Ny uttalelse
Status
Innsendt til Utdanningsdirektoratet
Innsendt og bekreftet av instansen via e-post
Innsendt av
Vibeke Røgler
Innsendt dato
30. januar 2024
På vegne av
Foreningen !les
Målgruppe
Organisasjon (Privat)
Avsender
Divisjon for regelverk og tilskudd
Frist for uttalelse
18. februar 2024
Publisert dato
17. november 2023

FJERDE DELEN – FORBEREDENDE OPPLÆRING OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING FOR VOKSNE

  1. 1. Innledning
  2. 2. Innhaldet i opplæringa for vaksne (kapittel 13)
    1. 2.1. Hva foreslår vi?
    2. 2.2. Dagens regler
    3. 2.3. Ny opplæringslov
    4. 2.4. Vår vurdering
  3. 3. Inntak og formidling til vidaregåande opplæring for vaksne (kapittel 14)
    1. 3.1. Hva foreslår vi?
    2. 3.2. Dagens regler
    3. 3.3. Ny opplæringslov
    4. 3.4. Vår vurdering
  4. 4. Individuell vurdering for vaksne (kapittel 15)
    1. 4.1. Hva foreslår vi?
    2. 4.2. Dagens regler
    3. 4.3. Ny opplæringslov
    4. 4.4. Oppdrag om modulstrukturert opplæring i forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne
    5. 4.5. Vår vurdering
  5. 5. Klage på sluttvurderingar for vaksne (kapittel 16)
    1. 5.1. Hva foreslår vi?
    2. 5.2. Dagens regler
    3. 5.3. Ny opplæringslov
    4. 5.4. Vår vurdering
  6. 6. Personalet i førebuande og vidaregåande opplæring for vaksne (kapittel 17)
    1. 6.1. Hva foreslår vi?
    2. 6.2. Dagens regler
    3. 6.3. Ny opplæringslov
    4. 6.4. Vår vurdering
  7. 7. Økonomiske og administrative konsekvenser
    1. 7.1. Innholdet i opplæringen for voksne
    2. 7.2. Inntak og formidling til videregående opplæring for voksne
    3. 7.3. Individuell vurdering for voksne
    4. 7.4. Klage på sluttvurdering for voksne

1. Innledning

I delen om forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne sender vi på høring forslag om

  • Innhaldet i opplæringa for vaksne (nytt kapittel 13)
  • Inntak og formidling til vidaregåande opplæring for vaksne (nytt kapittel 14)
  • Individuell vurdering for vaksne (nytt kapittel 15)
  • Klage på sluttvurderingar for vaksne (nytt kapittel 16)
  • Personalet i førebuande og vidaregåande opplæring for vaksne (nytt kapittel 17)

2. Innhaldet i opplæringa for vaksne (kapittel 13)

2.1. Hva foreslår vi?

Vi foreslår følgende endringer i innholdet:

  • å regulere i ny § 13‑1 andre ledd når videregående opplæring for voksne skal gis etter modulstrukturerte læreplaner
  • å regulere retten til mer opplæring i ny § 13‑2, som følge av fullføringsretten i ny opplæringslov § 5‑1
  • å gi deltakere i videregående opplæring for voksne, som får opplæring i samisk som første- eller andrespråk eller norsk tegnspråk, mulighet til å få opplæring i fremmedspråk dersom de ønsker det i ny § 13‑3, jf. § 5‑6
  • å gi voksne deltakere rett til å velge å ikke benytte seg av fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene i ny § 13-4
  • å regulere i ny § 13-8 vilkåret for at deltakere i forberedende opplæring skal kunne velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter

Vi foreslår følgende endringer i strukturen:

  • å endre ordlyden i ny § 13‑4, om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene, for å tydeliggjøre hvem paragrafen gjelder for, og ta inn at forvaltningspraksisen i dagens § 1‑11, om opplæring i skriftlig sidemål, gjelder i forberedende opplæring for voksne
  • å ta inn at deltakere i videregående opplæring for voksne er fritatt fra opplæring i kroppsøving i ny § 13‑5
  • å ta inn at vilkåret for å følge læreplanen for språklige minoriteter med kort botid i Norge i dagens § 1‑17 tredje ledd bokstav b gjelder voksne deltakere som får forsterket opplæring i norsk og ikke særskilt språkopplæring

2.2. Dagens regler

Det er gitt regler om innholdet i opplæringen i forskrift til opplæringsloven kapittel 1. Paragrafen som regulerer innholdet i opplæringen for voksne, er hjemlet i dagens opplæringslov § 4A‑6.

2.3. Ny opplæringslov

I ny opplæringslov § 19‑1 går det frem at opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen, jf. § 18‑1, jf. § 1‑4 første ledd og andre ledd. Forskriftshjemmelen fremgår av § 19‑1 andre ledd og § 1‑4 andre ledd.

2.4. Vår vurdering

2.4.1. Endringer i strukturen

Vi viser til den innledende delen av høringen, som beskriver endringer i strukturen i forskriften som medfører at nytt kapittel 13 kun gjelder innholdet i opplæringen for voksne.

Noen av paragrafene i dagens kapittel 1 gjelder for voksne deltakere fullt ut, mens det i noen paragrafer er gitt særskilte regler for voksne deltakere. Vi foreslår i hovedsak å videreføre innholdet som gjelder for voksne deltakere i forberedende og videregående opplæring for voksne, men som ellers i forskriften har vi gjort flere språklige og strukturelle endringer. Der vi mener de språklige eller strukturelle endringene gjør at det kan være tvil om det også er gjort endringer i innholdet, omtaler vi det særlig. Vi omtaler ikke de paragrafene der vi mener det ikke er gjort slike endringer.

2.4.2. Opplæringen i forberedende og videregående opplæring for voksne

At opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen, er regulert i ny opplæringslov § 19‑1 første ledd. Som vi har omtalt i kapittel 1 og 5 under punktet om læreplanverket, mente vi at det var hensiktsmessig å ta inn i forskriften hva opplæringen skal bestå av. Selve innholdet i opplæringen er beskrevet mer presist i ny opplæringslov § 19‑1 første ledd enn det var i §§ 2‑3 og 5‑4 i dagens opplæringslov. Vi mener likevel at innholdet i opplæringen for voksne bør tas inn i forskriften, blant annet av hensyn til helheten i forskriften, og foreslår å ta det inn i ny § 13‑1 første ledd. Det viktigste hensynet for å ta inn dette i forskriften er imidlertid at det skal henge sammen med vårt forslag til ny § 13‑1 andre ledd om når opplæringen skal gis etter modulstrukturerte læreplaner.

Utdanningsdirektoratet ble i oppdrag 2022‑024 bedt om å strukturere den forberedende og videregående opplæringen for voksne i moduler. Vi viser til nærmere omtale av dette under kapittel 15. For den forberedende opplæringen for voksne skal all opplæring tilbys etter modulstrukturerte læreplaner, siden det ikke lenger vil være andre alternative læreplaner tilgjengelig. Denne opplæringen omfattes derfor av ny § 13‑1 første ledd.

For den videregående opplæringen for voksne er kun læreplanen for videregående trinn 3 i noen utvalgte lærefag foreslått modulstrukturert per nå. Dette stiller seg derfor annerledes enn for den forberedende opplæringen. Det følger av oppdraget at dersom deltakere i videregående opplæring for voksne ønsker opplæring i lærefag som har modulstrukturerte læreplaner, plikter fylkeskommunen å gi opplæring etter disse læreplanene. Dette omtales nærmere i høringen om nye læreplaner for modulstrukturert opplæring for voksne. Derfor foreslår vi i ny § 13‑1 andre ledd at fylkeskommunen skal gi opplæring etter modulstrukturerte læreplaner i lærefag med slike læreplaner.

2.4.3. Overgangsordning i opplæringen for voksne

For voksne som i dag får opplæring etter LK20, må det fastsettes hvor lenge læreplanene i LK06 kan brukes og fra hvilket tidspunkt de nye, moduliserte læreplanene må tas i bruk. For deltakere som i dag deltar i forsøk med forberedende voksenopplæring (FVO), modulstrukturert fag- og yrkesopplæring (MFY) eller kombinasjonsforsøk, må det fastsettes hvor lenge forsøkslæreplanene skal kunne brukes og fra hvilket tidspunkt de nye, moduliserte læreplanene skal tas i bruk.

Vi foreslår følgende overgangsordning for deltakere som i dag får opplæring etter LK20:

  • Deltakere i grunnskole og i videregående opplæring for voksne som per 31. juli 2024 følger ordinær læreplan etter LK20 og som har en planlagt fullføring senest vår 2025, kan fullføre opplæringen etter ordinær LK20-læreplan. Dersom de får opplæring etter ordinær LK20-læreplan, skal de skal følge eksamensordningen beskrevet i denne.
  • Deltakere i grunnskole og videregående opplæring for voksne som per 31. juli 2024 følger ordinær læreplan etter LK20 og som skal fullføre etter vår 2025, skal fra høst 2024 få opplæring etter modulstrukturert læreplan der det finnes. Deltakere som får opplæring etter ny modulstrukturert læreplan, skal følge eksamensordningen beskrevet i denne.

Vi foreslår følgende overgangsordning for deltakere i forsøksordningen:

  • Deltakere i FVO som er på modul 4 ved forsøkets slutt 31. juli 2024, kan få opplæring og sluttvurdering etter forsøkslæreplanene og gå opp til eksamen etter disse høsten 2024 under forutsetning av at kommunene det gjelder, innvilges forlengelse av forsøket ut 2024. Etter 31. desember 2024 skal det ikke være mulig å gå opp til eksamen etter forsøkslæreplanene.
  • Deltakere i MFY som har fått godkjent alle moduler, men ikke avlagt fag- og svenneprøve eller kunnskapstest i byggfag ved forsøkets slutt 31. juli 2024, skal meldes opp til fagprøve etter LK06 og ordning for sluttvurdering i forsøket. Dette forutsetter at sluttvurderingsordningen i forsøket forlenges til 31.desember 2025. Forlengelsen skal ikke omfatte muligheten til å få opplæring etter forsøkslæreplanen etter 31. juli 2024.
  • Forslaget til overgangsordning i FVO og MFY gjelder også for deltakere i kombinasjonsforsøket.

Det vil etter høringen vurderes om overgangsordningen skal fastsettes i forskriften eller læreplanene.


Er dere enige i forslaget vårt til ny § 13-1 første ledd om å ta inn en hovedregel om opplæringen i forberedende og videregående opplæring for voksne? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i forslaget vårt til ny § 13-1 andre ledd om at fylkeskommunen må gi opplæringen etter modulstrukturerte læreplaner i lærefag med slike læreplaner? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i forslaget om overgangsordning for deltakere som ikke deltar i forsøksordningen? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i forslaget om overgangsordning for deltakere i forsøksordningen? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

2.4.4. Rett til mer opplæring

Det følger ny opplæringslov § 18-3 første ledd at de som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, har rett til videregående opplæring fra det året de fyller 19 år. Det betyr at fylkeskommunen har en plikt til å tilby mer videregående opplæring til de som ønsker det. Det gjelder opplæring frem mot både standpunktkarakter og modulkarakter.

Voksne har etter ny opplæringslov § 18-3 andre ledd rett til inntak på et opplæringstilbud som fører fram til en av tre sluttkompetanser som de har søkt på. Videre har fylkeskommunen plikt til å sørge for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse, får mulighet til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller svennebrev. Voksne har dermed en bedre rett enn ungdom ved at retten er knyttet til sluttkompetanse og ikke til utdanningsprogram. Mange voksne søker videregående opplæring fordi de vil formalisere en yrkeskompetanse eller ønsker en spesifikk kompetanse for å komme ut i arbeid, og opplæringen for voksne skal bygge på den voksnes realkompetanse. For å opprettholde egenarten i voksentilbudet, er retten til inntak knyttet til sluttkompetanse.

