskuddet. Vi mener det er mest hensiktsmessig at fylkeskommunen utbetaler tilskuddet til den lærebedriften som kontrakt om opplæring er inngått med. Dette harmonerer også best med ny § 6‑13, der betalingsplikten gjelder godkjent kontrakt om opplæring. Lærebedriftene kan imidlertid selv avtale en annen fordeling av tilskuddet.
Når det gjelder opplæringskontor og lærlingtilskudd, viser vi til eget kapittel om dette nedenfor.
4.4.3.3. Fylkeskommunalt tilskudd til lærebedrifter
Kandidater for fagbrev på jobb er ikke en del av dagens forskrift § 11‑4. Vi kan ikke se noen god grunn til dette, ettersom fylkeskommunen etter gjeldende retningslinjer og satser har plikt til å utbetale tilskudd dersom en lærebedrift inngår kontrakt om fagbrev på jobb.
Vi foreslår derfor å ta inn ordlyden «den som har læretid i bedrift» i ny § 6‑13 første ledd, slik at også kandidater for fagbrev på jobb tas inn i paragrafen, se definisjon i ny opplæringslov § 7‑1 andre ledd.
Etter dagens forskrift § 11-4 skal fylkeskommunen der den som har læretid i bedrift, bor, utbetale tilskudd for opplæring til lærebedriften. Dette skjer etter retningslinjer og satser fastsatt av departementet. Dagens retningslinjer skiller mellom tilskudd der lærekontrakten inngås med de som har ungdomsrett etter dagens opplæringslov, og tilskudd ved andre kontrakter. Ettersom ungdomsretten avløses av en utvidet rett til videregående opplæring ved ikrafttredelsen av ny opplæringslov, vil også disse retningslinjene bli revidert, noe Utdanningsdirektoratet vil komme tilbake til.
Forskriften benytter spesifikke betegnelser mer enn «de som har opplæring i bedrift» - det er i hovedsak ok, men vi har flere kommentarer om begrepene knyttet til moduler.
Begrepet lærling: Utløser tilskudd til opplæring i bedrift – som ikke ser ut til å være tatt til hensyn i det økonomiske estimatet.
- Fagforbundet mener det må være klart forstått at begrepet lærling – skal utløse tilskudd til opplæring i bedrift og det skal utbetales lønn under verdiskaping.
- Begrepet elev er knyttet til opplæring i skole/skoleverksted, og utløser normalt ikke lærlingslønn.
Etter ny lov og med forskriftens forslag her, omfattes en rekke nye «kategorier» lærlinger:
Voksne fra 19-24 år, Voksne fra 25 år, rekvalifisering, modulbasert opplæring for voksne, «omvalgslærlinger», lærlinger med rett til mer opplæring, elever med praksis i bedrift. I tillegg har vi de eksisterende, ungdomsrett til og med 24 år og kontrakt fagbrev på jobb.
Fagforbundet er bekymret for at manglende oppmerksomhet omkring hvilke opplæringsordninger som er ment for ulike målgrupper, vil skape særlige problemer for kategorien unge over 19 år som kan velge opplæring for voksne.
Fagforbundet påpeker at fylkeskommunen må gi elevene på videregående skole god informasjon om forskjellene mellom lærekontrakt for lærlinger og opplæringskontrakt for praksiskandidater og lærekandidater.
4.4.3.4. Rapportering fra lærebedrifter
På bakgrunn av ny opplæringslov § 7‑11 mener vi dagens forskrift § 11‑3 andre ledd innebærer en unødvendig dobbeltregulering, og vi foreslår derfor å ikke videreføre denne. Det er etter vår vurdering overflødig ettersom ny opplæringslov § 7‑11 presiserer kravet til internkontroll. I merknaden til § 7‑11 andre ledd står det: «Andre ledd pålegg lærebedrifta ei plikt til å gi fylkeskommunen informasjon om opplæringa ho gir. Regelen inneber også mellom anna ei plikt til å bidra med statistiske opplysningar.»
4.5. Samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor)
4.5.1. Dagens regler
Opplæringskontor kan etter dagens opplæringslov § 4-3 godkjennes som lærebedrift. Forskrift til opplæringsloven § 11-2 definerer hva et opplæringskontor er og at kontoret tegner lærekontrakt eller opplæringskontrakt med lærlingen, praksisbrevkandidaten eller lærekandidaten.
4.5.2. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 7-12 andre ledd gir forskriftshjemmel om samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor). Etter ny opplæringslov vil ikke lenger opplæringskontorer reguleres som lærebedrift, men det er åpnet for at en lærebedrift som er tilknyttet et opplæringskontor kan inngå en avtale om at opplæringskontoret inngår som part i kontrakten og mottar lærlingtilskudd. Vi viser til Kunnskapsdepartementets drøftelse i Prop. 57 L (2022-2023) punkt 42.5, samt Stortingets behandling av ny opplæringslov § 7-12.
4.5.3. Vår vurdering
4.5.3.1. Innledning
Av Innst. 442 L (2022–2023) følger det at «Komiteen vil be departementet i samarbeid med partene i arbeidslivet vurdere om det bør å stilles minstekrav til opplæringskontorene i forskrift til opplæringslova».
Det er variasjon i synet på hvordan reguleringen av opplæringskontor bør være. Med utgangspunkt i høringsinnspillene til ny opplæringslov er det enighet om at det er behov for klare ansvarslinjer i forholdet mellom lærebedrift og opplæringskontor, men også mellom opplæringskontor og fylkeskommune.
Vi er usikre på om opplæringskontor bør reguleres nærmere i forskrift, og hvilke minstekrav man i så fall skal stille. På den ene siden vil en regulering kunne gripe inn i avtalefriheten. Sett hen til prinsippet om statlig styring, vil en forskriftsregulering også kunne medføre et komplekst og til dels vanskelig regelverk. Dessuten er det overordnede ansvaret som lærebedriften og fylkeskommunen har allerede fastsatt i lov.
På den andre siden er det viktig at det er klare ansvarslinjer mellom lærebedrift og opplæringskontor slik at den enkelte kandidaten blir best mulig ivaretatt. Dette kan tale for at det stilles noen minstekrav i forskrift dersom dette kan bidra til å gi klarere ansvarslinjer.
4.5.3.2. Om opplæringskontorenes rolle
Etter ny opplæringslov er det den godkjente lærebedriften, enten alene eller i samarbeid med andre lærebedrifter, som har ansvaret for opplæringen, se ny opplæringslov § 7-6 første ledd. Ifølge § 7-12 kan lærebedrifter som er tilknyttet et samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor), avtale at opplæringskontoret inngår lærekontrakt etter § 7-2 og mottar tilskudd etter § 7-8 på vegne av lærebedriften. Dette betyr ikke at lærebedriftene kan overføre det ansvaret de har for opplæringen til opplæringskontoret. Opplæringskontoret kan heller ikke ha ansvar for opplæring, med mindre det samtidig er godkjent som lærebedrift i det aktuelle lærefaget. Dette utledes av ny opplæringslov § 7-6, hvor det går tydelig fram at lærebedrifta kan gi opplæringen selv, eller avtale at deler av opplæringen skal skje i annen lærebedrift, og at det er faglig kvalifiserte personer og instruktører hos lærebedriften som skal ha ansvaret for, å gi opplæringen.
Ny opplæringslov legger opp til en noe annerledes rolle for opplæringskontorene enn det de har i dag. Opplæringskontor skal i utgangspunktet ikke lenger godkjennes av fylkeskommunen, med mindre et opplæringskontor også er en lærebedrift. Etter ny opplæringslov § 7-12, er det også først etter avtale med lærebedriften at et opplæringskontor vil motta tilskudd eller inngå kontrakt om opplæring.
Dette vil være annerledes enn i dag, hvor det er slik at opplæringskontoret blir godkjent som lærebedrift og dermed kan inngå kontrakt om opplæring uten at dette er avtalt med den bedriften som skal stå for opplæringen, som også kan være godkjent som lærebedrift. Utgangspunktet for denne endringen har vært at man ønsker klarere ansvarsforhold.
