Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Heidi Lønne Grønseth
Innsendt dato
17. april 2018
På vegne av
Foreningen Norden
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Frist for uttalelse
17. april 2018
Publisert dato
5. mars 2018
Vår referanse
2018/15595

Historie / historie samisk

1. Siste utkast til kjerneelementer i historie / historie samisk

Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene. 

Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole? 

Siste utkast til kjerneelementer i historie / historie samisk er:

  • historiebevissthet
  • undring og utforskende historie
  • kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet
  • historiske sammenhenger
  • perspektivmangfold og historisk empati
  • mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst. 

I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.

2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon

I historie / historie samisk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet. 

 

2.1. Historiebevissthet

Kjerneelementet historiebevissthet innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid. 

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • bruke kunnskap om fortiden til å forstå seg selv og samtiden
  • bruke kunnskap om fortiden til å begrunne synspunkter og handlinger i nåtiden, og forestille seg og skape forventninger til framtiden
  • forstå hvordan og hvorfor fortiden brukes som grunnlag for identitet og selvhevdelse, og i politiske og kommersielle sammenhenger

 

2.2. Undring og utforskende historie

Kjerneelementet undring og utforskende historie innebærer at elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap i historie blir til, og uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende ved selv å gjennomføre undersøkelser og forme fortellinger.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • stille spørsmål, formulere problemstillinger og antagelser og trekke slutninger ved å gjennomføre undersøkelser
  • ta stilling til kontrafaktiske spørsmål
  • delta i faglige samtaler
  • kategorisere og generalisere

 

 

2.3. Kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet

Kjerneelementet kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet innebærer at elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger. Kildebruk og kildekritikk dreier seg om å kunne avgjøre hva det historiske materialet kan brukes til, og i hvilken grad det kan kaste lys over de spørsmålene vi stiller. Elevene skal forstå at mangelfulle kilder kan gi kunnskapsbegrensninger.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • kjenne til og bruke kildebegreper
  • vurdere hensikt, pålitelighet og tendens i et historisk materiale
  • vurdere hvordan et historisk materiale kan brukes og hvor relevant det er, og begrunne valg og bortvalg av materiale

 

2.4. Historiske sammenhenger

Kjerneelementet historiske sammenhenger innebærer at elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser, perioder, systemer og fenomener i fortiden, og se hva disse kan bety for nåtiden og framtiden. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i historie, og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • kjenne til og bruke årsaksbegreper
  • lage årsakskjeder, men også se at én årsak kan gi ulike virkninger, eller at flere årsaker kan virke sammen
  • vurdere brudd og kontinuitet i fortiden
  • forstå hvorfor og etter hvilke prinsipper historien periodiseres

 

 

2.5. Perspektivmangfold og historisk empati

Kjerneelementet perspektivmangfold og historisk empati innebærer at elevene skal kunne se og forstå at ulike ståsteder og tilhørigheter påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal forstå at historien ikke er deterministisk, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • utvikle historisk empati ved å kunne forstå menneskers utfordringer og valg i historiske kontekster
  • vurdere historisk betydning og hvem som har definisjonsmakt over den
  • historieperspektiver i lys av
    • makt, maktrelasjoner og maktstrukturer
    • stor og liten historie
    • kjønn, etnisitet, minoritet, majoritet, urfolk
    • økonomisk, politisk og ideologisk ståsted

 

2.6. Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid

Kjerneelementet mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid innebærer at elevene skal opparbeide seg innsikt og oversikt over viktig historisk innhold og temaer gjennom arbeid med store spørsmål. De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre. Elevene skal kunne se historiens betydning for seg selv, nåtid og framtid.

  • Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme, skapt og fordelt rikdom og ressurser?
  • Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
  • Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?
  • Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikt, men også klart å leve fredelig?
  • Hvordan har mennesker blitt definert, definert seg selv og oppfattet sin plass i verden?

