Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for design og håndverk
1. Design og håndverk
Lærefagene som i dag er samlet i utdanningsprogram for design og håndverk/medieproduksjon fører fram til svært ulike yrker og bransjer. Det foreslås derfor å dele utdanningsprogram for design og håndverk i to nye utdanningsprogram, ett nytt utdanningsprogram for små (og verneverdige) håndverksfag, tradisjonshåndverk, og et nytt utdanningsprogram for design, som skal føre frem til programområdene Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 interiør og utstillingsdesign, og Vg2 medieproduksjon.
Hensikten med å opprette to nye utdanningsprogram er å samle programområder på Vg2 og lærefag med flest mulig felleselementer i samme utdanningsprogram og samtidig sikre mulighet for at utdanningsprogrammene vil kunne opprettes i alle/de fleste fylkeskommunene.
Faglig råd for design og håndverk (FRDH) har foreslått å dele utdanningsprogrammet for design og håndverk i fem nye utdanningsprogram for at elevene skal få en mer relevant og yrkesrettet opplæring og gjøre dem mer faglig forberedt i overgangen fra skole til bedriftsopplæring. FRDHs forslag er følgende:
- Utdanningsprogram for frisør og blomsterfag
- Utdanningsprogram for søm og tekstilhåndverk
- Utdanningsprogram for metall- og glasshåndverk
- Utdanningsprogram for snekker- og trehåndverk
- Utdanningsprogram for interiør, utstilling og mediefag
FRDH mener at utdanningsprogram med smalere og tydeligere fagretninger, kan øke antallet søkere til fagene og imøtekomme arbeidslivets ønske om å gjøre opplæringen mer yrkesrelevant fra Vg1.
1.1. Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk
Det foreslås å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk
Det foreslås at Vg1 tradisjonshåndverk skal føre frem til følgende programområder:
- Vg2 duodji (har i dag fagbetegnelsen Vg2 design og duodji)
- Vg2 søm og tekstil (har i dag fagbetegnelsen Vg2 design og tekstil)
- Vg2 gull- og sølvsmedhåndverk (har i dag fagbetegnelsen Vg2 design og gullsmedhåndverk)
- Vg2 smed
- Vg2 ur- og instrumentmaker
- Vg2 trearbeid (eventuelt flytte programområdet til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk Programområdet har i dag fagbetegnelsen Vg2 design og trearbeid)
- Vg2 børsemaker (eventuelt flytte programområdet til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon)
I tillegg skal et nytt Vg1 tradisjonshåndverk føre frem til en rekke særløp.
Det foreslås å høre to alternative plasseringer for Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag (bøkker, møbelsnekker, orgelbygger, tredreier og treskjærer), samt Vg3 trebåtbygger: enten å la Vg2 trearbeid med tilhørende lærefag bygge på et nytt Vg1 tradisjonshåndverk, eller å flytte lærefagene til utdanningsprogram bygg- og anleggsteknikk (se Bygg- og anleggsteknikk 1.9, Vg2 treteknikk).
Det foreslås at komposittbåtbyggerfaget legges ned (se 1.5 Vg2 båtbygger, Vg3 trebåtbyggerfaget og Vg3 komposittbåtbyggerfaget).
I tillegg høres to alternativer for Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget: enten plasseres børsemaker i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk eller flyttes til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (se 1.3 Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget).
Det foreslås å flytte gipsmakerfaget og kurvmakerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk (se 1.13 Vg3 gipsmakerfaget). Det foreslås også å flytte maskør- og parykkmakerfaget til et nytt utdanningsprogram for design (se 1.22 Vg3 maskør- og parykkmakerfaget).
1.1.1. Begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk
Utdanningsprogram for design og håndverk fører fram til mange lærefag som har få felleselementer. I et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk vil opplæringen kunne rettes mot felleselementer knyttet til søm og tekstil, i tillegg til små og verneverdige fag. En tidligere og tydeligere opplæring på Vg1 i disse fagene, vil også kunne bidra til styrke fagene og fagmiljøene.
Programfaget yrkesfaglig fordypning (YFF) gir i tillegg mulighet til tidlig spesialisering både i Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i yrkene et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk fører frem til.
FRDH støtter anbefalingene fra yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og små verneverdige fag om å opprettholde tilbudet for de tradisjonelle håndverksfagene i videregående opplæring.
