Kunnskapsdepartementets forslag til endringer i utdanningsprogram for elektrofag
1. Elektrofag
Elektrofag fungerer i stor grad godt etter kriterier om rekruttering, gjennomføring og verdsetting i arbeidslivet. Det anbefales kun mindre justeringer i tilbudsstrukturen. Det anbefales å endre betegnelsen på programområdet Vg2 data og elektronikk til Vg2 datateknologi og elektronikk, og betegnelsen på programområdet Vg2 elenergi til Vg2 elenergi og ekom.
Vg2 kulde og varmepumpeteknikk endres til Vg2 varmepumpe og ventilasjonsteknikk. Videre er det foreslått et nytt lærefag; ventilasjonsteknikerfaget som skal bygge på Vg2 varmepumpe og ventilasjonsteknikk.
Det foreslås å flytte låsesmedfaget fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til utdanningsprogram for elektrofag og at lærefaget endrer opplæringsmodell fra særløp (1+3) til å følge en 2 +2 modell. Det foreslås at låsesmedfaget skal bygge på Vg2 automatisering. Videre foreslås det å legge ned Vg3 viklerfaget.
Det foreslås å flytte Vg2 IKT servicefag og Vg3 IKT servicefag fra utdanningsprogram for service og samferdsel til utdanningsprogram for elektrofag.
1.1. Vg1 elektro
Det foreslås ingen endringer på Vg1 elektro.
1.2. Flytting av Vg2 IKT-service til utdanningsprogram for elektro
Det foreslås å flytte Vg2 IKT-servicefag og tilhørende lærefag til utdanningsprogram for elektro og at ordningen med kryssløp fra alle utdanningsprogram avvikles. Se Service og samferdsel, 1.9 Vg2 og Vg3 IKT-servicefag.
1.3. Vg2 data og elektronikk
Det anbefales at fagbetegnelsen på programområdet Vg2 data og elektronikk endres til Vg2 datateknologi og elektronikk.
1.3.1. Begrunnelse for endre fagbetegnelse fra Vg2 data og elektronikk til Vg2 datateknologi og elektronikk
Ved å endre fagbetegnelse til datateknologi og elektronikk på Vg2 mener det faglige rådet for elektrofag at unge med interesse for datateknologi, IKT og programmering kan motiveres til å søke fagopplæring. En ny fagbetegnelse på Vg2 kan gi elevene bedre informasjon om og et inntrykk av hva fagene handler om, slik at de kan gjøre gode valg i overgangen mellom Vg1 og Vg2.
1.4. Vg2 elenergi
Det anbefales at fagbetegnelsen på programområdet Vg2 elenergi endres til Vg2 elenergi og ekom.
1.4.1. Begrunnelse for endre fagbetegnelse på Vg2 elenergi til Vg2 elenergi og ekom
Faglig råd for elektrofag foreslår å endre fagbetegnelse fra Vg2 elenergi til Vg2 elenergi og ekom. Faglig råd for elektrofag ønsker med denne navneendringen å synliggjøre at elektronisk kommunikasjon (ekom) er en del av opplæringen. Ekomnett er et system for signaltransport som muliggjør overføring av lyd, tekst, bilder eller annen data ved hjelp av elektromagnetiske signaler i fritt rom eller kabel. Rådet mener ekom i fremtiden vil dominere all utvikling i elektroniske nettverk. Samtidig ønsker rådet at elevene skal ha god informasjon om hva opplæringen handler om, slik at de kan gjøre gode valg i overgangen mellom Vg1 og Vg2.
1.5. Vg2 kulde og varmepumpeteknikk og forslag om å opprette et nytt lærefag, Vg3 ventilasjonsteknikerfaget
Det anbefales å endre betegnelsen på programområdet Vg2 kulde og varmepumpeteknikk til Vg2 varmepumpe og ventilasjonsteknikk. Videre anbefales det å opprette et nytt lærefag, ventilasjonsteknikerfaget som skal bygge på Vg2 varmepumpe og ventilasjonsteknikk.
1.5.1. Begrunnelse for endre fagbetegnelsen på Vg2 kulde og varmepumpeteknikk og opprette Vg3 ventilasjonsteknikerfaget som nytt lærefag
Med utgangspunkt i faglig råd for elektrofags (FREL) utviklingsredegjørelse 2016, har Foreningen for ventilasjon, kulde og energi (VKE) foreslått endringer i programområdet Vg2 kulde og varmepumpeteknikk og å opprette ventilasjonsteknikerfaget som et nytt lærefag. Forslaget anbefales av FREL.
