Frist for uttalelse
18. juni 2019
Publisert dato
18. mars 2019
Vår referanse
2019/3844

Læreplan i samfunnsfag samisk

Om faget

Fagets relevans

Samfunnsfag skal bidra til at elevene blir engasjerte og kritisk tenkende deltakere i samfunnet, som utveksler meninger og respekterer meningsmangfold og likeverd. Faget bidrar til at elevene ser sammenhenger mellom individuelle valg, samfunnsmessige strukturer og naturens tålegrenser. I samfunnsfag får elevene mulighet til å utforske egen identitet, lokalsamfunnet de lever i og nasjonale og globale problemstillinger. Gjennom arbeid med faget skal elevene forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold legger betingelser for hvordan mennesker dekker sine behov og for hvordan makt og ressurser fordeles. Elevene skal bli bevisste på hvordan vi er historieskapte, men også historieskapende. Faget skal bidra til den enkeltes identitetsutvikling, og forståelse av de forskjellige fellesskapene vi mennesker inngår i både i og utenfor Sápmi/Sábme/Sáepmie. Det betyr også å inkludere majoritet- og minoritetsperspektiver, kunne trekke sammenligninger med andre urfolk, forståelse av ulike maktforhold og viktigheten av demokratiske verdier. På denne måten bidrar samfunnsfaget til å styrke elevenes forståelse av seg selv, samfunnet de lever i og deres egen mulighet til å påvirke eget liv og den framtida som står foran dem.

Kjerneelementer

Kjerneelementene i samfunnsfag samisk rammer inn det mest betydningsfulle innholdet i faget og beskriver det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget.

Undring og utforsking

Elevene skal kunne undre, reflektere og vurdere hvordan kunnskap om samfunnet blir til. Elevene skal få uttrykke sin nysgjerrighet og være aktivt kunnskapssøkende og -skapende sammen med andre, i og utenfor klasserommet. I tillegg skal elevene kunne innhente og bruke informasjon fra ulike typer kilder for å belyse forhold i samfunnet og egne liv, og vurdere om kildene er pålitelige og relevante.

Samfunnskritisk tenkning og sammenhenger

Elevene skal forstå sammenhenger i samfunnet, og kunne vurdere kunnskap, hendelser, og fenomener fra ulike perspektiver.

Demokrati og medborgerskap

Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for menneskers mulighet til å samarbeide, organisere seg og fatte beslutninger i samfunn. De skal forstå hvorfor konflikter har oppstått og oppstår, hvordan de har blitt og blir håndtert. Elevene skal få erfaring med demokrati i praksis for å kunne påvirke og medvirke til samfunnsutforming. Innholdet i dette kjerneelementet skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale, samt i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med fokus på fortid, nåtid og framtid.

Bærekraftig utvikling

Elevene skal forstå hvordan geografiske, historiske og nåtidige forhold har lagt og legger betingelser for hvordan mennesker dekker sine behov, og fordeler makt og ressurser. Det innebærer å kunne vurdere bakgrunnen for, konsekvenser av og handlingsalternativer for bærekraftig utvikling på individ-, nasjonalt og globalt nivå. En bærekraftig utvikling bygger på forståelsen av sammenhengen mellom sosiale, økonomiske og miljømessige forhold. Bærekraftig utvikling i samfunnsfag skal ses i lys av ulike perspektiver, fra det lokale til det globale samt i et urfolks- og minoritetsperspektiv, med fokus på fortid, nåtid og framtid.

Identitetsutvikling og fellesskap

Elevene skal forstå hva samfunn er, hvorfor mennesker søker sammen og hvordan mennesker utvikler identitet og samhandler med andre. Dette innebærer ulike perspektiver på hva et godt liv kan være, og forstå seg selv med en fortid, nåtid og framtid.

Verdier og prinsipper

Samfunnsfaget skal være en arena for å utfolde skaperglede, engasjement, kritisk tenkning og utforskertrang. Faget skal bidra til å bygge opp under holdninger og verdier som toleranse, likeverd og respekt. Gjennom samfunnsfaglige tenkemåter og metoder skal elevene utvikle et aktivt medborgerskap bygget på etisk bevissthet knyttet til demokrati, miljø, menneskerettigheter, likestilling og verdien av kulturelt mangfold, med utgangspunkt i samiske verdier. 

