Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for restaurant- og matfag
1. Restaurant- og matfag
For utdanningsprogram for restaurant- og matfag foreslås å dele programområdet Vg2 matfag for å imøtekomme matindustriens kompetansebehov og for å tilby elever tidligere faglig spesialisering. Det foreslås å slå sammen Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget til et felles lærefag. Det foreslås å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon.
1.1. Vg1 restaurant- og matfag
Det foreslås ingen strukturendringer på utdanningsprogram for Vg1 restaurant- og matfag.
1.2. Vg2 matfag
Det forslås å dele Vg2 matfag i Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri.
Vg3 bakerfaget og Vg3 konditor videreføres i et nytt Vg2 baker- og konditor. Vg3 kjøttskjærerfaget, Vg3 pølsemakerfaget, Vg3 slakterfaget og Vg3 industriell matproduksjon videreføres i et nytt Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri.
Høringsinstansene bes om å vurdere fagbetegnelsen på Vg2-tilbudene.
1.2.1. Begrunnelse for dele Vg2 matfag i Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri
Vg2 matfag leder i dag både til håndverksfag, som f.eks. baker og konditor og til industrifag, som f.eks. industriell matproduksjon. I følge Faglig råd for restaurant og matfag (FRRM) har dette bidratt til at Vg2 har en utydelig profil og FRRM mener at Vg2 matfag bør deles i tre nye Vg2 for å gi en mer relevant og yrkesrettet opplæring.
I høringen foreslås det en mellomløsning hvor forslaget er å dele Vg2 matfag i to nye Vg2: Vg2 baker- og konditor og Vg2 kjøttfag og næringsmiddelindustri. En inndeling av Vg2 matfag i to nye programområder vurderes som tilstrekkelig for å styrke faglig innhold og en relevant opplæring.
Høringsinstansene bes om å vurdere evt. risiko ved deling av eksisterende Vg2 matfag. Å opprette flere tilbud på Vg2 innenfor samme utdanningsprogram kan bli utfordrende både for fylkeskommunene som har ansvar for å opprette tilbudet, og for elevene som vil få færre lærefag å velge mellom når de skal tegne lærekontrakt. Tidligere har ikke Vg2 matfag hatt tilstrekkelig mange søkere til at det har blitt opprettet tilbud i alle fylkeskommuner.
Tabellen viser antall elever på Vg2 matfag per 1. oktober.
2014-2015 | 2015-2016 | 2016-2017 | |
---|---|---|---|
Akershus | 58 | 40 | 50 |
Aust-Agder | 12 | 9 | 12 |
Buskerud | 16 | 19 | 15 |
Finnmark | 4 | 5 | 4 |
Hedmark | 15 | 10 | 11 |
Hordaland | 23 | 14 | 21 |
Møre og Romsdal | 15 | 18 | 23 |
Nordland | 21 | 8 | 19 |
Nord-Trøndelag | 8 | 6 | 6 |
Oppland | 14 | 23 | 14 |
Oslo | 11 | 10 | 12 |
Rogaland | 45 | 40 | 31 |
Sogn og Fjordane | 0 | 0 | 0 |
Sør-Trøndelag | 50 | 30 | 31 |
Telemark | 8 | 7 | 0 |
Troms | 17 | 34 | 19 |
Vest-Agder | 19 | 22 | 24 |
Vestfold | 24 | 22 | 30 |
Østfold | 31 | 21 | 22 |
Kilde: Utdanningsdirektoratet (Statistikkportalen)
De siste foreløpige søkertallene for skoleåret 2017-2018 viser at Vg1 restaurant og matfag har størst prosentvis nedgang. Det vil sannsynligvis bli en utfordring for fylkeskommunene å opprette begge Vg2-tilbudene med dagens elevgrunnlag.
Et alternativ til å dele Vg2 matfag i to nye programområder kan være å utnytte de mulighetene som ligger i programfaget Yrkesfaglig fordypning (YFF).
Vi ber derfor høringsinstansene vurdere om Yrkesfaglig fordypning (YFF) kan være en løsning som kan gi elever og skoler mulighet til tidligere spesialisering, både i Vg1 og i Vg2. YFF har totalt 421 timer (60 min) fordelt på Vg1 og Vg2. Dersom det viser seg å være et behov, kan det også utvikles veiledninger til YFF som tar utgangspunkt i lærefagene som utdanningsprogram for restaurant og matfag fører fram til.
1.3. Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget
Det foreslås å slå sammen Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget til Vg3 ferskvarekokk. Det nye lærefaget skal bygge på Vg2 kokk og servitørfag.
1.3.1. Begrunnelse for sammenslåing av Vg3 butikkslakterfaget og Vg3 sjømathandlerfaget
Butikkslakterfaget og sjømathandlerfaget har mange felleselementer og kompetansebeskrivelser som kunnskap om råvarer og tilberedning av disse. Service er en sentral del av fagene med kundebehandling som viktige arbeidsoppgaver. I tillegg utdannes disse fagarbeiderne til det samme arbeidsmarkedet: Ferskvareavdelinger i dagligvarehandel og spesialforretninger. Fagene har i dag relativt få lærlinger, og ved å slå sammen de to lærefagene til ett felles lærefag vil dette kunne gi elevene en større bredde i kompetanse og bedre muligheter for arbeid.
1.4. Vg3 sjømatproduksjon
Det foreslås å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon.
1.4.1. Begrunnelse for at Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag nedlegges og blir en del av Vg3 industriell matproduksjon
Faglig råd for restaurant- og matfag har foreslått å legge ned Vg3 sjømatproduksjon som eget lærefag og la faget bli en del av Vg3 industriell matproduksjon.
Det finnes få søkere til lærekontrakt i sjømatproduksjonsfaget og bedriftene ønsker å satse mer på en generell matindustriutdanning. FRRM foreslår derfor at Vg3 sjømatproduksjon legges ned og integreres i Vg3 matproduksjon.
Sjømatproduksjon er ventet å være en bransje i vekst samtidig er det en stor utfordring at det finnes få søkere til lærekontrakt. Faglært arbeidskraft er også lite etterspurt av bedriftene. FRRM har foreslått å innføre sjømatproduksjon som et valgbart fordypningsområde i lærefaget industriell matproduksjon. Det er ikke mulig å innføre kun ett fordypningsområde i et lærefag. (Dette er et prinsipielt spørsmål som er drøftet i eget notat, Fordypninger på Vg3/opplæring i bedrift). Det foreslås derfor at sjømatproduksjon integreres i Vg3 industriell matproduksjon.
1.5. Vg3 institusjonskokkfaget
Faglig råd for restaurant- og matfag har foreslått å endre navn fra Vg3 institusjonskokk til Vg3 ernæringskokk.
1.5.1. Begrunnelse for endring av navn fra Vg3 institusjonskokk til Vg3 ernæringskokk
Faglig råd for restaurant og matfag mener at et navnebytte kan bidra til å styrke rekrutteringen til faget.