NY FORSKRIFT TIL PRIVATSKOLELOVEN
- 1. Innledende del
- 1.1. Hva foreslår vi?
- 1.2. Bakgrunn
- 1.3. Ny struktur
- 1.4. Kapitler som oppheves
- 1.5. Skolen som pliktsubjekt
- 1.6. Regler om klage
- 1.7. Fullføringsreformen og private skoler med rett til statstilskudd
- 2. FØRSTE DELEN - GRUNNSKOLEOPPLÆRING
- 3. ANDRE DELEN - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
- 3.1. Innholdet i den videregående opplæringen (kapittel 3)
- 3.2. Inntak til videregående opplæring (kapittel 4)
- 4. TREDJE DELEN – FELLESREGLER FOR GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN
- 4.1. Krav til læreplanene (kapittel 5)
- 4.2. Individuell vurdering (kapittel 6)
- 4.3. Klage på sluttvurderinger (kapittel 7)
- 4.4. Samarbeid med foreldrene (kapittel 8)
- 4.5. Tilleggskompetanse (kapittel 9)
- 4.6. Politiattest og yrkesforbod (kapittel 10)
- 4.7. Spesielt for skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede (kapittel 11)
- 5. FJERDE DELEN – FORSKJELLIGE REGLER
- 5.1. Ulykkesforsikring (kapittel 12)
- 5.2. Rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten (kapittel 13)
- 5.3. Behandling av personopplysninger (kapittel 14)
- 5.4. Delbetaling for læremidler og digitalt utstyr i videregående opplæring (kapittel 15)
- 5.5. Søknadsfrist (kapittel 16)
- 6. FEMTE DELEN – SLUTTREGLER
1. Innledende del
1.1. Hva foreslår vi?
- En ny forskrift til privatskoleloven med en struktur som samsvarer med strukturen i forskrift til ny opplæringslov.
- Å presisere at det er skolen som er det gjennomgående pliktsubjektet.
- At skolene kan redusere tiden til leksehjelp etter hvor mange trinn skolen tilbyr.
- Å regulere hva retten til å fullføre etter ny opplæringslov § 5-1 andre ledd innebærer for elever i private skoler.
- At elever som får mer opplæring etter forskrift til privatskoleloven § 3-2 skal følge opplæringen i hele faget.
- To nye paragrafer knyttet til inntak for elever som kan tas inn til mer opplæring etter forskrift til privatskoleloven § 3-2.
- Å tydeliggjøre reglene om klage på sluttvurderinger for skoler med alternativt vurderingssystem.
- Å tydeliggjøre når avgjørelser er enkeltvedtak og hvem som er klageinstans.
1.2. Bakgrunn
Retten og plikten til grunnskoleopplæring kan oppfylles i skoler godkjent etter privatskoleloven. Det samme gjelder retten til videregående opplæring. Flere av reglene i opplæringsloven gjelder også for skoler godkjente etter privatskoleloven, enten ved at privatskoleloven viser til regler i opplæringsloven eller ved at privatskoleloven har regler med tilsvarende ordlyd som i opplæringsloven. Som en følge av ny opplæringslov er det derfor blitt gjort endringer i privatskoleloven, for å sikre nødvendig samsvar mellom ny opplæringslov og privatskoleloven.Utgangspunktet for arbeidet med en forskrift til privatskoleloven har vært å oppdatere forskriften slik at den er i samsvar med den oppdaterte privatskoleloven og samtidig mest mulig i samsvar med forskrift til opplæringsloven. Dette betyr at mange av dagens paragrafer videreføres, og at det ikke er mange innholdsmessige endringer.
1.3. Ny struktur
Det er foreslått å endre strukturen i forskrift til opplæringsloven. Ved gjennomgang av forskrift til privatskoleloven har vi sett behov for å gjøre om på strukturen også der. Vi har valgt et liknende oppsett som i ny forskrift til opplæringsloven, med inndeling i deler. Av den grunn foreslås det som en ny forskrift til privatskoleloven, selv om det hovedsakelig er videreføring av reglene i dagens forskrift.
