Frist for uttalelse
10. november 2017
Publisert dato
23. oktober 2017
Vår referanse
2017/7076

Arbeidslivsfag

1. Andre skisse til kjerneelementer i arbeidslivsfag

Vi ønsker ditt innspill i den videre prosessen med å prioritere det viktigste i faget. Dette vil være verdifullt i det videre arbeidet med kjerneelementene. 

Under følger ny skisse til hva kjerneelementene kan være. Vi skal jobbe videre med kjerneelementene på bakgrunn av innspillene som kommer her.

Du kan gi innspill på ett eller flere fag. Om du skal svare på flere fag, kan du trykke på Lagre og send inn til slutt. Vi ser frem til lese dine/deres innspill.

 

Andre skisse – kjerneelementer i arbeidslivsfag:

Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene.

Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.

Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.

Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.

Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det.    Meld. St. 28 (2015–2016)

 

Kjerneelementer i faget

 

(faglige, punktvis, ev kort setning)

Sentralt innhold i kjerneelementene

 

(innhold inkludert begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget)

 

Løse praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag ved produksjon av varer og tjenester.

 

 

 

 

 

 

 

 

Inngå i et arbeidsfellesskap

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Aktivt ivareta HMS i arbeidsoppdraget

 

 

 

Bærekraftige prinsipper integreres i alle deler av en arbeidsprosess.

 

 

 

Bruke relevant teknologi

 

 

Bruke innovasjonsprosess som metode

Det vil si kartlegging/analyse, idemyldring, bearbeiding og testing og levering av ferdig produkt (vare eller tjeneste)

 

Ta i bruk interne og eksterne læringsarenaer

Gjøre erfaringer med virkelige/autentiske arbeidssituasjoner/yrkesliv og bearbeide inntrykkene til et begrepsapparat knyttet til arbeidslivet som kan anvendes i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. (Dybdelæring.)

 

 

Arbeidskultur betyr evne til å orientere seg etter regelverk og forventninger, både skrevne og uskrevne, som ligger til grunn for etikk i arbeidslivet. Dette kan eksempelvis handle om ordenssans, nøyaktighet og evne til å følge rutiner. Det handler også om elevenes rolleforståelse både som arbeidstaker og arbeidsgiver.

 

Kommunikasjon og samarbeid i et arbeidsfellesskap mellom elever, elev - kunder/målgrupper/ressurspersoner/samarbeidspartnere.

Fagspråk/faguttrykk tas i bruk i kommunikasjonen og samarbeidet.

 

 

Eleven får grunnleggende kjennskap til helse – miljø – sikkerhet og kan gjøre en sikker jobbanalyse knyttet til arbeidsoppdraget.

 

 

Elevene må planlegge for og begrunne en bærekraftig løsning av arbeidsoppdraget der sosiale, økonomiske og miljømessige forhold er integrerte deler som er gjensidig avhengig av hverandre.

 

Lokalkunnskap er viktig - "tenk globalt, handle lokalt".

 

Praktisk utførelse, anvendelse av og kunnskapen om redskaper, maskiner, teknikker, systemer eller metoder i håndverk eller industri i den hensikt å løse et problem eller utføre en særskilt funksjon.

Progresjon/forventet læringsløp knyttet til kjerneelementene:

 

Arbeidslivsfag er et fag som elevene kan velge på ungdomstrinnet. Faget er en introduksjon til arbeidsoppdrag og prosesser som eleven vil møte i yrkesretta utdanningsprogram i vgo.

 

8. trinn – Møte arbeidsoppdrag fra ulike yrkesretta utdanningsprogram. Bryte tradisjonelle kjønnsrollemønster.

10. trinn – Større grad av fordyping (dybdelæring) ut fra elevens interesseområde.

 

 

 

Hvilket innhold/perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er:

  • bærekraftig utvikling
  • demokrati og medborgerskap
  • folkehelse og livsmestring

 

Arbeidslivsfag kan bidra inn mot alle de tre tverrfaglige temaene som er skissert. Bærekraftig utvikling er mest sentralt og er tenkt inn som et eget kjerneelement i faget. Se begrunnelsen ovenfor. Sentralt når det gjelder bærekraftig utvikling er å tenke bærekraft ut fra det lokalmiljøet man bor i og lokalt arbeidsliv.

I faget kan man se spor av både demokrati og medborgerskap (elevbedrift, bedriftsdemokrati, deltakelse) og folkehelse og livsmestring (samarbeid, praktisk aktivitet, HMS)

Arbeidslivsdag henter arbeidsoppdrag fra yrker som utgår fra de yrkesretta utdanningsprogrammene. Ut fra arbeidets oppdrag vil det være forskjellig hvilke av de tverrfaglige temaene som får mest fokus.

