Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3839

Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk

Om faget

Fagets relevans

Norsk for elever med samisk som førstespråk skal bidra til elevenes danning og til at de utvikler en tospråklighet og blir trygge på sin flerkulturelle identitet. Læreplanen i norsk for elever med samisk som førstespråk må sees i sammenheng med læreplanen i samisk som førstespråk.

Med utgangspunkt i sin egen kulturelle bakgrunn skal elevene gjennom faget få tilgang til den norske kulturens tekster, sjangre og språklige mangfold. Gjennom faget norsk for elever med samisk som førstespråk utvikler elevene språk for å kommunisere og samhandle med andre på norsk, og de rustes til å delta i demokratiske prosesser. Faget forbereder elevene på et moderne arbeidsliv som stiller krav til variert kompetanse i lesing, skriving og muntlig kommunikasjon.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i norsk for elever med samisk som førstespråk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Tekst i kontekst

Elevene skal lese tekster for å oppleve leseglede, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i menneskers tanker og livsbetingelser. Elevene skal erfare at egen bakgrunn og samisk kultur blir lagt vekt på i arbeidet med tekst. Norsk for elever med samisk som førstespråk bygger på et utvidet tekstbegrep. Dette innebærer at elevene skal lese og oppleve tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. De skal utforske og reflektere over skjønnlitteratur og sakprosa på norsk og i tekster som er oversatt fra samisk og andre språk. Elevene skal lese noen tekster på den målformen de ikke har opplæring i. Tekstene kan knyttes til både en kulturhistorisk kontekst og til elevenes samtid og kulturbakgrunn.

Kritisk tilnærming til tekst

Elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. De skal kunne bruke språklige, tekstlige og retoriske virkemidler hensiktsmessig i egne muntlige og skriftlige tekster. De skal vise digital dømmekraft og opptre etisk og reflektert i kommunikasjon med andre.

Muntlig kommunikasjon

Elevene skal tilegne seg ferdigheter som kreves i et tospråklig samfunn ved å lytte til, forstå og få anledning til å formulere seg på norsk i varierte kommunikasjonssituasjoner. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Skriftlig tekstskaping

Elevene skal få oppleve glede ved å skape tekster. De skal kunne skrive tekster på norsk i ulike sjangre og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksmåter. De skal også kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Språket som system og mulighet

Elevene skal utforske og sammenligne strukturelle og kommunikative sider ved samisk og norsk språk. Denne kunnskapen skal de bruke som grunnlag for å beherske etablerte normer i norsk og bli trygge språkbrukere i ulike sammenhenger. Etter hvert skal de også kunne utforske og eksperimentere med språket.

Språklig mangfold i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie

Elevene skal oppleve flerspråklighet som en ressurs og en mulighet. De skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge og i Sápmi/Sábme/Saepmie og utforske dens historiske bakgrunn. Elevene skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet, og skal kunne forstå egen og andres språklige situasjon.

Verdier og prinsipper

Norsk for elever med samisk som førstespråk skal gi elevene innsikt i den rike og mangfoldige språk- og kulturarven i Norge, men skal samtidig ta tydelig utgangspunkt i elevenes egen bakgrunn og kultur. Dette skaper felles referanserammer samtidig som det gir rom for ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. Gjennom arbeid med norskfaget skal elevene bli trygge språkbrukere på norsk, og de skal bli bevisste på sin egen språklige og kulturelle identitet innenfor et inkluderende og mangfoldig felleskap. Elevene styrker sin evne til kritisk tenking og demokratisk deltakelse ved å utforske tekster kritisk og utvikle innsikt i språkets påvirkningskraft. Norsk for elever med samisk som førstespråk skal gi elevene litterære opplevelser og mulighet til å uttrykke seg kreativt og skapende. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa skal gi elevene mulighet til å reflektere over sentrale verdier og moralske spørsmål og bidra til at de får respekt for menneskeverdet og for naturen.