Det er naturlig at retten til mer opplæring gjenspeiler retten til inntak. Dette får betydning for voksne som ikke blir formidlet til læreplass. Det følger av ny opplæringslov § 18-6 første ledd at voksne som ikke får tilbud om læreplass, har rett til et annet opplæringstilbud som gir grunnlag for den sluttkompetansen de er tatt inn på. Vi foreslår derfor også at voksne som ikke har bestått fag- eller svenneprøven, får rett til mer opplæring som gir grunnlag for den sluttkompetansen de er tatt inn på. I slike tilfeller skal den voksne enten få mer opplæring i bedrift dersom kontrakten med lærebedriften kan forlenges, eller annet opplæringstilbud jf. ny lov § 18-6 første ledd.

Se ellers om retten til mer opplæring i omtalen til kapittel 5 (punkt 3.4.4 i andre delen).

2.4.5. Opplæring i fremmedspråk i videregående opplæring for voksne

Vi viser i ny § 13‑3 til at §§ 5‑5 og 5‑6 også gjelder for deltakere i videregående opplæring for voksne. Det betyr at endringen vi foreslo i ny § 5‑6, om at elever kan få opplæring i fremmedspråk dersom de ønsker det, også gjelder for voksne deltakere. Dette samsvarer med retten som finnes i dag i grunnskolen og vårt forslag om å innføre denne retten for elever i videregående opplæring. Vi mener det samme må gjelde for deltakere i videregående opplæring for voksne.


Er dere enige i forslaget vårt i ny § 13‑3 om at deltakere i videregående opplæring for voksne som har rett til fritak i fremmedspråk, kan velge å likevel få slik opplæring? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

2.4.6. Fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene i opplæringen for voksne

Det følger av dagens forskrift § 1‑13 første ledd at § 1‑11 gjelder for voksne som følger videregående opplæring spesielt organisert for dem. Ut fra ordlyden i § 1‑13 gjelder § 1‑11 kun for voksne i videregående opplæring. Det fremgår imidlertid av Udir‑3‑2012 om voksnes rett til grunnskoleopplæring etter opplæringsloven kapittel 4A punkt 4.6.4 at § 1‑11 i dagens forskrift også gjelder for grunnskoleopplæring for voksne selv om dette ikke er eksplisitt regulert. Vi foreslår derfor å presisere denne forvaltningspraksisen i ny § 13‑4 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene. Denne paragrafen gjelder både forberedende og videregående opplæring for voksne.

Deltakere i forberedende og videregående opplæring for voksne har ulike rettigheter. Deltakere i forberedende opplæring for voksne har rett til særskilt språkopplæring etter ny opplæringslov § 19‑8 første ledd, mens deltakere i videregående opplæring for voksne har kun rett til forsterket opplæring i norsk etter paragrafens andre ledd. Vi kan ikke stille krav til at deltakere i videregående opplæring for voksne får særskilt språkopplæring, slik som paragrafen er utformet i dag, når de ikke har rett til dette. Likevel er forsterket opplæring i norsk en del av den særskilte språkopplæringen, som i tillegg består av morsmålsopplæring og tospråklig opplæring i fag, jf. ny opplæringslov § 3‑6. Vi foreslår derfor at deltakere i forberedende opplæring for voksne kan få fritak fra skriveopplæring i sidemålet sitt dersom de får særskilt språkopplæring, mens deltakere i videregående opplæring for voksne kan få fritak dersom de får forsterket opplæring i norsk.

Vi viser ellers til vurderingene våre til kapittel 1 og 5.

Er dere enige i forslaget vårt om å klargjøre i ny § 13-4 at fritak fra skriveopplæring også gjelder for den forberedende opplæringen for voksne?
Ikke svart
Er dere enige i forslaget om å endre ordlyden i ny § 13-4 om at paragrafen kun gjelder fritak fra «skriveopplæring» i sidemålet? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i forslaget om å endre ordlyden i ny § 13-4 om at paragrafen kun vil gjelde de voksne deltakerne som både får opplæring etter ordinær læreplan i norsk og oppfyller ett av vilkårene i bokstav a til c? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i forslaget vårt i ny § 13-4 andre ledd om at de voksne deltakerne skal få rett til å få skriveopplæring i sidemål dersom de ønsker det? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

2.4.7. Fritak fra opplæring i kroppsøving i videregående opplæring for voksne

Det følger av dagens forskrift § 1‑13 første ledd at blant andre dagens § 1‑12 om fritak fra opplæring i kroppsøving også gjelder for deltakere i videregående opplæring for voksne. Dette tilsier at vilkårene for å få innvilget fritak i dagens § 1‑12 også skal gjelde for voksne deltakere. Samtidig følger det av dagens § 1‑13 siste ledd at deltakere i videregående opplæring for voksne er fritatt fra opplæring i kroppsøving. Det kan derfor fremstå som uklart om voksne deltakere automatisk er fritatt fra kroppsøvingsfaget, eller om de må søke og legge frem dokumentasjon slik som elever.

Vi mener det er en feil i dagens § 1‑13 første ledd, og at når det vises til § 1‑12, må dette gjelde kun for privatister og ikke voksne deltakere. Vi mener derfor ikke at voksne deltakere må søke om slikt fritak. Dette følger blant annet av Føring av vitnemål og kompetansebevis for videregående opplæring i Kunnskapsløftet – 2023 punkt 7.4. Vi foreslår derfor å presisere i ny § 13‑5 at deltakere i den videregående opplæringen for voksne er fritatt fra opplæring i kroppsøving.

2.4.8. Opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter i forberedende opplæring for voksne

Vi foreslår en egen bestemmelse som regulerer deltakere i forberedende opplæring for voksne sin rett til opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter.

Det følger av gjeldende forskrift § 1-1 første ledd bokstav e at elever som har rett til særskilt norskopplæring etter opplæringsloven § 2-8, skal få opplæring etter tilpassing til læreplanen i norsk eller opplæring etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter. Paragraf 3-6 i ny opplæringslov beskriver særskilt språkopplæring som en overgang inntil eleven kan norsk godt nok til å følge den ordinære opplæringen. Særskilt språkopplæring skal omfatte forsterka opplæring i norsk og, om det trengs, morsmålsopplæring, tospråklig opplæring i fag eller begge deler.

I forberedende opplæring for voksne er det imidlertid to likestilte læreplaner i norskfaget; læreplan i norsk og læreplan i norsk for språklige minoriteter, der begge læreplanene fører fram til sluttvurdering og eksamen i faget.

I forberedende opplæring for voksne følger deltakerne opplæringen etter læreplan i norsk for språklige minoriteter fram til sluttvurdering og eksamen hvis de har behov for opplæring i norsk som andrespråk.

Voksne deltakere i forberedende opplæring med rett til særskilt språkopplæring kan få deler av denne retten, det vil si forsterket opplæring i norsk, oppfylt ved å få opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter.

Vi foreslår i § 13-8 at deltakere som har eller har hatt særskilt språkopplæring skal kunne velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter. Vi imidlertid usikre på om det er nødvendig og hensiktsmessig at deltakere som tidligere har hatt rett til særskilt språkopplæring, skal kunne velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter eller om det er tilstrekkelig at deltakere som fortsatt har rett til særskilt språkopplæring skal kunne velge å følge den. Ettersom begge læreplanene fører fram til sluttvurdering og eksamen i faget, kan det kanskje være hensiktsmessig om deltakere selv kan velge å følge denne læreplanen selv om de ikke lenger har rett til særskilt språkopplæring. På den andre siden vil dette være deltakere som har tilstrekkelig norskkunnskaper til å følge ordinær opplæring, noe som kan tilsi at de bør få opplæring etter ordinær læreplan i norsk. Opplæring etter ordinær læreplan vil trolig være en fordel dersom deltakeren skal ta videregående opplæring, og det vil muligens være enklere å organisere opplæringen for kommunene dersom det bare er deltakere med særskilt språkopplæring som kan velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter.

Er dere enig i forslaget til ny § 13-8 om at både deltakere med rett til særskilt språkopplæring og deltakere som tidligere har hatt særskilt språkopplæring skal kunne velge å følge læreplanen i norsk for språklige minoriteter? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enig.
Ikke svart

2.4.9. Opplæring etter læreplanen i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge i videregående opplæring for voksne

Det følger av dagens forskrift § 1-17 tredje ledd hva som er vilkårene for at voksne deltakere i videregående opplæring kan følge læreplanen for språklige minoriteter med kort botid i Norge. Vi viser til vurderingen ovenfor når det gjelder vilkårene for fritak fra skriveopplæring i skriftlig sidemål, der vi presiserte at deltakere i videregående opplæring for voksne ikke har rett til særskilt språkopplæring, men kun forsterket opplæring i norsk, jf. ny opplæringslov § 19‑8 andre ledd. Vilkåret i dagens § 1‑17 tredje ledd bokstav b, omtaler også særskilt språkopplæring. Vi mener vurderingen her blir den samme som ovenfor, og vi foreslår derfor å presisere at vilkåret er at den voksne deltakeren har forsterket opplæring i norsk i ny § 13-7 bokstav b. For øvrig foreslår vi å videreføre dagens vilkår i opplæringen for voksne, se omtale av opplæring og eksamen etter læreplanen for språklige minoriteter med kort botid i kapittel 5.


Er dere ellers enige i vårt forslag til kapittel 13 om innholdet i opplæringen for voksne? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

3. Inntak og formidling til vidaregåande opplæring for vaksne (kapittel 14)

3.1. Hva foreslår vi?

Vi foreslår følgende endringer i innholdet: 

  • å innføre et nytt krav i ny § 14‑3 om at søkerne må føre opp tre sluttkompetanser i prioritert rekkefølge i søknaden, da opplæringstilbudet etter ny lov skal føre frem til én av tre sluttkompetanser som de har søkt på
  • å ta inn i ny § 14‑5 at når en søker får realkompetansevurdering ved inntak til videregående opplæring for voksne, kan hen få godkjent hele eller deler av moduler

Vi foreslår følgende endringer i strukturen: 

  • å endre strukturen i kapittelet ved å dele inn i seks paragrafer
  • å tydeliggjøre i ny § 14‑2 at de som har rett til videregående opplæring for voksne etter ny opplæringslov, skal komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som de har søkt på, og at de med betydelig realkompetanse skal få muligheten til å formalisere denne
  • å ikke videreføre dagens forskrift § 6‑45 andre ledd om at voksne primært skal tas inn til opplæringstilbud organisert for voksne, og § 6‑48 om inntak av voksne uten rett, da det er regulert i ny opplæringslov
  • å innføre en ny paragraf som klargjør fylkeskommunens plikt til å formidle voksne med rett til læreplass, se § 14‑6
  • å ikke videreføre reglene om enkeltvedtak i dagens forskrift §§ 6‑46 siste ledd og 6‑47 andre ledd, da det reguleres i forvaltningsloven

3.2. Dagens regler

Etter dagens opplæringslov § 4A‑3 har de som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men som ikke har fullført videregående opplæring, etter søknad rett til videregående opplæring for voksne fra og med det året de fyller 25 år.

Med hjemmel i dagens opplæringslov § 4A‑3 første ledd siste punktum er det gitt utfyllende regler om inntak til videregående opplæring for voksne i forskriftens kapittel 6. Dagens paragrafer §§ 6‑45 til 6‑49 inneholder regler om inntak av voksne med rett til videregående opplæring, realkompetansevurdering av disse ved inntak, krav til saksbehandling, inntak av voksne uten rett og inntaksrekkefølgen.