En lærebedrift vil etter ny opplæringslov fortsatt kunne kjøpe ulike former for bistand og administrative tjenester fra et opplæringskontor, så lenge dette ikke er i strid med regelverket. Det foreslås å presisere dette i forslag til forskriftsregulering. Det betyr at oppgaver som er tillagt lærebedriftene i loven, kan utføres av opplæringskontor så lenge det ikke er andre skranker for dette. Som nevnt kan opplæringskontoret ikke stå for opplæringen, jf. § 7-6. Lærebedrifter kan likevel kjøpe bistand til administrasjons- og kvalitetssikringsoppgaver som eksempelvis oppmelding til avsluttende prøve, veiledning om læreplanen, holde kurs for faglig leder eller instruktør, bistå med rapportering og internkontroll. Selv om lærebedriften kjøper slike tjenester av et opplæringskontor, vil lærebedriften ikke kunne avtale seg bort fra at de etter loven har det grunnleggende ansvaret for at de ulike oppgavene blir gjennomført..
Lærebedriftene står også fritt til å kjøpe slike tjenester fra andre private aktører. Eventuelle krav til opplæringskontor i forskriften vil ikke gjelde for andre aktører. Slik sett vil det kunne gi en mer positiv konkurransesituasjon å ikke stille nærmere krav til opplæringskontorene i forskrift. Opplæringskontorene er private aktører, og dersom det skal stilles krav til deres virksomhet i forskriften bør det være vektige grunner for dette. En slik grunn kan være det at lærebedriftene kan avtale at opplæringskontorene inngår kontrakter og mottar tilskudd i deres sted, noe andre aktører ikke kan gjøre, jf. § 7-12. Det blir spørsmål om det at opplæringskontorene kan påta seg disse oppgavene kan begrunne en særlig regulering av opplæringskontorene.
Det vil være av stor betydning for lærlingene at det er klare ansvarsforhold mellom opplæringskontor og lærebedrift slik at det ikke blir uklart hvem som har det faktiske ansvaret for opplæringen. Spørsmålet er om dette ivaretas best gjennom forskriftsregulering eller gjennom avtalene mellom lærebedrift og opplæringskontor.
Utdanningsdirektoratet har fått innspill underveis i arbeidet fra LO, NHO og KS. LO og NHO har spilt inn at de ønsker mer regulering av opplæringskontorene enn i dag. De har også kommet med innspill til mulige krav i forskrift, både til definisjon av opplæringskontor og til et krav i forskriften som kan gå inn i en eventuell godkjenningsordning av opplæringskontorene. Vi er usikre på om det er behov for en så omfattende regulering. Vi vil først se på kriteriene som er foreslått. Deretter vil vi vurdere om disse bør gå inn i en godkjenningsordning. Vi ønsker å få høringsinstansenes innspill til disse.
4.5.3.3. Krav til eget rettssubjekt
LO og NHO foreslår at opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m. Opplæringskontorene vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
Fagforbundet ønsker at begrepet opplæringskontor fjernes fra forskriften, da ny opplæringslov har endret benevnelsen til samarbeidsorgan for lærebedrift. Det blir viktig å sikre at loven og forskriften har lik benevnelse.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.
Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Fagforbundet vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
4.5.3.4. Krav om vedtekter?
Det er et spørsmål om krav til vedtekter kan bidra til å tydeliggjøre ansvarsforholdet mellom opplæringskontoret og lærebedriftene. Krav til vedtekter vil kunne bidra til at det stilles et visst minstekrav til opplæringskontorene. På den andre siden kan det også tenkes at krav til vedtekter vil stille strengere krav til enkelte mindre opplæringskontor som vil måtte fastsette mer i vedtekter enn de ellers har hatt behov for.
NHO og LO har spilt inn hva de mener vedtekter bør inneholde. De mener vedtektene må stille krav til virksomheten som gjør at fylkeskommunen, ved Yrkesopplæringsnemnda, kan godkjenne eller trekke tilbake godkjenninger på kjente kriterier. Vi tolker LO og NHO slik at forutsetningen deres er at det også skal stilles krav i forskriften om godkjenning av opplæringskontorer.
LO og NHO har foreslått at forskriften angir noen minstekrav til hva vedtektene skal omfatte. De ønsker at det skal være krav at styret i opplæringskontorene minst skal bestå av representasjon fra medlemsbedriftene, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter. Videre mener de det er behov for å fastsette vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring. De ønsker også at det skal være krav om å rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet. De mener også det skal framgå av vedtektene at det er sammenslutningens øverste organ som skal fastsette fordeling av tilskudd mellom medlemsbedrifter og opplæringskontor.
4.5.3.4.1. Krav i vedtekter til formål, drift, avvikling, organisering og oppgaver?
Opplæringskontorene kan inngå avtale med lærebedrifter og med fylkeskommunen om bistand. Det er ikke krav til hvem som kan kalle seg opplæringskontor. Å forskriftsfeste enkelte krav i vedtekter vil kunne sikre at det er en minimumsstandard som er oppfylt for opplæringskontor som fylkeskommunen skal samarbeide med. Eventuelle vedtektskrav bør være saklig begrunnet med utgangspunkt i opplæringskontorenes særlige rolle i loven, ved at lærebedriftene kan avtale at opplæringskontorene inngår kontrakter og mottar tilskudd i deres sted. Dette kan ikke andre aktører enn opplæringskontorene gjøre. Dersom det skal være et krav om vedtekter i forskriften kan et alternativ være å stille krav om opplæringskontorenes formål, sammensetning, samt regler om drift og avvikling, kontorets organisering og oppgaver.
4.5.3.4.2. Krav i vedtekter til representasjon i styret?
Krav til representasjon i styret fra medlemsbedrifter, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter kan sikre at opplæringskontorene har med seg ulike perspektiver og synspunkt i arbeidet med å bistå lærebedrifter og fylkeskommunen. Det er likevel et spørsmål om dette er noe det offentlige bør regulere, eller om dette er noe det enkelte opplæringskontor skal velge selv. En innføring av krav til representasjon i styret vil medføre mer administrasjon for opplæringskontorene og man er også avhengig av at opplæringskontorene finner representanter for de ulike interessene som er villige til å påta seg et styreverv. Det kan stilles spørsmål ved om det da vil bli mer krevende å opprette opplæringskontor enn det som er intensjonen.
4.5.3.4.3. Krav i vedtekter til vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring?
Det er foreslått å ta inn et som et krav til vedtekter at opplæringskontoret skal overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring. Det fremgår av ny opplæringslov § 5-6 at det fortsatt vil være fylkeskommunen som har ansvaret for å formidle lærlinger. Det er fylkeskommunen som vil ha dette ansvaret selv om det er inngått avtale om bistand fra et opplæringskontor. Vi mener derfor det ikke er grunn til å fastsette et slikt vilkår i vedtektene.
4.5.3.4.4. Krav i vedtekter til rapportering på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet?
Etter ny opplæringslov § 7-12 skal ikke opplæringskontor ha ansvaret for opplæringen, med mindre de er godkjent som lærebedrift. Lærebedriftene har egne krav til rapportering til fylkeskommunen som er foreslått videreført i forskriften § 6-14. Vi er derfor usikre på om det er grunn til å oppstille et eget rapporteringskrav for drift for opplæringskontorene.
Fagforbundet støtter LO og NHO i følgende innspill:
• LO og NHO har spilt inn hva de mener vedtekter bør inneholde. De mener vedtektene må stille krav til virksomheten som gjør at fylkeskommunen, ved Yrkesopplæringsnemnda, kan godkjenne eller trekke tilbake godkjenninger på kjente kriterier.
• LO og NHO har foreslått at forskriften angir noen minstekrav til hva vedtektene skal omfatte. De ønsker at det skal være krav at styret i samarbeidsorganet for lærebedrift minst skal bestå av representasjon fra medlemsbedriftene, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter. Det er behov for å fastsette vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring etter læreplanen i programområdet.
4.5.3.5. Behov for en godkjenningsordning?
Vi har fått innspill om et mulig behov for en godkjenningsordning av opplæringskontor. Vi vil her belyse noen problemstillinger knyttet til dette.
Formålet med en godkjenningsordning må etter vår oppfatning være å sikre at opplæringskontorene kan levere tjenester av tilstrekkelig kvalitet. Ettersom opplæringskontorene ikke skal ha ansvaret for opplæringen, må en godkjenning gis på bakgrunn av kriterier som kan si noe om kvaliteten på de tjenester et opplæringskontor skal levere. Et formål kan også være å muliggjøre kontroll.
