Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
1. Bygg- og anleggsteknikk
De fleste bygg- og anleggsfagene er fag med lange tradisjoner for å ta inn lærlinger, og fagarbeideren har en definert plass i arbeidsdelingen i virksomhetene. Det foreslås ingen endringer på Vg1.
Det foreslås å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer, og Vg2 betong og mur. Videre foreslås det å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran.
Det foreslås å legge ned Vg3 anleggsmaskinførerfaget, Vg3 asfaltfaget, Vg3 banemontørfaget, Vg3 fjell- og bergverksfaget og Vg3 vei- og anleggsfaget. Det foreslås at disse blir fordypningsområder i et nytt Vg3 anleggsteknikk, med to nye fordypningsområder; veidrift og veivedlikehold og anleggsrørlegger.
Det foreslås å slå sammen Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget, og at disse lærefagene blir utgangspunkt for valgbare fordypninger i et nytt Vg3 treindustri.
Det foreslås at de to særløpsfagene gipsmaker og kurvmaker flyttes fra dagens utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
Det foreslås å flytte anleggsgartnerfaget fra utdanningsprogram for naturbruk til utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk.
Det foreslås å høre to alternative plasseringer for Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag (bøkker, møbelsnekker, orgelbygger, tredreier, treskjærer) samt trebåtbygger: enten å plassere Vg2 trearbeid med tilhørende lærefag under et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, eller å flytte lærefagene til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, se Design og håndverk, 1.4 Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag. Ved flytting til bygg- og anleggsteknikk foreslås at møbelsnekkerfaget inngår i et nytt Vg2 møbel og treteknikk, mens bøkker, orgelbygger, tredreier, treskjærer og trebåtbygger omgjøres til særløpsfag på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
1.1. Vg1 bygg- og anleggsteknikk
Det foreslås ingen endringer på Vg1 bygg- og anleggsteknikk.
1.1.1. Begrunnelse for ingen endringer på Vg1 bygg- og anleggsteknikk
For å møte de raske endringene i arbeidslivet mener faglig råd for bygg- og anleggsteknikk at bredden i kompetanse på Vg1 bygg- og anleggsteknikk beholdes. Imidlertid foreslår bransjene at flere Vg2-tilbud i dagens struktur splittes opp, og argumenterer for at en spesialisering på Vg2 er nødvendig for å opprettholde et samlet Vg1 bygg- og anleggsteknikk.
1.2. Vg2 byggteknikk
Det forslås å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur.
1.2.1. Begrunnelse for å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 tømrer og Vg2 betong og mur
Evalueringen av Kunnskapsløftet på yrkesfag har pekt på at bredden i enkelte tilbud på Vg2 er en utfordring, særlig når det gjelder lærefag med få felleselementer. Elever som orienterer seg tidlig mot enkelte lærefag, oppfatter at opplæringen på Vg2 er for lite rettet mot ønsket yrke eller lærefag. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk begrunner forslaget med at det er behov for tidligere spesialisering i Vg2. Forslag om mulige delinger av eksisterende Vg2 ble også behandlet i St. Meld nr. 20 På rett vei. En deling vil kunne styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til det enkelte lærefag.
Vg2 byggteknikk er blant de tilbudene på Vg2 som har flest elever. Dersom Vg2 byggteknikk deles i to, vil det trolig bli opprettet tilbud i alle fylker dersom dagens søkertall opprettholdes. Vg2 byggteknikk har i gjennomsnitt hatt 2168 elever årlig siste tre årene og blir tilbudt i alle fylker. I 2016 var det 314 søkere til læreplass i betongfaget, 158 i murerfaget, 32 i stillasbyggerfaget og 2077 for tømrerfaget.
Vi ber høringsinstansene også vurdere eventuell risiko ved deling. En deling av Vg2 byggteknikk vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby begge de nye Vg2-tilbudene. Dette vil avhenge av hvor mange elever som søker nye Vg2-tilbud, og om det er bedrifter som etterspør lærlinger innenfor disse lærefagene. Høringsinstansene må også vurdere om deling av Vg2 byggteknikk kan innebære risiko for redusert fullføring av videregående opplæring, fordi det etter deling vil være færre lærefag å velge mellom for elevene.
Et alternativ til å dele Vg2 byggteknikk i to nye programområder, kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om yrkesfaglig fordypning kan være en løsning som kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i lærefagene som utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk fører fram til. Høringsinstansene bes kommentere eventuell bruk av YFF i kommentarfeltet.
1.3. Vg3 stillasbyggerfaget og Vg3 tømrerfaget
Det foreslås å videreføre lærefagene. Lærefagene skal bygge på nytt Vg2 tømrer, se 1.2 Vg2 byggteknikk.