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

  • Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme, skapt og fordelt rikdom og ressurser?
    • menneskers livsbetingelser i lys av endringer i matproduksjon
    • endringer i demografiske forhold
    • endringer i ressursforvaltning og handel
    • økonomisk organisering og hva den betyr for vekst og velstand, sosiale forskjeller og fattigdom
    • nye redskaper og teknologi
  • Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
    • organisering av og endringer i styreformer
    • fordeling og legitimering av makt
    • samfunnsendring som følge av tenkning, ideologier og omveltninger
    • demokratiets framvekst og utfordringer
  • Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?
    • migrasjon, flytting og reiser
    • teknologiens betydning for verdier, levesett og interaksjon mellom mennesker
    • forholdet mellom majoritet, urfolk og minoriteter
    • kolonisering og avkolonisering
  • Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikt, men også klart å leve fredelig?
    • sosiale, politiske, økonomiske, kulturelle og religiøse forhold som har skapt konflikt
    • forholdet mellom majoritet, urfolk og minoriteter
    • menneskesyn som kilde til undertrykkelse
    • konflikthåndtering, konfliktløsning og samarbeid
  • Hvordan har mennesker blitt definert, definert seg selv og oppfattet sin plass i verden?
    • betydningen av religion, tenkning og ideologi for menneskers mentalitet, syn på seg selv og sin plass i verden
    • kamp for rettigheter og myndiggjøring
    • fornorskingspolitikk og samer og nasjonale minoriteters rettighetskamp

 

Synes du at kjerneelementene i utkastet dekker det viktigste innholdet i faget? Hvis ikke, har du forslag til endringer?
Ikke svart
Synes du kjerneelementene i utkastet er tilstrekkelig fremtidsrettet? Hvis ikke, hvilke endringer anbefaler du?
Ikke svart

3. Samisk innhold

Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.  

Synes du utkastet til kjerneelementer for historie legger til rette for å ivareta samisk innhold i læreplanen for den norske skolen?
Ikke svart
Synes du utkastet til kjerneelementer for historie legger til rette for å ivareta samisk innhold i læreplanen for den samiske skolen?
Ikke svart

4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del

Det er utviklet ny Overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.  

Verdigrunnlaget foreslås integrert i historie på følgende måte:  

Kjerneelementene i historie synliggjør og reflekterer flere av verdiene og prinsippene i overordnet del.

Faget ivaretar et historisk perspektiv på temaer som menneskeverdet, særlig menneskerettigheter, likestilling, likeverd, solidaritet og anerkjennelse av ulikhet. Gjennom arbeid med faget oppøver elevene kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang.

Å stille spørsmål og utforske er sentralt i faget og kan bidra til å skape kreativitet og nytenking. I historiefaget belyses framvekst og utvikling av identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning i ulike tidsperioder og epoker.

 

Synes du utkastet til kjerneelementer for historie legger til rette for å ivareta en bedre integrering av verdigrunnlaget? Hvis ikke, hvordan bør verdigrunnlaget integreres tydeligere i faget?
Ikke svart

5. Grunnleggende ferdigheter

I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning. 

De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i historie på følgende måte: 

Muntlige ferdigheter i faget innebærer å kunne samtale, lytte og uttrykke undring. Sentralt står muntlige aktiviteter som fortelling, presentasjon, refleksjon og argumentasjon.

Å kunne skrive i faget betyr å kunne uttrykke kunnskaper og synspunkter skriftlig og presist, dele erfaringer, argumentere, kommunisere og videreutvikle egen forståelse og kritisk tenkning gjennom tekstproduksjon. 

Å kunne lese i faget betyr å kunne innhente informasjon som grunnlag for å tolke, reflektere og saklig og analytisk forholde seg til et variert fagstoff. Kjennskap til og arbeid med ulike og varierte historiske tekster og kilder er viktige elementer.   

Å kunne regne i faget betyr å bruke matematiske uttrykk, statistikk, tabeller og grafiske framstillinger. Det innebærer også å bruke kvantitative historiske data i egne framstillinger.

Digitale ferdigheter i faget betyr blant annet å utvikle kildekritisk bevissthet, søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Bruk av digitale verktøy til presentasjon og publisering av eget og felles arbeid står sentralt.

Digitale ferdigheter handler også om å utvikle digital dømmekraft. Det gjør elevene ved å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon rundt og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.

Synes du utkastet viser hvilke sider ved ferdighetene som er relevante for historie? Hvis ikke, hvilke sider ved de grunnleggende ferdigheter bør vektlegges tydeligere i faget?
Ikke svart