Tverrfaglige temaer

Folkehelse og livsmestring

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring om at elevene utvikler bevissthet om egen identitet og identitetsutvikling og forståelse av individet som en del av større fellesskap. Innsikt i hvordan relasjoner og tilhørighet blir påvirket av samhandling med andre, også digitalt, er en del av kompetansen i faget. Faget skal bidra til at elevene kan ta gode livsvalg og håndtere utfordringer knyttet til seksualitet, personlig økonomi, rus, utenforskap og digital samhandling. Faget bidrar også til å skape forståelse, respekt og toleranse for mangfold, andres verdier og livsvalg og gir perspektiver på hva et godt liv kan være. Gjennom faget skal elevene kunne identifisere områder der menneskeverdet blir utfordret, for eksempel knyttet til menneskehandel og vår tids slaveri, og peke på tiltak for å ivareta menneskers grunnleggende behov.

Demokrati og medborgerskap

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap om at elevene utvikler kunnskap om demokrati og ferdigheter til å skape og delta i demokratiske prosesser. Faget skal gi elevene kunnskap om og innsikt i verdiene og spillereglene til demokratiet. Elevene skal også få forståelsen for fremveksten av demokratiske institusjoner i Sápmi/Sábme/Sáepmie, og hvordan Siida/Sijdda/Sitje har vært og er en måte å organisere seg på demokratisk. Dette gjelder også samers bidrag til internasjonale urfolkssamarbeid, og internasjonale avtaler og konvensjoners betydning for demokratisk utvikling. I samfunnsfag skal elevene tenke kritisk, ta ulike perspektiver, håndtere meningsbrytning og vise aktivt medborgerskap. Et demokratisk sinnelag er avgjørende for en videre utvikling av et velfungerende demokrati og for å forebygge ekstreme holdninger, handlinger og terrorisme. Kunnskap om terrorhandlingen i Norge 22. juli 2011 bør inngå i opplæringen om dette. 

Bærekraftig utvikling

I samfunnsfag handler det tverrfaglige temaet bærekraftig utvikling om at elevene forstår sammenhengen mellom de sosiale, økonomiske og miljømessige forholdene ved bærekraft. Samfunnsfaget skal bidra til at elevene forstår at ressursbruken til mennesker har og har hatt konsekvenser lokalt, regionalt og globalt. Kunnskap om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, sammenhenger mellom natur og samfunn, og hvordan levekår, levesett og demografi henger sammen bidrar til denne forståelsen. Hvordan natur forstås og forvaltes i Sápmi/Sábme/Sáepmie i fortid og nåtid inngår i dette. En bærekraftig utvikling både lokalt, nasjonalt og globalt avhenger av demokratiske rammer, aktive medborgere og solidaritet med nåværende og fremtidige generasjoner. I samfunnsfag skal elevene reflektere over og drøfte dilemmaer og spenningsforhold knyttet til de ulike dimensjonene ved bærekraftig utvikling og se at handling både på individ- og samfunnsnivå har betydning.

Grunnleggende ferdigheter

Muntlige ferdigheter

Muntlige ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne kommunisere med andre på ulike måter. Å kunne ta del i muntlig fortellertradisjon for å få innsikt i samiske samfunn og kulturer inngår også i den muntlige ferdigheten i samfunnsfag. Det innebærer også å lytte, tolke, formulere meninger, gi respons og diskutere med andre. Elevene utvikler de muntlige ferdighetene sine i samfunnsfag ved stadig å ta og forholde seg til ulike perspektiver og mer kompleks informasjon, og ved å begrunne argumentasjon i større årsakssammenhenger.

Å kunne skrive

Å kunne skrive i samfunnsfag innebærer å kunne dele, formidle og presentere kunnskap og informasjon skriftlig. Videre handler det om å kunne presentere resultater av samfunnsfaglige undersøkelser skriftlig gjennom å bruke samfunnsfaglige begreper. Elevene utvikler ferdigheten ved å formulere enkle faktasetninger og spørsmål til å kunne formulere og drøfte problemstillinger og vise til kilder.