1.3.1. Begrunnelse for at Vg3 stillasbyggerfaget og Vg3 tømrerfaget skal bygge på nytt Vg2 tømrer
Vg3 stillasbyggerfaget og Vg3 tømrerfaget bygger i dagens struktur på Vg2 byggteknikk. Som en konsekvens av forslaget om å dele Vg2 byggteknikk i Vg2 betong og mur og Vg2 tømrer, foreslås det at Vg3 stillasbyggerfaget og Vg3 tømrerfaget bygger på et nytt Vg2 tømrer.
1.4. Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk
Det foreslås å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran.
1.4.1. Begrunnelse for å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran.
Evalueringen av Kunnskapsløftet på yrkesfag har pekt på at bredden i enkelte tilbud på Vg2 er en utfordring, særlig når det gjelder lærefag med få felleselementer. Elever som orienterer seg tidlig mot enkelte lærefag, oppfatter opplæringen på Vg2 som lite rettet mot ønsket yrke eller lærefag. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk begrunner forslaget med at det er behov for tidligere spesialisering i Vg2. Forslag om mulige delinger av eksisterende Vg2 ble også behandlet i St. Meld nr. 20 På rett vei. En deling vil kunne styrke det faglige innholdet på Vg2, slik at elevene kan bruke mer tid på forberedelse til ønsket lærefag.
Tabellen viser antall elever på Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk per 1. oktober. Det framgår av tallene at det er en risiko for at elevtallet, dersom det holder seg stabilt, vil være lavt når det gjelder muligheter for opplæring innenfor både et nytt Vg2 rør og et nytt Vg2 ventilasjon, taktekking og membran.
2014-2015 | 2015-2016 | 2016-2017 | |
---|---|---|---|
Akershus | 57 | 38 | 37 |
Aust-Agder | 26 | 22 | 13 |
Buskerud | 44 | 40 | 36 |
Finnmark | 7 | 13 | 14 |
Hedmark | 27 | 26 | 19 |
Hordaland | 29 | 28 | 25 |
Møre og Romsdal | 28 | 14 | 26 |
Nordland | 37 | 43 | 40 |
Nord-Trøndelag | 25 | 15 | 22 |
Oppland | 27 | 20 | 22 |
Oslo | 33 | 38 | 33 |
Rogaland | 53 | 58 | 58 |
Sogn og Fjordane | 22 | 17 | 8 |
Sør-Trøndelag | 45 | 54 | 50 |
Telemark | 30 | 26 | 25 |
Troms | 25 | 26 | 22 |
Vest-Agder | 29 | 30 | 27 |
Vestfold | 16 | 7 | 12 |
Østfold | 56 | 49 | 44 |
Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)
Vi ber derfor høringsinstansene også vurdere eventuell risiko ved deling. En deling av Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk vil kunne gjøre det vanskeligere for fylkeskommunene å tilby begge de nye tilbudene på Vg2. Dette vil avhenge av hvor mange elever som søker nye Vg2, og om det er bedrifter som etterspør lærlinger innenfor disse lærefagene. Høringsinstansene må også vurdere om det å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk også kan innebære risiko for redusert fullføring av videregående opplæring, fordi det etter deling vil være færre lærefag å velge mellom for elevene. Et alternativ til å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i to nye programområder, kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF).
Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om yrkesfaglig fordypning kan være en løsning som kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i lærefagene som utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk fører fram til. Høringsinstansene bes kommentere eventuell bruk av YFF i kommentarfeltet.
1.5. Vg3 rørleggerfaget
Det foreslås å videreføre lærefaget uten endringer. Lærefaget skal bygge på et nytt Vg2 rør, se 1.4 Vg2 klima, - energi- og miljøteknikk.
1.5.1. Begrunnelse for at Vg3 rørleggerfaget skal bygge på nye Vg2 rør
Vg3 rørleggerfaget bygger i dagens struktur på Vg2 klima, energi- og miljøteknikk. Som en konsekvens av å dele Vg2 klima, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran, foreslås det at Vg3 rørleggerfaget bygger på et nytt Vg2 rør.
1.6. Vg3 tak- og membrantekkerfaget og Vg3 ventilasjons- og blikkenslagerfaget
Det foreslås å videreføre lærefagene. Lærefagene skal bygge på nytt Vg2 ventilasjon, taktekking og membran, se 1.4 Vg2 klima-, energi og miljøteknikk. Vi gjør oppmerksom på at det er samtidig foreslås å gjøre om Vg3 isolatørfaget til 2+2-modell, og at faget skal bygge på Vg2 ventilasjon, taktekking og membran, se 1.4 Vg2 klima-, energi og miljøteknikk.
