Musikk
1. Andre skisse til kjerneelementer i musikk
Vi ønsker ditt innspill i den videre prosessen med å prioritere det viktigste i faget. Dette vil være verdifullt i det videre arbeidet med kjerneelementene.
Under følger ny skisse til hva kjerneelementene kan være. Vi skal jobbe videre med kjerneelementene på bakgrunn av innspillene som kommer her.
Du kan gi innspill på ett eller flere fag. Om du skal svare på flere fag, kan du trykke på Lagre og send inn til slutt. Vi ser frem til lese dine/deres innspill.
Andre skisse – kjerneelementer i musikk:
Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene.
Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.
Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. Meld. St. 28 (2015–2016)
Kjerneelementer i faget musikk:
- Å utøve musikk
Å utøve musikk handler om elevenes aktivt deltakende musikerskap med stemme, kropp og instrumenter, i samspill, fremføring og lek. Sentralt i å utøve musikk er sang, joik og andre vokale uttrykksformer; spill og samspill på instrumenter; bevegelse og dans; og øving og framføring; i ulike musikalske uttrykk og sjangre. Utøvelse av musikk kan ta utgangspunkt i imitasjon, lek og improvisasjon og spill etter notasjon. Viktige forutsetninger for å utøve musikk sammen er kommunikasjon, formidling, speiling, samarbeid og forståelse av gruppedynamikk, samhandling og samspill med andre.
- Å lage musikk
Å lage musikk innebærer å skape noe helt nytt eller omforme noe kjent, individuelt og sammen med andre. Å lage musikk forutsetter bevissthet om lyd fra ulike kilder; musikkinstrumenter, kropp og stemme og digitale ressurser. Sentralt i arbeidet med å lage musikk står kompositoriske teknikker og strategisk bruk av musikkens grunnelementer. Å lage musikk både forutsetter og øver opp evne til å analysere, oppdage og anvende mønstre, se sammenhenger, syntetisere, utforske, finne og anvende generelle prinsipper, strukturere, sortere og kategorisere. Elevenes prosesser og produkter kan ha form av lekbaserte aktiviteter, improvisasjon, være nedtegnet og være lagret og dokumentert ved hjelp av digitale ressurser. Tekst, dans og bevegelse, film, bilde og andre uttrykk kan være en del av prosessene og produktene.
- Å oppleve musikk
Å oppleve musikk innebærer å lytte til, sanse og respondere på musikk, individuelt og sammen med andre. Gjennom mange og ulike sansebaserte førstehåndserfaringer, kan musikk være med på å åpne opp for emosjonelle erfaringer og erfaringer som skaper motivasjon. Slike førstehåndserfaringer danner også utgangspunkt for å respondere med egne musikalske, kroppslige og verbale uttrykk. Ved å dele musikalske, kroppslige og verbale uttrykk med hverandre, bidrar elevene til hverandres erfaringer og til felles erfaring. Å forstå og beherske musikkfaglige begreper bidrar til å kunne diskutere erfaringene, og er utgangspunkt for å tilegne seg kunnskap i nye situasjoner og sammenhenger. Elevenes samhandling om musikkopplevelser er et godt utgangspunkt for utvikling av emosjonell og sosial kompetanse. Gode felles musikkopplevelser kan bidra til godt klassemiljø i et inkluderende og mangfoldig fellesskap. Gjennom å oppleve musikk sammen forankres elevene i kulturen og historien, samtidig som de er med på å skape felles kultur og historie.
- Kulturell kompetanse
Å utøve, skape og oppleve musikk fordrer og bidrar til å utvikle forståelsen av hvordan musikk er forankret i den kulturen som omgir oss. I begrepet kultur inngår både vår nære eller lokale kultur, den regionale- , nasjonale- og samiske kulturen, og den globale kulturen slik den blir formidlet gjennom dagens mediekanaler. Med kulturell kompetanse menes her kritisk refleksjon rundt egne og andres estetiske valg og hvordan musikk preger måten vi omgås sosialt. Kunnskap om kultur fordrer også et historisk perspektiv og perspektiver på hvordan endringer i samfunnet påvirker musikalske uttrykk. Kulturell kompetanse inkluderer videre refleksjon rundt kjønn og seksualitet, identitet og gruppetilhørighet slik det uttrykkes i ulike musikalske sammenhenger. Kunnskap om koblingen mellom musikk og kultur bidrar til en dypere forståelse av hvordan musikk kan formidle meninger, holdninger og budskap. Slike erfaringer danner basis for elevenes aktive kritiske, empatiske og konstruktive musikerskap og deres musikalske samhandling med andre.
Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er:
Demokrati og medborgerskap: Musikkfaget er en arena for fellesskap rundt og i musikk, hvor hver elev trener på å være en ansvarlig medborger i en meningsfull aktivitet, gjennom å være aktiv med ansvar for seg selv og andre. Dette gjelder både i utøvelse, i å lage musikk og i opplevelse av musikk sammen og når en trener seg i kulturell kompetanse.
Folkehelse og livsmestring: Det å være en aktiv og ansvarlig medborger griper over i det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring. Musikken og fellesskapet rundt musikken bygger relasjoner mellom mennesker, gir mestringsfølelse og bidrar til mening og mestring i livet, dersom det undervises adekvat og musikkens faglige og estetiske dimensjoner ivaretas. Musikk er en ressurs for emosjonell kompetanse, som igjen er et grunnlag for god psykisk helse. Individet kan anvende musikk til å “speile” seg selv og sitt indre liv, og få bekreftet og forstå bedre både sitt eget og andres følelsesliv. Musikkens narrativer gir mulighet til å gjennomleve og utforske følelser som for eksempel sorg, savn, redsel, glede og kjærlighet på et kunstnerisk plan.
Musikk er imidlertid også en arena hvor meninger brytes og hvor konflikter forsterkes. Å arbeide med musikk i lys av medborgerskap og livsmestring innebærer derfor å ta tak i slike konflikter når de kommer til syne, med danning og respekt for det som oppleves som annerledes for øyet.
|
Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:
Å lese i musikk er å tolke ulike former for notasjon (tradisjonell, grafisk) og symboler for besifring, og utføre dette noterte innholdet som klingende musikk. Å lese kan også være å tolke multimodale tekster (f.eks. lyd og bilde, filmmusikk, musikkvideo) eller lydprodukter som ikke inngår i en multimodal kontekst. I slik lydbasert sansning og tolkning vil det kunne gi mening å kalle det “å lese med ørene”. I et historisk perspektiv er dette også den mest anvendte metoden for å lagre og videreføre musikk; “på øret”.
Å skrive i musikk er å bruke ulike former for notasjon (tradisjonell, grafisk) og symboler for besifring til å formidle musikalsk innhold som skal utføres. Det er også å skrive tekst til melodi. Å skrive handler videre om å sette lyd til bilde, designe lyder og å bruke musikk som narrativt element i en historiefortelling eller et dataspill. Skriving i musikk kan gjøres med penn og papir, med lydlig/muntlig formidling og med digitale hjelpemidler.
Å regne i musikk er å regne seg fram til hvilke toner som skal være med i en dur- eller moll-akkord. Det er å dekode rytmiske enheter i notert musikk. Det kan være å omforme en klingende melodi til notert musikk. Det kan være den indre tellingen/periodefølelsen som en elev bruker i rytmisk band-samspill. Det kan være å regne med tid og ‘beats per minute’ (BPM) i praktisk bruk av lyd til bilde og lydproduksjon med musikkmaskiner. Å regne er å forholde seg til frekvenser (bass, mellomtone og diskant) og svingningstall (Hz) i bruk av synthesizere og lydeffekter (ekko, filter og ringmodulasjon). Det er å lære hvordan å stemme en gitar ved å sammenlikne strengen som skal stemmes med en referansetone. (Har strengen en høyere eller lavere tonehøyde enn den skal?) Her er det mulig å snakke om å regne med øret.
Muntlige ferdigheter i musikk er både å kunne bruke relevante begreper i samtale om musikk, i praktisk musisering og i komposisjonsarbeid. Det kan også være å delta i en musikalsk fremføring, der det muntlige kan forstås som den lyden eleven frembringer med sitt instrument eller med stemmen.