Faglig råd for design og håndverk har foreslått å opprette fem nye utdanningsprogram. Flere av de foreslåtte utdanningsprogrammene vil på grunnlag av dagens elevtall, kunne ha et elevgrunnlag på ca. 100 elever. Det vil sannsynligvis ikke være mulig for fylkeskommunene å tilby så mange utdanningsprogram på Vg1 med et så lavt elevgrunnlag. Et økt antall utdanningsprogram vil gi elevene færre programområder på Vg2 og fagbrev å velge mellom. I tillegg er det de siste årene inngått svært få lærekontrakter i de aktuelle lærefagene (se tabell).
Nye lærekontrakter | 2014 | 2015 | 2016 |
---|---|---|---|
Samlet antall nye lærekontrakter innenfor søm og tekstilhåndverk, metall- og glasshåndverk og snekker og trehåndverk | 96 | 99 | 117 |
Kilde: Utdanningsdirektoratet (statistikkportalen)
Det foreslås derfor å samle tradisjonshåndverksfagene i ett nytt utdanningsprogram. En slik løsning anses som mindre risikabelt, gitt et lavt elevgrunnlag og dagens skolestruktur, og mangel på tilgang til læreplasser. Med utgangspunkt i elevtall på de aktuelle programområdene på Vg2, er det samlet om lag 300-500 elever på landsbasis. Sammenliknet har Vg1 Naturbruk, det minste utdanningsprogrammet per i dag, om lag 1900 elever på landsbasis på Vg1.
Flere av programområdene som foreslås å bygge på et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk er i dag etablert som landsdekkende- eller landslinjetilbud. Denne ordningen vil kunne sikre at Vg1 tradisjonshåndverk vil bli etablert i de fleste fylkeskommunene. Landslinjer og landsdekkende tilbud gir i tillegg elever fra hele landet mulighet til å søke dette utdanningsprogrammet (se tabell).
Vg2 tilbud i nytt Vg1 Tradisjonshåndverk | Landsdekkende tilbud | Landslinjetilbud |
---|---|---|
Børsemaker | 1 skole (Sør-Trøndelag) | |
Design og duodji | 1 skole (Finnmark) | |
Design og gullsmedhåndverk | 2 skoler (Aust-Agder og Oslo) | |
Design og tekstil | ||
Smed | 1 skole (Hordaland) | |
Ur- og instrumentmaker | 1 skole (Buskerud) | |
Design og trearbeid og trebåtbygger |
Vg2 design og tekstil tilbys i dag på 20 skoler i landet. I inneværende skoleår er det tilbud i alle fylker med unntak av Telemark, Sogn og Fjordane og Finnmark. Vg2 design og trearbeid tilbys i dag ved 6 skoler i fem fylker.
1.2. De små verneverdige fagene – endring av betegnelse på gruppen
Det foreslås å endre betegnelse på gruppen små verneverdige fag til tradisjonshåndverksfag.
1.2.1. Begrunnelse for endring av betegnelsen «de små verneverdigefagene».
Yrkesfaglig utvalg for immateriell kulturarv og verneverdige fag har foreslått å endre betegnelse på faggruppen fra små verneverdige fag til tradisjonelle håndverksfag. Utvalget mener at begrepet tradisjonelle håndverksfag er et mer dekkende begrep enn verneverdige fag. Dette begrepet brukes allerede i flere sammenhenger, ikke minst i oppfølgingen av UNESCOs konvensjon om vern av den immateriell kulturarven. De små og verneverdige fagene omfatter i dag 41 lærefag.
1.3. Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget
Det høres to alternativer for plassering av Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget.
- tilbudene videreføres i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk (med kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon)
- tilbudene flyttes til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon
1.3.1. Begrunnelse for to alternativer for plassering av Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget
Programområdet Vg2 børsemaker er i dag en del av utdanningsprogram for design og håndverk. Faget har i tillegg kryssløp fra Vg1 teknikk og industriell produksjon.
Vg2 børsemaker tilbys på Gauldal videregående skole (landsdekkende tilbud). Skolen hadde 7 elever på Vg2 børsemaker i skoleåret 2015-16. Vg2 børsemaker har hatt i overkant av 30 søkere årlig de siste årene. På grunn av et begrenset behov for nye faglærte i bransjen dimensjoneres skoletilbudet strengt i forhold til tilgjengelige læreplasser. Børsemakerfaget er et verneverdig fag med et lite, men stabilt rekrutteringsbehov. Det er oppnådd totalt 15 fagbrev i børsemakerfaget de tre siste årene.