Gjennom en godkjenningsordning vil fylkeskommunen kunne få bedre oversikt over hvilke opplæringskontor som etableres. Dette kan føre til mer systematisk samarbeid og større bevissthet om rolle- og ansvarsfordelingen. Lærebedrifter som er tilknyttet et opplæringskontor kan etter ny opplæringslov § 7-12 avtale at samarbeidsorganet inngår i lærekontrakt etter § 7-2 og mottar tilskudd etter § 7-8 på vegne av lærebedriften. Dette kan tale for at det er behov for en viss kontroll med opplæringskontorenes virksomhet. Som nevnt ovenfor innebærer reguleringen i § 7-12 likevel ikke at lærebedriftene kan overføre det ansvaret de har for opplæringen til opplæringskontoret. Opplæringskontoret kan heller ikke ha ansvar for opplæring, med mindre det samtidig er godkjent som lærebedrift i det aktuelle lærefaget.
Vi ser noen utfordringer med å innføre et krav om godkjenning av opplæringskontorer. Opplæringskontorene er organisert ulikt, og det er også store variasjoner i hvilke oppgaver kontorene utfører for lærebedriftene. Vi mener det er viktig at en eventuell godkjenningsordning ikke begrenser opplæringskontorenes muligheter til å være organisert ulikt og til å tilby ulike tjenester til lærebedriftene, uten gode grunner. Dette innebærer at en godkjenningsordning må sikre fleksibilitet.
Det kan for eksempel stilles spørsmål om fylkeskommunen skal godkjenne læreplankompetanse, økonomisk kompetanse, faglig kompetanse, juridisk kompetanse eller lignende. I tillegg kan det også bli spørsmål om fylkeskommunen kun skal godkjenne et opplæringskontor avgrenset mot eksempelvis ett utdanningsprogram eller programområde. På den annen side må det tas høyde for at et opplæringskontor kan tilby kun mer administrative tjenester, hvor kompetanse knyttet til de aktuelle fagene ikke nødvendigvis er en forutsetning. En del opplæringskontor i dag ikke er knyttet til et direkte lærefag, men geografisk område. Ved innføring av en godkjenningsordning må det uansett tas stilling til hvilke nærmere kriterier som skal ligge til grunn for en slik godkjenning. I tillegg må det tas stilling til om fordelene ved en eventuell ordning vil veie tyngre enn ulempene, inkludert de økonomiske og administrative konsekvensene en godkjenningsordning vil måtte medføre.
Innledningsvis vil vi ha svar på fra høringsinstansene om det er et behov for en godkjenningsordning, og hva som i så fall skal være kriteriene for en godkjenning. Vi gjør oppmerksom på at drøftelsene under vil belyse noen flere konkrete spørsmål knyttet til en eventuell godkjenningsordning. Et utgangspunkt kan være at en eventuell godkjenningsordning bør være saklig begrunnet i oppgavene som bare opplæringskontor kan overta fra lærebedrift. Lærebedriftene kan avtale at opplæringskontorene inngår kontrakter og mottar tilskudd i deres sted. Dette kan ikke andre aktører enn opplæringskontorene gjøre.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
4.5.3.5.1. Vurdering fra yrkesopplæringsnemnda?
Yrkesopplæringsnemnda har en viktig rolle som bindeledd mellom fylkeskommunen og partene og vil kunne gi råd til fylkeskommunen om et opplæringskontor kan godkjennes. En inngangsvinkel kan være at en eventuell godkjenningsordning bør følge lovens system med at fylkeskommunen innhenter vurdering fra yrkesopplæringsnemnda. Det vil etter vår vurdering være forutsatt at de godkjenningskriteriene som legges til grunn, jf. spørsmålet over, tilsier en vurdering av yrkesopplæringsnemnda.
Ved en eventuell godkjenningsordning kan det være behov for å fastsette skjønnsmessige kriterier med krav om at yrkesopplæringsnemnda vurderer kvaliteten på tjenesten opplæringskontoret skal gi. Som beskrevet over kan det imidlertid være vanskelig å fastsette hva som ligger i en slik kvalitetsvurdering, ettersom opplæringskontoret ikke skal gi opplæring av den som skal ha læretid i bedrift.
Et opplæringskontor kan også være lærebedrift dersom de fyller vilkårene for dette, jf. opplæringsloven § 7-5, jf. § 7-6. De kan dermed være godkjent som lærebedrift etter opplæringsloven § 7-5, jf. § 7-6. De vil da allerede ha vært gjennom en godkjenningsprosess som lærebedrift etter kriteriene som er fastsatt i opplæringslovens § 7-5. En innføring av en godkjenningsordning for opplæringskontor, kan dermed innebære at det blir strengere krav til godkjenning for et opplæringskontor enn for en lærebedrift som også har ansvaret for opplæringen. Vi er derfor usikre på om det er behov for å innhente en vurdering fra yrkesopplæringsnemnda for opplæringskontor, da vi er usikre på om dette vil bety unødvendig merarbeid for yrkesopplæringsnemnda dersom opplæringskontor allerede er godkjent som lærebedrift. Vi er også usikre på hvilken merverdi dette vil ha ettersom vurderingen da må være knyttet til de kriteriene som er drøftet ovenfor. Også et eventuelt krav om vurdering fra yrkesoppplæringsnemnda bør være saklig begrunnet i oppgavene som kun opplæringskontorene kan utføre.
Fagforbundet vil innledningsvis kommentere at ny opplæringslov med forskrift, legger mange nye oppgaver på fylkeskommunen med utvidende rettigheter og modulisert opplæring for voksne.
Fagforbundet mener hensikten med fag- og yrkesopplæring er å utdanne faglig gode og selvstendige fagarbeidere som er klare for arbeidslivet. Videre å tilby opplæring som gjør at flest mulig får anledning til å kvalifisere seg til de faglige standardene som er definert i læreplanene og den yrkesfaglige produksjonen og fagidentiteten for lærefaget. Det kreves derved at man både opprettholder fremragende faglige standarder samtidig som opplæringen inkluderer og kvalifiserer flest mulige både unge og voksne.
Fagforbundet viser til evaluering som viser at fylkeskommunen finner allerede eksisterende opplæringsordninger krevende å koble til rette målgrupper. Den nye loven med forskrifter må derfor bidra til å gjøre ansvarsforhold helt klare for å unngå problemer, og hva det vil innebære å holde god kvalitet i alle ledd i verdikjeden fag- og yrkesopplæring. Det er mer enn å krysse av for gjennomføringsstatistikk.
Fagforbundet savner generelt mer klarhet i hvilke økonomiske rammer som skal gjelde for fylkeskommunens plikt i å finansiere de utvidede rettighetene med fortsatt kvalitet i opplæringen – særlig der hvor de som har opplæring i bedrift trenger mer opplæring, skal ut i praksis eller utvidet læretid, eller må ta fagbrev på nytt. Dette er spørsmål som må avklares med partene i arbeidslivet for å ikke skape usikkerhet omkring vilkårene og potensiale for å miste læreplasser som følge av det.
Oppnevning av prøvenemnder skal, etter saksbehandling av fylkeskommunen, gjøres av partene i yrkesopplæringsnemnda.
4.5.3.5.2. Varighet, kontroll og rapportering
Andre spørsmål som gjør seg gjeldende ved en godkjenningsordning, er om det skal gis regler om tilsyn, kontroll og hvor lenge en godkjenning bør vare. Det kan være naturlig å se til en alminnelig tilsynsordning slik at fylkeskommunen jevnlig kan ha kontroll med at opplæringskontorene fortsatt fyller kriteriene for godkjenning. Det kan også vurderes å se til hvilke andre godkjenningsordninger som finnes i loven i dag. For lærebedrifter faller godkjenningen bort to år etter at den siste kontrakten om opplæring er avsluttet, se ny opplæringslov § 7-9 tredje ledd. Et opplæringskontor er imidlertid ikke sammenlignbart med en lærebedrift, da det ikke er krav om at de skal inngå lærekontrakter.
Det kan være et alternativ være at en godkjenning gis for en avgrenset periode slik at fylkeskommunen jevnlig kan ha kontroll med at opplæringskontorene fortsatt fyller kriteriene for godkjenning. Samtidig er det viktig at det ikke settes en så kort varighet at det vil medføre uhensiktsmessig mye arbeid med å revurdere godkjenningen. Ved et eventuelt krav om godkjenning kan det være hensiktsmessig å vurdere om opplæringskontoret fortsatt fyller vilkårene for godkjenning hvert femte år. Dette vil være et viktig for å signalisere at godkjenningen skal kontrolleres, og at opplæringskontorene må sørge for å fortsatt oppfylle kriteriene i forskrift. Samtidig mener vi det ikke er hensiktsmessig å innføre en ordning som krever utstrakt bruk av ressurser. Med mindre godkjenningskriteriene tilsier noe annet, foreslår vi derfor at opplæringskontorene skal sende inn dokumentasjon på at de fortsatt fyller vilkårene til fylkeskommunen.