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I norsk for elever med samisk som førstespråk handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler et positivt selvbilde og en trygg identitet som flerspråklige. I samtaler og i diskusjoner reflekterer elevene over hvordan de kan styrke og opprettholde samisk kultur, og hvordan de ser på seg selv som en del av et større urfolksfellesskap. Gjennom arbeid med faget utvikler elevene kompetanse i å uttrykke seg skriftlig og muntlig på norsk. Dette gir dem grunnlag for å kunne gi uttrykk for egne følelser, erfaringer og meninger i storsamfunnet. Faget gir elevene erfaringer som både kan bekrefte og utfordre elevenes selvbilde og dermed bidra til identitetsutvikling og livsmestring.

Demokrati og medborgerskap

I norsk for elever med samisk som førstespråk handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om å utvikle elevenes muntlige og skriftlige retoriske ferdigheter på norsk slik at de kan gi uttrykk for egne tanker og meninger og delta aktivt i både det samiske og det norske samfunnet. I norsk for elever med samisk som førstespråk arbeider elevene kritisk med tekster og ytringer og lærer seg å håndtere meningsbrytninger gjennom refleksjon, dialog og diskusjon. Lesing av skjønnlitteratur og sakprosa gir elevene innblikk i andre menneskers livssituasjon og utfordringer. Dette kan bidra til forståelse og respekt for andre menneskers synspunkter og perspektiver, og kan legge grunnlag for konstruktiv samhandling.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i faget norsk for elever med samisk som førstespråk er å kunne samhandle med andre gjennom å lytte og forstå, fortelle og samtale. Det innebærer å bruke retoriske ferdigheter og å uttrykke seg formålstjenlig i ulike spontane og forberedte kommunikasjonssituasjoner, inkludert å kunne planlegge og framføre ulike typer muntlige presentasjoner tilpasset mottakerne. Utviklingen av muntlige ferdigheter i faget går fra å kunne bruke språket til å uttrykke egne meninger og fortelle om dagligdagse opplevelser til å kunne uttrykke seg med et variert ordforråd om mer komplekse faglige emner.

Norsk for elever med samisk som førstespråk har et særlig ansvar utviklingen av muntlige ferdigheter på norsk.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i faget norsk for elever med samisk som førstespråk er å kunne uttrykke seg i skjønnlitterære og sakpregede sjangere og å kunne planlegge, utforme og bearbeide tekster. Det innebærer å beherske skrivestrategier, rettskriving og oppbygging av tekster i forskjellige sjangre. Å skrive er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. 

Utviklingen av det å kunne skrive i faget norsk for elever med samisk som førstespråk går fra å lære lyder og bokstaver som er annerledes på norsk, til å planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formål, medium og mottaker. Skriving i norsk for elever med samisk som førstespråk innebærer å uttrykke seg med et stadig større ordforråd og språklig sikkerhet på norsk.

Norsk for elever med samisk som førstespråk har et særlig ansvar for ferdigheten å kunne skrive på norsk.

Å kunne lese

Å kunne lese i faget norsk for elever med samisk som førstespråk innebærer å kunne lese på både papir og skjerm. Det innebærer å kunne lese skjønnlitterære tekster, å beherske lesestrategier tilpasset formålet med lesingen og å kunne vurdere tekster kritisk. Lesing i norsk innebærer å lese sammensatte tekster som kan inneholde skrift, bilder, tegninger, tall og andre uttrykksformer. 

Å kunne lese i faget norsk for elever med samisk som førstespråk går ut på å kunne overføre avkodingsferdighetene fra førstespråket til norsk og å mestre de norske lydene og bokstavene. Leseutviklingen går fra å kunne lese ord, setninger og korte tekster til å kunne lese, tolke og reflektere over mer komplekse tekster, i ulike sjangere og med ulike formål. 