Dagens forskrift til privatskoleloven er kun inndelt i kapitler, ikke i deler. Den største endringen vi foreslår fra dagens forskrift, er at reglene for grunnskoleopplæringen (del 1) og videregående opplæring (del 2) er plassert i hver sin del. I tillegg er det flere regler som er felles for grunnskoleopplæringen og videregående opplæring (del 3), og flere regler som ikke naturlig hører hjemme i noen av de andre delene (del 4). Innholdet i flere av dagens paragrafer er delt opp og reguleres i ulike kapitler. Se Innledende del til hele høringen og punktet Ny struktur i forskriften.
1.4. Kapitler som oppheves
Det er noen forskriftshjemler som ikke videreføres etter endringene i privatskoleloven. Hjemmelen for skyss i dagens forskrift til privatskoleloven kapittel 6 og hjemmelen for rådgivning i dagens forskrift til privatskoleloven kapittel 7 er ikke videreført. Disse emnene er nå regulert i privatskoleloven.
1.5. Skolen som pliktsubjekt
En av retningslinjene for forslaget til ny forskrift til opplæringsloven har vært at kommunen og fylkeskommunen som hovedregel skal være pliktsubjekt. Dette har sammenheng med at det er kommunen og fylkeskommunen som har både det juridiske og økonomiske ansvaret for opplæringen.
I forslaget til ny forskrift til privatskoleloven er det presisert at det er skolen som er gjennomgående pliktsubjekt. Dette betyr at det juridiske og økonomiske ansvaret ligger hos skolens styre.
Skoler godkjent etter privatskoleloven skal ha et styre som øverste ansvarlige organ. Styret er ansvarlig for at skolen drives i tråd med gjeldende regelverk og at elevenes rettigheter oppfylles.
Styret skal være oppnevnt i samsvar med det rettsgrunnlaget skolen er etablert i henhold til. Skolen kan ikke ha et annet styre enn rettssubjektets styre.
Styrets oppgaver er regulert i privatskoleloven § 5-2. Det er flere av oppgavene i loven som styret ikke kan delegere videre. For eksempel er det styrets ansvar å se til at elever i opplæringspliktig alder som blir tatt inn ved skolen får oppfylt retten til grunnskoleopplæring.
Styret skal melde fra til foreldrene og hjemkommunen til elever som over lengre tid ikke møter frem til undervisningen uten lovlig grunn. Styret har også ansvar for at skolen har en forsvarlig økonomi- og regnskapsforvaltning, og at offentlige tilskudd og skolepenger kommer elevene til gode. Styret skal sørge for at skolen til enhver tid har rett og nødvendig kompetanse og har ansvaret for å tilsette daglig leder. I andre saker enn de som er særskilt angitt i § 5-2 andre ledd, kan styret med 2/3 flertall delegere avgjørelsesmyndigheten.
1.6. Regler om klage
Formålet med retten til å klage er å sikre at forvaltningen fatter riktige vedtak, og at den enkelte får rettighetene sine oppfylt. Retten til å klage er også et ledd i den interne kontrollen til forvaltningen med egne avgjørelser.
I den nye opplæringsloven § 29-1 står det at departementet (i praksis statsforvalteren) er klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringsloven. For enkeltvedtak som ikke gjelder opplæring eller skoleskyss, reisefølge og tilsyn i forbindelse med skyss, gjelder likevel reglene om klageinstans i forvaltningsloven § 28. I den videregående opplæringen gjelder reglene om klageinstans i forvaltningsloven § 28 også for vedtak om inntak av gjesteelever og vedtak om hvilket utdanningsprogram, programområde og hvilken skole en søker skal tas inn på.
I Prop. 57 L Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) står det i punkt 59.2.2:
“Avgjerder om standpunktkarakter, skoleplass, retten eleven har til spesialundervisning, skoleskyss, utsett skolestart og permisjon frå opplæringa er døme på enkeltvedtak. Også tildeling av kommunale ytingar og tenester som ein ikkje har lovfesta rett til, kan vere enkeltvedtak etter forvaltningslova. Til dømes er avgjerda til kommunen om tildeling av plass i skolefritidsordninga eit enkeltvedtak. I løpet av opplæringsløpet blir det teke ulike avgjerder, til dømes om klassetilhøyrsel, timeplanar, lekser, vurderingar i fag og i orden og oppførsel som ikkje er standpunktkarakterar, organisering av skoledagen, plassering i klasserom, endring av læremiddel, skoleturar etc. Dei fleste av desse avgjerdene blir ikkje rekna som enkeltvedtak, og det er ikkje klagerett. Er det tvil, må det vurderast konkret om avgjerda er eit enkeltvedtak, mellom anna ut frå kor inngripande avgjerda er, og kven ho gjeld for.”