Børsemakerfaget er på listen over de små og verneverdige fag. Dette tilsier at faget bør videreføres i nytt Vg1 tradisjonshåndverk.
Samtidig har børsemakerfaget fellestrekk med andre mekaniske fag. Bransjene er også positiv til at Vg2 børsemaker og Vg3 børsemakerfaget flyttes til utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon.
1.4. Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag
Det høres to alternativer for Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag, bøkker-, møbelsnekker-, orgelbygger-, tredreier- og treskjærerfaget.
- Programområdet Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag, videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og endrer betegnelse til Vg2 trearbeid
- Lærefagene flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
- Vg3 møbelsnekker skal bygge på et nytt Vg2 møbel og treteknikk (se også Bygg- og anleggsteknikk, 1.9 Vg2 treteknikk)
- Bøkker-, orgelbygger-, tredreier- og treskjærerfaget endrer opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til særløpsmodell (1+3)
1.4.1. Begrunnelse for at programområdet Vg2 design og trearbeid med tilhørende lærefag, videreføres i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og endrer betegnelse til Vg2 trearbeid
Trearbeidsfagene bøkker-, orgelbygger, tredreier- og treskjærerfaget er verneverdige håndverksfag som er nært beslektet med hverandre og hører derfor naturlig sammen i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Dette taler også for at møbelsnekker videreføres sammen med de øvrige trearbeidsfagene i det nye utdanningsprogrammet.
1.4.2. Begrunnelse for at lærefagene flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
Forslaget om å flytte lærefagene fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk innebærer: 1) Vg3 møbelsnekker skal bygge på et nytt programområde Vg2 møbel og treteknikk (se Bygg- og anleggsteknikk 1.9, Vg2 treteknikk) 2) Bøkker-, orgelbygger-, tredreier- og treskjærerfaget endrer opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til en særløpsmodell (1+3)
Dersom trefagene som i dag hører til utdanningsprogrammet for design og håndverk flyttes, vil elever som søker utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk kunne velge mellom flere programområder og lærefag enn det som er mulig etter dagens ordning. I dag tilbys utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk i alle fylkeskommuner. En flytting av lærefagene fra utdanningsprogram for design og håndverk vil kunne bidra positivt for rekruttering til disse lærefagene.
Høringsinstansene bes om å vurdere om møbelsnekkerfaget skal flyttes til Vg2 treteknikk og at programområdet endrer fagbetegnelse til Vg2 møbel og treteknikk.
Det store flertallet av de som går opp til fag- eller svenneprøve i disse lærefagene gjør det gjennom praksiskandidatordningen. Ved å endre opplæringsmodellen fra hovedmodellen (2+2) til særløp (1+3) for bøkker-, orgelbygger-, tredreier- og treskjærerfaget, vil opplæringen på Vg2 og Vg3 skje i bedrift der fagkompetansen best kan bli ivaretatt.
1.5. Vg2 båtbygger, Vg3 trebåtbyggerfaget og Vg3 komposittbåtbyggerfaget
Det foreslås å legge ned Vg2 båtbygger. Det foreslås å legge ned Vg3 komposittbåtbyggerfaget.
For Vg3 trebåtbyggerfag høres to alternativer:
- Trebåtbyggerfaget skal bygge på Vg2 trearbeid på nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk
- Trebåtbyggerfaget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og gjøres om til særløpsfag (1+3)
1.5.1. Begrunnelse for å legge ned Vg2 båtbygger
Vg2 båtbygger rekrutterer i dag til to lærefag: trebåtbyggerfaget og komposittbåtbyggerfaget. Det er kun én privatskole som tilbyr Vg2 båtbyggerfag i skoleåret 2016-2017. I skoleåret 2015-16 hadde skolen 9 elever i Vg2 båtbyggerfag. Det har siden 2012 ikke vært offentlig tilbud i Vg2 båtbygger. Det offentlige tilbudet ble avviklet i 2012, da søkningen var lav og komposittbransjen skolen rekrutterte til hadde en nedgangstid i bygging og salg av nye komposittbåter.