Dagens forskrift til opplæringsloven § 6A‑10 gjelder formidling av voksne som har rett til videregående opplæring.

3.3. Ny opplæringslov

Ny opplæringslov § 18‑3 siste ledd viderefører hjemmelen for å gi forskrift om hvem som har rett til videregående opplæring for voksne, og inntaket til opplæringen.

Ny opplæringslov § 18‑8 tredje ledd viderefører også hjemmelen for å gi forskrift om realkompetansevurdering.

3.4. Vår vurdering

3.4.1. Ny struktur i kapittelet

Vi foreslår en helt ny struktur i kapittelet for å gjøre det enklere å finne frem til hvilke regler som gjelder. Vi har for eksempel samlet regler som handler om det samme, på ett sted, fremfor at reglene er spredt på flere steder som i dagens forskrift. Vi foreslår å dele kapittelet i seks paragrafer som regulerer henholdsvis hvem som har rett til videregående opplæring for voksne, opplæringstilbudet, søknad om inntak, fylkeskommunenes behandling av søknader og inntaksrekkefølgen, realkompetansevurdering ved inntaket og formidling av læreplass til voksne.

3.4.2. Rett til videregående opplæring for voksne

Ettersom forskriften skal fastsette nærmere regler om hvem som har rett til videregående opplæring for voksne, og ikke bare fastsette reglene om inntak, mener vi at dette bør gå tydeligere frem av den nye forskriften. Vi foreslår derfor at utdyping av hvem som har rett til videregående opplæring, skal stå i en egen paragraf, og ikke sammen med andre regler om inntak slik det er i dagens forskrift § 6‑45. Vi foreslår derfor ny § 14‑1 om hvem som har rett til videregående opplæring for voksne. Paragrafen er tilpasset ny opplæringslov § 18‑3 første ledd, som regulerer hvem som har rett til videregående opplæring for voksne, men viderefører ellers dagens forskrift § 6‑45 første ledd.

Med tanke på retten til videregående opplæring for voksne står det i Utdanningsdirektoratets rundskriv Udir‑2‑2008 at en utenlandsk søker som har gjennomgått grunnskole i sitt hjemland uten å ha hatt engelsk som fag, ikke anses å ha fullført opplæring tilsvarende norsk grunnskole. Tolkningen inneholder ikke et tilsvarende engelskkrav for rett til videregående opplæring for ungdom. Dette er i dag ikke regulert i lov eller forskrift. Dersom engelskravet videreføres, vil det innebære at de mellom 19 og 24 år med rett til videregående opplæring, ikke kan velge mellom videregående opplæring for ungdom eller videregående opplæring for voksne, dersom de mangler engelsk. Vi foreslår derfor ikke å ta et krav om engelsk for utenlandske søkere inn i forskriften. Vi mener også at en slik tolkning bør utgå, da det ikke bør stilles strengere krav for inntak til videregående opplæring for voksne, enn det som stilles for ordinær videregående opplæring.


Er dere enige i forslaget vårt om å ikke videreføre et krav om engelsk for utenlandske søkere som har gjennomgått grunnskole i sitt hjemland?
Ikke svart

3.4.3. Opplæringstilbudet i den videregående opplæringen

Ny opplæringslov § 18-3 andre ledd regulerer retten til inntak for voksne. Regelen erstatter

dagens forskrift § 6‑45 tredje ledd. Det følger av ny opplæringslov § 18‑3 andre ledd at de voksne skal komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som de har søkt på. Videre skal fylkeskommunen sørge for at søkere med betydelig realkompetanse knyttet til en viss yrkeskompetanse får mulighet til å formalisere denne kompetansen gjennom fag- eller svennebrev. Det fremgår av merknaden til paragrafen i ny opplæringslov at søkeren kan velge mellom å få tilbud om formalisering av kompetansen eller å få inntak til et opplæringstilbud som gir én av tre stuttkompetanser, f. Det foreslås at denne valgfriheten presiseres forskriften, se ny § 14-2.

Forslaget til ny § 14‑3 første ledd andre punktum erstatter dagens forskrift § 6‑45 tredje ledd første punktum. I dagens forskrift er det krav at søkeren skal føre opp «den ønskte sluttkompetansen». Vi foreslår at søkeren må føre opp tre sluttkompetanser som hen ønsker, i prioritert rekkefølge, for å ta hensyn til at ny opplæringslov § 18‑3 andre ledd gir rett til å komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som søkeren har søkt på.

3.4.4. Inntaksrekkefølge

I forslag til ny § 14-4 første ledd foreslår vi å videreføre dagens forskrift § 6-47 første ledd om at fylkeskommunen fortløpende skal behandle søknader om inntak til vidaregåande opplæring for voksne, at fylkeskommunen ikke kan ha ventelister og at fylkeskommunen skal gi søkerene et tilbud om videregående opplæring for voksne innen rimelig tid.

Forslaget vårt til ny § 14‑4 andre ledd regulerer inntaksrekkefølgen til videregående opplæring for voksne. Forslaget viderefører i stor grad inntaksrekkefølgen i dagens forskrift § 6‑49, men er tilpasset ny opplæringslov.

Dagens forskrift § 6‑49 siste ledd videreføres ikke i kapittelet her, men i forslaget til ny forskrift § 4‑15 siste ledd i kapittel 4 om inntak til videregående opplæring for ungdom. Vi viser til at paragrafen regulerer inntaksrekkefølgen når den voksne søker om inntak til videregående opplæring for ungdom, og at det derfor er naturlig at den tas inn der.

Vi foreslår å ikke videreføre dagens forskrift § 6‑47 tredje ledd, da den gjelder der fylkeskommunen gir den voksne tilbud om en annen sluttkompetanse enn den søkeren ønsker. Dette er ikke lenger aktuelt da ny opplæringslov § 18‑3 andre ledd gir rett til å komme inn på et opplæringstilbud som fører frem til én av tre sluttkompetanser som de har søkt på.

3.4.5. Realkompetansevurdering ved inntak

Vårt forslag til ny § 14‑5 regulerer fylkeskommunens plikt til å sørge for realkompetansevurdering ved inntak til videregående opplæring for voksne. Forslaget viderefører i all hovedsak det som fremgår av dagens forskrift § 6‑46, men er tilpasset innføringen av modulstrukturert opplæring for voksne. Vi viser til paragrafens andre ledd hvor det er tatt inn at når søkeren blir realkompetansevurdert, kan hen få godkjent hele eller deler av moduler, i tillegg til fag og opplæringsår.

Forslaget til ny § 14-2 viderefører dagens forskrift § 3-45 tredje ledd om at søkeren ikke skal få opplæring i hele fag som de har fått godkjent gjennom realkompetansevurdering. Det foreslås en tilsvarende regel for hele moduler som søkeren har fått godkjent gjennom realkompetansevurdering.

3.4.6. Formidling av læreplass for voksne

Forslaget til ny § 14‑6 erstatter delvis dagens forskrift § 6A-10 første ledd, som er en «kan»-regel for fylkeskommunen. Med henvisning til ny opplæringslov § 18-6 vil fylkeskommunen ha en plikt til å formidle voksne til læreplass dersom kravene i ny lov § 18-6 er oppfylt.

Av pedagogiske hensyn foreslår vi en henvisning til ny opplæringslov § 18-6 i forslaget til ny § 14-6 første ledd.

Vilkårene for ungdom for å bli formidlet følger av forslaget til ny § 7-3, som beskriver krav til overgang mellom trinn. Dette er derimot ikke aktuelt for voksne, og vi foreslår derfor ingen henvisning til denne paragrafen i ny § 14-6 andre ledd. Dette vil heller ikke være aktuelt i modulstrukturert opplæring, ettersom modulene ikke skal være gjensidig avhengig av hverandre og det ikke skal stilles krav om overgang mellom moduler. I forslagene til de moduliserte læreplanene er det dessuten ikke en definert skoledel og bedriftsdel. Intensjonen er at fylkeskommunen og bedriften inngår en avtale om fordeling av opplæring av kompetansemål. For eksempel virker det rimelig at fylkeskommunen står for opplæring av modul 1 (norsk og samfunnskunnskap), men også deler av øvrige moduler, for eksempel kompetansemål hentet fra programfag i vg1 eller vg2. Dette er også likt dagens praksis uten modulstrukturert opplæring, der fylkeskommunen og lærebedriften inngår avtaler om opplæring, jf. dagens forskrift § 6A-7. Dette vil de fortsatt kunne gjøre uavhengig av om lærefaget har modulstrukturert opplæring eller ikke.

Retten til læreplass, og dermed retten til å bli formidlet til læreplass, gjelder når voksne er tatt inn på tilbud med en sluttkompetanse der læreplanen forutsetter opplæring i bedrift. Opplæringen skal som øvrig opplæring for voksne, bygge på den kompetansen den voksne har, jf. opplæringsloven § 19-1.

3.4.7. Dobbeltregulering

For å unngå dobbeltregulering foreslår vi å ikke videreføre dagens forskrift § 6‑45 andre ledd, som angir at voksne primært skal tas inn til opplæringstilbud som er organisert for voksne, og at tilbudet skal tilpasses behovet til den voksne. Vi viser til at dette er regulert i ny opplæringslov §§ 19‑1 første ledd andre punktum og 19‑2 andre ledd.

Det samme gjelder dagens forskrift § 6‑48 om inntak av voksne uten rett. Vi viser til at den nye opplæringsloven §§ 18‑5 og 18‑8 gir reglene om inntak av voksne uten rett, hvilke rettigheter de har dersom de tas inn, og at de selv må betale for realkompetansevurderingen med mindre kommunen eller Arbeids- og velferdsetaten tilrår dem.

Reglene om enkeltvedtak, herunder hva som skal gå frem av slike avgjørelser, i dagens forskrift §§ 6‑46 siste ledd og 6‑47 andre ledd er ikke videreført, da dette uansett følger av forvaltningsloven.


Er dere enige i vårt forslag om at det ved realkompetansevurdering også skal kunne godkjennes hele eller deler av moduler? Utdyp gjerne.
Ikke svart
Er dere enige i vårt forslag om at søkere ikke skal få opplæring i hele moduler som er godkjent gjennom realkompetansevurdering? Utdyp gjerne.
Ikke svart
Er dere ellers enige i forslaget vårt til kapittel 14? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

4. Individuell vurdering for vaksne (kapittel 15)

4.1. Hva foreslår vi?

Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) og Utdanningsdirektoratet (Udir) foreslår følgende endringer i innholdet som følge av innføring av modulstrukturert forberedende (FOV) og videregående (VOV) opplæring for voksne:

  • å slå fast i ny § 15‑3 at det kan fremgå i læreplanen for faget eller modulen at uttrykkene godkjent og ikke godkjent eller lav, middels og høy måloppnåelse skal brukes som vurderingsuttrykk istedenfor tallkarakterer
  • å ikke videreføre at halvårsvurdering ikke skal gis når opplæringsperioden er kortere enn et halvår
  • å regulere et unntak i ny § 15‑26 om at om at modulkarakterer ikke skal føres på vitnemålet i forberedende opplæring for voksne
  • å regulere at sluttvurderingen i modul 4 i FOV skal være en standpunktvurdering
  • å fastsette at voksne som har læretid i bedrift, og instruktør i modulstrukturert opplæring skal være i dialog om forventet tidspunkt for halvårsvurdering og modulvurdering, i ny §§ 15‑9 og 15‑12
  • å høre to alternativer til vurdering av enkeltmoduler i VOV

Forslag til læreplaner i den modulstrukturerte opplæringen, er sendt på høring for seg. I tillegg er det sendt ut to høringer om vurderingsuttrykkene som foreslås for enkeltmoduler i FOV og VOV, og om det skal være krav om eksamen. Se alle de andre høringene som gjelder modulstrukturert opplæring på udir.no.

