Engelsk
1. Andre skisse til kjerneelementer i engelsk
Vi ønsker ditt innspill i den videre prosessen med å prioritere det viktigste i faget. Dette vil være verdifullt i det videre arbeidet med kjerneelementene.
Under følger ny skisse til hva kjerneelementene kan være. Vi skal jobbe videre med kjerneelementene på bakgrunn av innspillene som kommer her.
Du kan gi innspill på ett eller flere fag. Om du skal svare på flere fag, kan du trykke på Lagre og send inn til slutt. Vi ser frem til lese dine/deres innspill.
Andre skisse – kjerneelementer i engelsk
Dette er en skisse til hva kjerneelementer kan være. Den viser hvor langt kjerneelementgruppen har kommet i arbeidet med å definere hva som er kjerneelementer i de ulike fagene.
Fagets kjerneelementer er det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget, det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen.
Kjerneelementene skal prege innholdet og progresjonen i læreplanene og bidra til at elevene over tid utvikler forståelse av innhold og sammenhenger i faget.
Fagets kjerneelementer består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer i faget.
Alle fag har metoder, tenkemåter, begreper, kunnskapsområder og uttrykksformer som er sentrale, men fordi fagene er ulike, er det viktig at de kommer til uttrykk på fagenes premisser og med forskjellig vekting av de ulike elementene der fagenes egenart krever det. Meld. St. 28 (2015–2016)
Kjerneelementgruppa i engelsk ønsker å presisere at dette utkastet ikke er et forslag til en læreplan i engelsk, men et riss over hvordan kjerneelementer i engelsk KAN se ut.
Vi har fått mange tilbakemeldinger på hva som bør inkluderes i engelskfaget, men vi trenger fremdeles innspill på hva som er det viktigste i engelskfaget i fremtidens skole.
Vi ønsker derfor innspill på kjerneelementer i engelsk fra alle som er involvert i engelskfaget, også fra lærere på barnetrinnet og voksenopplæringen.
| ||
Kjerneelementer i faget
| Sentralt innhold i kjerneelementene Se begrunnelse under. | |
Kommunikasjon og samhandling på engelsk
| Elevene skal lære engelsk for å skape mening med språk.
Dette innebærer å lære å kommunisere muntlig og skriftlig med ulike samtalepartnere og mottakere, i ulike kontekster, med ulike formål og ved bruk av ulike medier. Det omfatter tidlig utvikling av et godt muntlig språk som et grunnlag for en systematisk leseopplæring i engelsk.
Dette består blant annet i å utvikle kunnskaper og ferdigheter knyttet til
| |
Møte med engelskspråklige tekster | Elevene vil gjennom livet møte uendelig mange engelskspråklige tekster – både muntlige og skriftlige, digitalt og på papir, osv. Engelskfaget skal forberede elevene til å møte, forstå og reflektere over ulike og varierte typer tekster i et bredt utvalg, fra nåtid og fortid.
Møte med forskjellige type tekster er med å utvikle elevenes forståelse av verden og andre menneskers perspektiv, noe som er essensielt for utviklingen av danning og medborgerskap.
Dette betyr blant annet at elevene gradvis skal lære å:
| |
Kultur- og mangfoldskompetanse
| Elevene vil gjennom forskjellige kontekster og situasjoner møte andre engelskspråklige kulturer og samfunn – nært og fjernt, fysisk og virtuelt.
Elevene skal gjennom engelskfaget forberedes på å møte mennesker der det engelske språk brukes ved å legge til rette for utviklingen av kultur- og mangfoldskompetanse.
Dette innebærer kunnskaper og ferdigheter som skal være med og utvikle holdninger og kulturell bevissthet hos elevene. Det omfatter bevissthet om ulike engelskspråklige miljøer som kan sammenlignes med elevenes egne kultur/er:
| |
Språklæring i engelsk | Elevene skal utvikle nødvendig kunnskap om engelsk som system (ordforråd, grammatikk, setningsbygning og tekst) for å kunne mestre ulike kommunikasjonssituasjoner.