1.5.2. Begrunnelse for å legge ned Vg3 komposittbåtbygger
Komposittbåtbyggerfaget ble etablert med Kunnskapsløftet. Det har vært én søker til læreplass i faget de tre siste årene. Det er avlagt i gjennomsnitt 5 fagbrev i komposittbåtbyggerfaget de tre siste årene. Faget er således av de små fagene i fag- og yrkesopplæringen, men er ikke et verneverdig fag. Om lag tre fjerdedeler av nyutdannede med fagbrev hadde bakgrunn som praksiskandidater.
I følge faglig råd for design og håndverk har småbåtproduksjonen i Norge falt drastisk, og det er usikkert hvorvidt den vil ta seg opp. Det er derfor en utfordring å opprettholde et tilbud når det både er få søkere og svært få læreplasser i faget.
Fagbrev innen polymerkomposittfaget kan ifølge Norsk komposittforening (NKF) gi de samme jobbmulighetene. Bransjen mener det er gode muligheter å få jobb for faglærte i komposittmaterialet innen komposittbåtbyggerfaget. Kompetansebehovet innen komposittbåtbygging kan med dette ivaretas av andre lærefag, fortrinnsvis av «plastfagene» i utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon.
1.5.3. Begrunnelse for å videreføre Vg3 trebåtbygger på nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk
Det foreslås at Vg3 trebåtbyggerfaget videreføres på et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk og skal bygge på Vg2 trearbeid.
De siste tre årene er det oppnådd 12 fagbrev i trebåtbyggerfaget. I 2016 var det 10 søkere til læreplass. Ingen av søkerne hadde ungdomsrett.
Trebåtbyggerfaget er et verneverdige fag, og hører derfor naturlig til på et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Faget er et av de største innenfor gruppen av små verneverdige fag med 10 nye lærekontrakter i 2016.
Trebåtbyggerfaget er et trearbeidsfag og har derfor mange felleselementer med tredreier-, treskjærer- og møbelsnekkerfaget. Dette tilsier at trebåtbygger kan rekruttere fra samme Vg2 som de øvrige trearbeidsfagene (Vg2 trearbeid).
1.5.4. Begrunnelse for å flytte Vg3 trebåtbygger til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
Det foreslås at trebåtbyggerfaget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og at faget endrer opplæringsmodell fra hovedmodellen (2+2) til en særløpsmodell (1+3).
Dersom trebåtbyggerfaget som i dag hører til utdanningsprogram for design og håndverk flyttes, vil elever som søker utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk kunne velge mellom flere programområder og lærefag enn det som er mulig etter dagens ordning. I dag tilbys utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk i alle fylkeskommuner. En flytting av trebåtbyggerfaget fra design og håndverk vil kunne bidra positivt for rekruttering til faget.
Ved å endre opplæringsmodell for trebåtbyggerfaget fra hovedmodellen (2+2) til særløp (1+3), vil opplæringen etter Vg1 skje i bedrift der fagkompetansen best kan bli ivaretatt.
1.6. Vg2 design og duodji og tilhørende lærefag
Det foreslås å videreføre programområdet Vg2 design og duodji og tilhørende lærefag i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
Det foreslås å endre fagbetegnelse fra Vg2 design og duodji til Vg2 duodji. Det foreslås å videreføre kryssløp fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon.
For begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se 1.1. Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
1.7. Vg2 design og gullsmedhåndverk
Det foreslås å videreføre programområdet Vg2 design og gullsmedhåndverk og tilhørende lærefag i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Det foreslås å endre fagbetegnelse fra Vg2 design og gullsmedhåndverk til Vg2 gull- og sølvsmedhåndverk.
For begrunnelse for opprettelse av et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se 1.1 Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
1.8. Vg2 design og tekstil og tilhørende lærefag
Det foreslås å videreføre programområdet Vg2 design og tekstil og tilhørende lærefag i et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk. Det foreslås å endre fagbetegnelse fra design og tekstil til Vg2 søm og tekstilhåndverk.
For begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se 1.1. Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
1.9. Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk
Det foreslås at Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk legges ned.
1.9.1. Begrunnelse for å legge ned Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk
Pianostemmer og pianoteknikk er et yrkeskompetansefag med opplæring i skole. Det er per i dag ingen skoler som tilbyr Vg2 og Vg3 pianostemming og pianoteknikk. Rud videregående skole i Akershus hadde et landsdekkende tilbud som ble lagt ned i 2010 på grunn av lav søkning.
