Frist for uttalelse
17. april 2018
Publisert dato
5. mars 2018
Vår referanse
2018/15595

Fordypning i norsk

1. Siste utkast til kjerneelementer i fordypning i norsk

Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære i faget og er et forarbeid til læreplanene som skal utarbeides neste skoleår. Kjerneelementene skal danne grunnlaget for utviklingen av selve læreplanene. 

Vi trenger dine innspill på valgene og prioriteringene som er gjort i kjerneelementene. Vil utkastet legge til rette for at innholdet i fagene blir mer relevant? Vil det legge bedre til rette for dybdelæring i fremtidens skole? 

Siste utkast til kjerneelementer i fordypning i norsk er:

  • tekst i kontekst
  • kritisk tilnærming til tekst
  • muntlig kommunikasjon
  • skriftlig tekstskaping 
  • språket som system og mulighet
  • språklig mangfold

Begrunnelsene for valgene og prioriteringene som er gjort, finner du i vedlegg nederst. 

I tillegg har vi spørsmål om hvordan du mener samisk innhold, verdigrunnlaget fra overordnet del og grunnleggende ferdigheter er ivaretatt.

Vi ønsker også å vite om du mener kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag når arbeidet med læreplaner starter.  

2. Beskrivelse av kjerneelementer og progresjon

I fordypning i norsk er det foreslått seks kjerneelementer som beskrives her. Avslutningsvis vil du få spørsmål om du mener kjerneelementene dekker det viktigste innholdet i faget og om de er tilstrekkelig fremtidsrettet. 

2.1. Tekst i kontekst

Kjerneelementet tekst i kontekst innebærer at elevene skal lese for å få estetiske opplevelser, bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i menneskers tanker og livsbetingelser. Faget bygger på et utvidet tekstbegrep der elevene skal lese, utforske og reflektere over tekster som kombinerer ulike uttrykksformer. Tekstene kan knyttes både til kulturhistorisk kontekst og elevens egen samtid.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • utforske moderne kommunikasjonsformer
  • lese et utvalg skjønnlitteratur og sakprosa
  • drøfte sammenhengen en tekst går inn i

 

2.2. Kritisk tilnærming til tekst

Kjerneelementet kritisk tilnærming til tekst innebærer at elevene skal kunne reflektere kritisk over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har, og skal kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. 

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • analysere struktur og innhold i tekster
  • dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med å utforske språk og tekst
  • sammenlikne, analysere og vurdere språklige og retoriske virkemidler og særtrekk i ulike skriftlige uttrykk
  • sammenlikne og vurdere norskspråklige kilder
  • dokumentere og vurdere egen utvikling i arbeid med å utforske språk og tekst

 

2.3. Muntlig kommunikasjon

Kjerneelementet muntlig kommunikasjon innebærer at elevene skal oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg muntlig. De skal lytte til og bygge på andres innspill i faglige samtaler. De skal presentere, fortelle og diskutere på hensiktsmessige måter både spontant og planlagt, foran et publikum og med bruk av digitale ressurser.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • presentere, dele og drøfte resultater fra egne undersøkelser
  • presentere resultater fra egne undersøkelser med et språk tilpasset mottaker
  • formidle egne opplevelser av tekstlige uttrykk
  • formidle og kommentere medieoppslag

 

2.4. Skriftlig tekstskaping

Kjerneelementet skriftlig tekstskaping innebærer at elevene skal oppleve glede ved å skape tekster i ulike sjangere og med ulike formål, og kombinere skrift med andre uttrykksmåter. De skal kunne vurdere andres tekster og bearbeide egne tekster ut fra tilbakemeldinger.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • bruke språklige og litterære virkemidler i egen tekstproduksjon
  • produsere fordypningsarbeider og strukturere dem hensiktsmessig med skrift og andre uttrykksformer

 

2.5. Språket som system og mulighet

Kjerneelementet språket som system og mulighet innebærer at elevene skal utvikle kunnskaper om og ferdigheter i de grammatiske og estetiske sidene av språket. De skal både kunne følge etablerte språk- og sjangernormer og kunne leke, utforske og eksperimentere med disse på kreative måter.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • bruk og forståelse av formverk
  • metaforikk, ordspråk og billedlige uttrykk
  • oversette fra engelsk til norsk og forklare hvordan mening endrer seg
  • språklige virkemidler
  • utvikle og presentere sammensatte tekster ved bruk av digitale verktøy

 

2.6. Språklig mangfold

Kjerneelementet språklig mangfold innebærer at elevene skal ha kunnskap om dagens språksituasjon i Norge. De skal ha innsikt i sammenhengen mellom språk, kultur og identitet og kunne forstå egen og andres språklige situasjon i Norge.

Sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i kjerneelementet

10. trinn

  • undersøke språksituasjonen i eget nærmiljø
  • sammenlikne muntlig og skriftlig språkbruk

 

Synes du at kjerneelementene i utkastet dekker det viktigste innholdet i faget? Hvis ikke, har du forslag til endringer?
Synes du kjerneelementene i utkastet er tilstrekkelig fremtidsrettet? Hvis ikke, hvilke endringer anbefaler du?

3. Samisk innhold

Alle elever skal få opplæring om samisk språk, kultur og samfunnsliv.  

Synes du utkastet til kjerneelementer for fordypning i norsk legger til rette for å ivareta samisk innhold i læreplanen?

4. Integrering av verdigrunnlaget i Overordnet del

Det er utviklet ny overordnet del av læreplanverket som utdyper verdigrunnlaget i formålsparagrafen og de overordnede målsettingene for opplæringen, og som skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I fagfornyelsen skal overordnet del integreres tydeligere i fag.  

 
Verdigrunnlaget foreslås integrert i fordypning i norsk på følgende måte:  

Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre. Fordypning i norsk bidrar til identitetsutvikling og sosial læring gjennom å legge til rette for kommunikasjon, lyttende dialog og konstruktiv meningsutveksling der elevens bidrag blir tatt på alvor. Demokrati, fellesskap og mangfold er grunnleggende verdier i samfunnet vårt. Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur er helt sentralt for å utvikle fullverdig medborgerskap. I fordypning i norsk skal elevene videreutvikle kritisk tenkning, estetisk sans og evnen til å orientere seg i en mangfoldig medievirkelighet.

Synes du utkastet til kjerneelementer for fordypning i norsk legger til rette for å ivareta en bedre integrering av verdigrunnlaget? Hvis ikke, hvordan bør verdigrunnlaget integreres tydeligere i faget?

5. Grunnleggende ferdigheter

I fagfornyelsen skal lesing, skriving, regning, muntlige ferdigheter og digitale ferdigheter videreføres som grunnleggende ferdigheter. Ferdighetene skal innarbeides i læreplaner der det vurderes som faglig relevant. Samtidig skal det bli tydeligere hvilke fag som har ansvar for ulike sider ved ferdighetene, spesielt når det gjelder digitale ferdigheter og regning. 

De grunnleggende ferdighetene foreslås innarbeidet i norsk på følgende måte: 

Elevene utvikler leseferdigheter i faget gjennom å skape mening fra et bredt utvalg tekster i ulike sjangere på skjerm og papir. Å kunne lese i faget innebærer å forstå, tolke, reflektere over og vurdere tekster, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til tekstene. Å kunne skrive i faget innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet i teksttyper som er relevante for faget, og planlegge, utforme og bearbeide tekster som er tilpasset formål, medium og mottaker. Utvikling av muntlige ferdigheter innebærer systematisk arbeid med ulike muntlige sjangrer og strategier for å kunne mestre ulike muntlige kommunikasjonssituasjoner.

Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i faget, og innebærer å finne, bruke og vurdere og referere til digitale kilder, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Det digitale i faget er styrket, særlig når det gjelder digital dømmekraft og bevissthet om det å kommunisere og framstille seg selv og egne arbeider på nett.

I fordypning i norsk er regning som grunnleggende ferdighet relevant i tilknytning til lesing av sammensatte tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer som må sees i sammenheng med tekstens øvrige uttrykksformer for å skape helhetlig mening.

Synes du utkastet viser hvilke sider ved ferdighetene som er relevante for fordypning i norsk? Hvis ikke, hvilke sider ved de grunnleggende ferdigheter bør vektlegges tydeligere i faget?

6. Kompetansemål

Spørsmålene har så langt handlet om kjerneelementene som er utarbeidet. Dette forarbeidet skal videreutvikles til kompetanse i læreplanene. Læreplanene skal legge til rette for mer dybdelæring, og for en bedre progresjon i elevenes læringsløp. Ett av tiltakene vi skal vurdere er derfor om det skal utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og eventuelt i hvilke fag.  

Synes du kompetansemålene bør utvikles på flere trinn enn i dag i fordypning i norsk?