Ved en godkjenningsordning kan det være behov for at fylkeskommunene, eventuelt i samråd med yrkesopplæringsnemnda (se forslag under), kan føre kontroll med opplæringskontorene i godkjenningsperioden. På den annen side vil ikke opplæringskontorene motta lærlingtilskudd med mindre de har inngått avtale om dette, så fylkeskommunen vil derfor ikke alltid ha behov for å kontrollere bruken av offentlige midler.
Opplæringskontorene er en uensartet gruppe hvor noen er organisert som private virksomheter, andre ikke. Det må derfor være vektige grunner for å kreve at disse skal utlevere informasjon som skal vurderes i en godkjenningsordning. Slik vi ser det illustrerer dette også at en eventuell godkjenningsordning med krav om kontroll, vil være vanskelig å både fastsette i forskrift og å praktisere. Videre vil avtalene lærebedriftene har med opplæringskontorene inngå i fylkeskommunenes kontroll av lærebedriftene i og med at lærebedriftene beholder det overordnede ansvaret. Det kan likevel kanskje være hensiktsmessig at fylkeskommunen kan føre kontroll med opplæringskontorene dersom de får tilbakemeldinger fra lærlinger eller lærebedriftene at opplæringskontoret ikke oppfyller de forpliktelsene de har påtatt seg. Dette kan eksempelvis være at de ikke bistår lærebedriften slik som avtalt.
I tillegg kan det ved en godkjenningsordning også stilles krav i forskriften om årlig rapportering fra opplæringskontorene. Dette kan f.eks. være hvilke lærebedrifter de har avtale med og hvor mange lærekontrakter de er part i. Utover dette ser vi for oss at det vil være vanskelig å regulere hva fylkeskommunen kan kreve av dokumentasjon. Det kan stilles spørsmål ved om en slik rapportering vil være nødvendig ettersom dette er informasjon fylkeskommunen allerede skal ha tilgang til gjennom at de godkjenner kontrakter om opplæring.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.
Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
Fagforbundet støtter LO og NHO i følgende innspill:
• LO og NHO har spilt inn hva de mener vedtekter bør inneholde. De mener vedtektene må stille krav til virksomheten som gjør at fylkeskommunen, ved Yrkesopplæringsnemnda, kan godkjenne eller trekke tilbake godkjenninger på kjente kriterier.
• LO og NHO har foreslått at forskriften angir noen minstekrav til hva vedtektene skal omfatte. De ønsker at det skal være krav at styret i samarbeidsorganet for lærebedrift minst skal bestå av representasjon fra medlemsbedriftene, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter. Det er behov for å fastsette vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring etter læreplanen i programområdet.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
4.5.3.6. Opplæringskontor og samarbeid med fylkeskommunen
Opplæringskontorer har i dag en sentral plass i fag- og yrkesopplæringen, blant annet som bindeledd mellom skole og arbeidsliv. Opplæringskontorene arbeider blant annet med formidling til læreplass og rekruttering av lærebedrifter. Det er likevel fylkeskommunen som har ansvaret for dette i dag, noe de også vil ha etter ny opplæringslov § 7-7. Det betyr for eksempel at uavhengig av om opplæringskontoret er kontraktspart, vil det være fylkeskommunen som har ansvaret for formidling til ny lærebedrift dersom den opprinnelige lærebedriften ikke kan gi videre opplæring, går konkurs eller lærlingen opplever mangelfull opplæring.
Det vil være opp til fylkeskommunen selv å avgjøre om de ønsker å benytte opplæringskontor og hva de i så fall trenger bistand med, så lenge dette ikke er myndighetsoppgaver som for eksempel godkjenning av lærebedrifter og kontrakt om opplæring. En eventuell forskriftsregulering av dette vil kunne bidra til å uthule det ansvaret fylkeskommunen har. Det må også kunne være opp til det enkelte opplæringskontoret å avgjøre hvilke tjenester de ønsker å tilby. Dette indikerer at det ikke er behov for noen forskriftsregulering av forholdet mellom fylkeskommunen og opplæringskontorene.
Fylkeskommunen kan kjøpe ulike former bistand og administrative tjenester av opplæringskontoret etter behov. Vi har foreslått å presisere dette i forslag til forskriftsregulering. Ytterligere forskriftsregulering av samarbeidet mellom opplæringskontor og fylkeskommunen vil imidlertid kunne legge unødvendige føringer for hvem fylkeskommunen kan samarbeide med, som etter vår vurdering ikke er i samsvar med prinsippene for statlig styring, se kommuneloven § 2-2.
Dersom det skal reguleres i forskriften hva et opplæringskontor kan gjøre for en lærebedrift bør det i tillegg vurderes om det også skal framgå hva et opplæringskontor kan gjøre for fylkeskommunen. Det bør vurderes om dette er nødvendig av pedagogiske grunner ettersom det er særskilt viktig med en tydelig regulering gitt at hensikten er å rydde i ansvarsforholdene.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.
Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
4.5.3.7. Lærlingtilskudd
Opplæringskontorene kan i dag motta lærlingtilskuddet, og avgjør da i samarbeid med medlemsbedriftene hvordan dette skal fordeles. Hvor mye av tilskuddet som går til lærebedriftene og hvor mye opplæringskontorene beholder selv, varierer betydelig.
Etter ny opplæringslov skal fylkeskommunen utbetale tilskudd til godkjente lærebedrifter, jf. § 7-8. Etter ny opplæringslov § 7-12 kan lærebedrifter som er tilknyttet et samarbeidsorgan for lærebedrifter motta tilskudd etter § 7-8 på vegne av lærebedriften. Vi vil derfor drøfte om det er behov for å forskriftsregulere dette, eller om dette kan overlates til avtalefriheten.
Vi har fått innspill fra LO, NHO og KS om at de mener det bør reguleres hvordan tilskuddet skal fordeles mellom medlemsbedriften og opplæringskontor. LO og NHO viser til at det bør reguleres i vedtektene til opplæringskontorene at det er sammenslutningens øverste organ som fastsetter hvordan tilskuddet skal fordeles mellom medlemsbedrifter og opplæringskontor. Vi ser at det å gi regler om fordeling av tilskuddet i forskrift kan føre til avklaring i enkelte tilfeller.
I forskriften § 6-13 har vi foreslått å videreføre regler for fylkeskommunens utbetaling av tilskuddet. Vi har her lagt opp til at dette ikke skal reguleres mer utførlig enn det som reguleres i dagens forskrift § 11-4. Ettersom utgangspunktet for utbetaling av tilskudd til et opplæringskontor er en avtale mellom en medlemsbedrift og opplæringskontoret, mener vi det er vanskelig å pålegge private aktører større krav til regulering av pengestrømmen enn det som gjelder for lærebedrifter som ikke er tilknyttet et opplæringskontor. Vi mener derfor som utgangspunkt at dette er noe den aktuelle medlemsbedrift må avtale med opplæringskontoret, dersom de avtaler at opplæringskontoret kan motta tilskuddet på deres vegne.
Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.
Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
4.5.3.8. Oppsummering og tre alternative forslag
Vi er usikre på om opplæringskontor bør reguleres i forskriften. Vi ønsker derfor å høre tre alternative måter å gi regler om opplæringskontor i forskriften på, i tilllegg til at vi mener det er et alternativ at opplæringskontor ikke reguleres nærmere. Alternativene gjenspeiler drøftelsene og spørsmålene som er stilt ovenfor. Alternativ A klargjør at opplæringskontoret kan utføre oppgaver på vegne av lærebedriftene og fylkeskommunen, men at det ikke kan gi opplæring med mindre det også er godkjent som lærebedrift. Alternativ B er en regulering av opplæringskontorene sin rolle med ulike krav til opplæringskontorene. Alternativ C oppstiller i tillegg et krav til godkjenningsordning. Når det gjelder alternativ C vil innspillene til hvilke godkjenningskriteringer som bør være med, avgjøre om det skal settes krav til at det skal innhentes vurdering fra yrkesopplæringsnemnda. Alternativene er ikke satt i prioritert rekkefølge.
