Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for naturbruk
1. Naturbruk
Det anbefales å innføre valgfrie programfag innen landbruk og gartnernæring, og det foreslås å opprette et nytt programområde Vg2 dyrehold. Det foreslås videre å dele programområdet Vg2 heste- og hovslagerfaget. Hovslagerfaget foreslås videreført som særløp og hestefaget foreslås videreført i et nytt Vg3 dyrehold. Det foreslås å flytte anleggsgartnerfaget til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og at idrettsanleggsfaget legges ned.
1.1. Vg1 naturbruk
Det foreslås ingen strukturendringer på Vg1 naturbruk.
1.2. Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag
Det foreslås at Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk og skal benevnes Vg2 anleggsgartner. (se Bygg- og anleggsteknikk, 1.14. Vg2 anleggsgartner- og idrettsanleggsfag).
Det foreslås at idrettsanleggsfaget som eget lærefag legges ned (se 1.3 Vg3 idrettsanleggsfaget). De delene av Vg2 anleggsgartner og idrettsanlegg som omhandler innendørs idrettsanlegg flyttes til byggdrifterfaget som er et særløpsfag (1+3). Se 1.3 Vg3 idrettsanleggsfaget.
1.2.1. Begrunnelse for flytting av Vg2 anleggsgartner og idrettsanleggsfag
Norske anleggsgartnere- miljø og landskapsentrepenører (NAML) ønsker at anleggsgartnerfaget flyttes til utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk. Dette støttes både av Faglig råd for bygg- og anleggsteknikk (FRBA) og Faglig for råd for naturbruk (FRNA). Det åpnes for kryssløp fra Vg1 naturbruk til Vg2 anleggsgartner på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
1.3. Vg3 idrettsanleggsfaget
Det foreslås å legge ned idrettsanleggsfaget som eget lærefag.
1.3.1. Begrunnelse for legge ned Vg3 idrettsanleggsfaget
I de siste fem årene er det inngått i alt 23 lærekontrakter i idrettsanleggsfaget.
Faglig råd for naturbruk (FRNA) mener at deler av idrettsanleggfaget har flere likhetsstrekk med byggdrifterfaget. Kompetanse knyttet til innendørs idrettsanlegg vil bli ivaretatt på byggdrifterfaget på utdanningsprogrammet for bygg- og anleggsteknikk. Kompetanse knyttet til utendørs idrettsanlegg vil bli ivaretatt på Vg3 anleggsgartnerfaget på utdanningsprogram for bygg- og anleggsteknikk.
1.4. Vg2 fiske og fangst
Det foreslås å fjerne kryssløp fra Vg1 restaurant og matfag til Vg2 fiske og fangst på utdanningsprogram for naturbruk
1.4.1. Begrunnelse for fjerne kryssløp fra Vg1 restaurant og matfag og Vg2 fiske og fangst
Basert på tall fra 2015, var det kun 3 av 119 elever på Vg2 fiske og fangst som kom fra utdanningsprogram for restaurant- og matfag. FRNA støtter dette på faglig grunnlag.
1.5. Vg2 landbruk og gartnernæring
Det forslås å innføre valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring
1.5.1. Begrunnelse for innføring av valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring
Landbruksfaget og gartnerfaget har mange felleselementer slik at innføring av valgfrie programfag i Vg2 landbruk og gartnernæring kan imøtekomme FRNAs ønske om tidligere spesialisering. Valgfrie programfag kan innføres uavhengig av det pågående forsøket med 2+2 modellen for agronom og gartner
Innføring av valgfrie programfag vil innebære en tidligere spesialisering. Dersom valgfrie programfag begrenser elevenes valg av Vg3 vil dette være en ulempe for elevene som må bestemme yrkesvalg tidligere enn med dagens ordning. Det foreslås derfor at valgfrie programfag ikke skal begrense elevenes valg av Vg3. Vi ber om høringsinstansenes syn på dette.
Et alternativ til å innføre valgfrie programfag på Vg2 landbruk og gartnernæring kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF). Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om Yrkesfaglig fordypning (YFF) kan være en løsning som kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i de to yrkene som Vg2 landbruk og gartnernæring fører fram til.
1.6. Vg2 heste- og hovslagerfag
Det foreslås at Vg2 heste- og hovslagerfag deles på følgende måte:
Hovslagerfaget endrer opplæringsmodell fra 2+2 til særløpsfag (1+3). Hestefaget blir en del av et nytt Vg2 dyrehold og består som eget lærefag etter 2+2-modellen, se kapittel 1.7 Forslag om nytt Vg2 dyrehold.
1.6.1. Begrunnelse for dele Vg2 heste- og hovslagerfag og omgjøre hovslagerfaget til særløpsfag
FRNA mener at Vg2 heste- og hovslagerfag har for få felleselementer til å opprettholde et felles Vg2-tilbud og anbefaler at hovslagerfaget skal følge en særløpsmodell.
1.7. Forslag om nytt Vg2 dyrehold
Det foreslås å opprette et nytt Vg2 dyrehold og at hestefaget inngår i det nye programområdet. Høringsinstansene bes om vurdere fagbetegnelsen for et nytt Vg2.
1.7.1. Begrunnelse for opprette nytt Vg2 dyrehold
FRNA mener at hestefaget dekker et kompetansebehov i arbeidsmarkedet, men at arbeidslivet i varierende grad etterspør fagbrev i hestefaget. Det er derfor ikke er grunnlag for et eget Vg2 hestefag, og hestefaget foreslås derfor å inngå i et nytt Vg2 dyrehold.
I tillegg har en rekke aktører innen dyrehold foreslått at det opprettes et nytt lærefag som kvalifiserer for arbeid med dyr som blant annet dyrepass, helse og stell, varehandel, opplevelse og turisme. Dyrehold skal rette seg mot et marked i vekst og et økende behov for fagkompetanse.
Det foreslås at Vg2 dyrehold fører frem til Vg3 hestefaget (fagbrev) og et nytt Vg3 dyrehold (se 1.8 Forslag om nytt Vg3 dyrehold). Forslaget om et Vg2 dyrehold støttes av FRNA.
1.8. Forslag om nytt Vg3 dyrehold
Det foreslås å opprette et nytt Vg3 dyrehold. Utdanningstilbudet foreslås å føre frem til yrkeskompetanse med vitnemål etter tre år i videregående opplæring.
Utdanningsdirektoratet har mottatt søknad om å opprette et lærefag Vg3 dyrefag med opplæring i bedrift. Faglig råd for naturbruk støtter forslaget.
1.8.1. Begrunnelse for opprette Vg3 dyrehold
Et nytt Vg2 dyrehold tar sikte på å utdanne til bransjer innenfor dyrenæring og handel. Dette er tradisjonelt næringer som ansetter ufaglært arbeidskraft, og det er mindre etterspørsel etter fagarbeidere.
En treårig yrkeskompetanse med vitnemål fra videregående opplæring vil antagelig kvalifisere for relevant arbeid, føre frem til et reelt arbeidsmarked og vurderes derfor som en bedre løsning enn å opprette et nytt fagbrev som betinger etablering av nye læreplasser.