1.6.1. Begrunnelse for at Vg3 tak- og membrantekkerfaget og Vg3 ventilasjons- og blikkenslagerfaget skal bygge på nye Vg2 ventilasjon, taktekking og membran
Vg3 tak- og membrantekkerfaget og Vg3 ventilasjons- og blikkenslagerfaget bygger i dagens struktur på Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk. Som en konsekvens av å dele Vg2 klima-, energi- og miljøteknikk i Vg2 rør og Vg2 ventilasjon, taktekking og membran, foreslås det at Vg3 tak- og membrantekkerfaget og Vg3 ventilasjons- og blikkenslagerfaget bygger på et nytt Vg2 ventilasjon, taktekking og membran.
1.7. Vg3 isolatørfaget
Det foreslås å endre opplæringsmodellen for isolatørfaget fra særløp til ordinær 2+2-modell. Faget skal følge av et eventuelt nytt Vg2 ventilasjon, taktekking og membran, se 1.4 Vg2 klima-, energi og miljøteknikk.
1.7.1. Begrunnelse for endre opplæringsmodell for Vg3 isolatørfaget
Ved å gjøre faget om fra særløp til 2+2 modell der faget bygger på et nytt Vg2-tilbud for ventilasjon, membran og taktekking, vil elevenes grunnlag for læretiden i Vg3 isolatørfaget kunne bli mer relevant. Endringen vil styrke bredden i det nye Vg2, da det vil lede ut i tre lærefag i stedet for to.
1.8. Vg3 renholdsoperatørfaget
Det foreslås å endre opplæringsmodellen for Vg3 renholdsoperatørfaget fra 2+2-modell til særløp (1+3-modell).
1.8.1. Begrunnelse for endre opplæringsmodell for Vg3 renholdsoperatørfaget
Fagbrev som renholdsoperatør tas nesten utelukkende av voksne gjennom praksiskandidatordningen (99 prosent), og en omgjøring av opplæringsmodellen fra 2+2 til særløp vil være en bedre tilpasning til bransjens behov for å rekruttere fagarbeidere.
1.9. Vg2 treteknikk
Det høres to alternative forslag for trearbeidsfagene som i dag ligger på design og håndverk, der det ene alternativet er å flytte Vg3 møbelsnekkerfaget til Vg2 treteknikk på bygg- og anleggsteknikk. Det andre alternativet er at programområdet videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se Design og håndverk, 1.4 Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag.
Dersom det blir besluttet å flytte Vg3 møbelsnekkerfaget fra design og håndverk til Vg2 treteknikk på bygg- og anleggsteknikk, foreslås det å endre fagbetegnelsen på programområdet Vg2 treteknikk til Vg2 møbel og treteknikk.
Det vises også til forslaget om å slå sammen lærefagene som i dag følger av dagens Vg2 treteknikk: Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget til ett nytt lærefag, Vg3 treindustrifaget. Det er videre foreslått at disse tre lærefagene blir valgbare fordypningsområder i det nye lærefaget, Vg3 treindustrifaget, se 1.10 Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget.
1.9.1. Begrunnelse for endring av fagbetegnelsen fra Vg2 treteknikk til Vg2 møbel og treteknikk
Endring av fagbetegnelsen fra Vg2 treteknikk til Vg2 møbel og treteknikk avhenger av om Vg3 møbelsnekkerfaget flyttes til bygg- og anleggsteknikk eller ikke. Ettersom faget foreslås flyttet til bygg- og anleggsteknikk, bør navnet på Vg2-tilbudet reflektere at det fører til to ulike lærefag. Vg3 møbelsnekkerfaget er i hovedsak et håndverksfag som assosieres bedre med treteknikk enn treindustri.
Se Design og håndverk, 1.4 Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag for spørsmål om å flytte Vg3 møbelsnekkerfaget.
1.10. Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget
Det foreslås å slå sammen Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget. Det foreslås videre at disse lærefagene blir utgangspunkt for valgbare fordypninger i et nytt Vg3 treindustrifag. Det nye Vg3 treindustrifaget skal følge av Vg2 treteknikk (eventuelt Vg2 møbel og treteknikk, se 1.9 Vg2 treteknikk).