4.5.3.8.1. Alternativ A
§ X-X Rolla til samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor)
Lærebedrifter som er tilknytta eit samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor), kan avtale at samarbeidsorganet inngår lærekontrakt etter opplæringslova § 7-2 og mottar tilskot etter opplæringslova § 7-8 på vegner av lærebedrifta. Eit samarbeidsorgan for lærebedrifter kan også utføre administrasjon- og kvalitetssikringsoppgåver på vegner av lærebedriftene og fylkeskommunane. Opplæringskontoret kan berre gi opplæring dersom det er godkjend som lærebedrift, jf. opplæringslova § 7-6.
4.5.3.8.2. Alternativ B
§ X-X Rolla til samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor)
Lærebedrifter som er tilknytta eit samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor), kan avtale at samarbeidsorganet inngår lærekontrakt etter opplæringslova § 7-2 og mottar tilskot etter opplæringslova § 7-8 på vegner av lærebedrifta. Eit samarbeidsorgan for lærebedrifter kan også utføre administrasjon- og kvalitetssikringsoppgåver på vegner av lærebedriftene og fylkeskommunane. Opplæringskontoret kan berre gi opplæring dersom det er godkjend som lærebedrift, jf. opplæringslova § 7-6.
§ X-X Krav til opplæringskontor
Eit opplæringskontor må vere registrert i einingsregisteret. Vedtektene til opplæringskontoret må innehalde følgjande:
- definisjon av formålet
- reglar om samansetjing, drift og avvikling
- reglar om organisering og oppgåver
- krav om at styret skal ha minst eitt styremedlem som representerer arbeidstakarane og minst éin representant for elevar eller dei som har opplæring i bedrift.
Opplæringskontoret skal årleg rapportere til fylkeskommunen om kva for lærebedrifter dei har avtale med og kor mange lærekontraktar dei er part i.
4.5.3.8.3. Alternativ C
§ x-x Rolla til samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor)
Lærebedrifter som er tilknytta eit samarbeidsorgan for lærebedrifter (opplæringskontor), kan avtale at samarbeidsorganet inngår lærekontrakt etter opplæringslova §7-2 og mottar tilskot etter opplæringslova §7-8 på vegner av lærebedrifta. Eit samarbeidsorgan for lærebedrifter kan også utføre administrasjon- og kvalitetssikringsoppgåver på vegner av lærebedriftene og fylkeskommunane. Opplæringskontoret kan berre gi opplæring dersom det er godkjend som lærebedrift, jf. opplæringslova § 7-6.
§ x-x Krav til opplæringskontor
For å inngå i avtale om lærekontrakt eller tilskot etter opplæringslova § 7-12, må eit opplæringskontor ha godkjenning av fylkeskommunen.
For å få godkjenning må opplæringskontoret ha vedtekter, vere registrert i einingsregisteret, og fylkeskommunen må meine at opplæringskontoret bidrar til å sikre kvaliteten i opplæringa.
Vedtektene skal som eit minimum ha
- definisjon av formål
- reglar om samansetjing, drift og avvikling
- reglar om organisering og oppgåver
- krav om at styret skal ha minst eitt styremedlem som representerer arbeidstakarane og minst éin representant for elevar, lærlingar, praksisbrevkandidatar eller lærekandidatar.
Før fylkeskommunen kan godkjenne eit opplæringskontor, må ho vere fagleg vurdert av yrkesopplæringsnemnda som skal ta stilling til om [….].
Opplæringskontoret skal årleg rapportere til fylkeskommunen om kva for lærebedrifter dei har avtale med og kor mange lærekontraktar dei er part i.
Alternativ C, Fagforbundet ønsker at begrepet opplæringskontor fjernes fra forskriften, da ny opplæringslov har endret benevnelsen til samarbeidsorgan for lærebedrift. Det blir viktig å sikre at loven og forskriften har lik benevnelse.
Fagforbundet mener det skal være et krav om at samarbeidsorganet skal rapportere på kvalitetskriterier gitt av fylkeskommunen og Yrkesopplæringsnemnda for drift og opplæringsaktivitet.
Fagforbundet støtter LO og NHO forslag om at samarbeidsorganet/opplæringskontoret skal være registrert i enhetsregistret som juridisk person med eget styre. Kunnskapsgrunnlaget viser at de aller fleste opplæringskontor er registrert i enhetsregisteret i dag, som eksempelvis kommune, stiftelse, aksjeselskap, forening m.m.
Samarbeidsorgan for lærebedrift vil etter ny lov fortsatt kunne påta seg oppgaver for lærebedriftene og fylkeskommunene. Dette kan tale for at de alltid bør være registrert i enhetsregisteret slik at det til enhver tid er offentlig tilgjengelig informasjon i enhetsregisteret. Vi vurderer at dette ikke vil være et vilkår som vil oppfattes krevende å oppfylle ettersom de fleste er registrert i dag. Vi ønsker høringsinstansens innspill til om dette bør reguleres nærmere i forskriften.
Fagforbundet støtter LO og NHO i følgende innspill:
- LO og NHO har spilt inn hva de mener vedtekter bør inneholde. De mener vedtektene må stille krav til virksomheten som gjør at fylkeskommunen, ved Yrkesopplæringsnemnda, kan godkjenne eller trekke tilbake godkjenninger på kjente kriterier.
- LO og NHO har foreslått at forskriften angir noen minstekrav til hva vedtektene skal omfatte. De ønsker at det skal være krav at styret i samarbeidsorganet for lærebedrift minst skal bestå av representasjon fra medlemsbedriftene, arbeidstaker- og lærlingerepresentanter. Det er behov for å fastsette vilkår for å overføre lærlinger mellom medlemsbedrifter når en lærebedrift ikke kan gi opplæring etter læreplanen i programområdet.
4.6. Organ knyttet til fag- og yrkesopplæringen
4.6.1. Dagens regler
Organ knyttet til fag- og yrkesopplæring fremgår i dag av opplæringsloven kapittel 12. Dette kapittelet regulerer organet for samarbeid om fag- og yrkesopplæringen i § 12‑1, faglige råd i § 12‑2, yrkesopplæringsnemnder og yrkesutvalg i § 12‑3, oppgavene til yrkesopplæringsnemndene i § 12‑4, læreplangrupper i § 12‑5, klagenemnd for fag- og svenneprøver i § 12‑6 og medlemmer av organ, råd og nemnder i § 12‑7.
4.6.2. Ny opplæringslov
I den nye opplæringsloven reguleres organ knyttet til fag- og yrkesopplæringen i tre paragrafer. I § 8‑1 er rådgivende organ for fag- og yrkesopplæringen (SRY), faglige råd og læreplangrupper regulert. Paragrafen gir hjemmel til å regulere sammensetningen av og oppgavene til organene i forskrift. I § 8‑2 er yrkesopplæringsnemndene regulert. Paragrafen gir hjemmel til å regulere sammensetningen av og oppgavene til yrkesopplæringsnemnda i forskrift.
I § 8‑3 er klagenemnder for fag- og svenneprøver regulert. Paragrafen gir ikke hjemmel til å gi forskrift.
Den lovfestede plikten til å ta imot verv som medlem av råd eller utvalg i fag- og yrkesopplæringen i § 12‑7 i dagens opplæringslov videreføres ikke i ny lov eller forskrift.
I dagens opplæringslov § 12-3 sjette ledd er det gitt hjemmel for at departementet kan gi forskrifter om «samansetjinga av og verksemda til yrkesutvala». Dette er ikke presisert i ny opplæringslov § 6-17, men det er gitt hjemmel til å gi forskrift i ny opplæringslov § 8-2.
4.6.3. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre det som i dag kommer frem i opplæringsloven kapittel 12, i ny forskrift til opplæringsloven om organenes oppgaver og sammensetning i forskriftens kapittel 6, med noen språklige og strukturelle endringer.
4.6.3.1. Faglige råd og SRY
Vi foreslår å ta inn i forskriftens § 6‑15 dagens praksis om at det er Utdanningsdirektoratet som skal være sekretariat for samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY).
Oppgavene til SRY og faglige råd fremgår i dag av «Mandat og retningslinjer for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet». Vi foreslår å erstatte ordlyden «reglement for oppgåvene til råda» med «samansetning, mandat og retningslinjer» i ny § 6‑16 første ledd. Vi foreslår å ta inn i forskriftens § 6‑16 dagens praksis om at det er Utdanningsdirektoratet som skal være sekretariat for rådene.