Digitale ferdigheter i musikk er å kunne anvende digitalt lydverktøy til å innspille, lagre, bearbeide, redigere innspilt lyd. Digitalt lydarbeid handler om kunnskap om ulike digitale filformater, omforming fra et lydformat til et annet (konvertering), hvordan man setter lyd til bilde og hvordan lyd (og bilde) kan distribueres digitalt (opp/nedlasting, streaming, hyperlenking, embedding). Digital lyd er knyttet til analog og akustisk lyd. Bruk av både mekaniske og digitale verktøy i musikk er relevant og kan være en inngang til dataprogrammering.
|
Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget?
Kjerneelementgruppa i musikk har hatt hele verdigrunnlaget for øyet i utarbeidingen av kjerneelementer. Likevel har noen sider ved det vært viktigere enn andre:
Fokus på menneskeverdet, spesielt at alle mennesker er like mye verdt, innebærer at estetiske vurderinger må ta kulturelle dimensjoner i betraktning; estetiske vurderinger varierer med kulturell og historisk kontekst. Vi ønsker å signalisere at klasserommet er et sted der fellesskap skapes og understreker likeverdig mangfold i musikk gjennom å anvende begrepet “vår nære kultur” under kjerneelementet Kulturell kompetanse, som inkluderer alle stemmer, og å unngå begrepet “andre kulturer”/“andres kultur”. Dette griper over i verdigrunnlagets avsnitt om Identitet og kulturelt mangfold (avsnitt 1.2) og intensjonen om at “Skolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap” (Overordnet del, s. 6). Kritisk bevissthet og god dømmekraft (avsnitt 1.3) er viktig i arbeid med samtlige kjerneelementer, og vi har forsøkt å få fram det spesifikt musikkfaglige i kjerneelementene i så måte. I særlig grad er avsnitt 1.4 Skaperglede, engasjement og utforskertrang en viktig del av verdigrunnlaget for musikkfaget. Å “la elevene utfolde skaperglede, engasjement og utforskertrang, og [å] la dem få erfaring med å se muligheter og omsette ideer til handling” er speilet tydelig i kjerneelementene, og vi har i denne andre skissen også på dette punktet forsøkt å vise enda tydeligere det spesifikt musikkfaglige innenfor rammen av de mer overordnede begrepene i verdigrunnlaget.
Når det gjelder prinsippene for læring, utvikling og danning, har vi i særlig grad vektlagt at “Opplæringen skal danne hele mennesket og gi hver og en mulighet til å utvikle sine evner” (Overordnet del, s. 10). De praktiske og estetiske fagene har en særlig mulighet til og derfor også et særlig ansvar for å utvikle elevenes praktiske og estetiske kompetanser. Dette er viktige ressurser for framtiden, både for hver enkelt elev og for samfunnet. Videre står det i Overordnet del at “Danning skjer når elevene får kunnskap om og innsikt i […] kunst og kultur,” (s. 10). Musikkfaget har et hovedansvar for de musikalske sidene ved kunst og kultur og for å danne elevene med dette som utgangspunkt.
Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget:
Kjerneelementgruppas mandat er å fornye faget og samtidig redusere innholdet, for å unngå fagtrengsel. Vi har valgt å vektlegge elevenes aktive deltakelse og barns rett til å delta og ytre seg. Kompetanse i faget fokuserer dermed å gjøre elevene i stand til å ytre seg og delta. Vi har valgt å knytte historisk forankring til kulturell kompetanse (se kjerneelementene), for å vektlegge at historisk innsikt og kulturell forståelse, så vel som andre danningsdimensjoner, bør ta utgangspunkt i elevenes aktive utøving, skaping og opplevelse av musikk, kort sagt i elevenes erfaringer.
Vi har skissert noen prinsipper for musikkfaget som knytter an til det vi oppfatter som de viktigste sidene ved Overorde del, og som samtidig peker ut en retning for faget:
Musikk er sosial, kulturell og estetisk meningsbærende og meningsskapende praksis.
Å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap er en viktig kompetanse i livet.
Å kunne delta i musikalske sammenhenger og fellesskap krever fagspesifikk kompetanse (kunnskap, ferdigheter og refleksjon/kritisk tenkning).
Å kunne forstå egne og andres musikalske uttrykk, å utøve musikk, å lage musikk og å oppleve musikk fordrer kulturell kompetanse.
|