I tillegg foreslår vi følgende endringer:

  • å innføre et krav om bestått (karakteren 2 eller bedre) for privatister i forberedende opplæring for voksne som følge av NOU 2019: 23
  • å regulere dagens mulighet i § 23‑1 til å dispensere fra dette kapittelet i ny § 15-7

4.2. Dagens regler

Reglene om individuell vurdering for voksne er regulert i forskrift til opplæringsloven kapittel 4. Sluttvurderingsordningen i det enkelte faget står i læreplanen i faget.

4.3. Ny opplæringslov

Ny opplæringslov § 19‑1 første ledd viser til at opplæringen skal være i samsvar med målene og prinsippene for opplæringen, herunder læreplanene, og at opplæringen skal bygge på kompetansen til den voksne deltakeren. Av andre ledd følger det at departementet kan gi forskrift om læreplaner i fag for forberedende og videregående opplæring for voksne.

I § 19‑1 tredje ledd står det at voksne har rett til individuell vurdering og dokumentasjon av opplæringen, og at departementet gir forskrift om individuell vurdering, klage på vurdering og dokumentasjon.

4.4. Oppdrag om modulstrukturert opplæring i forberedende opplæring og videregående opplæring for voksne

Udir ble i oppdrag 2022‑024 bedt om å modulstrukturere læreplanene i utvalgte lærefag i videregående opplæringen for voksne (VOV). HK-dir ble samtidig gitt et tilsvarende oppdrag for forberedende opplæring for voksne (FOV) i sitt tildelingsbrev for 2023. Oppdragene var en oppfølging av Meld. St. 21 (2020–2021) Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden. Udir og HK-dir samarbeider om å gjennomføre oppdragene. HK-dir har hovedansvaret for forberedende opplæring for voksne. Udir har hovedansvaret for videregående opplæring for voksne.

I oppdragene er vi bedt om å utvikle vurderings- og dokumentasjonsordninger, som skal følge av forskrift til opplæringsloven. HK-dir er i tillegg bedt om å foreslå ordninger for sluttvurdering for FOV. Det følger av oppdraget at eksisterende ordninger for fag- og svenneprøven skal utgjøre sluttvurderingen i det modulstrukturerte opplæringsløpet i VOV, og at grunnlaget for vurderingen av fag- og svenneprøven er kompetansemålene i den ordinære læreplanen på videregående trinn 3. Fastsatte forsøkslæreplaner og erfaringer fra forsøket med modulstrukturert opplæring for voksne skal ligge til grunn for arbeidet.

Fra august 2024 skal alle læreplanene i forberedende opplæring for voksne være modulstrukturerte. Det skal også læreplanene i 13 utvalgte lærefag, som alle har vært en del av modulforsøket for VOV. Udir og Hk-dir har fått i oppdrag å vurdere om læreplanene i flere lærefag bør moduliseres, og når dette eventuelt bør gjøres.

De øvrige høringene om modulstrukturert opplæring som er nevnt innledningsvis i dette kapitlet, må ses i sammenheng med denne høringen for å få et helhetlig bilde av modulstrukturert opplæring i FOV og VOV.

4.4.1. Forsøk med forberedende voksenopplæring og videregående opplæring for voksne

Forsøket med utprøving av modulstrukturerte læreplaner på nivået under videregående (i forsøket omtalt som forberedende opplæring for voksne eller FVO) startet i 2017 og skal pågå til 31. juli 2024. Det er utviklet egne læreplaner som består av fire moduler og en grunnmodul med tilhørende kompetansemål. I FVO gis sluttvurdering som vurdering av oppnådd kompetanse, både ved avslutning av gjennomførte moduler i fag og ved avslutning av opplæringen i faget etter modul 4.

Som en del av forsøket med FVO har ulike vurderingsuttrykk blitt prøvd ut:

  • modul 4: standpunktkarakterer (skalaen 1–6)
  • modul 3: tallkarakterer (skalaen 1–6)
  • modul 2: godkjent / ikke godkjent
  • modul 1: godkjent / ikke godkjent
  • grunnmodulen: deltatt

For å få godkjent en modul må deltakeren ha vist tilfredsstillende kompetanse i modulen.

I forsøket med modulisert opplæring for voksne på videregående (i forsøket omtalt som modulisert fag- og yrkesopplæring eller MFY) har det blitt prøvd ut modulstrukturerte læreplaner i totalt 13 lærefag. Modulene tar utgangspunkt i læreplaner for opplæring i bedrift i vg3, men kan også inneholde enkelte kompetansemål fra vg1 og vg2 som er relevante for lærefaget. I tillegg er det utviklet en egen modul med kompetansemål i norsk og samfunnskunnskap (modul 1), som er felles for alle lærefagene. Modulstrukturerte læreplaner har i hovedsak blitt prøvd ut innenfor rammene av opplæring i bedrift. Opplæringen har blitt organisert på ulike måter i fylkeskommunene som har deltatt i forsøket, og ofte har flere aktører vært involvert i opplæringen innenfor enkeltmoduler.

I forsøket med MFY har deltakerens kompetanse blitt løpende vurdert underveis i opplæringen, inntil deltakeren har vist tilstrekkelig kompetanse i modulen. Modulene har vært avsluttende, og deltakerne har fått dokumentert godkjent opplæring for hver modul på kompetansebevis. Vurderingsuttrykket godkjent har blitt brukt i forsøket.

Det er ordinær fag- eller svenneprøve som er endelig sluttvurderingsordning for opplæringen i modulforsøket.

I forsøket inngår også utprøving av opplæring hvor deltakeren kombinerer opplæring på de to nivåene. Dette omtales som kombinasjonsforsøket.

Forsøket med FVO, MFY og kombinasjonsforsøket følgeevalueres av ideas2evidence på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. Følgeforskningen pågår frem til forsøket avsluttes i desember 2023.

4.5. Vår vurdering

4.5.1. Virkeområde for kapittelet

Det følger av dagens forskrift § 4‑1 andre ledd at voksne som er tatt inn til ordinær videregående opplæring i bedrift etter opplæringsloven kapittel 4, skal ha vurdering etter forskriftens kapittel 3. Det betyr at det er reglene om underveisvurdering, sluttvurdering, eksamen og dokumentasjon i kapittel 3 som skal følges når en voksen deltaker har læretid i bedrift.

I lys av innføring av modulstrukturert opplæring i FOV og VOV foreslår vi flere endringer fra dagens kapittel 4 i nytt kapittel 15 for å tilpasse reglene til opplæring i moduler.

Vi har vurdert om vi skal foreslå de samme tilpasningene som følge av innføringen av modulstrukturert opplæring i VOV i nytt kapittel 9 som vi har foreslått i nytt kapittel 15, men har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig løsning. Ettersom det i denne omgang innføres modulstrukturert opplæring i 13 lærefag, mener vi det er lite hensiktsmessig at alle reglene om vurdering i nytt kapittel 9, som i utgangspunktet gjelder opplæring for barn og ungdom, skal være tilpasset modulstrukturert opplæring for voksne. Vi mener derfor at det er mest hensiktsmessig å beholde reglene i kapittel 9 tilpasset opplæring etter ordinære læreplaner, og at alle nye regler som følge av innføring av modulstrukturerte læreplaner, bør foreslås som del av et nytt kapittel 15.

Vi foreslår å regulere i ny § 15‑1 at voksne deltakere med lærekontrakt etter etter opplæringsloven kapittel 7, eller som får annet opplæringstilbud fordi de ikke blir formidlet til læreplass, skal ha vurdering etter reglene i nytt kapittel 9 del VIII, som gjelder særskilt for yrkesfaglige utdanningsprogram. I tillegg skal de voksne deltakerne få vurdering og dokumentasjon etter reglene i § 9‑5, § 9‑6, § 9‑48 og § 9‑54 fjerde ledd når de får opplæringen i bedrift. Voksne skal ellers ha vurdering etter nytt kapittel 15. Dette vil innebære en endring fra dagens ordning ved at voksne deltakere ikke lenger følger samme regler som ungdom. Endringen er først og fremst regelteknisk og får ingen praktiske betydninger for de voksne deltakerne, siden de nødvendige endringene som følge av modulene uansett hadde måttet tas inn i kapittel 9 hvis vi skulle beholdt dagens virkeområde.


Er dere enige i forslaget vårt om at voksne som får læretid i bedrift/annet opplæringstilbud skal få vurdering etter de nevnte reglene i kap. 9 og ellers etter kapittel 15? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

4.5.2. Halvårsvurdering i fag

Paragrafene om underveisvurdering i dagens forskrift §§ 3‑12 og 4‑8 gjelder for alle opplæringsløp og opplæringsarenaer, inkludert lærebedrifter. Vi foreslår å videreføre at de samme kravene til underveisvurdering også skal gjelde i det modulstrukturerte opplæringsløpet for å sikre voksne deltakerne de samme rammene for opplæring som for øvrige opplæringsløp.   

I dagens § 4‑8 er det presisert at dersom opplæringen varer i mindre enn et semester, skal det ikke gis halvårsvurdering til voksne deltakere.

I modulstrukturert opplæring vil deltakerne kunne gjennomføre opplæringen i forskjellig tempo. Opplæringsperioden for den enkelte deltaker og hver modul vil derfor kunne variere og gå over en kortere eller lengre tidsperiode. Med dagens paragraf om halvårsvurdering i § 4‑8 vil dette bety at voksne deltakere som bruker mindre enn et halvår på en modul, ikke får halvårsvurdering. Halvårsvurderingen utgjør et formalisert stoppunkt i opplæringen som gir informasjon om deltakerens kompetanse på tidspunktet, og der deltakeren får veiledning om hvordan hen kan utvikle kompetansen videre. I modulstrukturert opplæring kan halvårsvurderingen i tillegg bidra til å gjøre det tydelig for deltakeren «hvor mye som gjenstår av» opplæringen i modulen.

Vi foreslår derfor å ikke videreføre dagens formulering i ny forskrift § 15‑9, slik at voksne deltakere i modulstrukturert opplæring får halvårsvurdering selv om opplæringen organiseres over kortere tid enn et halvår. Dermed vil deltakerne få samme rett til halvårsvurdering uavhengig av hvor kort eller lang tid de bruker på modulene. Det vil også sikre at voksne får samme rett til halvårsvurdering i modulstrukturert opplæring uavhengig av om de har læretid i bedrift, eller om de får annen opplæring som alternativ til opplæring i bedrift i videregående opplæring for voksne.

Vi ser at fleksibiliteten til modulstrukturert opplæring og bruk av realkompetansevurdering i praksis kan gjøre opplæringen i enkeltmoduler svært kort i noen tilfeller, avhengig av hvilken kompetanse deltakeren har fra før. I slike tilfeller kan det virke uhensiktsmessig å ha et krav om at halvårsvurdering skal gis, og vi ber om høringsinstansenes syn på dette.

4.5.2.1. Dialog om tidspunkt for halvårsvurderingen

Vi mener tidspunktet for halvårsvurderingen for den enkelte modul bør være fleksibelt, slik modulstrukturert opplæring er ment å være. Derfor vil det være viktig at det er dialog mellom instruktør/lærer og deltaker om når den ordinære halvårsvurderingen skal skje, ut fra planlagt opplæring for hver enkelt modul. 