Dette innebærer at elevene ser målspråket i sammenheng med eget morsmål og andre språk.
Bevissthet om egen språklæring for å lære mer effektivt.
Dette betyr blant annet at elevene skal utvikle og ta i bruk språklæringsstrategier for å kunne:
Flerspråklighet vektlegges, og strategier som å kunne reflektere over engelsk sammenlignet med norsk/samisk og andre språk finner sin plass her. | |
| ||
Progresjon/forventet læringsløp knyttet til kjerneelementene:
Fra å ta i bruk enkle dagligdagse uttrykk i omgang med andre, skal eleven tilegne seg et stadig større språklig repertoar. De skal kunne uttrykke seg muntlig om stadig mer komplekse emner. Elevene skal lære å lese og skrive engelsk og beherske flere kommunikasjonssituasjoner. De skal bruke ulike hjelpemidler til å og tilegne seg stadig bredere kunnskap om kulturelle forhold.
Elevene skal møte ulike tekster som gir leseglede og kunnskaper om kultur, kulturelle uttrykksformer, språk- og samfunnsforhold. De skal kunne skape egne tekster i et økende antall sjangre til ulike formål. Elevene skal etter hvert kunne sammenlikne og reflektere over forskjeller og likheter mellom egen og andres kultur, og mellom eget språk og engelsk. Se begrunnelse under. |
Hvilket innhold og hvilke perspektiver fra de tverrfaglige temaene mener kjerneelementgruppa er sentrale i faget? De tre tverrfaglige temaene er:
Demokrati og medborgerskap er det mest sentrale tverrgående temaet i engelskfaget og danner grunnlag for at engelsk er et danningsfag. Det gjelder for de tre tverrfaglige temaene at ulike typer engelskspråklige tekster som omhandler dilemmaer og muligheter innenfor de tverrfaglige temaene, kan brukes for å få i gang samtaler og utviklende læringsaktiviteter. Se begrunnelse under. |
Hvilke sider av de fem grunnleggende ferdighetene er relevante for faget når det gjelder:
Siden de grunnleggende ferdighetene er redskaper for læring i fag vil alle de fem grunnleggende ferdighetene være relevante for faget engelsk. Det er likevel slik at å kunne lese, skrive og muntlige ferdigheter utkrystalliserer seg tydeligst og vil være mest relevant for kjerneelementene i engelskfaget. I kommunikasjon og litteratur vil alle de grunnleggende ferdighetene (og språkferdighetene) kunne komme til uttrykk. Digitale ferdigheter og regning kan integreres i måten vi jobber med engelskfaget på. Se begrunnelse under.
|
Hvilket innhold og hvilke perspektiver fra verdigrunnlaget mener kjerneelementgruppa er spesielt relevante for faget? Opplæringen skal sikre at elevene blir trygge språkbrukere, at de utvikler sin språklige identitet, og at de kan bruke språk for å tenke, skape mening, kommunisere og knytte bånd til andre. Elevenes identitet og selvbilde, meninger og holdninger blir til i samspill med andre (jf. overordnet del, pkt. 1.2).
Opplæringen skal gi et godt utgangspunkt for deltagelse på alle områder innenfor utdanning, arbeids- og samfunnsliv. (pkt 2). I en tid der befolkningen er mer sammensatt enn noen gang, og der verden knyttes tettere sammen, blir språkkunnskaper og kulturforståelse stadig viktigere. Skolen skal formidle felles verdier som trengs for å møte og delta i mangfoldet, og åpne dører mot verden og framtiden (pkt. 2.1). Den skal også gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre (pkt. 2.2).
Skolen skal bidra til at elevene reflekterer over sin egen læring, forstår sine egne læringsprosesser og tilegner seg kunnskap på selvstendig vis, samt vurderer både egen og medelevers språkferdighet, kompetanse, osv. (dvs. egenvurdering og medelevvurdering).