Å kunne lese

Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne finne informasjon og gjøre bevisste valg og bortvalg av ulike kilder. Det handler videre om å utforske, tolke og reflektere kritisk over ulike kilder. Å kunne lese i samfunnsfag innebærer å kunne gjenkjenne argumentasjon og skille mellom meninger, fakta og påstander. Elevene utvikler ferdigheten ved å gå fra å bruke få og tilrettelagte kilder til å selv finne og sammenlikne informasjon i et større mangfold av kilder med større kompleksitet. 

Å kunne regne

Å kunne regne i samfunnsfag innebærer å kunne hente inn, arbeide med, analysere og vurdere tallmateriale og store data, og å bearbeide og presentere dette grafisk. Det innebærer å bruke målestokk og tidslinjer og reflektere over økonomi og forbruk. Elevene utvikler ferdigheten ved å forholde seg til fortid, nåtid og fremtid med økende grad av kompleksitet, og gå fra konkrete og enkle grafiske fremstillinger til i større grad å kombinere og analyse større datamengder.

Digitale ferdigheter

Digitale ferdigheter i samfunnsfag innebærer å kunne bruke digitale ressurser til å finne, behandle og navigere i informasjon, utøve kildekritikk og velge ut relevant informasjon. Det handler også om å kunne kommunisere, samarbeide og skape digitalt, og å følge regler og normer for nettbasert kommunikasjon, personvern og opphavsrett. Elevene utvikler digitale ferdigheter ved å gå fra å utforske og bruke tilpassede digitale ressurser når de skal tilegne seg kunnskap og uttrykke kompetanse, til å være selvstendige og vise god dømmekraft i valg og bruk av digitale ressurser.

Samfunnsfag har et særlig ansvar for utviklingen av digitale ferdigheter.

Kompetansemål og vurdering

Kompetansemål og vurdering 2. trinn

Kompetansemål etter 2. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utvikle og undre seg over samfunnsfaglige spørsmål
  • samtale om hvordan ulike norske og samiske kilder kan gi informasjon om samfunnsfaglige spørsmål
  • utforske og beskrive kultur- og naturlandskapet i nærmiljøet
  • utforske hvordan mennesker levde for en til to menneskealdre siden og samtale om hvordan levekårene har endret seg
  • reflektere over hvorfor mennesker mener ulikt og tar ulike valg
  • samtale om vennskap, tilhørighet og hva som påvirker relasjoner
  • samtale om samisk slektskap, ulike familieformer, likestilling og likeverd
  • samtale om forskjellige folkegrupper i Norge
  • utforske og samtale om hvordan mennesker påvirker klima og miljø, og dokumentere hvordan dette kommer til syne i nærmiljøet
  • samtale om rettferdighet og barn sine rettigheter og hvorfor barn har rettigheter
  • utforske påvirkningsmuligheter barn kan ha og samarbeide om demokratiske prosesser
  • samtale om regler for personvern i digital samhandling
  • samtale om følelser, kropp, kjønn og seksualitet og hvordan egne og andres grenser kan uttrykkes og respekteres
  • utvikle digitale produkter for å presentere et samfunnsfaglig tema

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 1. og 2. trinn når de får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold og hvordan disse forholdene påvirker livet til oss mennesker. Elevene viser kompetanse i samfunnsfag når de viser forståelse og respekt for at mennesker er forskjellige og lever på ulike måter. Elevene viser kompetanse når de forstår hvordan de kan delta og medvirke, og når de forstår at barn har rettigheter og kan påvirke. I samfunnsfag skal elevene reflektere alene og sammen med andre og samtale om samfunnsfaglige spørsmål. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene kan få være nysgjerrige, oppleve mestring og få lyst til å lære mer. Læreren skal legge til rette for at elevene søker og utvikler kompetanse gjennom å være kreative og prøve seg fram. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, og hva de synes er vanskelig. Elevene skal få medvirke i vurderingen av egen og andres læring, og få veiledning som motiverer til og fremmer utvikling av kompetanse. 