Det vises til høringsnotat Fordypning på Vg3/opplæring i bedrift som virkemiddel for spesialisering i lærefaget. Dersom det er tilslutning til dette, vil det være aktuelt å vurdere forslag om å slå sammen lærefagene
1.10.1. Begrunnelse for slå sammen Vg3 limtreproduksjonsfaget, Vg3 trelastfaget og Vg3 trevare- og bygginnredningsfaget til valgbare fordypninger på Vg3
Faglig råd skriver i sin utviklingsredegjørelse at dersom det blir åpnet for å innføre fagbrev med fordypningsområder, ønsker rådet å vurdere muligheten for å etablere et nytt felles fagbrev for treindustri med fordypningsområder som retter seg mot den industrien lærlingen har hatt sin læretid.
Et felles fagbrev vil ha benevnelsen treindustri. De to sistnevnte lærefagene er små. Trelastfaget hadde 15 nye lærekontrakter i 2015, og limtrefaget hadde ingen nye lærekontrakter. Siden 2012 har det har i gjennomsnitt vært oppnådd henholdsvis 3 og 2 fagbrev per år. Trevare- og bygginnredningsfaget er større og må anses som det bærende lærefaget for treindustrien, med gjennomsnittlig 54 oppnådde fagbrev hvert år siden 2012 og 50 nye lærekontrakter i 2015.
Et felles lærefag for treindustri med fordypninger vil kunne ivareta de to små fagene på en bedre måte. Et felles fagbrev kan være mer attraktivt for elevene fordi det gir en bredde i opplæringen som gjør fagarbeideren mer robust for omstilling.
1.11. Vg3 anleggsmaskinførerfaget, Vg3 asfaltfaget, Vg3 banemontørfaget, Vg3 fjell- og bergverksfaget og Vg3 vei- og anleggsfaget
Det foreslås å legge ned Vg3 anleggsmaskinførerfaget, Vg3 asfaltfaget, Vg3 banemontørfaget, Vg3 fjell- og bergverksfaget og Vg3 vei- og anleggsfaget og opprette et nytt lærefag Vg3 anleggsteknikk som skal erstatte de fem lærefagene. Det foreslås at dagens fem lærefag videreføres som fordypningsområder i et nytt Vg3 anleggsteknikk.
Det vises til høringsnotat Fordypinger på Vg3/opplæring i bedrift som virkemiddel for spesialisering i lærefaget. Dersom det er tilslutning til dette, vil det være aktuelt å vurdere forslag om å slå sammen lærefagene anleggsmaskinførerfaget, asfaltfaget, banemontørfaget, fjell- og bergverksfaget og vei- og anleggsfaget til ett felles Vg3 anleggsteknikk. Forslaget forutsetter at det etableres fordypningsområder for hvert av de opprinnelige lærefagene. I tillegg foreslås ytterligere to fordypningsområder; veidrift og veivedlikehold og anleggsrørlegger.
1.11.1. Begrunnelse for opprette felles lærefag i Vg3 anleggsteknikk med valgbare fordypninger på Vg3
Ett felles lærefag i Vg3 anleggsteknikk vil kunne bidra til økt fleksibilitet for fagarbeidere og bedrifter. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk argumenterer for at fellesskapet mellom de eksisterende lærefagene er tilstrekkelige til at de kan slås sammen dersom kompetansen videreføres somfordypingsområder. Høringsinstansene bør imidlertid vurdere om det er tilstrekkelige felleselementer mellom de eksisterende lærefagene til at et begrenset fordypningsområde vil gi den nødvendige fagkompetansen hos fagarbeideren, som arbeidslivet mener vil være tilstrekkelig.
1.12. Vg3 veidrift- og veivedlikeholdsfaget
Det foreslås nytt fordypningsområde i Vg3 anleggsteknikk, veidrift- og veivedlikehold. Det vises til høringsnotat Fordypning på Vg3/opplæring i bedrift som virkemiddel og de prinsipper som er foreslått. Dersom det er tilslutning til dette, vil det være aktuelt å vurdere forslag om å slå sammen lærefagene anleggsmaskinfører, asfaltfag, banemontør, fjell- og bergverksfag og vei og anleggsfag til ett felles Vg3 anleggsteknikk. Forslaget forutsetter at det etableres fordypningsområder for hvert av de opprinnelige lærefagene.
1.12.1. Begrunnelse for opprette Vg3 veidrift og veivedlikehold som fordypning på Vg3 anleggsteknikk
Det foreslås innført et fordypningsområde, veidrift- og veivedlikehold, i et nytt felles Vg3 anleggsteknikk. Et felles lærefag i anleggsteknikk vil kunne bidra til økt fleksibilitet for fagarbeidere og bedrifter. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk argumenterer for at fellesskapet mellom de eksisterende lærefagene er tilstrekkelige til at de kan slås sammen mot at lærefagene inngår som fordypningsområder. Faglig råd mener det er behov for et fordypningsområde innenfor veidrift og veivedlikehold på grunn av utvikling mot en mer spesialisert næring. Høringsinstansene bør imidlertid vurdere om det er tilstrekkelig felleselementer mellom de eksisterende lærefagene for å gi en nødvendig fagkompetansen hos fagarbeidere som arbeidslivet har behov for.