Norsk for elever med samisk som førstespråk har et særlig ansvar for ferdigheten å kunne lese på norsk.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i faget norsk for elever med samisk som førstespråk er å kunne finne, vurdere og bruke digitale kilder i arbeid med tekst. Det innebærer å bruke digitale verktøy kreativt til å skape sammensatte tekster og å utvikle kritisk og etisk bevissthet om det å framstille seg selv og andre digitalt.  

Utviklingen av digitale ferdigheter i norsk for elever med samisk som førstespråk går fra å lage enkle sammensatte tekster til å planlegge, utvikle og redigere sammensatte tekster med bevissthet om hvordan de forskjellige uttrykksformene virker sammen. Utviklingen innebærer også en stadig mer bevisst og kritisk holdning til bruk av digitale kilder. 

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lytte til tekster fra norsk og samisk litteratur på norsk, og bearbeide tekstopplevelser på kreative måter
  • lese tekster med sammenheng og forståelse
  • kombinere tekst og muntlige uttrykksformer på lekende og utprøvende måter i samhandling med andre
  • bruke noen lese- og skrivestrategier
  • arbeide kreativt med rim, rytme og stavelser
  • bruke et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner 
  • skrive setninger på norsk, med store og små bokstaver og med punktum, spørsmålstegn og utropstegn, for hånd og på tastatur
  • vurdere egne og andres tekster, og gi innspill etter kriterier
  • samtale om og sammenligne norske og samiske språklyder og bokstaver
  • samtale om egen tospråklighet og diskutere hvordan norsk og samisk brukes i egen hverdag

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de får anledning til å utforske og leke med språket, og når de samtaler om egen flerspråklighet og egen hverdag. Elevene utvikler og viser også kompetanse når de får anledning til å lese og skrive bokstaver, ord, og etter hvert korte tekster. 

Læreren skal legge til rette for aktiv språklæring ved at elevene får være i bevegelse, delta i lek, utforske, undre seg og bruke sansene sine. Elevene skal få anledning til å prøve seg fram på norsk, og skal få erfare at det å prøve og feile er en del av det å lære. Læreren må legge til rette for at elevene sammenligner norsk med samisk, slik at elevene får erfaring med å sette ord på likheter og forskjeller mellom norsk og samisk. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til og hva de synes er vanskelig, slik at de blir delaktige i sin egen læring. Læreren skal gi veiledning som motiverer og fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter.

Kompetansemål og vurdering 4. trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lytte til og lese tekster fra norsk og samisk litteratur på norsk og samtale om innholdet
  • utforske tekster fra den samiske og den norske fortellertradisjonen og reflektere over innholdet
  • kombinere uttrykksformer i egen tekstskaping 
  • bearbeide tekstopplevelser på kreative måter
  • søke etter informasjon i digitale kilder og bruke informasjonen i egne tekster
  • bruke lese- og skrivestrategier til ulike formål
  • lytte til andre og uttrykke egne meninger i samtaler og diskusjoner
  • bruke et presist ordforråd som dekker hverdagslige situasjoner
  • beskrive og fortelle muntlig og skriftlig
  • bruke kunnskap om likheter og forskjeller i samiske og norske språklyder og ordbøying i egen skriving 
  • vurdere egne og andres tekster, og videreutvikle egne tekster ut fra innspill fra andre og samarbeid om kriterier 
  • utforske ord og setninger og bruke dem på kreative måter
  • utforske og reflektere over egen flerspråklighet og språkmangfoldet i nærmiljøet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de får anledning til å utforske, prøve ut og bearbeide språk og tekst, og når de beskriver, samtaler og forteller om flerspråklighet og dagligliv. Elevene viser kompetanse når de leser, bearbeider og reflekterer over tekst, og når de får anledning til å planlegge og utforme egne muntlige og skriftlige tekster. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring ved å la elevene få undre seg og prøve seg fram i kjente og nye aktiviteter der målet er å lære norsk. Læreren må legge til rette for at elevene utvikler språklig og faglig kompetanse gjennom praktisk arbeid, samtaler og systematisk arbeid med læringsstrategier. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, hva som kan forbedres, og hvordan de kan forbedre seg, og læreren må gi veiledning som motiverer og fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter.