Kompetansemål og vurdering 4.trinn

Kompetansemål etter 4. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • utvikle og utforske samfunnsfaglige spørsmål
  • finne og bruke informasjon fra forskjellige kilder, og reflektere over hva slags informasjon kildene gir
  • presentere en aktuell nyhet og reflektere over forskjellen mellom fakta og meninger
  • utforske samisk lokalhistorie og kulturminner i nærområdet og reflekter over hva som har preget lokalhistorien
  • utforske og sammenligne hvordan teknologi og ressurstilgang har påvirket levemåten i Norge
  • reflektere over hvorfor kultur- og naturlandskapet i Norge ser ut som det gjør
  • samtale om hvorfor det oppstår konflikter i skole- og nærmiljøet, lytte til andre sin mening og samarbeide med andre for å finne konstruktive løsninger 
  • utforske hvordan mennesker i forskjellige deler av verden kan påvirke hverandres liv
  • presentere forslag til hvordan barn kan delta i demokratiske prosesser og dermed påvirke samfunnet
  • samtale om menneske- og likeverd og presentere rettigheter barn har og hva barn kan gjøre ved brudd på rettighetene
  • reflektere over hvorfor samene har urfolksstatus i Norge og beskrive sentrale trekk ved samisk kultur- og samfunnsliv før og nå, med vekt på eget samfunn
  • drøfte hvordan den enkelte kan bidra til mer bærekraftig ressursutnyttelse
  • reflektere over sammenhengen mellom personlig økonomi og forbruk hos den enkelte
  • beskrive hvordan mennesker endrer klima og hvordan klimaendringer påvirker menneskers liv
  • samtale om identitet og reflektere over forskjellige fellesskap og hvordan det kan oppleves ikke å være del av fellesskapet
  • reflektere over regler for personvern, beskyttelse av digitalt utstyr og informasjon, og hva det vil si å bruke dømmekraft i digital samhandling
  • samtale om grenser knyttet til kropp, og hva vold og seksuelle overgrep er og hvor man kan få hjelp hvis man blir utsatt for vold og seksuelle overgrep
  • utforske hvem som har makt og reflektere over hva et demokrati er
  • samtale om viktige offentlige institusjoner og virksomheter i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie, og reflektere over hva de betyr for menneskers liv
  • utvikle digitale produkter med samfunnsfaglig innhold 
  • utforske et samfunnsfaglig tema ved å søke i digitale kilder og bruke digitale ressurser i kommunikasjon og samhandling

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 3. og 4. trinn når de får utforske og undre seg over ulike historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold og hvordan forholdene påvirker livet til oss mennesker. Elevene viser kompetanse i samfunnsfag når de samtaler om og presenterer samfunnsfaglige spørsmål, når de viser kunnskap om demokrati, makt og konfliktløsning, og når de reflekterer alene og sammen med andre om samfunnsfaglige tema. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring slik at elevene kan få være nysgjerrige, oppleve mestring og få lyst til å lære mer. Læreren skal legge til rette for at elevene søker og utvikler kompetanse gjennom å være kreative og å prøve seg fram. Elevene skal få hjelp til å sette ord på hva de får til, og hva de synes er vanskelig. Elevene skal få medvirke i vurderingen av egen og andres læring, og få veiledning som motiverer til og fremmer utvikling av kompetanse.