VKE mener at et endret Vg2 vil kunne gi grunnlag for å opprette flere fagbrev, og foreslår å opprette et nytt lærefag i ventilasjonsteknikk. Faglærte ventilasjonsteknikere skal ivareta et godt inneklima i bygg til lavest mulig forbruk av elektrisk energi. Kontroll, idriftsettelse, innregulering, energieffektivisering, service, vedlikehold og dokumentasjon av ventilasjonssystemer i næringsbygg og private boliger skal inngå i utdanningen.
Forslagsstiller mener det nye lærefaget ikke vil konkurrere med eksisterende fagbrev. De skriver videre at «Ventilasjonsbransjen mener manglende kompetanse knyttet til installasjon, drift og vedlikehold er den viktigste årsaken til dårlig inneklima.»
Ifølge VKE utgjør ventilasjonsbransjen 1200 bedrifter, og utdanningsbehovet anslås å være på minimum 200 ventilasjonsteknikere per år. Ventilasjonsbransjen er dobbelt så stor som kuldebransjen, og store ventilasjonsbedrifter sier de vil garantere for læreplasser dersom det utdannes ventilasjonsteknikere.
For elever og lærlinger vil opprettelse av nye lærefag være positivt dersom dette skaper læreplasser i en ny del av arbeidsmarkedet. For fylkeskommunene vil opprettelse av nye lærefag kunne være positivt dersom faget svarer på et behov i arbeidsmarkedet og gir flere nye lærebedrifter.
1.6. Vg3 låsesmedfaget
Det foreslås å flytte låsesmedfaget fra utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon til utdanningsprogram for elektrofag. Videre anbefales det å endre opplæringsmodell for faget fra særløp (1+3) til en 2+2 modell. Se også Teknikk og industriell produksjon, 1.21 Vg3 låsesmedfaget.
1.6.1. Begrunnelse for flytting og endring av opplæringsmodell for Vg3 låsesmedfaget
Forslaget innebærer at elever som ønsker utdanning som låsesmed søker til Vg1 elektrofag, videre til Vg2 automatisering og kan tegne lærekontrakt etter 2 år i skole.
Låsesmedfaget er i dag en del av utdanningsprogram for teknikk- og industriell produksjon. Faget følger opplæringsmodell for særløpsfag (1+3) og elevene tegner lærekontrakt etter første år i skole.
Det var 59 lærekontrakter i låsesmedfaget per 1.10.2016, av disse var 31 "førsteårslærlinger"
16 av 19 fylker har lærekontrakter i låsesmedfaget. Bransjen satte ned en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Faglig råd for teknikk og industriell produksjon (FRTIP), Faglig råd for elektrofag (FREL), låsesmedskolen, Foreningen Norske Låsesmeder, låsesmedbedriftene og opplæringskontoret for låsesmeder. Disse utarbeidet et forslag om å endre opplæringsmodell for låsesmedfaget og flytte faget til utdanningsprogram for elektrofag. FREL og FRTIP støtter forslaget.
Bakgrunnen for forslaget er at lærlingene vil få en bedre og bredere kompetanse. I følge bransjen er det spesielt generell elektrokunnskap som mangler, men en låsesmed skal også ha mekanisk forståelse. Det er i dag økt vekt på kunnskaper innen elektronikk og mindre på mekanisk kunnskap.
Bransjen mener at Vg1 elektrofag og Vg2 automatisering vil dekke opp manglende kunnskaper og ferdigheter. I tillegg favner Vg1 og Vg2 både om elektrofag og mekanikk. De faglige råd mener at Vg2 automatisering er det programområdet som har mest til felles med eksisterende kompetansemål i låsesmedfaget, og vil gi mulighet for utvikling av låsesmedfaget.
1.7. Vg3 viklerfaget
Det foreslås å legge ned viklerfaget.
1.7.1. Begrunnelse
Viklerfaget er et av lærefagene i Vg2-tilbudet med færrest antall søkere. De siste tre årene er det oppnådd 24 fagbrev i Vg3 viklerfaget (inkludert Vg3 vikler- og transformatormontørfaget).
Det tyder på at bransjen ikke lenger har et kompetansebehov knyttet til viklere, eller at kompetansebehovet kan ivaretas gjennom andre fag.