Privatskoler skal følge forvaltningsloven i saker som gjelder elevenes rettigheter eller plikter og avgjørelsen er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Forvaltningsloven har regler om saksbehandlingen når det fattes enkeltvedtak, herunder om saksforberedelse, innhold, klagerett osv.
I forslaget til ny forskrift til privatskoleloven er det i hver paragraf hvor skolen skal fatte enkeltvedtak tatt inn at avgjørelsen er et enkeltvedtak og at statsforvalteren er klageinstans.
1.7. Fullføringsreformen og private skoler med rett til statstilskudd
Flere av de største realitetsendringene i den nye opplæringsloven er knyttet til Meld. St. 21 (2020-2021) Fullføringsreformen - med åpne dører til verden og fremtiden. Disse lovendringene innebærer at det også er foreslått flere endringer i forskrift til opplæringsloven.
Elever som har gjennomført opplæringen, men ikke bestått, i et fag vil i lys av ny opplæringslov § 5-1 femte ledd ha rett til mer opplæring i faget, jf. forslaget til forskrift til opplæringsloven § 5-2. Privatskoler er godkjent med et maksimalt elevtall og vil ikke ha plikt til å ta inn elevene til slik opplæring. Dersom skolen har kapasitet, innenfor skolens godkjenning, bør skolen kunne tilby elevene slik opplæring. Den som blir elev i faget på nytt vil da bruke retten etter opplæringsloven § 5-1 andre ledd, jf. privatskoleloven § 3-2.
Vi foreslår derfor at elever som har gjennomført opplæringen, men ikke har bestått i et eller flere fag, kan få mer opplæring i faget eller fagene ved skolen, jf. forslag til forskrift til privatskoleloven § 3-2. Private skoler vil ikke ha plikt til å gi elevene mer opplæring, men kan ta dem inn som elever i faget dersom skolen har kapasitet etter skolens godkjente elevtall, og elevene fyller kravene til inntak. Dersom skolen ikke har satt en frist for inntak, og skolen har ledige plasser, vil elevene ha rett til å bli tatt inn. Vi foreslår videre at elevene må følge opplæringen i hele fag ved skolen.
Elever som ønsker mer opplæring, uten å få dette ved den private skolen, kan melde seg til sitt hjemfylke for å få slik opplæring, jf. opplæringsloven § 5-1 andre ledd og forskrift til opplæringsloven § 4-4.
2. FØRSTE DELEN - GRUNNSKOLEOPPLÆRING
2.1. Innholdet i grunnskoleopplæringen (kapittel 1)
2.1.1. Dagens regler
Reglene om innholdet i opplæringen i grunnskolen framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 2A og kapittel 5A. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3.
2.1.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for innholdet i opplæring i § 2-3.
2.1.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 1 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Reglene er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.
Dagens forskrift til privatskoleloven har ikke tilsvarende regler som forskrift til opplæringsloven om fritak fra opplæringen i fremmedspråk, arbeidslivsfag eller fordypning. Dette mener vi har vært en utilsiktet forskjell, og vi foreslår derfor at tilsvarende regler tas inn i forskrift til privatskoleloven § 1-8.
Vi viser ellers til vurderingene som er gjort under kapittel 1 i forskrift til opplæringsloven.
2.2. Leksehjelp (kapittel 2)
2.2.1. Dagens regler
Tilbud om gratis leksehjelp i grunnskolen er i dag regulert i privatskoleloven § 7-1e. Det er gitt utdypende regler i forskrift til privatskoleloven § 2B-1.
2.2.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 7-1e om leksehjelp er oppdatert slik at den tilsvarer ny opplæringslov § 4-4.
2.2.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad sak tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 2 som i forskrift til opplæringsloven § 2-1.
De åtte timene med leksehjelp kan fordeles på alle ti trinn i grunnskolen. Mange private skoler tilbyr ikke alle trinn i grunnskolen, f.eks. private ungdomsskoler. Vi foreslår derfor at disse skolene ikke må tilby åtte timer leksehjelp fordelt på få trinn. Vi foreslår at reduksjon i tilbudet kan skje i samsvar med antall trinn som tilbys. Dette har sammenheng med fordelingen av tilskudd til skolene, se forslag til forskrift til privatskoleloven § 2-1.