Vi foreslår å ta inn i paragrafen at det skal være dialog mellom lærere/instruktør og den voksne deltakeren om tidspunktet for antatt halvårsvurdering ut fra den planlagte opplæringen for hver enkelt modul. 


Er dere enige i forslaget vårt om å ikke videreføre at halvårsvurdering ikke skal gis dersom opplæringen varer i mindre enn et halvår i ny § 15-9?
Ikke svart
Bør det følge av forskriften at det ikke er nødvendig å gi halvårsvurdering dersom opplæringsperioden er svært kort?
Ikke svart
Er dere enige i vårt forslag om å regulere at det skal være dialog om forventet tidspunkt for halvårsvurdering i moduler, i ny § 15-9?
Ikke svart

4.5.3. Ulike vurderingsordninger for modulstrukturert opplæring for voksne

Det foreslås ulike vurderingsordninger for forberedende og videregående opplæring for voksne. Forskjellene handler blant annet om at arenaene for opplæring er ulike og at forslagene bygger på erfaringer fra forsøkene med modulstrukturerte læreplaner. Når det gjelder videregående opplæring er det gjeldende læreplaner for vg3 i LK20 som er blitt modulisert, og vurderingsordningene som foreslås, bygger derfor i hovedsak på allerede eksisterende ordninger.

4.5.4. Vurderingsordning for modulstrukturert opplæring i forberedende opplæring for voksne (FOV)

Læreplanene for FOV bygger på prinsippene for, innholdet i og erfaringene med forsøkslæreplanene. På samme måte som med forsøkslæreplanene består hvert fag av fire moduler. I tillegg er det utviklet en grunnmodul for voksne som har behov for grunnleggende lese- og skriveopplæring.

4.5.4.1. Sluttvurdering

I forsøket med FVO gis sluttvurderingen som en vurdering av oppnådd kompetanse i fag, både ved avslutningen av opplæring i en modul og ved avslutningen av hele opplæringen i fag etter modul 4. Sluttvurderingen omfatter dermed både vurdering av deler av opplæringen og vurdering av hele opplæringen.

Én modul i FOV vil bestå av et definert sett med kompetansemål og utgjøre en mindre, avgrenset opplæringsenhet i faget. Etter gjennomført opplæring i en modul skal det gis en vurdering av oppnådd kompetanse. Vurderingen skal uttrykke den kompetansen / samlede kompetansen deltakeren har i faget ved avslutningen av opplæringen i en modul.

Intensjonen med modulstrukturert opplæring er at deltakerne skal kunne gjøre seg ferdig med og få dokumentert at de har gjennomført deler av opplæringen. Dokumentasjon av avsluttede moduler skal gjøre det enklere for deltakeren og andre aktører å holde oversikt over hvilke deler av opplæringen som er gjennomført, og hva som gjenstår. Dokumentasjon kan være viktig i kommunikasjon med andre aktører, som Nav og Lånekassen, ved flytting, ved pause i opplæringsløpet eller ved endring av opplæringsarena. Vi foreslår derfor at vurdering av moduler er sluttvurdering som skal kunne dokumenteres på et kompetansebevis. Sluttvurdering er et enkeltvedtak som også gir deltakerne rett til å klage på vedtaket. Dette taler for at vurdering av moduler bør være en form for sluttvurdering, og ikke en underveisvurdering.

4.5.4.1.1. Modulvurdering

Etter dagens regelverk kan sluttvurdering være standpunktkarakter, eksamenskarakter og godkjent etter realkompetansevurdering. I omtalen under som gjelder unntak fra føring på vitnemålet omtaler vi at det totale antallet karakterer ville være svært mange dersom alle sluttvurderinger skal føres på vitnemålet. Av den grunn foreslår vi derfor å regulere en ny form for sluttvurdering som skal ivareta behovet for vurdering av modul 1 til 3, i tillegg til grunnmodulen. Se vårt forslag til ny § 15-12 om «modulvurdering» under vurderingsordning i videregående modulstrukturert opplæring for voksne.

Vi foreslår at det er den som står for hoveddelen av opplæringen, som gjennomfører modulvurderingen. For FOV vil dette være faglæreren. Siden flere faglærere ofte er involvert i opplæringen, foreslår vi å regulere at dersom flere har hatt ansvar for deler av opplæringen, skal de sette karakteren i samråd.

4.5.4.1.2. Standpunktvurdering

For modul 4 er det imidlertid foreslått at sluttvurderingen skal være en standpunktkarakter. Det er ikke noe nytt ved denne vurderingen, og standpunktkarakteren skal fastsettes i samsvar med ny § 15-11, jf. § 9-16.

4.5.4.2. Klagerett

At modulvurdering skal være en sluttvurdering, innebærer at sluttvurderingen utgjør et enkeltvedtak som den voksne deltakeren får rett til å klage på. Vi foreslår at dette reguleres av egen paragraf i ny forskrift § 16‑4, se omtalen av kapittel 16.

Klage på standpunktkarakterer videreføres i ny § 16-3 for voksne deltakere.

4.5.4.3. Unntak fra føring på vitnemålet

For forberedende opplæring for voksne foreslår vi videre å regulere et unntak fra ny § 15‑26 om hva som skal føres på vitnemålet. Dersom alle modulvurderinger skal føres på vitnemålet, vil det totale antallet karakterer og vurderingsuttrykk bli stort for deltakere som gjennomfører opplæring i alle moduler i de fem fagene i forberedende opplæring for voksne. Vi foreslår derfor å regulere i ny § 15‑26 at det som er foreslått å hete «modulvurderinger», ikke skal føres på vitnemålet. Modulvurderinger kan føres på et kompetansebevis.

Siden vi foreslår at vurderingsordningen for modul 4 skal være en standpunktvurdering, ikke en modulvurdering, betyr det at karakteren fra modul 4 føres på vitnemålet, jf. forslag til ny § 15‑26.


Er dere enige i forslaget vårt om at modulene i forberedende opplæring for voksne, med unntak av modul 4, skal avsluttes med en modulvurdering i ny § 5‑12?
Ikke svart
Er dere enige i forslaget vårt om at modulkarakterer i forberedende opplæring for voksne skal føres på kompetansebeviset, og ikke på vitnemålet i ny § 15‑26?
Ikke svart
Er dere enige i forslaget vårt om modul 4 skal avsluttes med standpunktvurdering?
Ikke svart

4.5.5. Vurderingsordning for modulstrukturert opplæring i videregående opplæring for voksne

De modulstrukturerte læreplanene i lærefagene inneholder samlet sett alle kompetansemålene fra den ordinære læreplanen på videregående trinn 3. I tillegg kan modulene inneholde kompetansemål fra fellesfag på videregående trinn 1 og videregående trinn 2, og i noen tilfeller også relevante kompetansemål fra programfag på videregående trinn 1 eller trinn 2. Utvalgte kompetansemål fra norsk og samfunnskunnskap er samlet i én modul, som er identisk for alle som følger modulstrukturert opplæring. Voksne deltakere må gjennomføre alle modulene før de kan avlegge fag- eller svenneprøven, men det er ikke satt en tidsramme eller rekkefølge for opplæringen. Det vil si at deltakerne kan ta flere moduler parallelt. Den voksne har rett til realkompetansevurdering, jf. nye §§ 18-1 og 18-8.

Modulene i VOV utgjør selvstendige opplæringsenheter, selv om det er faglige sammenhenger mellom modulene. Kompetanse som er utviklet i opplæringen i en modul, vil derfor kunne videreutvikles gjennom opplæringen i andre moduler. I forsøket har fylkeskommunene organisert opplæringen på ulike måter, og ofte har flere aktører vært involvert i opplæringen. Dette kan variere for de ulike modulene. 

Vi foreslår å høre to ulike alternativer til vurderingsordning for modulstrukturert opplæring i videregående opplæring for voksne som skisseres under. Alternativene går ut på at enkeltmoduler enten skal ha en sluttvurdering som kalles modulvurdering, eller at enkeltmoduler skal vurderes med halvårsvurdering med karakter. Ved sluttvurderingsordningen beskrevet i alternativ I er det et krav om at modulene må være avsluttet med en viss kompetanse for å kunne gå opp til fag- eller svenneprøven og eventuelt eksamen. I alternativ II foreslår vi at halvårsvurdering med karakter skal uttrykke at modulen er gjennomført og avsluttet, og at det ikke stilles krav om at deltakerens kompetanse må være på et bestemt nivå. Ved alternativ II er det en eventuell eksamen og fag- eller svenneprøven som utgjør de eneste sluttvurderingene. Etter gjeldende ordning kan voksne klage på sluttvurderinger i fag, men ikke på halvårsvurderinger i de samme fagene. I motsetning til en modulvurdering (alternativ I), vil det derfor ikke være klagerett på en halvårsvurdering med karakter (alternativ II). .

For begge alternativene må de voksne deltakerne være kjente med læreplanen i faget. Dette er i tråd med dagens forskrift §§ 3‑3 og 4‑3, men kan være særlig viktig i modulstrukturert opplæring der det kan variere når den voksne deltakeren skal være ferdig med opplæringen.

I tråd med § 19‑1 i ny opplæringslov er det også felles for begge alternativene at opplæringen skal dokumenteres. Dokumentasjon av gjennomførte moduler vil gi deltakeren og andre aktører oversikt over hva som er gjennomført med hvilken kompetanse, og hva som gjenstår i opplæringsløpet. Dette vil være spesielt viktig ved flytting, pause i opplæringen eller endring i opplæringsarenaer.

4.5.5.1. Alternativ I: Enkeltmoduler skal ha en sluttvurdering – «modulvurdering»
4.5.5.1.1. Ny sluttvurdering

Erfaringene fra forsøket viser at vurderingen av deltakernes kompetanse i modulen først og fremst har skjedd som løpende vurdering underveis i opplæringen inntil deltakeren har vist tilstrekkelig kompetanse i modulen. I forsøket har modulene vært avsluttende, og deltakerne har fått dokumentert opplæringen i den enkelte modul på kompetansebevis. I og med at modulene er selvstendige opplæringsenheter som er avsluttende og ikke bygger direkte på hverandre, mener vi at det vil være hensiktsmessig at en sluttvurdering utgjør vurderingsordningen for den enkelte modul. På den andre siden vil kompetansen som er utviklet i en modul, kunne videreutvikles i andre moduler, noe som kan tale imot at dette er informasjon ved avslutningen av opplæringen. Dette kan imidlertid også skje i fag som er avsluttet.

En sluttvurdering viser om en modul er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse eller ikke, noe som også vil føres på et vitnemål. Vi mener dette kan være en fordel for deltakeren, lærebedriftene og andre som er interessert i dokumentasjon på at modulen faktisk er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse. I dette alternativet vil det foretas en vurdering når modulen anses å være avsluttet, som vil vise om modulen er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse. Alle modulene må være avsluttet med tilstrekkelig kompetanse før den voksne deltakeren kan gå opp til fag- eller svenneprøve og en eventuell eksamen

Vi har vurdert standpunktvurdering som en mulig sluttvurderingsordning av modulene, men har kommet til at dette ikke er en hensiktsmessig vurderingsordning for modulstrukturert opplæring. Standpunktkarakterer brukes i hovedsak i skolen, noe som også preger innrammingen av denne sluttvurderingsordningen i og med at lengden på opplæringen og tidspunktet for fastsettelse av karakter er definert. Regelverket for standpunktkarakter egner seg også dårlig i lærebedrift og vil innebære å pålegge bedriftene mer ansvar enn de har i dag.Dersom enkeltmoduler skal vurderes med en sluttvurdering, foreslår vi derfor en ny sluttvurdering som kalles modulvurdering, se ny forskrift § 15‑12. Denne bygger på erfaringene fra forsøket og er fleksibel, slik modulstrukturert opplæring er ment å være. 