 

 

 

 

Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:

 

  • å kunne lese i faget innebærer å innhente og forstå relevant informasjon fra ulike kilder. Det kan handle om å lese og forstå arbeidstegninger, tabeller, datablader, bruksanvisninger, produkt- og arbeidsbeskrivelser
  • å kunne skrive i faget innebærer å formulere fremdriftsplaner for arbeidsoppdraget. Det kan også handle om å skrive bestillingslister, menyer, rapporter og lignende. Videre handler det om å dokumentere eget arbeid. Utarbeide skisser og arbeidstegninger
  • å kunne regne i faget å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta kostnads- og mengdeberegninger.
  • muntlig ferdigheter i faget i arbeidslivsfag handler om god kommunikasjon om arbeidsoppdraget. Dette innebærer å bruke fagbegreper, begrunne valg, diskutere løsninger, vurdere kvalitet, være serviceinnstilt og å samhandle med kunder og brukere. Delta i idémyldring, sette ord på idéer, lytte til og gi respons på andre sine idéer.
  • digitale ferdigheter i faget å søke informasjon på nettet og finne, velge ut og bearbeide informasjonen. Videre handler det om å bruke ulike digitale verktøy og medier for å visualisere, designe, dokumentere og presentere eget arbeid. Bruke digitale simuleringsverktøy. Bruke digitale produksjonsverktøy.

 

 

 

 

 

Hvilket innhold/perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget?

 

Menneskeverdet + Demokrati og medvirkning

  •  Inngå i et arbeidsfellesskap

2.1 Alle skal lære å samarbeide, fungere sammen med andre og utvikle evne til medbestemmelse og medansvar.

1.4 Samarbeid inspirerer til nytenking og entreprenørskap, slik at nye ideer kan omsettes til handling

  •   Bærekraftige prinsipper integreres i alle deler av en arbeidsprosess

1.1 Elever skal også gis likeverdige muligheter slik at de kan ta selvstendige valg

2.1 Elevene må øves i å opptre hensynsfullt og utvikle bevissthet om egne holdninger

  • Aktivt ivareta HMS i arbeidsoppdraget
  • Respekt for naturen og miljøbevissthet
  •  Bærekraftige prinsipper integreres i alle deler av en arbeidsprosess.

1.5 Skolen skal bidra til at elevene utvikler vilje til å ta vare på miljøet.

 

Identitet og kulturelt mangfold

  • Bærekraftige prinsipper integreres i alle deler av en arbeidsprosess.
  • Inngå i et arbeidsfellesskap

2.1 Elevens identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre.

 

Kritisk tenking og etisk bevissthet

  • Løse praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag gjennom produksjon av varer og tjenester (innovasjonsprossen)

1.3 Kritisk og vitenskapelig tenking innebærer å bruke fornuften på en undersøkende og systematisk måte i møte med konkrete praktiske utfordringer, fenomener, ytringer og kunnskapsformer.

  • Ta i bruk relevant teknologi
  • Inngå i et arbeidsfellesskap

1.3 Opplæringen skal utvikle elevenes evne til å foreta etiske vurderinger og gjøre dem fortrolige med etiske problemstillinger.

 

Skaperglede, engasjement og utforskertrang

  • Løse praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag gjennom produksjon av varer og tjenester (innovasjonsprossen)

1.4 Skolen skal respektere og dyrke fram forskjellige måter og utforske og skape på.

1.4 Elever som lærer om og gjennom skapende virksomhet, utvikler evnen til å uttrykke seg på ulike måter, og til å løse problemer og stille nye spørsmål.

  • Ta i bruk relevant teknologi

 

Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget: 

 

Kjerneelementer:

Kjerneelementene ivaretar at arbeidslivsfaget skal ta utgangspunkt i arbeidsoppdrag hentet fra de yrkesretta utdanningsprogrammene og tilpasset ungdomstrinnets nivå jamfør Stortingsmelding 22. Kjerneelementene kan ikke sees på isolert, men de står i sammenheng med hverandre. Kjernene i faget beskrives i «Løse praktiske og yrkesretta arbeidsoppdrag ved produksjon av varer og tjenester». De øvrige kjerneelementene bygger på eller rundt dette.

 

Progresjon:

Se ovenfor

 

Tverrfaglige tema:

Se ovenfor

 

Grunnleggende ferdigheter:

Det er tatt utgangspunkt i gjeldende læreplan og tilpasset framtidens behov. Det som er lagt til er skrevet med uthevet skrift.

 

Verdigrunnlaget:

Eksemplene ovenfor viser at faget møter verdiene i formålsparagrafen og overordnet del.

 

 

 

 

 

 

 

2. Innspill

I hvilken grad mener du at gruppen har kommet fram til en riktig prioritering i denne skissen?
Hva mener du er de mest sentrale kjerneelementene i faget med utgangspunkt i denne skissen? Hvis du mener at andre kjerneelementer skal inn - hva mener du da skal tas ut?
Synes du skissen ivaretar de tverrfaglige temaene - bærekraftig utvikling, demokrati og medborgerskap og folkehelse og livsmestring - på en relevant måte for faget?
Det skal bli tydeligere hvilke sider av de grunnleggende ferdighetene, lese, skrive, regne, muntlig og digitale ferdigheter, som er relevante i faget. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?
Ny overordnet del beskriver verdigrunnlaget for skolen, og skal integreres tydeligere i fag. Hvordan synes du skissene ivaretar dette?
Synes du skissene til kjerneelementer i de ulike fagene legger til rette for å inkludere samisk innhold, det vil si kunnskap om den samiske folkegruppa og om samisk språk, kultur og samfunnsliv?