Kompetansemål og vurdering 7. trinn

Kompetansemål etter 7. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • gjennomføre og presentere en samfunnsfaglig undersøkelse og drøfte resultatene
  • presentere forskjellige perspektiver i en dagsaktuell samfunnsdebatt og reflektere over hva som påvirker samfunnsforståelsen vår
  • sammenligne hvilken informasjon ulike kilder gir og utforske hvordan kilder blir brukt til å fremme meninger
  • utforske hvordan mennesker i fortiden livnærte seg og samtale om hvordan sentrale endringer i livsgrunnlag har påvirket og påvirker demografi, levekår og bosettingsmønstre
  • beskrive hovedtrekk ved landskapet i ulike deler av verden og reflektere over hvordan landskapet påvirker menneskene som bor der
  • reflektere over hvorfor konflikter oppstår og drøfte hvordan individer og samfunn kan håndtere konflikter
  • reflektere over mangfoldet av kulturer, språk og identiteter i Norge
  • forstå hva respekt, toleranse, likeverd og likestilling betyr i et demokrati og drøfte hvordan man kan inkludere flere og motarbeide rasisme og diskriminering
  • reflektere over hvorfor Norge samarbeider med andre land og presentere internasjonalt samarbeid, med vekt på urfolkssamarbeid
  • sammenligne hvordan samfunn i fortiden har vært organisert og hvordan beslutninger ble fattet, og beskrive sentrale hendelser som har ført frem til dagens demokrati i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie
  • gjøre rede for hvordan man kan være en aktiv medborger og reflektere over hvorfor dette er viktig
  • gjøre rede for sentrale historiske hendelser som har hatt betydning for utviklingen av menneskerettighetene og samtale om hvordan rettighetene har blitt og blir ivaretatt
  • utforske hovedtrekk ved historien til samene og de nasjonale minoritetene i Norge, og presenter rettigheter samene og de nasjonale minoritetene i Norge har i dag
  • reflektere over hvordan kommersiell påvirkning kan virke inn på forbruk og personlig økonomi
  • forklare hvordan menneskers handlinger har påvirket og påvirker klima og miljø, og utvikle forslag til tiltak for å redusere miljøavtrykket
  • reflektere over behovet for tilhørighet opp mot behovet for å være seg selv og ta selvstendige valg
  • delta i digitale samhandlingsprosesser og bruke dømmekraft, beskytte eget digitalt utstyr og informasjon og handle i tråd med retten til privatliv, regler for personvern og opphavsrett
  • reflektere rundt det å respektere egne og andres grenser knyttet til følelser, kropp og seksualitet 
  • gjøre rede for ulike seksuelle orienteringer, variasjoner i kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk
  • beskrive det politiske systemet i Norge og i Sápmi/Sábme/Saepmie og hvordan enkeltmennesket har og har hatt påvirkningsmuligheter
  • utforske lover og regler i samfunnet og reflektere over konsekvenser ved lovbrudd
  • bruke digitale ressurser til å utvikle samfunnsfaglige modeller
  • reflektere over hvordan teknologi kan løse problemer, men også skape utfordringer for den enkelte og for samfunnet

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 5., 6. og 7. trinn når de viser forståelse for historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige tema og for sammenhengen mellom disse. Elevene viser kompetanse i faget når de reflekterer alene og sammen med andre over hvordan historiske, geografiske og samfunnskunnskaplige forhold påvirker menneskene, samfunnet og naturen. Elevene viser også kompetanse i faget når de reflekterer over mangfold og aktivt medborgerskap og forstår sammenhenger og spenningsforhold mellom individ og samfunn. Elevene viser kompetanse når de aktivt bidrar til å finne løsninger på samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser

Læreren skal legge til rette for aktiv læring, forståelse og kritisk tenking og bidra til at elevene er nysgjerrige på og søker kunnskap om samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal la elevene medvirke i vurderingen av egen og andres læring gjennom å gi og få tilbakemeldinger som motiverer for videre læring. Når elevene undrer seg og reflekterer over, samtaler om og utforsker kunnskap om og sammenhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevene utvikle kompetansen i faget.