4.5.5.1.2. Tidspunktet for modulvurderingen

Vi mener at en modulvurdering skal uttrykke kompetansen deltakeren har ved avslutningen av opplæringen. I og med at deltakere kan bruke ulik tid i modulene, og oppstart og avslutning skjer på ulike tidspunkter, foreslår vi at det skal være en dialog mellom den som foretar modulvurderingen og deltakeren om forventet tidspunkt for når vurderingen skal skje. Dette foreslås regulert i ny § 15-12 andre ledd. Når avslutningen av opplæringen er, mener vi vil være en faglig og skjønnsmessig vurdering av når den som fastsetter modulkarakteren, vurderer at deltakeren har vist tilstrekkelig kompetanse i modulen til at den kan avsluttes. Vi foreslår å utdype dette i veiledning. Det er ikke et krav om at en modul må være avsluttet for at deltakeren kan starte på neste modul. Det er heller ingen satt rekkefølge på gjennomføring av modulene..

4.5.5.1.3. Hvem som fastsetter modulkarakteren

En sluttvurdering av modulene innebærer at for voksne som har læretid i bedrift, vil det være lærebedriften som får ansvar for å vurdere om den voksne har tilstrekkelig kompetanse ved avslutningen av den enkelte modulen eller ikke. Vi mener at ny § 15-2 må utformes slik at den tar høyde for at modulvurdering vil gjennomføres både i bedrift og i skole, og at det kan være ulikt fra bedrift til bedrift hvem som gir opplæringen. I tillegg må paragrafen være tilpasset bruk i FOV, som omtalt over. I mange tilfeller forholder de som har opplæring i bedrift, seg til flere instruktører, og det kan variere hvor tett på opplæringen den faglige lederen er. Det kan også være samme person som har rollene som faglig leder og instruktør. Vi foreslår derfor at det er den som har stått for hoveddelen av opplæringen, som gjennomfører modulvurderingen og fastsetter karakteren. Vi mener det i de fleste tilfeller vil være klart hvem dette er. Vi foreslår videre at dersom det er flere som har stått for deler av opplæringen, skal de sette modulkarakteren i den enkelte modul i samråd.

Videre foreslår vi å regulere at dersom kommunen, fylkeskommunen eller faglig leder i lærebedriften er i tvil om reglene for fastsettelse av modulkarakter er fulgt, kan de kreve at den som har stått for hoveddelen av opplæringen, gjør en ny faglig vurdering før karakterene blir fastsatt og ført. For VOV innebærer dette forslaget at fylkeskommunen har ansvaret dersom de også er ansvarlige for opplæringen, og at faglig leder har ansvaret når opplæringen skjer i bedrift.

4.5.5.1.4. Klagerett

At modulvurdering skal være en sluttvurdering, innebærer at sluttvurderingen utgjør et enkeltvedtak som den voksne deltakeren får rett til å klage på. I tillegg er vurderingen om en modul er bestått eller ikke, bestemmende for om den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve og en eventuell eksamen. Vi foreslår at dette reguleres av en egen paragraf i ny forskrift § 16‑4, se omtalen av kapittel 16. Håndtering og behandling av klager gjøres ikke i bedrift i dag og er dermed ikke kjent saksbehandling for lærebedriftene. Vi viser til våre vurderinger av økonomiske og administrative konsekvenser av forslaget nedenfor.

4.5.5.1.5. Dokumentasjon

Modulvurdering som sluttvurdering i videregående opplæring for voksne skal også føres på vitnemålet og kompetansebeviset sammen med karakteren fra en eventuell eksamen, i tråd med ny §§ 15‑29 og 15‑30. Dette skiller seg fra modulvurdering i FOV, der det foreslås et unntak om at modulvurderinger ikke skal føres på vitnemålet. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede vitnemål og kompetansebevis, også der opplæringen i moduler gis i bedrift etter ny § 15‑31. Den endelige sluttvurderingen på videregående trinn 3 vil imidlertid fortsatt være fag- og svenneprøven.

4.5.6. Alternativ II: Enkeltmoduler vurderes med halvårsvurdering med karakter

4.5.6.1. Halvårsvurdering

I alternativ I ovenfor foreslår vi at enkeltmoduler avsluttes med en sluttvurdering, og at det stilles et krav om at modulene er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse før den voksne kan gå opp til fag- eller svenneprøve og eventuell eksamen. Som alternativ til dette forslaget ønsker vi å høre et forslag om at enkeltmoduler vurderes med halvårsvurdering med karakter. Dette innebærer at det er eventuell eksamen og fag- eller svenneprøven som utgjør de eneste sluttvurderingene for modulstrukturert opplæring i videregående opplæring for voksne. Halvårsvurderingen skal uttrykke at modulen er gjennomført og avsluttet, og det stilles ikke krav om at deltakerens kompetanse må være på et bestemt nivå. Halvårsvurdering innebærer også at deltakeren skal få informasjon om kompetanses sin i modulen og råd om hvordan hen kan utvikle kompetansen sin videre.

Etter dagens § 4‑8 skal halvårsvurdering gis midt i opplæringsperioden og ved slutten av opplæringsåret for fag som ikke blir avsluttet. Vi foreslår å videreføre dette i ny § 15‑10.

I tillegg til halvårsvurderingen den voksne deltakeren har rett til midt i opplæringsperioden, foreslår vi at det skal gis en halvårsvurdering med karakter ved avslutningen av opplæringen i den enkelte modul. Dette blir da i stedet for en sluttvurdering som i alternativ I. Vi foreslår derfor å ta inn i ny § 15‑9 at halvårsvurdering med karakter også skal gis ved avslutningen av moduler som ikke avsluttes med modulvurdering.

Siden opplæringstiden i enkeltmoduler ikke er fastsatt, åpner dette for at deltakerens kompetanse kan bli løpende vurdert, og at opplæringen i modulen avsluttes når den voksne har oppnådd en tilfredsstillende kompetanse i den enkelte modulen. Dette er likt for modulvurderingen beskrevet ovenfor og er et poeng som bygger på erfaringer fra forsøket. Forskjellen på alternativ I som forutsetter at den voksne har en viss kompetanse før avleggelse av fag- eller svenneprøve og eventuelt eksamen, og alternativ II som ikke krever dette, blir derfor i praksis liten. I begge tilfeller vil opplæringen gjerne fortsette frem til den voksne vurderes å ha tilstrekkelig kompetanse til å avslutte modulen. Vi vurderer derfor at det vil være få tilfeller der den voksne vurderes til å ikke ha tilstrekkelig kompetanse. Vi kan kun se at dette kan bli utfallet i situasjoner der det er uenighet mellom fylkeskommunen/lærebedriften og den voksne om kompetansen.

Siden det inntas et krav om at det skal være dialog om forventet tidspunkt for vurdering, legger vi i det at både den voksne og fylkeskommunen/lærebedriften skal bli hørt når det gjelder tidspunktet for vurdering. Det kan derfor også oppstå tilfeller der den voksne mener hen har tilstrekkelig kompetanse til å bli vurdert og ønsker dette, mens fylkeskommunen/lærebedriften ikke mener det foreligger tilstrekkelig kompetanse.  

Halvårsvurderingen er en del av underveisvurderingen og er et formalisert stoppunkt i opplæringen som skal gi informasjon om oppnådd kompetanse så langt, og der den voksne får veiledning om hvordan hen kan videreutvikle kompetansen i enkeltmodulen. Å bruke halvårsvurdering med karakter ved avslutningen av enkeltmoduler gir tydelige signaler om at en enkeltmodul er gjennomført, men at sluttkompetansen først blir vurdert samlet ved fag- eller svenneprøven og ved en eventuell eksamen i forkant av prøven. Det vil også gi signaler om at den voksnes kompetanse fortsatt kan utvikle seg i løpet av opplæringstiden, samtidig som den sier noe om den voksnes kompetanse i den enkelte modulen. På den andre siden vil det ikke på samme måte som i en modulvurdering fremstå som avsluttende, og halvårsvurderingen vil heller ikke være bestemmende for den voksnes rett til å avlegge fag- eller svenneprøve og eventuelt eksamen. 

Etter dagens § 3‑12 har instruktøren ansvar for å gjennomføre halvårsvurderingen for lærlinger, lærekandidater og praksisbrevkandidater. Dette alternativet bygger derfor på gjeldende føringer som lærebedriftene er vant til. På samme måte som i alternativet om modulvurdering foreslår vi at det er den som har stått for hoveddelen av opplæringen, som gjennomfører halvårsvurderingen i ny § 15-9. Det er imidlertid ikke kjent praksis for lærebedriftene å gi halvårsvurdering med karakter, slik at dette forslaget vil innebære noe nytt for lærebedriftene. Instruktører og faglige ledere har derfor ingen eller liten erfaring med bruk av karakterskala og andre vurderingsuttrykk. Vi viser imidlertid til vår høring om bl.a. vurderingsuttrykk (lenke til høringen), der det foreslås mindre omfattende vurderinger av den voksnes kompetanse. Vi mener derfor at det faktum at halvårsvurderingen skal gis med karakter, vil ha liten praktisk betydning for lærebedriftene da det vil ligne på halvårsvurderingen de er vant til å gjøre. Se mer om dette under økonomiske og administrative konsekvenser.

4.5.6.2. Ikke klagerett

Siden halvårsvurdering er en underveisvurdering som ikke har betydning for kvalifisering til fag- eller svenneprøven og eventuelt eksamen, er den ikke et enkeltvedtak og er derfor ikke omfattet av klagerett. 

4.5.6.3. Kompetansebevis

Halvårsvurdering med karakter skal ikke føres på vitnemålet. Halvårsvurderingen kan føres på et kompetansebevis etter § 15‑39. Fylkeskommunen har ansvar for å utstede kompetansebevis og vitnemål.


Ønsker dere at opplæring i moduler i videregående opplæring for voksne avsluttes med underveisvurdering eller sluttvurdering? (Kryss av for alternativet dere ønsker.)
Ikke svart
Dersom dere ønsker en sluttvurdering, er dere enige i forslaget vårt til ny § 5-12 om modulvurdering?
Ikke svart
Er dere enige i at det skal være et krav om at modulene er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse i alternativ I om sluttvurdering for å kvalifisere til fag- eller svenneprøve og eventuelt eksamen?
Ikke svart
Er dere enige i at det ikke skal stilles krav om at modulene er avsluttet med tilstrekkelig kompetanse i alternativ II om halvårsvurdering for å kvalifisere til fag- eller svenneprøve og eventuelt eksamen, siden det ikke er klagerett på halvårsvurderinger?
Ikke svart

4.5.7. Vurderingsuttrykk for modulstrukturert opplæring i forberedende og videregående opplæring for voksne

Det følger av dagens forskrift § 4‑4 at vurdering med karakter skal gis med tallkarakterene 1 til 6. Det står videre i tredje ledd at departementet kan fastsette i læreplanverket at uttrykkene bestått og ikke bestått eller deltatt og ikke deltatt skal brukes istedenfor tallkarakter. Vi foreslår å videreføre dagens paragraf om karakterer i fag, men med noen endringer som følge av innføringen av modulstrukturert opplæring for voksne, i ny § 15‑3.