4.6.3.2. Yrkesopplæringsnemndas oppgaver
Vi viderefører dagens opplæringslov § 12‑4 med noen endringer i ordlyd og struktur. I andre ledd fremgår det at yrkesopplæringsnemnda skal uttale seg «i form av vedtak» i saker som fylkeskommunen etter § 4‑8 er pliktig til å legge frem for nemnda. Etter en normal språklig forståelse av ordlyden er det uklart om nemnda skal fatte et vedtak eller gi en uttalelse, og i juridisk sammenheng kan det være uheldig å bruke begrepet «vedtak», siden det ikke er et forvaltningsvedtak etter forvaltningsloven § 2. Vi er imidlertid kjent med at det er viktig for partene i arbeidslivet å beholde denne ordlyden, og vi foreslår derfor å videreføre denne formuleringen i ny § 6‑18 andre ledd.
Dagens § 12-4 er omfattende og detaljert. Vi har fått innspill fra partene i arbeidslivet om at rekkefølgen i bestemmelsen bør endres. Det har ført til at vi foreslår å slå sammen tredje, fjerde og femte ledd i dagens § 12-4. Vi har også foreslått å slå sammen oppgavene til nemnda i en punktliste, i stedet for to. Yrkesopplæringsnemndas arbeid med dimensjonering er foreslått satt øverst. Vi mener at dette harmoniserer godt med bestemmelsen i ny opplæringslov § 5-3 første ledd om at samfunnets behov for kompetanse skal få stor vekt ved dimensjoneringa av det videregående opplæringstilbudet.
Oppnevning av prøvenemnder skal, etter saksbehandling av fylkeskommunen, gjøres av partene i yrkesopplæringsnemnda.
4.6.3.3. Sammensetning av læreplangrupper
Andre ledd i § 6‑19 er nytt. Vi foreslår å tydeliggjøre oppgavene til læreplangruppene, slik at paragrafen er mer i tråd med hvordan arbeidet foregår. Presiseringen er hentet fra «Mandat og retningslinjer for samarbeidet mellom SRY, faglige råd og Utdanningsdirektoratet». Ingen av justeringene i ny § 6‑19 er ment som endring av gjeldende rett.
4.6.3.4. Samisk representasjon i faglige råd
Departementet skriver i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 48.5.2 at reglene om oppnevning til faglige råd bør endres slik at Sametinget skal kunne oppnevne samisk representasjon til faglige råd. Vi har derfor foreslått ett nytt § 6‑16 andre ledd om at Sametinget skal kunne oppnevne samisk representasjon til faglige råd for utdanningsprogram i videregående opplæring som har særskilte samiske fag.
5. Formidling til læreplass (kapittel 7)
5.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å fastsette et unntak fra fristene for å søke om formidling til læreplass for søkere som tidligere har fått ikke bestått på fag- eller svenneprøven
Vi foreslår følgende endringer i strukturen og ordlyden:
- å ikke vise til fylkeskommunens informasjonsplikt eller til at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling (dagens § 6A‑3 og § 6A‑4 tredje ledd), da dette reguleres i annet regelverk
- å bruke begrepet «individuelle opplæringsløp» for å beskrive lærekandidaters kompetanse i ny § 7‑3 tredje ledd
5.2. Dagens regler
Ansvaret for å formidle søkere til læreplass kommer ikke direkte frem av dagens opplæringslov. Forskrift til opplæringsloven kapittel 6A regulerer vilkår for formidling til læreplass som lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat. Kapittelet om formidling må sees i sammenheng med kapittelet om inntak til videregående opplæring. Det regulerer lokal forskrift, fylkeskommunens informasjonsplikt, søknadsfrist, krav til søknad, formidling av lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater, avtale om annen organisering av opplæringen, unntak fra opplæringsordningene for lærling, praksisbrevkandidat med nedsatt funksjonsevne, rett til vg3 i skole, og formidling av voksne.
5.3. Ny opplæringslov
Ny opplæringslov § 7‑7 andre ledd viser til at fylkeskommunen skal formidle søkere som oppfyller vilkårene for formidling til lærebedrifter. I tredje ledd står det at departementet kan gi forskrift om formidling til læreplass.
5.4. Vår vurdering
5.4.1. Om fylkeskommunens informasjonsplikt
Vi har foreslått å ta ut tidligere § 6A‑3 om fylkeskommunens informasjonsplikt. Dette er allerede en del av fylkeskommunenes plikter etter forvaltningsloven § 17, og vi mener derfor det ikke er nødvendig å gjenta dette i forskriften.
5.4.2. Krav om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling
Vi har foreslått å ta ut presiseringen i tidligere § 6A‑4 tredje ledd om at det ikke skal skje usaklig forskjellsbehandling i saksbehandlingen. Dette følger av Grunnloven § 98 og gjelder uavhengig av om det står i forskriften. Vi mener at det ikke er nødvendig å gjenta denne forpliktelsen i forskrift da det vil være en dobbeltregulering. Vi tar som utgangspunkt at fylkeskommunen er godt kjent med denne plikten.
5.4.3. Henvisning til godskrivingsreglene
Vi har foreslått å ta ut henvisningen til godskrivingsreglene i tidligere § 6A‑7 fjerde ledd og § 6A‑8 andre ledd. Godskrivingsreglene er videreført i forslaget vårt til kapittel 6. Godskrivingsreglene vil kunne bli brukt i mange flere tilfeller, og det er ikke tatt inn henvisninger i alle aktuelle paragrafer om dette. Etter vår vurdering er det ikke grunn til å vise spesielt til godskrivingsregelen i kapittelet om formidling.
5.4.4. Unntak fra fristen for å søke om formidling til læreplass for de som har gjennomført opplæring, men ikke bestått fag- eller svenneprøve
Etter ny opplæringslov skal retten til videregående opplæring skal gjelde helt fram til den enkelte har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, i tråd med Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Det gjelder i dag et unntak fra fristen for formidling til læreplass for de som formidles i samarbeid med oppfølgingstjenesten, jf. forskriften § 6A-4. Fylkeskommunen skal da så langt det er mulig formidle søkere som meldes til dem etter fristene. Begrunnelsen for dagens unntak er at dersom oppfølgingstjenesten var bundet av fristene, ville det være vanskelig for tjenesten å oppfylle oppgavene sine.
Det er et spørsmål om de vanlige fristene heller ikke er egnet for dem som får «ikke bestått» til fag- eller svenneprøven etter gjennomført opplæring. De vanlige fristene vil kunne gi et langt opphold i opplæringen for den enkelte. Det foreslås derfor at disse kandidatene skal være unntatt de ordinære søknadsfristene for formidling på lik linje med de som blir fulgt opp av oppfølgingstjenesten, se forslaget til § 7‑5 fjerde ledd. Se også omtale av frister for mer opplæring/inntak for de som ikke består fag- eller svenneprøven i kapittel 4 om inntak.
5.4.5. Nytt begrep for å beskrive lærekandidaters kompetanse
I dag bruker man begrepet «grunnkompetanse» som en fellesbetegnelse på all kompetanse som ikke utgjør studiekompetanse eller yrkeskompetanse. Kunnskapsdepartementet har bevisst ikke brukt begrepet grunnkompetanse i den nye loven ettersom «[d]epartementet kan derfor ikke se at grunnkompetanse er egnet å videreføre som betegnelse på et oppnådd kompetansenivå, da begrepet i seg selv ikke gir noen informasjon om hvilken kompetanse som er oppnådd».
Grunnkompetanse er i dag brukt i forskriftens § 6A‑1 fjerde ledd første punktum som regulerer kravene for at en søker kan bli formidlet til læreplass som lærekandidat. Vi har foreslått å erstatte begrepet «grunnkompetanse» med «individuelle opplæringsløp» i forslaget til ny § 7‑3. Vi har merket oss at mange synes grunnkompetanse har vært et vanskelig begrep å forstå, og vi mener at dette er et mer dekkende begrep. Vi viser også til vår vurdering av forslaget til ny § 4-13 om vilkår for inntak til videregående trinn 2 trinn 3, der det fremgår at det ikke foreslås å videreføre begrepet «grunnkompetanse» i den nye forskriften.