Vi viser ellers til vurderingene som er gjort under forskrift til opplæringsloven § 2-1.
3. ANDRE DELEN - VIDEREGÅENDE OPPLÆRING
3.1. Innholdet i den videregående opplæringen (kapittel 3)
3.1.1. Dagens regler
Reglene om innholdet i opplæringen i videregående skole framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 2A og kapittel 5A. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3.
3.1.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for innholdet i opplæring i § 2-3.
3.1.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 3 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 5.
Elever som har gjennomført opplæringen, men ikke bestått, i et fag vil i lys av ny opplæringslov § 5-1 femte ledd ha rett til mer opplæring i faget, jf. forslaget til forskrift til opplæringsloven § 5-2. Privatskoler er godkjent med et maksimalt elevtall og vil ikke ha plikt til å ta inn elevene til slik opplæring. Dersom skolen har kapasitet, innenfor skolens godkjenning, bør skolen kunne tilby elevene slik opplæring. Den som blir elev i faget på nytt vil da bruke av retten etter opplæringsloven § 5-1 andre ledd, jf. privatskoleloven § 3-2.
Vi foreslår derfor at elever som har gjennomført opplæringen, men ikke har bestått i et eller flere fag, kan få mer opplæring i faget eller fagene ved skolen, jf. forslag til forskrift til privatskoleloven § 3-2. Private skoler vil ikke ha plikt til å gi elevene mer opplæring, men kan ta dem inn som elever i fag dersom skolen har kapasitet etter skolens godkjente elevtall, og elevene fyller kravene til inntak. Elever som tas inn skal få opplæring etter skolens godkjente læreplan og det fastsatte timetall i faget. Dersom skolen ikke har satt en frist for inntak, og skolen har ledige plasser, vil elevene ha rett til å bli tatt inn.
Elever som ønsker mer opplæring, uten å få dette ved den private skolen, kan melde seg til elevens hjemfylke for å få slik opplæring, jf. opplæringsloven § 5-1 andre ledd og forskrift til opplæringsloven § 4-4.
Dagens forskrift har ikke tilsvarende regler som forskrift til opplæringsloven om fritak fra opplæringen i fremmedspråk. Dette mener vi har vært en utilsiktet forskjell, og vi foreslår derfor at tilsvarende regler tas inn i forskrift til privatskoleloven § 3-5.
Vi viser ellers til vurderingene som er gjort under kapittel 5 i forskrift til opplæringsloven.
3.2. Inntak til videregående opplæring (kapittel 4)
3.2.1. Dagens regler
Kravene til inntak til videregående opplæring framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 11. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 3-1 andre ledd.
3.2.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for inntak til videregående opplæring i § 3-1 andre ledd. Det er endringer i § 3-1 første og andre ledd på grunn av endringer i opplæringsloven.
3.2.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad å videreføre reglene i tidligere forskrift til privatskoleloven kapittel 11 i nytt kapitel kapittel 4.
Vi foreslår to nye paragrafer knyttet til inntak for elever som kan tas inn til mer opplæring etter forskrift til privatskoleloven § 3-2. Vi viser her til vurderingen i kapittel 4 ovenfor.
4. TREDJE DELEN – FELLESREGLER FOR GRUNNSKOLEOPPLÆRINGEN OG DEN VIDEREGÅENDE OPPLÆRINGEN
4.1. Krav til læreplanene (kapittel 5)
4.1.1. Dagens regler
Kravene til skolens læreplan framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3.
4.1.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for innholdet i opplæring i § 2-3.
4.1.3. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 2A i ny forskrift til privatskoleloven kapittel 5. Vi foreslår enkelte språklige tilpasninger.
Grunnlaget for profilskoler er opphevet i privatskoleloven, og vi foreslår å flytte reglene om slike skolers læreplaner til § 5-5. Teksten er tilpasset at grunnlaget er opphevet. Skoler som er godkjent etter det tidligere grunnlaget er alle godkjent for en profil med særlig oppmerksomhet rettet mot et emne. De tidligere kravene til profilskoler med annen pedagogikk er derfor ikke videreført.
4.2. Individuell vurdering (kapittel 6)
4.2.1. Dagens regler
Reglene om individuell vurdering følger av forskrift til privatskoleloven kapittel 3. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3.
4.2.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for individuell vurdering i ny § 2-3a.