Vi mener at modulstrukturert opplæring i forberedende og videregående opplæring for voksne delvis kan bruke vurderingsuttrykk som fremgår av forskriften i dag, samtidig som det er behov for å regulere at det også kan brukes andre vurderingsuttrykk enn det som i dag fremgår av forskriftens § 4‑4. Hvilke vurderingsuttrykk som skal brukes beskrives nærmere i høring om vurderingsuttrykk og eksamen som dere finner her. Vi foreslår derfor å legge til i ny § 15‑3 at departementet kan fastsette i læreplanene at uttrykkene godkjent og ikke godkjent eller lav, middels og høy måloppnåelse skal brukes istedenfor tallkarakterer.

Vi foreslår videre å fastsette beskrivelser av innholdet i begrepene lav, middels og høy måloppnåelse i ny § 15‑3. Dette er lignende nivåer i eksisterende veiledning til ordinære læreplaner i fag. Vi legger til grunn at bruken av begrepene lav, middels og høy måloppnåelse allerede er godt innarbeidet i sektor, og ser derfor ikke at bruken av disse uttrykkene vil bli en særlig utfordring.

Flere ulike forståelser av vurderingsuttrykket «godkjent» er i bruk i dag. Vi ønsker derfor å høre to ulike alternativer til hva vurderingsuttrykket «godkjent» bør tilsvare i vurdering av enkeltmoduler i lærefagene som inngår i modulstrukturert opplæring for voksne deltakere:

  • karakteren 2 (lav kompetanse) eller bedre, som er kravet til bestått i tallkarakterskalaen 1-6
  • tilfredsstillende eller god kompetanse, som er kravet til bestått ved fag- eller svenneprøven og som brukes ved realkompetansevurdering i opplæring i bedrift

Ikke godkjent vil i begge alternativene tilsvare svært lav kompetanse i faget

4.5.7.1. Alternativ 1 – «godkjent» av enkeltmoduler tilsvarer karakteren 2 eller bedre

Modulstrukturert opplæring er et opplæringsløp, der de voksne deltakerne utvikler kompetansen sin gradvis gjennom opplæringen i de ulike modulene. Når de har fått godkjent alle moduler, må de gå opp til fag- og svenneprøven hvor sluttkompetansen deres vurderes mer helhetlig og på tvers av moduler. Det faglige nivået for å få «godkjent» en modul bør derfor være rimelig utfra at de er underveis i et opplæringsløp og at enkeltmoduler kun omfatter deler av det som skal prøves til fag- og svenneprøven. Slik sett kan det være rimelig å legge kravet til å få godkjent enkeltmoduler på et lavere nivå enn kravet til å bestå en fag- og svenneprøve som prøver kandidatens sluttkompetanse ut fra hele læreplanen i vg3 opplæring i bedrift. Dersom «godkjent» av enkeltmoduler tilsvarer karakteren 2 eller høyere, vil det samsvare med kravet til bestått sentralt gitt eksamen, slik det er i dag.

4.5.7.2. Alternativ 2 – «godkjent» av enkeltmoduler tilsvarer tilfredsstillende eller god kompetanse

Argumenter for dette alternativet er fordelen med å ha samme krav til «godkjent» av enkeltmoduler som til fag- og svenneprøven og til «godkjent» ved realkompetansevurdering av voksne deltakere i fag med opplæring i bedrift. Ettersom realkompetansevurdering og modulstrukturert opplæring skal utfylle hverandre, vil dette alternativet for «godkjent» uttrykke samme grad av kompetanse som kreves for realkompetansevurdering i fag som normalt har opplæring i bedrift etter tilbudsstrukturen, jf. de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring pkt. 8.1. Dette er for eksempel relevant dersom en deltaker i modulstrukturert opplæring har fått hele eller deler av moduler godkjent etter realkompetansevurdering. Alternativet vil også kunne bidra til å forenkle kommunikasjonen overfor deltakerne og aktørene som er involvert i opplæringen. Kravet for å få godkjent realkompetansevurdering i vg3 læreplanen er at den voksne viser at hen har en tilfredsstillende eller god kompetanse i faget, jf. dagens forskrift § 3-5 femte ledd og nasjonale retningslinjer for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring. Det er presisert i retningslinjene at det ikke vil være tilstrekkelig at den voksne viser lav kompetanse i faget, dvs. en kompetanse som tilsvarer karakteren 2.


Ønsker dere at «godkjent» av enkeltmoduler i videregående opplæring for voksne skal tilsvare karakteren 2 (beskrevet som «lav kompetanse») eller «tilfredsstillende eller god kompetanse» (§ 15-3 alternativ A eller B)? (Kryss av for alternativet dere ønsker.) Begrunn gjerne svaret.
Ikke svart
4.5.7.3. Forskriftsfeste standarder for realkompetansevurdering

Som nevnt over følger det av de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring pkt. 8.1. at ved realkompetansevurdering av fag som normalt har opplæring i bedrift etter tilbudsstrukturen er kravet til godkjent realkompetanse at det foreligger tilfredsstillende eller god kompetanse i faget. Det er altså samme kravene som gjelder som for bestått til fag- og svenneprøven, jf. dagens forskrift § 3-52

Når det gjelder fag der opplæringen normalt sett gis i skole, stilles det imidlertid andre krav til kompetanse. I disse tilfellene vil det være tilstrekkelig at kompetansen tilsvarer karakteren 2 eller bedre. Det stilles derfor et lavere krav til kompetanse i disse fagene.

Vi mener det er uheldig at disse standardene kun følger av nasjonale retningslinjer. Vi har inntrykk av at det er bred enighet rundt disse standardene, og vi foreslår derfor å forskriftsfeste gjeldende rett. Dette vil ikke medføre noen endringer i praksis. Beskrivelsene av de ulike standardene er tatt inn i ny § 15-3 siste ledd (dette er dekket i både alternativ A og B).


Er dere enig i at vi forskriftsfester kravene til godkjent realkompetanse som følger av de nasjonale retningslinjene for realkompetansevurdering av voksne i videregående opplæring i ny § 15-3 siste ledd?
Ikke svart

4.5.8. Regulering av rett til fritak fra eksamen for voksne deltakere

I dagens kapittel 4 er det ikke regulert at voksne deltakere kan få fritak fra eksamen. Dette var tidligere regulert i forskriften, slik som for elever, men forsvant ved en inkurie ut av forskriften under revidering av kapittel 4 i 2020. Dette var ikke en tilsiktet endring, og vi foreslår derfor å regulere rett til fritak for voksne deltakere igjen, i ny § 15‑15.

4.5.9. Fritak fra vurdering med karakter i ett av de to skriftspråkene

Vi foreslår å gjøre noen språklige endringer i dagens § 4-13 første ledd bokstav b og c, der vi mener det blir tydeligere å vise til «opplæring tilsvarande 8. til 10. trinn» i stedet for ungdomstrinnet. Det er fordi det ikke er noen trinn i forberedende opplæring for voksne fra og med 01.08.2024 når opplæringen deles inn i moduler.

Videre foreslår vi å dele opp dagens § 4-13 første ledd bokstav c. Vi foreslår ny bokstav c som dreier seg om opplæring gitt på nivå tilsvarende 8. til 10. trinn og som viser til retten til særskilt språkopplæring for denne gruppen. Ny bokstav d foreslår vi at skal gjelde for deltakere i videregående opplæring for voksne som har eller har hatt rett til forsterket opplæring i norsk. Vi viser til vår omtale om dette i kapittel 13 om fritak fra skriveopplæring i ett av de norske skriftspråkene i opplæringen for voksne. Vi kan ikke se at paragrafen ikke skal gjelde også for de som har rett til forsterket opplæring i norsk på nåværende tidspunkt, og vi foreslår derfor å ta inn disse også i bokstav d.


Er dere enige i vårt forslag om å dele opp dagens § 4-13 første ledd bokstav c, for å skille mellom opplæring tilsvarende 8. til 10. trinn i ny § 15-16 første ledd bokstav c, og videregående opplæring for voksne i ny bokstav d i samme paragraf? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere enige i at deltakere i videregående opplæring for voksne som på nåværende tidspunkt har rett til forsterket opplæring i norsk også skal omfattes av paragrafen slik som foreslått i ny § 15-16 første ledd bokstav d? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

4.5.10. Krav om bestått ved privatisteksamen i forberedende opplæring for voksne

Etter dagens forskrift er det ikke krav om bestått karakter for å få rett på vitnemål og inntak til videregående opplæring. Opplæringslovutvalget (NOU 2019: 23) har vurdert om det bør innføres et beståttkrav for privatister i forberedende opplæring for voksne, på samme måte som for realkompetansevurdering som sluttvurdering. Vi viser til utvalgets vurderinger her. Utvalget skriver at de ser det som en fordel at privatistordningen opprettholdes, samtidig som et beståttkrav forhindrer at ordningen utnyttes for å slippe forberedende opplæring for voksne. Utvalget foreslår derfor at det innføres krav om karakteren 2 eller bedre for å få rett til videregående opplæring på grunnlag av privatisteksamen, og at paragrafen reguleres i forskrift.  

Departementet skriver i høringen om forslag til ny opplæringslov punkt 43.6.4.1 at utvalgets forslag vil bli fulgt opp i forskrift til ny opplæringslov. I tråd med dette foreslår vi å regulere i ny § 15‑26 at voksne privatister bare kan få vitnemål dersom de får karakteren 2 eller bedre i fagene de tar som privatist.


Er dere enige i forslaget om at privatister bare kan få vitnemål dersom de får karakteren 2 eller bedre i fagene? Utdyp gjerne.
Ikke svart

4.5.11. Egen paragraf om dispensasjon fra reglene om individuell vurdering

Vi foreslår at adgangen å gi dispensasjon fra reglene om vurdering videreføres, men at det tas inn en egen bestemmelse om adgangen til å gi dispensasjon fra kapittel 15 i ny § 15-7. Se omtalen av tilsvarende bestemmelse i kapittel 9, under «Generelle regler om vurdering».

4.5.12. Strukturelle endringer i kapittelet

Ny struktur i forskriften innebærer at vi i kapittel 15 i stor grad viser tilbake til tilsvarende regel i kapittel 9, der det samme gjelder for voksne deltakere. Dette skiller seg fra dagens kapittel 4, der alle reglene gjengis. Det som er spesielt for voksne deltakere skrives ut i kapittel 15.

I tråd med strukturen har vi også foreslått å slå sammen flere paragrafer som viser til tilsvarende regler i kapittel 9. Utgangspunktet for at vi foreslår å slå sammen paragrafer, er at paragrafene som slås sammen, handler om regler innenfor samme tema, eksempelvis innenfor eksamen, og at de sammenslåtte paragrafene i hovedsak har samme pliktsubjekt, eksempelvis kommunen.

Vi foreslår ellers de samme strukturelle endringene i kapittel 15 som i kapittel 9, slik at rekkefølge og sammenheng i kapitlene samsvarer.


Er dere enige i forslaget vårt til strukturelle endringer i kapittel 15? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Er dere ellers enige i vårt forslag til kapittel 15? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

5. Klage på sluttvurderingar for vaksne (kapittel 16)

5.1. Hva foreslår vi?

Vi foreslår følgende endringer i innholdet:

  • å knytte retten til å klage på modulkarakter i forberedende, og eventuelt også videregående, opplæring for voksne, se forslag til § 16‑4.

5.2. Dagens regler

Reglene om klage på vurdering for voksne deltakere følger av forskrift til opplæringsloven §§ 5‑1 til 5‑12 og § 15‑15. Reglene i forskriften er gitt med hjemmel i dagens opplæringslov § 4A‑4 femte ledd.

Paragraf 5‑1 til 5‑8 i forskriften er generelle bestemmelser om klage, herunder hvem som har klagerett, klagefrister, formkrav og rett til begrunnelse.

De nærmere reglene om klage på ulike sluttvurderinger står i forskriftens §§ 5‑9 til 5‑15.