For å tydeliggjøre at dette leddet gjelder lærekandidater og ikke praksisbrevkandidater, har vi tatt inn at de som søker om formidling til læreplass som lærekandidat, må bestå sitt «individuelle opplæringsløp».
5.4.6. Andre endringer
Vi har også foreslått å ikke videreføre presiseringen om hva et enkeltvedtak skal inneholde, i ny § 7‑1 (tidligere § 6A‑1). Dette mener vi er en unødvendig presisering, og vi legger til grunn at fylkeskommunen er godt kjent med kravene til et enkeltvedtak.
Vi mener også det ikke er nødvendig å videføre presiseringen om at lokal forskrift om formidling og lokal forskrift om inntak kan være i den samme i ny § 7‑2 (tidligere § 6A‑2). Dette er godt etablert praksis og fremgår også av merknadene til paragrafen.
6. Oppfølgingstenesta og skyss (kapittel 8)
6.1. Hva foreslår vi?
Vi foreslår følgende endringer i innholdet:
- å knytte de faste satsene for dekning i ny § 8‑2 til statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse istedenfor en egen kilometersats
- å gjøre satsene etter ny § 8‑2 gjeldende for alle avtalte fremkomstmidler, ikke bare privat bil som i dag
- å gi fylkeskommunen mulighet til selv å fastsette lokal forskrift om rabattordning på kollektivtransport som alternativ til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse etter ny § 8‑3
Vi foreslår følgende endringer i strukturen:
- å innføre en felles paragraf i ny § 8‑2 om fylkeskommunes plikt til å tilby enten gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse (tidligere § 10‑1 og 10‑2)
- å ta ut dagens §§ 13‑1, 13‑2 og 13‑4 om oppfølgingstjenesten, fordi dette er tatt inn i ny opplæringslov
6.2. Dagens regler
6.2.1. Oppfølgingstjenesten
Oppfølgingstjenesten er regulert i dagens opplæringslov § 3‑6. Siste ledd i dagens opplæringslov § 3‑6 gir hjemmel for dagens forskrift kapittel 13 om oppfølgingstjenesten. I dagens forskrift §§ 13‑1 til 13‑4 fremgår henholdsvis oppfølgingstjenestens formål, målgruppe, oppgaver, samarbeid og koordinering.
6.2.2. Skyss
Elever i den videregående opplæringen har rett til gratis skyss mellom hjemmet eller hjemmene sine og skolen når de bor mer enn seks kilometer fra skolen, eller har behov for skyss på grunn av nedsatt funksjonsevne, skade eller sykdom, jf. opplæringslova §§ 7‑2 og 7‑3.
Det er gitt regler om skyss av elever i videregående opplæring i forskriftens kapittel 10. Kapittelet er hjemlet i opplæringsloven § 7‑2.
6.3. Ny opplæringslov
6.3.1. Oppfølgingstjenesten
Ny opplæringslov § 9‑4 viderefører fylkeskommunenes plikt til å ha en oppfølgingstjeneste for de som har rett til videregående opplæring, men som ikke er i opplæring eller i arbeid. Oppfølgingstjenestens målgruppe er utvidet slik at personer er omfattet av tjenestenes tilbud frem til utgangen av det året de fyller 24 år. I ny opplæringslov § 9‑4 er det ellers gjort justeringer i hva som reguleres i henholdsvis lov og forskrift.
6.3.2. Skyss
Ny opplæringslov § 9‑1 regulerer skyss til og fra videregående skole. Paragrafens femte ledd gir hjemmel til å gi forskriftsbestemmelser om at retten til skyss kan oppfylles gjennom rabattordninger for offentlig transport i områder med et godt utbygd kollektivtilbud. Ny opplæringslov § 28‑7 sjette ledd bokstav a gir hjemmel for å gi forskrift om skoleskyss og skyssgodtgjørelse, mens bokstav c gir hjemmel for å gi forskrift om hjemfylkets ansvar for å refundere utgifter til skyss for elever som får videregående opplæring i et annet fylke.
6.4. Vår vurdering
6.4.1. Oppfølgingstjenesten
Beskrivelsen av formålet med oppfølgingstjenesten i dagens § 13‑1 er tatt inn i ny opplæringslov § 9‑4 første ledd. Videre er reglene i dagens forskrift § 13‑2 om hvem som er målgruppen for oppfølgingstjenesten, tatt inn i ny opplæringslov § 9‑4 første ledd andre og tredje punktum. Vi viser også til at reglene om samarbeid og koordinering i dagens forskrift § 13‑4 er videreført i ny opplæringslov § 9‑4 andre ledd. For å unngå dobbeltregulering foreslår vi derfor å ikke videreføre dagens forskrift §§ 13‑1, 13‑2 og 13‑4.
Vi foreslår å videreføre reglene om oppfølgingstjenestens arbeidsoppgaver etter dagens forskrift § 13‑3 i forslaget vårt til forskrift § 8‑1, med noen språklige og strukturelle endringer. For å unngå dobbeltregulering foreslår vi imidlertid å ikke videreføre dagens forskrift bokstav d. Vi viser til at regelen kun viser til hva som er hovedformålet med oppfølgingstjenesten, noe som uansett følger av ny opplæringslov § 9‑4 første og andre ledd.
6.4.2. Skyss
6.4.2.1. Slå sammen paragrafer
Etter dagens forskrift er det en paragraf om fylkeskommunens ansvar, og en om full skyssgodtgjørelse. Ansvaret for skyss er allerede regulert i ny opplæringslov § 28‑7 første ledd. Vi foreslår derfor å fjerne første ledd i dagens § 10‑1, fordi det allerede reguleres i loven.
Når det gjelder den nærmere reguleringen av ansvaret for å sørge for gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse, foreslår vi å regulere dette i samme paragraf som utdypelsen av kostnadene, i ny § 8‑2 i forskriften. Tredje ledd i dagens § 10‑1 i forskriften om at fylkeskommunen ikke har ansvar for skyss når eleven velger et annet tilbud enn det fylkeskommunen gir, foreslår vi å delvis regulere i ny § 8‑1 siste ledd og videre utdype i merknadene til paragrafen.
6.4.2.2. Dekning etter statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse
I ny forskrift § 8‑2 andre ledd første punktum har vi foreslått at kostnader ved bruk av privat fremkomstmiddel skal dekkes etter statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse. Dette er en endring fra dagens regel i forskriftens § 10‑2 andre ledd, som kun gjelder for privat bil, og hvor beløpet for godtgjøring er fastsatt direkte i forskriftsteksten (2,50 kr per kilometer med 0,45 kr per kilometer i tillegg for hver passasjer).
Årsaken til at vi foreslår å endre fra et konkret beløp i forskriften til å knytte den faste godtgjørelsen opp mot statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse, er at dette vil medføre at kostnadene følger samfunnsutviklingen bedre. Alle elever har krav på full skyssgodtgjørelse, men det er grunn til å tro at mange i realiteten ikke får dette fordi de ikke klarer, orker eller vet at de må dokumentere kostnadene. En tilknytning til statens satser vil i det minste gjøre at disse elevene kommer nærmere det de har krav på etter regelverket.
I 2017 ble det satt inn faste satser i forskriften på 2,50 kr per kilometer. Denne satsen er i utgangspunktet ment å dekke blant annet drivstoff. Beløpet ble valgt fordi det var dette som var brukt i den da nye forskriften om pasientreiser. Det ble tidligere henvist direkte til satsene etter den daværende syketransportforskriften i § 10‑2 i forskriften.
Satsen på 2,50 kr per kilometer har nå stått uendret i forskriften siden august 2017. Bensinprisene har i den perioden hatt en økning fra en gjennomsnittpris på 14,79 kr per liter i august 2017 til 21,04 kr per liter i november 2022. Selv om en overgang fra en fast sum på 2,50 kr til statens satser naturligvis ikke vil garantere full kostnadsdekning, er det i hvert fall grunn til å tro at de som har krav på skyss, vil få dekket en større andel av sine kostnader uten å måtte legge frem dokumentasjon.
6.4.2.3. Endring fra privat bil til privat fremkomstmiddel
Årsaken til at vi foreslår å endre regelen i forslaget til § 8‑2 fra privat «bil» til privat «framkomstmiddel», er at elevene har rett på «full skyssgodtgjersle». Kostnadene ved å kjøre bil til skolen er ikke de samme som ved bruk av andre fremkomstmidler, for eksempel båt. Dersom det er avtalt at en elev skal bruke et annet transportmiddel enn bil, vil vedkommende i dag måtte dokumentere alle utgifter, siden det ikke er faste kilometersatser. Dette kan være krevende for den enkelte elev og kan innebære betydelig administrasjon for fylkeskommunen.