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese tekster fra norsk og samisk litteratur på norsk og reflektere over tekstenes mening og relevans for eleven
  • sammenligne fortellermåter og formål i norsk og samisk fortellertradisjon
  • lytte til og lese kortere tekster på den målformen eleven ikke får opplæring i og samtale om innholdet
  • skape tekster ved å kombinere ulike uttrykksformer
  • velge formålstjenlige kilder og oppgi kilder i egne tekster 
  • velge og bruke relevante lese- og skrivestrategier
  • lytte til andre og begrunne egne meninger i diskusjoner  
  • bruke et dekkende ordforråd i samtale om faglige emner
  • informere og fortelle muntlig og skriftlig
  • bruke tekstbinding og noen sentrale regler i ordbøying, rettskriving, tegnsetting og setningsstruktur
  • vurdere egne og andres tekster, og videreutvikle egne tekster ut fra innspill fra andre og samarbeid om faglige kriterier 
  • utforske bruken av noen språklige virkemidler og eksperimentere med disse i egne tekster
  • utforske og reflektere over språk og språkbruk i ulike situasjoner
  • utforske det språklige mangfoldet i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie og reflektere over egen og andres språksituasjon

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når de får anledning til å utforske, undersøke og eksperimentere med språk og tekst, og når de informerer, forteller og diskuterer med fagspråk og hensiktsmessig språkbruk. Elevene viser kompetanse når de leser, sammenligner og reflekterer over tekster fra norsk og samisk litteratur, og når de utformer ulike typer tekster.

Læreren skal legge til rette for at elevene får arbeide kreativt, at de får anledning til å prøve og feile og til å utvikle en kritisk holdning til valg og bruk av kilder. Læreren må legge til rette for at elevene videreutvikler språklig og faglig kompetanse gjennom erfaring med ulike læringsstrategier, praktisk arbeid, samtaler og diskusjoner. Læreren skal også legge til rette for at elevene bruker faglige kriterier for å kunne forbedre egne muntlige og skriftlige tekster, og for å kunne bidra til andres læring. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, hva som kan forbedres, og hvordan de kan forbedre seg slik at de blir delaktige i sin egen læring og utvikler et språk for å kunne beskrive egen læring.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese norsk og samisk skjønnlitteratur og sakprosa på bokmål og nynorsk og reflektere over innhold, sjangertrekk og språklige virkemidler
  • gjøre rede for og reflektere over hvordan urfolk blir framstilt i ulike medier
  • skape tekster ved å kombinere ulike uttrykksformer og begrunne valg av virkemidler
  • uttrykke tekstopplevelser på kreative måter
  • bruke kilder på en kritisk måte, markere sitater og vise til kilder i egne tekster
  • lytte til og følge opp innspill fra andre i samtaler og diskusjoner
  • bruke et funksjonelt ordforråd og fagspråk i faglige samtaler, diskusjoner og presentasjoner 
  • gjøre rede for og bruke retoriske appellformer i muntlige tekster
  • informere, fortelle, argumentere og reflektere muntlig og skriftlig
  • bruke tekstbinding og sentrale regler for ordbøying, rettskriving og tegnsetting i egne tekster
  • velge og bruke hensiktsmessige lese- og skrivestrategier til ulike formål
  • vurdere egne og andres tekster, og videreutvikle egne tekster ut fra innspill fra andre og samarbeid om språklige og faglige kriterier 
  • eksperimentere med bruk av språklige virkemidler i egne tekster
  • utforske og reflektere over sammenhengen mellom språk og identitet 

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når de får anledning til å utforske, undersøke og eksperimentere med språk, virkemidler og tekst. Elevene viser kompetanse når de leser tekster i ulike sjangre på bokmål og nynorsk, og når de reflekterer kritisk over tekstene. Elevene viser kompetanse når de bruker fagspråk i faglige samtaler og presentasjoner, og når de planlegger, skaper og skriver med hensiktsmessig språkføring. Elevene utvikler og viser også kompetanse når de får anledning til å reflektere over og vurdere egne og andres tekster, og når de videreutvikler egne tekster ut fra språklige og faglige kriterier og innspill fra andre. 