Bransjen mener det det er et stort og udekket behov for pianostemmere i Norge, både i det private og offentlige markedet, herunder kulturinstitusjoner, kulturskoler og skoler. Faglig råd for design og håndverk gjengir i utviklingsredegjørelsen for 2015-16 et innspill fra Musikernes fellesorganisasjon (MFO) som mener faget er høyt spesialisert og krever lang trening. Det er etter MFOs syn ikke mulig å utføre dette arbeidet uten relevant utdanning. Det er i tillegg opprettet et tilbud på Norges Musikkhøyskole for pianostemmere.
1.10. Vg2 smed og Vg3 smedfaget
Det foreslås å videreføre programområdet Vg2 smed og tilhørende lærefag i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
For begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se 1.1 Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
1.11. Vg2 ur- og instrumentmaker
Det foreslås å videreføre programområdet Vg2 ur- og instrumentmaker i nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
Det foreslås å legge ned lærefaget Vg3 storurmakerfaget (se 1.12 Vg3 storurmaker).
For begrunnelse for å opprette et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk, se 1.1 Forslag om et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk.
1.12. Vg3 storurmakerfaget
Det foreslås at Vg3 storurmakerfaget legges ned.
1.12.1. Begrunnelse for å legge ned Vg3 storurmakerfaget
Faglig råd for design og håndverk foreslår å legge ned Vg3 storurmakerfaget. Det var ingen søkere til storurmakerfaget i 2016. I løpet av de siste åtte årene er det tegnet det to nye svennebrev i faget. Forslaget er i tråd med anbefalinger fra Norges Urmakerforbund. Bransjen mener storurmakeropplæring bør bygge på fullført urmakerutdanning. Bransjen mener urmakere som allerede har kompetanse på dette feltet, vil sikre opplæringen.
Ifølge Norges Urmakerforbund er det etterspørsel etter kompetanse på reparasjon av store ur, og flere urmakere har lang ventetid. Dette tyder på at fagkompetansen er noe etterspurt og verdsatt. Når bransjen på tross av dette foreslår å legge ned storurmakerfaget, er det fordi de mener kompetansebehovet kan ivaretas gjennom urmakerfaget. Bransjen mener de kan selv sikre at kompetansen overføres til nye utøvere med interesse for store ur.
1.13. Vg3 gipsmakerfaget
Det foreslås å videreføre gipsmakerfaget som en særløpsmodell og at faget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
1.13.1. Begrunnelse for å videreføre gipsmakerfaget som en særløpsmodell og at faget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
I gipsmakerfaget er det tegnet to nye lærekontrakter i løpet av de siste tre årene. Tre har oppnådd et svennebrev i faget de siste åtte årene.
Arbeidsmarkedet for faglærte i gipsmakerfaget er generelt begrenset, men det er et behov for å bevare og videreføre faget. I gipsmakerfaget lages det hovedsakelig produkter rettet mot bygg i form av ulik dekor utvendig og innvendig i bygninger. Blant annet har Nidaros domkirkes restaureringsarbeider et gipsverksted. Forbrukerne er hovedsakelig private, men også offentlige når det gjelder for eksempel restaureringsprosjekter.
Ved å videreføre gipsmakerfaget og legge det til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk, vil lærefagene kunne gjøres bedre kjent for både elevene og bransjen. Dersom gipsmakerfaget som i dag tilbys i utdanningsprogram for design og håndverk flyttes, vil elever som søker utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk kunne velge mellom flere lærefag enn det som er mulig etter dagens ordning. I dag tilbys Vg1 bygg- og anleggsteknikk i alle fylkeskommunene.
1.14. Vg3 kurvmakerfaget
Det foreslås å videreføre kurvmakerfaget i en særløpsmodell og at faget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
1.14.1. Begrunnelse for å videreføre kurvmakerfaget i en særløpsmodell og at faget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk
I kurvmakerfaget er det tegnet fire nye lærekontrakter i løpet av de siste tre årene. To har oppnådd svennebrev i faget de siste åtte årene.
Arbeidsmarkedet for faglærte innen kurvmakerfaget er generelt begrenset, men det er et behov for å bevare og videreføre faget. Kurvmakerfaget er lite utbredt, og har få utøvere. Faget har både privat og offentlig etterspørsel.
