Historie / historie samisk
1. Siste utkast til kjerneelementer i historie / historie samisk
Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene.
Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole?
Siste utkast til kjerneelementer i historie / historie samisk er:
- historiebevissthet
- undring og utforskende historie
- kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet
- historiske sammenhenger
- perspektivmangfold og historisk empati
- mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst.
I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.
2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon
I historie / historie samisk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet.
2.1. Historiebevissthet
Kjerneelementet historiebevissthet innebærer å forstå seg selv som historieskapt og historieskapende med en fortid, nåtid og framtid.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
2.2. Undring og utforskende historie
Kjerneelementet undring og utforskende historie innebærer at elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap i historie blir til, og uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende ved selv å gjennomføre undersøkelser og forme fortellinger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
2.3. Kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet
Kjerneelementet kildebruk, kildekritikk og kildekritisk bevissthet innebærer at elevene skal kunne innhente, tolke og bruke historisk materiale som kilder i egne historieframstillinger. Kildebruk og kildekritikk dreier seg om å kunne avgjøre hva det historiske materialet kan brukes til, og i hvilken grad det kan kaste lys over de spørsmålene vi stiller. Elevene skal forstå at mangelfulle kilder kan gi kunnskapsbegrensninger.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
2.4. Historiske sammenhenger
Kjerneelementet historiske sammenhenger innebærer at elevene skal kunne vurdere sammenhenger mellom handlinger, hendelser, perioder, systemer og fenomener i fortiden, og se hva disse kan bety for nåtiden og framtiden. De skal kunne vurdere mulige årsaks- og virkningsforhold i historie, og hvorfor systemer og fenomener forandrer seg eller er stabile.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
2.5. Perspektivmangfold og historisk empati
Kjerneelementet perspektivmangfold og historisk empati innebærer at elevene skal kunne se og forstå at ulike ståsteder og tilhørigheter påvirker hvordan fortiden forstås og framstilles. De skal forstå at historien ikke er deterministisk, men et resultat av menneskers valg og prioriteringer.
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
2.6. Mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid
Kjerneelementet mennesker og samfunn i fortid, nåtid og framtid innebærer at elevene skal opparbeide seg innsikt og oversikt over viktig historisk innhold og temaer gjennom arbeid med store spørsmål. De skal kunne se sammenheng i historien og at utviklingstrekk griper inn i hverandre. Elevene skal kunne se historiens betydning for seg selv, nåtid og framtid.
- Hvordan har mennesker skaffet seg mat og livsutkomme, skapt og fordelt rikdom og ressurser?
- Hvordan har mennesker organisert seg i samfunn?
- Hvordan har mennesker kommunisert og møtt andre mennesker?
- Hvordan har mennesker både skapt, levd med og løst konflikt, men også klart å leve fredelig?
- Hvordan har mennesker blitt definert, definert seg selv og oppfattet sin plass i verden?
Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet |
|
3. Samisk innhold
Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.
4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del
Det er utviklet ny Overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.
Verdigrunnlaget foreslås integrert i historie på følgende måte:
Kjerneelementene i historie synliggjør og reflekterer flere av verdiene og prinsippene i overordnet del.
Faget ivaretar et historisk perspektiv på temaer som menneskeverdet, særlig menneskerettigheter, likestilling, likeverd, solidaritet og anerkjennelse av ulikhet. Gjennom arbeid med faget oppøver elevene kritisk tenkning og etisk bevissthet, skaperglede, engasjement og utforskertrang.
Å stille spørsmål og utforske er sentralt i faget og kan bidra til å skape kreativitet og nytenking. I historiefaget belyses framvekst og utvikling av identitet, kulturelt mangfold, demokrati og medvirkning i ulike tidsperioder og epoker.
5. Grunnleggende ferdigheter
I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning.
De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i historie på følgende måte:
Muntlige ferdigheter i faget innebærer å kunne samtale, lytte og uttrykke undring. Sentralt står muntlige aktiviteter som fortelling, presentasjon, refleksjon og argumentasjon.
Å kunne skrive i faget betyr å kunne uttrykke kunnskaper og synspunkter skriftlig og presist, dele erfaringer, argumentere, kommunisere og videreutvikle egen forståelse og kritisk tenkning gjennom tekstproduksjon.
Å kunne lese i faget betyr å kunne innhente informasjon som grunnlag for å tolke, reflektere og saklig og analytisk forholde seg til et variert fagstoff. Kjennskap til og arbeid med ulike og varierte historiske tekster og kilder er viktige elementer.
Å kunne regne i faget betyr å bruke matematiske uttrykk, statistikk, tabeller og grafiske framstillinger. Det innebærer også å bruke kvantitative historiske data i egne framstillinger.
Digitale ferdigheter i faget betyr blant annet å utvikle kildekritisk bevissthet, søke etter og vurdere informasjon fra ulike nettsteder og bruke den i egne framstillinger. Bruk av digitale verktøy til presentasjon og publisering av eget og felles arbeid står sentralt.
Digitale ferdigheter handler også om å utvikle digital dømmekraft. Det gjør elevene ved å bruke strategier for å unngå uønskede hendelser og å vise evne til etisk refleksjon rundt og vurdering av egen rolle på nett og i sosiale medier.