Læreren skal legge til rette for jevnlig dialog om kompetansen og utviklingen elevene viser, og sammen skal de planlegge videre arbeid og progresjon i faget. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, hva som kan forbedres, og hvordan de kan forbedre seg. Elevene skal få veiledning som motiverer elevene til å bearbeide tekster og som fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige ferdigheter.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for varierte og faglig brede aktiviteter der elevene får vist kompetansen sin i utfordringer som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning i kjente og ukjente situasjoner. På bakgrunn av kompetansen elevene viser, skal læreren gjøre en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. 

Læreren skal sette standpunktkarakter i norsk muntlig på grunnlag av den kompetansen elevene har vist i faglige muntlige kommunikasjonssituasjoner. Læreren skal sette standpunktkarakterer i norsk skriftlig ut fra en samlet vurdering basert på et utvalg kortere og lengre tekster i ulike sjangre og teksttyper. Noen av tekstene skal være videreutviklet etter faglige tilbakemeldinger.

Kompetansemål og vurdering Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og reflektere over innhold og form 
  • reflektere over hvordan tekster framstiller møter mellom ulike kulturer
  • bruke kunnskaper om retoriske appellformer og språklige virkemidler til å reflektere kritisk over sakprosatekster 
  • lytte til andres argumentasjon og drive diskusjonen framover ved å bruke retoriske appellformer 
  • bruke ulike kilder på en kritisk måte og oppgi kildene på en etterprøvbar måte
  • kommunisere klart og forståelig muntlig og skriftlig i yrkesrelevante sjangre (YF)
  • bruke relevant fagterminologi til å presentere, gjøre rede for og dokumentere faglige emner og arbeidsprosesser fra eget utdanningsprogram (YF)
  • orientere seg i faglitteratur fra eget yrkesfaglige område for å finne, kombinere og vurdere relevant informasjon (YF)
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping 
  • vurdere og revidere egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier 
  • skrive tekster med god tekstbinding, formålstjenlig ordforråd og mestre sentrale regler i ordbøying, rettskriving og tegnsetting 
  • sammenligne særtrekk ved norsk og ett eller flere samiske språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendring

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på Vg2 – yrkesfaglig utdanningsprogram når de leser og reflekterer over tekster fra norsk og samisk litteratur. Elevene viser kompetanse når de uttrykker seg klart og forståelig, med bruk av fagspråk, og når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med god struktur og sammenheng. Elevene viser kompetanse når de bruker kunnskaper om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egne og andres muntlige og skriftlige tekster. 

Læreren skal planlegge for oppdagende og utforskende arbeidsmåter der elevene både arbeider selvstendig og samarbeider med andre. Læreren skal i samarbeid med programfaglærerne legge til rette for tverrfaglige vurderingssituasjoner. Læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om kompetansen og utviklingen elevene viser, og de skal sammen planlegge videre arbeid og progresjon i faget. Læreren skal gi veiledning som motiverer elevene til å arbeide systematisk med å videreutvikle både muntlig og skriftlig kompetanse i faget.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for varierte og faglig brede oppgaver der elevene får vist kompetansen sin i kjente og ukjente situasjoner. På bakgrunn av kompetansen elevene har vist, gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal sette én standpunktkarakter i norsk der elevenes muntlige og skriftlige kompetanse tillegges like stor vekt. Karakteren settes på grunnlag av ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner og et utvalg kortere og lengre tekster i ulike sjangre og teksttyper. Noen av tekstene skal være videreutviklet etter faglige tilbakemeldinger.