4.2.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 6 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 9. Reglene er i hovedsak en videreføring av gjeldende rett.
Privatskoler har ikke lærlinger og forskrift til privatskoleloven har ikke bestemmelser om fag- og svenneprøve. Enkelte privatskoler har i dag godkjenning for å ha elever på videregående trinn 3 i skole. Vi foreslår å tydeliggjøre at disse elevene har rett til vurdering etter kapittel 9 del VIII om fag- og svenneprøve i forskrift til opplæringsloven kapittel 9.
Vi viser ellers til vurderingene som er gjort under kapittel 9 i forskrift til opplæringsloven.
4.3. Klage på sluttvurderinger (kapittel 7)
4.3.1. Dagens regler
Reglene om klage på vurdering følger av forskrift til privatskoleloven §§ 5-1 til 5-13. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3 andre ledd.
Paragrafene 5-1 til 5-8 i forskriften er generelle bestemmelser om klage, herunder hvem som har klagerett, klagefrister, formkrav og rett til begrunnelse. I forskrift til privatskoleloven § 5-1 er det fastsatt at det er sluttvurderinger det kan klages på. De nærmere reglene om klage på ulike sluttvurderinger står i forskriften §§ 5-9 til 5-13.
4.3.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for klage på vurdering i ny § 2-3a i privatskoleloven.
4.3.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 7 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 10.
Vi foreslår i tillegg å tydeliggjøre i § 7-1 andre ledd når reglene i kapittelet gjelder for privatskoler med alternativt vurderingssystem, fordi vi vurderer at dette kan virke uklart i dagens kapittel 5. I tillegg fører endringen til at det blir samsvar med forskrift til privatskoleloven § 6-1.
Vi viser ellers til vurderingene som er gjort under forskrift til opplæringsloven kapittel 10.
4.4. Samarbeid med foreldrene (kapittel 8)
4.4.1. Dagens regler
Privatskoleloven § 7-1d slår fast at skolen skal samarbeide med foreldrene om opplæringen til eleven, og gir hjemmel til å regulere dette nærmere i forskrift. Det er gitt utdypende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 4.
4.4.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 5A-3 er i hovedsak en videreføring av tidligere § 7-1 d i privatskoleloven. Paragrafen tilsvarer ny opplæringslov § 10-3.
4.4.3. Vår vurdering
Vi foreslår i tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 8 som i forskrift til opplæringsloven § 11-1. Vi viser til vurderingene under forskrift til opplæringsloven § 11-1.
4.5. Tilleggskompetanse (kapittel 9)
4.5.1. Dagens regler
Reglene om tilleggskompetanse framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 8A. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 4-2.
4.5.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for tilleggskompetanse i § 4-2.
4.5.3. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 8A i ny forskrift til privatskoleloven kapittel 9.
4.6. Politiattest og yrkesforbod (kapittel 10)
4.6.1. Dagens regler
Politiattest og forbud mot tilsetting er i dag regulert i privatskoleloven § 4-3. Det er gitt utdypende krav til politiattest i forskrift til privatskoleloven kapittel 8.
4.6.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 4-3 er oppdatert slik at den tilsvarer ny opplæringslov § 17-10.
4.6.3. Vår vurdering
Vi foreslår tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 10 som i forskrift til opplæringsloven §§ 12-14 til 12-17. Vi viser derfor til vurderingene under forskrift til opplæringsloven § 12-14 til 12-17.
4.7. Spesielt for skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede (kapittel 11)
4.7.1. Dagens regler
Reglene om skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 9. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 6-1 fjerde ledd.
4.7.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for skoler som driver særskilt tilrettelagt opplæring for funksjonshemmede i § 6-1 fjerde ledd.
4.7.3. Vår vurdering
Departementet har høsten 2023 sendt på høring endringer i gjeldene forskrift til privatskoleloven kapittel 9. I høringsnotatet, Høring av forslag til endringer i privatskolelova, forskrift til privatskolelova og økonomiforskrift til privatskolelova, foreslår departementet noen endringer i regelverket for de særskilte skolene for funksjonshemmede. Departementet foreslår å endre navnet på godkjenningsgrunnlaget, og å tydeliggjøre kravene til inntak til skolene. Ettersom dette omtales i en egen høring, er det ikke en del av vårt høringsnotat. Vi gjør oppmerksom på at dagens regler er med i forskriftsutkastet vårt, selv om de altså foreslås endret, jf. den egne høringen fra departementet.