Kompetansemål og vurdering 10. trinn

Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

  • bruke samfunnsfaglige metoder i egne undersøkelser og drøfte hvor gyldige og relevante funnene er
  • vurdere om og på hvilke måter forskjellige kilder gir informasjon om et samfunnsfaglig tema og reflektere over hvordan ensrettede kilder eller mangel på kilder kan prege vår forståelse
  • drøfte hvordan interesser og ideologi har preget synet på hva som blir oppfattet som fakta og sannhet og utforske hvordan forskjellige politiske partier og grupper begrunner sine standpunkter
  • analysere hvordan grupper i samfunnet og hendelser blir framstilt i forskjellige sammenhenger og drøfte hvordan det kan påvirke folks holdninger og handlinger
  • utforske hvordan teknologi har vært og er en endringsfaktor og drøfte hva slags konsekvenser det har og har hatt for enkeltmennesker og samfunn
  • drøfte hva som har bidratt til endringer i samfunnet, og reflektere over hvordan verden kunne sett annerledes ut 
  • sammenligne hvordan geografiske og historiske forhold påvirker levekår, bosettingsmønstre og demografi i forskjellige deler av verden i dag
  • gjøre rede for årsaker til og konsekvenser av sentrale historiske og nåtidige konflikter og reflektere over fordeler og ulemper ved ulike løsninger 
  • reflektere over hvorfor utenforskap oppstår og hvilke konsekvenser det kan få på individ- og samfunnsnivå
  • gjøre rede for årsaker til terrorhandlinger og folkemord som holocaust, og reflektere over hvordan ekstreme holdninger kan forebygges
  • utforske hvordan samarbeid og konflikter internasjonalt påvirker nasjonal politikk og den enkeltes liv
  • reflektere over hva som er sentrale utfordringer i Norge i dag og drøfte hvordan individer og grupper kan bidra til endring
  • reflektere over hvordan enkeltmennesker og grupper både er historieskapt og historieskapende
  • utforske hva menneskerettighetene betyr og hvilken funksjon de har i verden i dag, og drøfte verdien av likestilling og likeverd for den enkelte og samfunnet
  • gjør rede for fornorskning av samer og de nasjonale minoritetene, og reflektere over hvilke konsekvenser dette har hatt og har for individ- og samfunnsnivå
  • utforske hvordan nasjonalstater forsøker å rette opp overgrep mot urfolk og nasjonale minoriteter, og hvilken betydning internasjonale konvensjoner har i slike prosesser
  • utforske hvordan klima og miljø, sosiale forhold og økonomi påvirker hverandre og utvikle forslag til mer bærekraftige samfunn
  • vurdere hvordan inntekter og forbruk påvirker personlig økonomi og bærekraften til et samfunn
  • drøfte konsekvenser av menneskeskapte klimaendringer, og reflektere over hvordan dette påvirker de tradisjonelle samiske næringene
  • reflektere over hvordan identitetsutvikling kan komme i konflikt med forventninger fra ulike fellesskap og utforske hva som kan bidra til respekt og toleranse for at vi alle er ulike
  • beskytte digitalt utstyr og informasjon, dokumentere egne digitale fotavtrykk og reflektere over muligheten til å ivareta egen og andres rett til privatliv og personvern
  • reflektere over hva som påvirker egne og andres grenser knyttet til kropp, seksualitet og rus, og forstå viktigheten av at grenser respekteres
  • drøfte ulike former for makt og gjøre rede for styrker og utfordringer ved demokratiet i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie med utgangspunkt i en aktuell problemstilling
  • drøfte hvordan samfunnsmodellen i Norge og i Sápmi/Sábme/Saepmie er utformet for å ivareta grunnleggende behov og hvordan systemet er avhengig av både rettigheter og plikter
  • bruke digitale ressurser til å designe og utvikle samfunnsfaglige produkter
  • velge ressurser for digital samhandling for å drøfte samfunnsfaglige tema

Underveisvurdering

Elevene skal få mulighet til å utvikle kompetansen sin i faget gjennom underveisvurderingen. Elevene viser kompetanse på 8., 9. og 10. trinn når de viser forståelse for sammenhenger mellom historiske, geografiske og nåtidige forhold og hvordan disse påvirker samfunnet, menneskene og naturen. Elevene viser kompetanse i faget når de reflekterer alene og sammen med andre både muntlig og skriftlig og kritisk vurderer samfunnsfaglige problemstillinger. Elevene viser kompetanse når de bruker samfunnsfaglige metoder og kunnskap om historiske, geografiske og samfunnsmessige forhold for å forstå seg selv, nåtiden og framtiden. Elevene viser kompetanse når de bruker kunnskap og ferdigheter sammen for å kunne være aktive medborgere og finne bærekraftige løsninger og når de bruker samfunnsfaglige metoder for aktivt å skape og søke kunnskap og stille seg kritisk til informasjon og etablerte sannheter. Læreren skal planlegge den videre læringen med utgangspunkt i kompetansen elevene viser. 