Kompetansemål og vurdering Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese nyere skjønnlitteratur på bokmål og nynorsk og i oversettelse fra samisk og reflektere over innhold og form
  • reflektere over hvordan samtidstekster framstiller møter mellom ulike kulturer
  •  bruke kunnskap om retoriske appellformer og språklige virkemidler til å reflektere kritisk over sakprosatekster
  • lytte til andres argumentasjon og drive diskusjonen framover ved å bruke retoriske appellformer
  • bruke ulike kilder på en kritisk måte og oppgi kildene på en etterprøvbar måte
  • greie ut om og drøfte norskfaglige eller tverrfaglige emner muntlig (SF)
  • kombinere virkemidler og uttrykksformer kreativt i egen tekstskaping
  • skrive fagartikler der eleven greier ut om og drøfter norskfaglige eller tverrfaglige emner (SF)
  • utforske ulikheter i setningsbygning i samisk og norsk og bruke denne kunnskapen i egen skriving (SF)
  • skrive tekster med god tekstbinding, formålstjenlig ordforråd og mestre sentrale regler i ordbøying, rettskriving og tegnsetting 
  • vurdere og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger og faglige kriterier
  • sammenligne særtrekk ved norsk og samisk språk og vise hvordan språklige møter kan skape språkendring

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på Vg1 – studieforberedende utdanningsprogram når de leser og reflekterer over tekster fra norsk og samisk litteratur. Elevene viser kompetanse når de utforsker faglige emner med kritisk bruk av kilder og presenterer dette i muntlige og skriftlige tekster med formålstjenlig språkføring, god struktur og sammenheng. Elevene viser kompetanse når de bruker kunnskaper om språket som system til å utforske og sammenligne språk, og når de reflekterer kritisk over egne og andres muntlige og skriftlige tekster. 

Læreren skal legge til rette for oppdagende og utforskende arbeidsmåter der elevene både arbeider selvstendig og samarbeider med andre. Læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om kompetansen og utviklingen elevene viser, og de skal sammen planlegge videre arbeid og progresjon i faget. Læreren skal gi veiledning som motiverer elevene til å arbeide systematisk med å videreutvikle muntlige og skriftlige ferdigheter i faget.

Kompetansemål og vurdering Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg2 – studieforberedende utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenlikne dem med tekster fra nyere tid
  • plassere skjønnlitteratur kulturhistorisk i perioden 1500–1850 og vurdere i hvilken grad tekstene er aktuelle i dag 
  • utforske hvordan forholdet mellom mennesket og naturen blir framstilt i skjønnlitteratur fra nasjonalromantikken og sammenligne med relevante tekster fra samisk skjønnlitteratur 
  • reflektere over saktekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
  • skrive fagartikler som greier ut og drøfter norskfaglige emner
  • skrive litterære tolkninger og sammenligninger
  • argumentere faglig ved hjelp av retoriske appellformer i spontane og forberedte diskusjoner
  • bruke kunnskap om setningsstruktur, grammatikk og sjanger til å utvikle egne tekster
  • bruke ulike kilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre regler for kildebruk

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetanse gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på Vg2 – studiespesialiserende utdanningsprogram når de tolker tekster i kontekst og sammenligner norske og samiske, eldre og nyere tekster i ulike medier og sjangre. Elevene viser kompetanse når de får anledning til å bruke kunnskap om språket som system og mulighet og til å utvikle egne muntlige og skriftlige tekster. 

Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler utholdenhet i større arbeider, både når det gjelder lesing av lengre tekster og utforskende arbeid med faglige problemstillinger. Læreren skal legge til rette for at elevene får lage egne problemstillinger og får arbeide utforskende for å finne løsninger. Elevene og læreren skal ha jevnlig dialog om kompetansen og utviklingen elevene viser, og sammen skal de planlegge videre arbeid og progresjon i faget. Elevene skal få veiledning som motiverer dem til å videreutvikle egne muntlige og skriftlige tekster ut fra tilbakemeldinger fra andre basert på faglige kriterier og ut fra kunnskap om språk og tekst.

Kompetansemål og vurdering Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Kompetansemål etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese og tolke skjønnlitterære tekster fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og sin egen samtid
  • utforske og reflektere over hvordan skjønnlitteratur fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn 
  • bruke ulike kilder på en kritisk måte, følge regler for kildebruk og oppgi kildene på etterprøvbar måte 
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
  • bruke fagkunnskap og relevant fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner 
  • skrive tekster med et variert ordforråd og tekstbinding og mestre sentrale språklige formkrav 
  • skrive fagartikler der eleven gjør greie for og drøfter språklige emner
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av saktekster
  • bruke kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster 
  • utforske og reflektere over språksituasjonen og språkpolitikken i Norge og Sábme/Sápmi/Saepmie i dag og gjøre greie for den historiske bakgrunnen

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse på Vg3 – studiespesialiserende utdanningsprogram når de analyserer, tolker og sammenligner tekster, utforsker tekstenes kontekster og reflekterer over tekstene. Elevene viser kompetanse når de bruker fagspråk i ulike muntlige og skriftlige kommunikasjonssituasjoner, Videre viser elevene kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, med ulike formål og mottakere, og mestrer sentrale språklige formkrav.

Læreren skal legge til rette for at elevene får arbeide kreativt med utforskende, faglige problemstillinger. Læreren skal legge til rette for at elevene utvikler muntlig og skriftlig kompetanse ved at de får anledning til å videreutvikle egne tekster ut fra kriterier og kunnskaper om språk og tekst. Læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om kompetansen og utviklingen elevene viser, og de skal sammen planlegge for videre arbeid og progresjon i faget. Læreren skal gi veiledning som fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige språkferdigheter, og som motiverer elevene til å bearbeide og videreutvikle egne muntlige og skriftlige tekster.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for faglig brede og varierte oppgaver der elevene får vist kompetanse ved å mestre utfordringer og løse oppgaver som inkluderer faglig forståelse og refleksjon, i kjente og ukjente situasjoner. 

På bakgrunn av kompetansen elevene har vist, gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal sette standpunktkarakter i norsk muntlig på grunnlag av den kompetansen elevene har vist i ulike faglige kommunikasjonssituasjoner. Læreren skal sette standpunktkarakter i norsk skriftlig på grunnlag av fagartikler og andre tekster i ulike sjangre. Noen av tekstene skal være videreutviklet på grunnlag av faglige tilbakemeldinger. 

Kompetansemål og vurdering – påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