At det er forskjeller i kostnadene mellom bil og (en del) andre fremkomstmidler, er imidlertid hensyntatt i statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse. Her er det egne satser for bruk av motorbåt, snøscooter, ATV, tung motorsykkel og moped / lett motorsykkel. Å legge til grunn statens satser for alle fremkomstmidler i bestemmelsen vil etter vårt syn gjøre ordningen enklere å administrere, gjøre det enklere for de elevene som skal benytte annet fremkomstmiddel enn bil, og gjøre at flere får dekket sine faktiske utgifter. Dette vil også gi bedre sammenheng til skyssgodtgjørelse i andre sektorer der statens satser benyttes.
6.4.2.4. Forskrift om rabattordning
Etter dagens forskrift § 10‑3 kan statsforvalteren gi en dispensasjon fra kravene til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse. I tråd med forvaltningsloven § 2 vil en slik dispensasjon være en forskrift. Vi foreslår derfor å endre ny § 8‑3 til at fylkeskommunen selv kan fastsette forskrift om dispensasjon fra kravene til gratis skyss, uten å måtte involvere statsforvalteren. Statsforvalteren vil kunne føre tilsyn med om vilkårene er oppfylt.
7. Økonomiske og administrative konsekvenser
7.1. Innholdet i den videregående opplæringen
Retten til mer opplæring som følger av fullføringsretten, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Disse utgiftene er allerede finansiert, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68. Se nærmere omtale i høringens innledende del.
Forslaget om at elever med hørselshemming som går i ordinære videregående skoler og bruker tolk, også bør få anledning til å kunne velge å få opplæring i faget norsk tegnspråk med utvidet timeantall, ble omtalt i Prop. 57 L (2022–2023). Det fremgår av lovproposisjonen at departementet justerte lovforslaget fordi det ble ansett mest hensiktsmessig å gi spesifikk omtale av faget norsk tegnspråk og timetall i forskrift. Det er forventet at de fleste elevene som velger opplæring i norsk tegnspråk i videregående opplæring, fortsatt vil velge å gå på en knutepunktskole, det vi si en fylkeskommunal videregående skole som har et spesielt tilrettelagt og organisert tilbud for hørselshemmede. Ettersom dette er en svært liten elevgruppe, som estimeres å omfatte fem til ti elever i året, vil en slik utvidelse ikke ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Se omtale i Prop. 57 L (2022–2023) punkt 29.5.7. I denne sammenheng vil heller ikke utvidelsen av timetallet, som foreslått i forskriften, føre til vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
For elever som ønsker opplæring i et fremmedspråk, i tillegg til sitt første- eller andrespråk eller norsk tegnspråk, vil det innebære flere timer enn hva som følger av fag- og timefordelingen, og skolen må eventuelt ha ressurser til å tilby undervisning i fagene. Siden skolene uansett skal tilby opplæring i første- og andrespråk (foruten om i kvensk eller finsk som andrespråk), i norsk tegnspråk og i fremmedspråk, anser vi at det ikke vil være vesentlige konsekvenser av denne endringen.
Forslaget om å endre vilkåret i paragrafen om opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge vil bety at retten til å følge denne læreplanen vil kunne utvides med ett år for noen elever, sammenlignet med i dag. Dette vil medføre at flere elever kan velge å følge denne læreplanen. Det er også et vilkår at det er fattet vedtak om særskilt språkopplæring. Eleven skal derfor uansett få et opplæringstilbud med særskilte tilpasninger, og vilegger til grunn at en endring av vilkåret i ny § 5‑11 første ledd bokstav b ikke vil medføre vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser.
Det legges til grunn at øvrige forslag i kapittelet ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
7.2. Inntak
Forslagene i dette kapittelet som er knyttet til det ordinære inntaket, viderefører i all hovedsak dagens regelverk om inntak og medfører ingen vesentlige eller administrative konsekvenser.
Forslaget om å melde seg opp til mer opplæring i ett eller flere fag som ikke er bestått, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Disse utgiftene er allerede finansiert, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68.35.2. Det samme gjelder forslaget om at fristene for inntak ikke skal gjelde lærlinger og elever som stryker til fag- eller svenneprøven, og som derfor fortsatt har rett til videregående opplæring etter ny, utvidet rett.
Det legges til grunn at øvrige forslag i kapittelet ikke har vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
7.3. Fag- og yrkesopplæringa og formidling av læreplass
Forslagene i dette kapittelet viderefører i all hovedsak dagens regelverk og medfører ikke vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Forslaget om at opplæringstilbudet til de som ikke får læreplass skal ha oppstart senest 1. september, tar høyde for at de aller fleste er formidlet og i gang med læretiden innen utgangen av august. Dette forutsetter at fylkeskommunene jobber med formidling før og gjennom sommeren frem mot begynnelsen av skoleåret, noe som forutsettes i ny opplæringslov § 7-7 om rekruttering av lærebedrifter og formidling til læreplass. Etter dagens lov § 3-2 skal opplæringen i videregående skole strekke seg over minst 38 skoleuker innenfor en ramme på 45 sammenhengende uker i skoleåret. Det legges derfor til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.
Forslaget viderefører i all hovedsak gjeldende rett om formidling til læreplass og medfører ingen vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser. Det er foreslått et unntak fra fristene for å søke om formidling til læreplass for søkere som tidligere har fått ikke bestått på fag- eller svenneprøven. Fylkeskommunen vil da så langt det er mulig skulle formidle søkere som søker etter fristen, men det legges ingen andre føringer for hvordan formidlingen skal foregå, og det legges til grunn at forslaget ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.
Dersom opplæringskontorer ikke reguleres i forskriften, vil dette etter vår vurdering ikke medføre noen økonomiske eller administrative konsekvenser. Fylkeskommunene har i dag ansvaret for enkelte av de oppgavene som utføres av opplæringskontorene. Dette ansvaret vil de fortsatt ha. Lærebedriftene og fylkeskommunene kan velge å kjøpe tjenester fra et opplæringskontor eller andre private tilbydere, som i dag. Om opplæringskontorer forskriftsreguleres med en godkjenningsordning, vil det føre til en ny oppgave for fylkeskommune. Godkjenningen vil bety mer ressursbruk hos fylkeskommunen. Hvor store de økonomiske og administrative konsekvensene vil være og hvordan de skal finansieres, vil avhenge av hvordan ordningen blir, se de alternative løsningene som er drøftet over.
7.4. Oppfølgingstjenesten og skyss
7.4.1. Oppfølgingstjenesten
Forslaget til ny paragraf om oppfølgingstjenesten medfører ikke noen økonomiske eller administrative konsekvenser.
7.4.2. Skyss
Utgangspunktet er at eleven har rett til å få dekket sine faktiske kostnader til skyss. Dette er allerede regelen i dag, og fylkeskommunen skal ha satt av midler til å dekke dette dersom de ikke tilbyr gratis skyss. Det indikerer at forslaget ikke vil ha noen økonomiske konsekvenser.
Administrativt sett vil forslaget vårt om å endre satsene til statens satser for skattefri kilometergodtgjørelse innebære at færre kostnader må dokumenteres. Dette vil være til det bedre for den enkelte elev. Det vil også kunne redusere tidsbruken og byråkratiet knyttet til å administrere ordningen. Det er kun kostnader utover det som er dekket av satsene, som da vil måtte dokumenteres. Det vil også gjøre det enklere å administrere selve forskriften, da det ikke vil være behov for å endre beløpene i forskriften. Videre er det grunn til å tro at flere fylkeskommuner allerede i dag benytter disse satsene ved fastsettelse av utgiftsdekning, se blant annet SOMBs sak 2008/2750, og reglementet for skoleskyss i Vestfold og Telemark fylkeskommune for 2023.
Når fylkeskommunen gis hjemmel til å selv fastsette forskrift om rabattordning som alternativ til gratis skyss eller full skyssgodtgjørelse, trenger ikke statsforvalteren lenger å involveres. Vi antar at det vil medføre mindre administrasjon. Ettersom vilkårene for å gi slik forskrift fortsatt er fastsatt i paragrafen, er det ikke grunn til å anta at det vil bli opprettet flere slike rabattordninger enn det som finnes i dag.