Ved å videreføre kurvmakerfaget og legge det til utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk vil fagene gjøres bedre kjent for både elevene og bransjen. Dersom kurvmakerfaget som i dag tilbys på utdanningsprogram for design og håndverk flyttes, vil elever som søker utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk kunne velge mellom flere lærefag enn det som er mulig etter dagens ordning. I dag tilbys Vg1 bygg- og anleggsteknikk i alle fylkeskommunene.
1.15. Forslag om et nytt utdanningsprogram for design
Det foreslås at deler av utdanningsprogrammet for design og håndverk videreføres i et nytt utdanningsprogram for design. Det foreslås at Vg1 design fører frem til programområdene Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 interiør og utstillingsdesign og Vg2 medieproduksjon, med tilhørende Vg3-tilbud. Det foreslås at maskør- og parykkmakerfaget videreføres som særløpsfag i utdanningsprogram for design.
1.15.1. Begrunnelse for et nytt utdanningsprogram for design
Hensikten med forslaget er å samle fag med flest mulig felleselementer i samme utdanningsprogram, slik at elevene kan starte med opplæring i faget i Vg1. Arbeidslivets parter har gitt uttrykk for at dagens struktur i design og håndverk ikke i ivaretar dette behovet i tilfredsstillende grad.
Utdanningsprogram for design og håndverk fører frem til mange lærefag som har få felleselementer. På et nytt utdanningsprogram for design vil opplæringen kunne samles om felleselementer som form og farge, komposisjon, visuell kommunikasjon, kunst og kultur, IKT, kundebehandling, salg og markedsføring.
Et nytt utdanningsprogram for design vil kunne ha stort nok elevgrunnlag til å kunne opprettes som eget utdanningsprogram i alle fylkeskommuner.
Programfaget yrkesfaglig fordypning (YFF) gir i tillegg mulighet til tidlig fordypning både i Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i yrkene et nytt utdanningsprogram for tradisjonshåndverk fører frem til.
Det er grunn til å tro at søkningen til frisørfaget vil gi et nødvendig elevgrunnlag for at et nytt utdanningsprogram for design kan opprettes i alle fylkeskommuner. Programområdet Vg2 interiør- og utstillingsdesign og Vg2 medieproduksjonsfagene vil kunne få flere søkere i et nytt utdanningsprogram for design.
1.16. Nedleggelse av programområdet Vg1 medieproduksjon
Det foreslås at programområdet Vg1 medieproduksjon på utdanningsprogram for design og håndverk legges ned, og videreføres på et nytt utdanningsprogram for Vg1 design.
1.16.1. Begrunnelse for nedleggelse av programområdet Vg1 medieproduksjon
I 2013 ble det bestemt at medier- og kommunikasjon skulle gjøres om til et studieforberedende utdanningsprogram, gjeldende fra skoleåret 2016-2017, og at fotograffaget, mediegrafikerfaget og mediedesign skulle bygge på utdanningsprogram for design og håndverk, og programområdet Vg1 og Vg2 medieproduksjon som en midlertidig løsning.
Det var 273 søkere til Vg1 medieproduksjon skoleåret 2016-2017. Rekruttering til arbeidslivet fra lærefagene innenfor medieproduksjon er lav. Siden 2011 har det samlede antall nye lærekontrakter i fotograffaget og mediegrafikerfaget ligget på rundt 150 nye kontrakter i året2. Det lave antallet søkere til medieproduksjonsfagene gir ikke grunnlag for å videreføre medieproduksjon som et eget programområde på Vg1.
1.17. Vg2 medieproduksjon
Vg2 medieproduksjon videreføres i nytt utdanningsprogram for design. Det foreslås at Vg3 mediegrafikerfaget og Vg3 fotograffaget skal bygge på Vg2 medieproduksjon. Det foreslås at Vg3 mediedesign legges ned.
1.17.1. Begrunnelse for å videreføre Vg2 medieproduksjon i nytt utdanningsprogram for design
For begrunnelse for nytt utdanningsprogram for design, se 1.15 Forslag om et nytt utdanningsprogram for design.
1.18. Vg3 Mediedesign
Det foreslås å legge ned Vg3 mediedesign. Det foreslås at deler av Vg3 mediedesign ivaretas i Vg3 mediegrafiker.
1.18.1. Begrunnelse for å legge ned Vg3 mediedesign og at deler av Vg3 mediedesign ivaretas i Vg3 mediegrafiker
Rekrutteringen til Vg3 mediedesign har gått ned og tilbys kun ved én skole i landet. Det er også vanskelig for elevene å få relevant arbeid etter fullført Vg3 mediedesign. Mange fortsetter med påbygg til generell studiekompetanse.