5. FJERDE DELEN – FORSKJELLIGE REGLER
5.1. Ulykkesforsikring (kapittel 12)
5.1.1. Dagens regler
Skolens plikt til å sørge for ulykkesforsikring for elevene er i dag regulert i privatskoleloven § 7-1b. Det er gitt utdypende krav i forskrift til privatskoleloven kapittel 12.
5.1.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 7-1b viderefører gjeldende rett, men er oppdatert i samsvar med ny opplæringslov § 28-8.
5.1.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 12 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 18, med unntak av det som relaterer seg til de som har læretid i bedrift. Vi viser ellers til vurderingene under forskrift til opplæringsloven kapittel 18.
5.2. Rapportering og evaluering av opplæringsvirksomheten (kapittel 13)
5.2.1. Dagens regler
Plikten til å delta i evalueringer og gi opplysninger er regulert i privatskoleloven § 7-2 c. Det er gitt utdypende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 2.
5.2.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 7-2 c er oppdatert i samsvar med ny opplæringslov § 25-4.
5.2.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 13 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 19, med unntak av § 19-4 om nasjonale undersøkelser om skole- og arbeidsmiljøet for lærlinger, praksisbrevkandidater og lærekandidater. Vi viser ellers til vurderingene under forskrift til opplæringsloven kapittel 19.
5.3. Behandling av personopplysninger (kapittel 14)
5.3.1. Dagens regler
Innhenting av personopplysninger fra Folkeregisteret er regulert i privatskoleloven § 7-8. Behandling av personopplysninger er regulert i privatskoleloven § 7-9. Det er gitt utdypende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 7B.
5.3.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven § 7-8 er oppdatert slik at den tilsvarer ny opplæringslov § 25-3. Privatskoleloven § 7-9 er oppdatert slik at den tilsvarer ny opplæringslov § 25-1.
5.3.3. Vår vurdering
Vi foreslår i stor grad tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 14 som i forskrift til opplæringsloven kapittel 20, med unntak av § 20-6 om den nasjonale databasen for vitnemål og annen dokumentasjon av oppnådd kompetanse fra videregående opplæring. Vi viser ellers til vurderingene i forskrift til opplæringsloven kapittel 20.
5.4. Delbetaling for læremidler og digitalt utstyr i videregående opplæring (kapittel 15)
5.4.1. Dagens regler
Regelen om at skolen har ansvaret for å holde elevene med nødvendige trykte og digitale læremidler og digitalt utstyr, er i dag regulert i privatskoleloven § 6-2 fjerde ledd andre punktum. Forskriftshjemmelen for dette følger av privatskoleloven § 6-2 fjerde ledd siste punktum, og et slikt unntak er regulert i forskrift til privatskoleloven § 10-1.
5.4.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler om delbetaling for læremidler og digitalt utstyr i videregående opplæring i § 6-2 fjerde ledd.
5.4.3. Vår vurdering
Vi foreslår tilsvarende regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 15 som i forskrift til opplæringsloven § 22-6. Vi viser til vurderingene under forskrift til opplæringsloven § 22-6.
5.5. Søknadsfrist (kapittel 16)
5.5.1. Dagens regler
Reglene om søknadsfrist framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 12. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-1 sjuende ledd.
5.5.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for søknadsfrister i § 2-1 sjuende ledd.
5.5.3. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 12 i ny forskrift til privatskoleloven kapittel 16.
6. FEMTE DELEN – SLUTTREGLER
6.1. Innføringstakt og overgangsordninger (kapittel 17)
6.1.1. Dagens regler
Reglene om innføringstakt og overgangsordninger framgår i dag av forskrift til privatskoleloven kapittel 2A. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens privatskolelov § 2-3.
6.1.2. Endringer i privatskoleloven
Privatskoleloven viderefører hjemmelen til å forskriftsfeste regler for innholdet i opplæring i § 2-3.
6.1.3. Vår vurdering
Vi foreslår å videreføre dagens regler i forskrift til privatskoleloven kapittel 2A-13 i ny forskrift til privatskoleloven kapittel 17.
6.2. Iverksetting og oppheving (kapittel 18)
Forskriften trer i kraft på samme tidspunkt som endringer i privatskoleloven, som følge av ny opplæringslov, 1. august 2024. Da vil samtidig dagens forskrift bli opphevet.