1.13. Vg3 anleggsrørleggerfaget
Det foreslås innført et fordypningsområde, anleggsrørleggerfag, i et nytt felles Vg3 anleggsteknikk. Det vises til kapittel Fordypning på Vg3/opplæring i bedrift som virkemiddel og de prinsipper som er foreslått. Dersom det er tilslutning til dette, vil det være aktuelt å vurdere forslag om å slå sammen lærefagene anleggsmaskinfører, asfaltfag, banemontør, fjell- og bergverksfag og vei og anleggsfag til ett felles Vg3 anleggsteknikk. Forslaget forutsetter at det etableres fordypningsområder for hvert av de opprinnelige lærefagene.
1.13.1. Begrunnelse for opprette Vg3 anleggsrørleggerfaget som fordypning på Vg3 anleggsteknikk
Et felles lærefag i anleggsteknikk vil kunne bidra til økt fleksibilitet for fagarbeidere og bedrifter. Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk argumenterer for at fellesskapet mellom de eksisterende lærefagene er tilstrekkelige til at de kan slås sammen mot at fagene erstattes med fordypningsområder. Faglig råd mener det er behov for et fordypningsområde innenfor anleggsrørlegger på grunn av utvikling og en mer spesialisert næring. Høringsinstansene bør imidlertid vurdere om det er tilstrekkelig felleselementer mellom de eksisterende lærefagene for å gi en nødvendig fagkompetansen hos fagarbeidere som arbeidslivet har behov for.
1.14. Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag
Det forslås at Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag flyttes til Vg1 bygg- og anleggsteknikk med navnet Vg2 anleggsgartner. Se Naturbruk 1.2 Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggfag.
1.15. Vg3 anleggsgartner og idrettsanleggsfaget
Det forslås at Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag flyttes til Vg1 bygg- og anleggsteknikk med navnet Vg2 anleggsgartner. Se Naturbruk 1.2 Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggfag.
Det foreslås videre at Vg3 idrettsanleggsfaget legges ned, se Naturbruk 1.3 Vg3 idrettsanleggfaget.
1.16. Vg3 byggdrifterfaget
Det er foreslått å legge ned idrettsanleggsfaget. Kompetanse knyttet til innendørs idrettsanlegg foreslås å inngå i byggdrifterfaget.
For høringsspørsmål om anleggsgartner og idrettsanleggsfaget, se Naturbruk 1.2 Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggfag.
1.17. Mulig flytting av lærefag innenfor trearbeid samt trebåtbygger
Det foreslås å høre to alternative plasseringer for lærefagene som i dag bygger på Vg2 design og trearbeid (bøkker, møbelsnekker, orgelbygger, tredreier, treskjærer), hvor det ene alternativet er å flytte disse lærefagene til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, se 1.9 Vg2 treteknikk. Ved flytting til bygg- og anleggsteknikk foreslås at Vg3 møbelsnekker skal bygge på et nytt Vg2 møbel og treteknikk, mens bøkker, orgelbygger, tredreier, treskjærer omgjøres til særløp på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
Det høres også to alternativer for trebåtbyggerfaget, der det ene alternativet er å flytte lærefaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Ved eventuell flytting foreslås det også å omgjøre trebåtbygger til særløp, se Design og håndverk 1.5.4 Begrunnelse for å flytte Vg3 trebåtbygger til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
For høringsspørsmål om mulig flytting av lærefag som bygger på Vg2 design og trearbeid og trebåtbygger, se Design og håndverk 1.4 Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag og 1.5 Vg2 båtbygger, Vg3 trebåtbyggerfaget og Vg3 komposittbåtbyggerfaget.
1.18. Vg3 gipsmakerfaget
Det foreslås å flytte Vg3 gipsmakerfaget fra dagens plassering i utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, se Design og håndverk 1.13 Vg3 gipsmakerfaget.
For begrunnelse og høringsspørsmål om Vg3 gipsmakerfaget, se Design og håndverk 1.13.
1.19. Vg3 kurvmakerfaget
Det foreslås å flytte Vg3 kurvmakerfaget fra dagens plassering i utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk, se Design og håndverk 1.14 Vg3 kurvmakerfaget.
For begrunnelse og høringsspørsmål om Vg3 kurvmakerfaget, se Design og håndverk 1.14.