Faglig råd for medier og kommunikasjon (FRMK) har også foreslått å dele mediegrafikerfaget, og å skille ut film- og videoteknikk som et eget lærefag. Vg3 mediegrafiker og Vg3 mediedesign har flere fellesmenter. En deling av mediegrafikerfaget vil gi ytterligere rom for å ivareta deler av mediedesign i mediegrafikerfaget.
1.19. Vg3 film- og videoteknikkfaget
Det høres forslag om nytt lærefag i film og videoteknikk. Faget skal bygge på Vg2 medieproduksjon.
1.19.1. Begrunnelse for å opprette nytt lærefag i film og videoteknikk
Faglig råd for medier og kommunikasjon har foreslått at film- og videoteknikerfaget opprettes som nytt lærefag og at faget skal følge 2+2-modellen. Opplæring i bedrift skal bygge på Vg2 medieproduksjon.
FRMK ønsker å etablere film- og videoteknikerfaget som nytt lærefag. Medieproduksjonsfaget ble i sin tid etablert som et bredt lærefag for å kunne dekke store deler av bransjen. Målet med et slikt bredt fag var å være forberedt på endringer, men økt krav til spisskompetanse, spesielt innen film-, lyd- og videoteknikk, tilsier at det kan være behov for et nytt lærefag.
Det er foreløpig ikke undersøkt hvilket behov arbeidslivet har for fagarbeidere i film- og videoteknikk og om det kan etableres læreplasser i faget. Det er også usikkert om et nytt lærefag i film- og videoteknikk vil kunne etablere seg som en sikker rekrutteringsvei til arbeidslivet i konkurranse med høyere utdanning.
Høringsinstansene bes om å vurdere behovet for et eget lærefag i film- og videoteknikk på videregående opplærings nivå.
1.20. Videreføring av eksisterende programområder på Vg2 i nytt utdanningsprogram for design
Det foreslås at følgende Vg2-tilbud med tilhørende lærefag videreføres i nytt utdanningsprogram for design:
- Vg2 og Vg3 frisør
- Vg2 og Vg3 blomsterdekoratør
- Vg2 Interiør og utstillingsdesign, Vg3 interiør, Vg3 utstillingsdesign og Vg3 profileringsdesign
Endringene kommer som en følge av forslaget om et nytt utdanningsprogram for design. Endringene er den samme for alle tre Vg2-tilbud. Derfor høres disse samlet.
1.20.1. Begrunnelse for å videreføre Vg2 frisør, Vg2 blomsterdekoratør, Vg2 interiør og utstillingsdesign, med tilhørende lærefag i nytt utdanningsprogram for design
Dette følger av endringer på Vg1. For begrunnelse for nytt utdanningsprogram for design, se 1.15 Forslag om et nytt utdanningsprogram for design.
1.21. Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget
Det foreslås at Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget flyttes fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag.
1.21.1. Begrunnelse for å flytte Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget fra utdanningsprogram for design og håndverk til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag
Faget og aktivitørens kompetanse ligger i dag i skjæringspunktet mellom håndverksfag og helse-, oppvekst- og omsorgsfag. Det kan være hensiktsmessig å knytte aktivitørfaget tettere til andre helsefag. Endringer i tilbudsstrukturen kan føre til at faget blir mer synlig i helse- og omsorgssektoren, noe som igjen kan bidra til å øke rekrutteringen.
I lys av utfordringene faget står overfor, utviklingen i faget og de øvrige endringene som foreslås for utdanningsprogram for design og håndverk, foreslås det å flytte Vg2 aktivitør og Vg3 aktivitørfaget til utdanningsprogram for helse- og oppvekstfag.
1.22. Vg3 maskør- og parykkmakerfaget
Det foreslås at Vg3 maskør- og parykkmakerfaget videreføres i nytt utdanningsprogram for design.
1.22.1. Begrunnelse for at Vg3 maskør- og parykkmakerfaget videreføres i nytt utdanningsprogram for design
Maskør- og parykkmakerfaget er et av de verneverdige fagene. Innspill fra bransjen viser at de rekrutterer hovedsakelig lærlinger som har kompetanse i frisørfaget. Ved å legge faget til utdanningsprogram for design vil det imøtekomme behovet i bransjen med en relevant opplæring.