Kompetansemål etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • lese norrøne tekster i oversettelse og sammenlikne dem med tekster fra nyere tid
  • plassere skjønnlitteratur kulturhistorisk i perioden 1500–1850 og vurdere i hvilken grad tekstene er aktuelle i dag 
  • utforske hvordan forholdet mellom mennesket og naturen blir framstilt i skjønnlitteratur fra nasjonalromantikken og sammenligne med relevante tekster fra samisk skjønnlitteratur 
  • reflektere over saktekster og gjøre rede for den retoriske situasjonen de er blitt til i
  • skrive fagartikler som greier ut og drøfter norskfaglige emner
  • skrive litterære tolkninger og sammenligninger
  • argumentere faglig ved hjelp av retoriske appellformer i spontane og forberedte diskusjoner 
  • bruke kunnskap om setningsstruktur, grammatikk og sjanger til å utvikle egne tekster
  • bruke ulike kilder på en kritisk og selvstendig måte og mestre regler for kildebruk
  • lese og tolke skjønnlitterære tekster fra 1850 til i dag og reflektere over tekstene i lys av den kulturhistoriske konteksten og sin egen samtid
  • utforske og reflektere over hvordan skjønnlitteratur fra den realistiske og den modernistiske tradisjonen framstiller menneske, natur og samfunn 
  • bruke ulike kilder på en kritisk måte, følge regler for kildebruk og oppgi kildene på etterprøvbar måte 
  • analysere uttrykksformer i sammensatte tekster i ulike medier og vurdere samspillet mellom dem
  • bruke fagkunnskap og relevant fagspråk i utforskende samtaler, diskusjoner og muntlige presentasjoner om norskfaglige emner 
  • skrive tekster med et variert ordforråd og tekstbinding og mestre sentrale språklige formkrav 
  • skrive fagartikler der eleven gjør greie for og drøfter språklige emner
  • skrive retoriske analyser og tolkninger av saktekster
  • bruke kunnskap om språk, tekst og sjanger til å utvikle egne tekster 
  • utforske og reflektere over språksituasjonen og språkpolitikken i Norge og Sábme/Sápmi/Saepmie i dag og gjøre greie for den historiske bakgrunnen

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin gjennom underveisvurderingen. Elevene utvikler og viser kompetanse i faget i påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram når de analyserer, tolker og sammenligner tekster, utforsker tekstenes kontekster og reflekterer over tekstene. Elevene viser kompetanse når de bruker fagspråk i ulike muntlige og skriftlige kommunikasjonssituasjoner. Videre viser elevene kompetanse når de produserer kortere og lengre tekster i ulike sjangre, med ulike formål og mottakere, og mestrer sentrale språklige formkrav.

Læreren skal legge til rette for at elevene får arbeide kreativt med utforskende, faglige problemstillinger. Læreren skal også legge til rette for at elevene utvikler muntlig og skriftlig kompetanse ved at de får anledning til å videreutvikle egne tekster ut fra kriterier og kunnskaper om språk og tekst. Læreren skal ha jevnlig dialog med elevene om kompetansen og utviklingen elevene viser, og de skal sammen planlegge for videre arbeid og progresjon i faget. Læreren skal gi veiledning som fremmer utviklingen av muntlige og skriftlige språkferdigheter, og som motiverer elevene til å bearbeide og videreutvikle egne muntlige og skriftlige tekster.

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge for faglig brede og varierte oppgaver der elevene får vist kompetanse ved å mestre utfordringer og løse oppgaver som inkluderer faglig forståelse og refleksjon, i kjente og ukjente situasjoner. 

På bakgrunn av kompetansen elevene har vist, gjør læreren en samlet vurdering av elevenes sluttkompetanse. Læreren skal sette standpunktkarakter i norsk muntlig på grunnlag av den kompetansen elevene har vist i ulike faglige kommunikasjonssituasjoner. Læreren skal sette standpunktkarakter i norsk skriftlig på grunnlag av fagartikler og andre tekster i ulike sjangre. Noen av tekstene skal være videreutviklet på grunnlag av faglige tilbakemeldinger. Legg inn tekst om standpunktvurdering her.

Vurderingsordning

Antall karakterer blir som i gjeldende læreplan:

Etter 10. trinn: Elevene skal ha én standpunktkarakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig.

Etter Vg2 – yrkesfaglig studieprogram: Elevene skal ha én samlet karakter i faget.

Etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram: Elevene skal ha én standpunktkarakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig.

Etter påbygging til generell studiekompetanse – yrkesfaglige utdanningsprogram: Elevene skal ha én standpunktkarakter i norsk skriftlig og én karakter i norsk muntlig.

Eksamensordningene i faget skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
20. Legger læreplanen godt til rette for at alle elever skal kunne lese, skrive og ha gode muntlige ferdigheter etter grunnskolen?
21. Legger høringsutkastet opp til en god og relevant yrkesretting på yrkesfaglig utdanningsprogram (Vg2)?
22. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?