5.3. Ny opplæringslov

Ny opplæringslov § 19‑1 tredje ledd viderefører forskriftshjemmelen om klage på vurdering.

Det følger av ny opplæringslov § 29‑1 tredje ledd at departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak om individuell vurdering.

5.4. Vår vurdering

I dagens forskrift kapittel 5 reguleres klage på vurdering felles for elever, privatister og de som har læretid i bedrift og voksne deltakere. Vi foreslår at reglene om klage på vurdering for voksne deltakere og voksne privatister skilles ut og plasseres i nytt kapittel 16 i forskriften.

Reglene om klage på vurdering for voksne deltakere er i hovedsak like reglene i kapittel 10, med unntak av noen tilpasninger som følge av at kapittelet gjelder for voksne. Vi viser derfor til våre vurderinger knyttet til forslaget til kapittel 10.

Vi foreslår i tillegg å utvide paragrafen som regulerer klage på realkompetansevurdering i ny § 16‑8, for å angi klageadgangen og kravene til klagebehandlingen mer utfyllende enn hva som følger av dagens forskrift § 5‑15. Denne endringen var en del av forslaget til endringer i kapittel 5 som var på høring i 2020, og vi viser til våre begrunnelser for forslaget i denne høringen.

5.4.1. Egen paragraf om klage på modulkarakter for deltakere i forberedende og videregående opplæring for voksne

I § 15‑12 har vi foreslått en ny sluttvurderingsordning for vurdering av moduler i forberedende og videregående opplæring for voksne. Som vi viser til i vurderingen under dette kapittelet, gir innføringen av modulvurdering også de voksne deltakerne en klagerett. Vi foreslår derfor å regulere dette i ny § 16‑4. Vi viser til at det høres om det skal være modulvurdering som sluttvurdering eller halvårsvurdering for hver enkelt modul i videregående opplæring for voksne.

Det er derfor ikke endelig avgjort hvorvidt det vil bli klagerett på vurdering av moduler i videregående opplæring for voksne. I vårt forslag til ny paragraf om klage på modulvurdering har vi derfor satt tekst som gjelder spesielt for videregående opplæring for voksne i parentes.

Vi foreslår at det den voksne deltakeren skal kunne klage på, er karakterfastsettelsen, det vil si om modulkarakteren er fastsatt i tråd med reglene i ny § 15‑12. Dette er tilsvarende som ved klage på fastsettelse av standpunktkarakter, se ny §§ 16‑3, jf. 10‑4. Det betyr at den voksne deltakeren ikke kan klage på den faglige vurderingen som er gjort.

Vi foreslår videre at det er statsforvalteren som skal være klageinstans for klager på fastsettelse av modulkarakterer. Statsforvalteren behandler også i dag standpunktklager fra voksne i grunnskolen, og ettersom all opplæring i forberedende opplæring for voksne skal skje etter modulstrukturerte læreplaner etter innføringen av ny opplæringslov og forskrift, mener vi det er naturlig at statsforvalteren beholder denne oppgaven. Dersom enkeltmoduler i videregående opplæring for voksne skal avsluttes med en modulkarakter som sluttvurdering, vurderer vi at statsforvalteren også her bør være klageinstans. Dette henger sammen med at vi foreslår at statsforvalteren overtar oppgaven som klageinstans for standpunktklager i videregående opplæring, også for voksne i § 16‑3. Vi mener ikke det er grunn til å ha ulik klageinstans for modulstrukturerte og ordinære læreplaner i videregående opplæring for voksne.

Ordlyden i forslaget til ny paragraf om klage på fastsettelse av modulkarakter er basert på reglene for klage på fastsettelse av standpunktkarakter i fag.

Vi foreslår videre at begrunnelse for karakterfastsettelsen skal utarbeides av den som har satt modulkarakteren. Formuleringen tar høyde for at karakteren kan bli satt av ulike personer, avhengig av om deltakeren er i forberedende eller videregående opplæring for voksne, og om hen mottar opplæringen i bedrift. Der den voksne deltakeren har læretid i bedrift, foreslår vi at den faglige lederen skal ha ansvaret for å redegjøre for hvordan saksbehandlingen har foregått, og eventuelt følge opp saken med klageinstansen. Basert på den fleksibiliteten som ligger til grunn for modulstrukturert opplæring, og på erfaring fra standpunktvurdering for voksne deltakere, er det rimelig å anta at det vil være svært få klagesaker. 

Er dere enige i vårt forslag til kapittel 16? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart

6. Personalet i førebuande og vidaregåande opplæring for vaksne (kapittel 17)

6.1. Hva foreslår vi?

Vi foreslår ingen endringer i innholdet i dagens regler om personalet i opplæringen for voksne.

6.2. Dagens regler

Kravene til kompetanse for ansettelse i opplæringen spesielt organisert for voksne er i dag regulert i opplæringsloven § 4A‑5. Kravene til relevant faglig og pedagogisk kompetanse for ansettelse i § 10‑1 med tilhørende forskrift gjelder i utgangspunktet tilsvarende i opplæring for voksne, men ikke ved opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter, der opplæringen likevel skal skje under faglig og pedagogisk veiledning og ansvar.

Paragraf 10‑1 gir hjemmel til å fastsette nærmere krav til utdanning og praksis i forskrift, men det er i dag ikke fastsatt konkrete krav om lærerutdanning eller tilsvarende slik det er for barnetrinnet, ungdomstrinnet og videregående opplæring for ungdom i forskrift til opplæringsloven.

Adgangen til å ansette personer uten formell pedagogisk kompetanse i opplæringen for voksne, som tidligere fulgte av § 14‑1 andre ledd i forskriften, ble opphevet i mai 2021.

6.3. Ny opplæringslov

Ny opplæringslov § 19‑13 viser til at reglene om kompetansekrav for lærere og kvalifikasjonsprinsippet, som følger av §§ 17‑3 til 17‑5, også gjelder i den forberedende og den videregående opplæringen for voksne. Unntaket for opplæring for å kunne utvikle eller holde ved like grunnleggende ferdigheter er videreført, jf. 19-13 andre ledd.

Ny opplæringslov § 17‑3 regulerer kravene til faglig og pedagogisk kompetanse for ansettelse, mens § 17‑4 regulerer kravene til relevant kompetanse i undervisningsfag. I § 17‑3 tredje ledd er det gitt hjemmel til å fastsette nærmere krav til hvilken kompetanse som kreves for å bli ansatt i lærerstilling. Tilsvarende er det gitt forskriftshjemmel til å regulere hva som er relevant undervisningskompetanse i forslagets § 17‑4 fjerde ledd.

Paragrafen slår også fast at departementet kan gi forskrift om kompetansekrav for lærere som skal undervise i forsterket opplæring i norsk.

6.4. Vår vurdering

6.4.1. Kompetansekrav i opplæringen for voksne

Det fremgår av Prop. 57 L (2022–2023) at det i arbeidet med forskrift til ny opplæringslov vil bli vurdert om det skal innføres konkrete krav til nødvendig kompetanse i opplæringen for voksne, og i så fall hvilke. Som omtalt i kapittel 12, er forslag til enkelte endringer i reglene om ansettelse i lærerstilling nå på en egen høring fra Kunnskapsdepartementet. Det er derfor ansett mest hensiktsmessig at behovet for øvrige endringer i kompetansekravene vurderes når disse forslagene er ferdig hørt og behandlet. Direktoratet vil derfor komme tilbake til en vurdering av nærmere kompetansekrav i opplæringen for voksne.

7. Økonomiske og administrative konsekvenser

7.1. Innholdet i opplæringen for voksne

Endringer som følger av fullføringsretten, vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Disse utgiftene er allerede finansiert, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68.

Vi vurderer at forslaget om at voksne deltakere i videregående opplæring kan velge om de vil ha opplæring i fremmedspråk selv om de har fritak, ikke vil ha vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.

7.2. Inntak og formidling til videregående opplæring for voksne

Vi kan ikke se at forslaget til kapittel 14 om inntak og formidling til videregående for voksne vil få noen økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.3. Individuell vurdering for voksne

Endringer som følger av fullføringsretten vil innebære administrative og økonomiske konsekvenser for fylkeskommunene. Disse utgiftene er allerede finansiert, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 68.

7.3.1. Modulstrukturert forberedende opplæring for voksne

Vi foreslår at det for alle moduler i forberedende opplæring for voksne skal gis en modulvurdering som utgjør en sluttvurdering. Voksne deltakere har rett til underveisvurdering, sluttvurdering og dokumentasjon av opplæringen også i dag, men flere sluttvurderinger vil teoretisk sett kunne medføre noen flere klager. Vi legger til grunn at dette ikke vil ha vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser, da det også er oppfølgingsarbeid knyttet til underveisvurdering.

7.3.2. Modulstrukturert videregående opplæring for voksne

Modulstrukturert opplæring i videregående opplæring vil i første omgang bare berøre voksne deltakere i 13 ulike lærefag. Dersom enkeltmodulene skal vurderes med en karakter eller et annet vurderingsuttrykk, vil dette ved inngått lærekontrakt skille seg noe fra dagens halvårsvurdering for lærlinger, som vanligvis gjennomføres som en samtale mellom instruktør og lærling. Lærebedrifter som i dag har en intern plan for opplæring av lærlinger, der halvårsvurdering og oppfølging av lærlingene inngår i et system (for eksempel OLKWEB eller kompetanseboka), vil trolig ikke oppleve vurdering av enkeltmoduler som en større endring.

Resultatene den voksne deltakeren har oppnådd underveis, skal kunne dokumenteres på et kompetansebevis. Det er fylkeskommunen som har ansvaret for å utstede disse. Fylkeskommunene har i dag allerede systemer på plass for å føre vurderinger, for eksempel standpunktkarakterer eller resultater fra eksamen og fag- og svenneprøve. Til forskjell fra dagens ordning med underveisvurdering, vil vurdering av moduler innebære et utvidet ansvar for lærebedriftene.

Dersom lærebedriftene også skal stå for sluttvurderinger, må fylkeskommunen derfor ha systemer og rutiner på plass for å kunne innhente disse resultatene og/eller å kunne gi lærebedriftene tilgang til systemet. Sluttvurdering av enkeltmoduler er en ny oppgave for lærebedriftene. Lærebedriftene kan derfor ha behov for oppfølging og veiledning. Det legges til grunn at forslagene ikke vil medføre vesentlige økonomiske eller administrative konsekvenser.

7.4. Klage på sluttvurdering for voksne

Vi har foreslått å knytte retten til å klage til modulkarakteren i forberedende, og eventuelt også videregående, opplæring for voksne.

Vi har foreslått at det er statsforvalteren som er klageinstans for både forberedende opplæring for voksne og videregående opplæring for voksne, dersom moduler i videregående skal ha sluttvurderingsordning. Antallet sluttvurderinger med klagerett i forberedende og videregående opplæring for voksne vil øke som følge av forslaget. Det er likevel grunn til å tro at antallet klager fra voksne deltakere vil være lavt, og at det er få voksne deltakere som vil klage på modulvurderinger som ikke føres på vitnemålet. En ny ordning med flere, mindre modulvurderinger vil kunne gi bedre vurderingspraksis på sikt. Samlet sett legges det til grunn at dette ikke vil innebære vesentlige økonomiske og administrative konsekvenser.


Er dere enige i vurderingen vår av de økonomiske og administrative konsekvensene? Utdyp gjerne hvis dere ikke er enige.
Ikke svart
Med hilsen
Cathrine Børnes
avdelingsdirektør
Erik Holvik Rossvoll
utredningsleder
Dokumentet er elektronisk godkjent