Læreren skal legge til rette for aktiv læring, forståelse og kritisk tenking og bidra til at elevene er nysgjerrige på og kunnskapssøkende til samfunnsfaglige problemstillinger. Læreren skal la elevene medvirke i vurderingen av egen og andre sin læring gjennom å gi og få tilbakemeldinger som motiverer for videre læring. Når elevene undrer seg og reflekterer over, samtaler om og utforsker kunnskap om og sammenhengen mellom geografi, historie og samfunnskunnskap, skal elevene utvikle kompetanse i faget. 

Standpunktvurdering

Standpunktvurderingen skal uttrykke elevenes sluttkompetanse i faget. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene på varierte måter får vise sin samlede kompetanse i samfunnsfag muntlig og skriftlig. Standpunktvurderingen skal fastsettes ut fra en helhetsvurdering som er basert på hvordan elevene bruker samfunnsfaglig kunnskap og metode og forstår sammenhenger mellom geografi, historie og samfunnskunnskap og løser utfordringer og oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetansen til elevene skal også komme fram gjennom kritisk tenkning og refleksjon over samfunnsfaglig innhold.  

Vurderingsordning

Elevene skal ha én standpunktkarakter etter 10. trinn.

Eksamensordningene i fagene skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

1. Uttrykker læreplanen tydelig det viktigste alle elevene skal lære?
2. Gir læreplanen tilstrekkelig handlingsrom for skolen og lærerne?
3. Gir læreplanen rom for en aktiv og medvirkende elev slik eleven er beskrevet i overordnet del?
4. Er verdigrunnlaget i overordnet del tydelig reflektert i læreplanen?
5. Er det en god sammenheng mellom de ulike delene i læreplanen i dette faget?
6. Har læreplanen et realistisk omfang sett opp mot timetallet i faget?
7. Legger læreplanen til rette for dybdelæring?
8. Er språket i læreplanen klart og tydelig?
9. Er samisk innhold godt ivaretatt i læreplanen?
10. Er de tverrfaglige temaene integrert i læreplanen på en måte som er relevant for faget?
11. Legger læreplanen godt til rette for å ivareta de yngste barnas læring og utvikling?
12. Legger læreplanen godt til rette for tilpasset opplæring?
13. Legger læreplanen til rette for god progresjon i faget?
14. Vil tekstene om underveis- og standpunktvurdering fungere som en god støtte i vurderingsarbeidet?
15. Er læreplanen tilstrekkelig framtidsrettet?
16. Legger læreplanen til rette for at elevene utvikler faglig kompetanse som forbereder dem på videre utdanning og/eller samfunns- og arbeidsliv?
17. Fagene i grunnskolen har kompetansemål etter ulike trinn. Har du synspunkt på dette?
18. Tekstene fagets relevans og verdier og prinsipper skal skrives sammen til én tekst i de endelige læreplanene. Hvilket innhold i de to tekstene mener du det er viktig å ta med videre i en sammenskrevet tekst?
19. I læreplanene er det kompetansemål etter 2. trinn i noen fag, og etter 4. trinn i andre fag. Er det på lengre sikt en god løsning også å lage kompetansemål etter 1. trinn, for å få til en god begynneropplæring og bedre overgang mellom barnehage og skole?
20. Er samisk innhold i læreplanen godt forankret i samiske verdier, samisk språk og samisk kultur- og samfunnsliv?
21. Er perspektivene fra historie, geografi og samfunnskunnskap godt nok ivaretatt i faget?
22. Det er nytt at samfunnsfag har fått et særskilt ansvar for den digitale ferdigheten. Legger læreplanen godt til rette for at alle elever skal kunne ha gode digitale ferdigheter etter grunnskolen?
23. To av kjerneelementene heter det samme som de tverrfaglige temaene. Kommer det tydelig nok fram hva som skiller disse tekstene? (Kommentar)
24. I samfunnsfag er det nytt med kompetansemål etter 2. trinn. Har du synspunkter på dette?
25. Har du andre kommentarer eller forslag til endringer i læreplanene?