Naturfag
1. Andre skisse til kjerneelementer i naturfag
Vi ønsker ditt innspill i den videre prosessen med å prioritere det viktigste i faget. Dette vil være verdifullt i det videre arbeidet med kjerneelementene.
Under følger ny skisse til hva kjerneelementene kan være. Vi skal jobbe videre med kjerneelementene på bakgrunn av innspillene som kommer her.
Du kan gi innspill på ett eller flere fag. Om du skal svare på flere fag, kan du trykke på Lagre og send inn til slutt. Vi ser frem til lese dine/deres innspill.
Andre skisse – kjerneelementer i naturfaget:
Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene.
Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.
Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget. Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. Meld. St. 28 (2015–2016)
Kjerneelementer om faget
(faglige, punktvis, ev kort setning) | Sentralt innhold i kjerneelementene
(innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget) |
Nysgjerrighet og utforskertrang
| Innebærer at elevene får stimuli og utløp for sin nysgjerrighet og utforskertrang for livet, jorda, verdensrommet og hvordan naturen, naturfenomener og teknologi fungerer og henger sammen.
|
Kreativitet og skaperglede
| Innebærer at elevene stimuleres til kreativitet gjennom utforskende arbeidsmetoder, entreprenørskap, dannelsen av spørsmål, forklaringer, modeller, utforminger av forsøk og i anvendelsen og utformingen av teknologi.
|
Kritisk tenkning og refleksjon
| Innebærer at elevene får utvikle evne til kritisk tenkning og refleksjon knyttet til naturfaglige og teknologiske tema
|
Naturvitenskapelige metoder og tenkemåter
| Innebærer at elevene får kunnskap om og anvender naturvitenskapelige metoder, prosedyrer og tenkemåter for å undersøke og utforske ulike forskningsspørsmål og tema
|
Modellering
| Innebærer at elevene får undersøke, anvende, teste og lage ulike modeller innen naturvitenskapelige tema
|
Naturvitenskapelig språk | Innebærer at elevene får kunnskap om og anvende naturvitenskaplig språk
|
Kjerneelementer i faget
(faglige, punktvis, ev kort setning) | Sentralt innhold i kjerneelementene
(innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget) |
Evolusjon
| Innebærer oppbygning og funksjon hos celler, deres energi og stoffbehov, konkurranse og levetid. Videre handler det om organismer, avkom og videreføring av genetisk informasjon. |
Forståelse for menneskekroppen
| Innebærer kroppens oppbygning, organsystem, samt dens energi- og stoffbehov. Videre handler det om kroppens sanser og respons stimuli og interaksjon med omgivelser. Kunnskap om kroppen er viktig for å forstå seg selv og ta vare på egen helse. |
Partikler | Innebærer hvordan partikkelmodellen gir grunnlag for å forstå hvordan samme stoff kan opptre både som gass, væske og fast stoff og at et stoff kan veksle mellom disse formene.
Videre hvordan stoff kan reagere med hverandre og danne nye stoff der sammensetningen av ulike atomer avgjør egenskapene.
Svært små partikler som f.eks. atom eller foton har kvantemekaniske egenskaper som er grunnleggende for de ulike egenskapene til makroskopiske partikler. |
Jordas plass i universet
| Innebærer jordens plassering i solsystemet, galaksen og universet.
|
Årstider, klima og vær
| Innebærer hvordan jordens bane rundt seg selv og sola skaper årstider. Videre hvordan årstidene, landskapet og atmosfærens sammensetning gir opphav til klima og vær. |
Platetektonikk
| Innebærer hvordan varmeenergi fra jordas indre forårsaker bevegelse i magmaen og hvordan jordas faste overflate er i stadig forandring gjennom dannelse (indre krefter) og forvitring (ytre krefter) av bergartene. |
Bærekraftige valg | Innebærer hvordan sanseopplevelser i naturen gir elevene erfaringer om arter, samspill og kretsløp. Videre handler det om hvordan menneskelig aktivitet påvirker kretsløp og systemer. Kunnskap om naturen, dens ressurser og systemer gir muligheter for fremtidig og bærekraftig innovasjon. |
Naturlover
| Innebærer sammenhenger i naturen som gjelder overalt og alltid, slik som gravitasjon og at masse og energi ikke kan skapes eller gå tapt, men bare endre form og kvalitet.
|
Teknologi i naturvitenskap
| Innebærer hvordan anvendelse og utvikling av teknologi er med på å drive vitenskapen videre. I tillegg innebærer det deltakelse i utforsking og utvikling av teknologi gjennom bruk av naturlover, mekaniske og elektroniske prinsipper samt programmering. Å bryte ned problemer til mindre elementer (algoritmisk tankegang / computational thinking) er sentralt. Det innebærer også hvordan teknologi kan løse de store utfordringene verden står overfor gjennom bioteknologi, genteknologi, kunstig intelligens, matproduksjon og teknologier for å løse verdens energibehov. |
Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er:
Vi mener at alle de tre tverrfaglige temaer er relevante i naturfaget:
Bærekraftig utvikling, slik FN definerer det, omfatter økonomi, miljø og sosiale forhold. Det naturfaglige fokus ligger hos miljø; vær og klima, matproduksjon, biologisk mangfold, føre-var-prinsippet, muligheter og løsninger for fremtiden.
Kritisk tenking, samarbeid og kommunikasjon gjør elevene til demokratiske borgere som kan se muligheter og ta bærekraftige valg.
Folkehelse og livsmestring handler i naturfaget om indre og ytre påvirkningsfaktorer; eksempelvis skolemedisin/alternativ medisin, stråling, rusmidler og psykisk helse. Dette gjør elevene i stand til å ta gode valg i forhold til egen kropp og helse. |
Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:
Alle de grunnleggende ferdighetene er relevante for faget. Hvordan disse er relevante for fagets premisser er nevnt og konkretisert i kjerneelementene om naturfag. |
Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget?
Kritisk tenkning, skaperglede, engasjement, utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet er spesielt relevante for naturfaget. |
Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget:
Kjerneelementer: Vi har skilt mellom ”kjerneelementer i naturfag” og ”kjerneelementer om naturfag” for å tydeliggjøre arbeidsmetoder/tankemåter og naturfaglig innhold. Utformingen av kjerneelementene skiller seg med elevfokus i kjerneelementene om naturfag og deskriptivt faginnhold i kjerneelementene i naturfag. Dette har vi gjort for å sette fokus på naturfag som et praktisk og undersøkende fag. Selv om det er mange kjerneelementer om naturfag mener vi at dette ikke bidrar til stofftrengsel. Dersom det fremdeles er stofftrengsel må det kuttes ytterligere fra ”kjerneelementer i naturfag”.
Progresjon: Gruppa er i gang med diskusjon om progresjon, men har ikke jobbet nok med dette emnet enda til å gi klare anbefalinger. Tverrfaglige tema: ”Bærekraftig utvikling”, ”folkehelse og livsmestring” ser vi som mest sentrale i naturfag, men faget inneholder også klare elementer innen ”demokrati og medborgerskap”.
Grunnleggende ferdigheter: Alle de grunnleggende ferdighetene er sentrale for å lære om, og å gjøre naturfag.
Verdigrunnlaget: Vi mener at kritisk tenkning, skaperglede, engasjement, utforskertrang, respekt for naturen og miljøbevissthet er spesielt relevante for naturfaget.
|