Opplæringen skal fremme elevenes motivasjon, holdninger og læringsstrategier, og legge grunnlaget for læring hele livet (pkt. 2.4).
Elever tenker, erfarer og lærer i samspill med andre gjennom læringsprosesser, kommunikasjon og samarbeid. Skolen skal sørge for at elevene lærer å samhandle på forsvarlig vis i ulike sammenhenger. Ulike former for lokalt, nasjonalt og internasjonalt samarbeid forankrer elevenes læring i aktuelle spørsmål. Kunnskapsutveksling med mennesker i alle aldre og fra ulike steder i verden gir elevene perspektiver på egen læring, danning og identitet og viser verdien av samarbeid på tvers av språklige, politiske og kulturelle grenser (jf. overordnet del, pkt. 3.1). Se begrunnelse under. |
Begrunnelser for prioriteringer kjerneelementgruppa har gjort i faget:
Kjerneelementer: På bakgrunn av innspill vi fikk på den første skissen til kjerneelementer i engelsk har vi forsøkt å tydeliggjøre hvilke kunnskaper og ferdigheter som vi mener «elevene må ha for å mestre og anvende faget» (jf. Meld. St. 28). Det er stor enighet om at kommunikative språkferdigheter er viktig og at språkbrukere skal ha kunnskaper om kommunikasjon og samhandling i et mangfoldsperspektiv. Kommunikative språkferdigheter baserer seg på læringsmiljøer som legger opp til tilegnelse av et godt muntlig språk og en systematisk leseopplæring.
Vi ønsker å løfte frem kultur og mangfoldskompetanse i en verden der engelsk ofte er et arbeidsspråk. Dette omfatter både kunnskaper, ferdigheter og holdninger. Kunnskaper omhandler kultur og samfunnsforhold i forskjellige engelskspråklige land, inkludert kulturelle uttrykk som f.eks. litteratur, musikk og film, men også verdier, holdninger, trosoppfatninger, verdensbilder og kommunikasjonsmåter. Slike kunnskaper vil både kunne bidra til økte kommunikative ferdigheter, men også til å ivareta danningsaspektet i opplæringen. I tillegg vil det ruste elevene til å bruke engelsk i arbeidslivet. Ferdighetskomponenten innbefatter evnen til å relativisere eget ståsted, samt å tilpasse kommunikasjonen til mottaker. Holdningsaspektet betyr at språkbrukeren må søke å ha en nysgjerrig og åpen tilnærming til andre mennesker og andre menneskers tankesett og væremåte.
For at elever skal kunne utvikle gode ferdigheter i å lese, skrive, lytte, tale og samtale er det viktig at de har kunnskaper om det engelske språket som system, samt kunnskaper om hvordan de selv lærer språk. Det er godt dokumentert at gode og relevante språklæringsstrategier har positiv innvirkning på elevers læringsutbytte.
Progresjon På begynnerstadiet handler det om å gå fra forståelse for hvordan språket brukes til hvordan det er bygget opp. Det handler om å utvikle ordforråd og setningsstrukturer gjennom å møte språket, lytte til forskjellige typer muntlige tekster, bruke språket selv i samhandling, og etter hvert lære å lese skriftlige tekster, som f.eks. rim, eventyr og sanger, elektronisk og på nett. Dette handler fundamentalt sett om å finne mening i tekst (muntlig og skriftlig) gjennom ferdigheter i å avkode skrift (forstå lyder og tegn) og språkferdigheter (ordforråd, morfologi, syntaks osv.).
Videre er det snakk om å bruke kjente, dagligdagse uttrykk og enkle utsagn for å dekke grunnleggende behov, det handler om å kunne presentere seg selv og kunne stille og svare på spørsmål om f.eks. venner, hvor man bor, eiendeler osv. Elevene møter ulike typer tekster og blir introdusert for ulike typer levesett, tenkemåter, kulturuttrykk og kommunikasjonsformer i forskjellige kulturer der engelsk brukes. Her vil det være viktig at elevene får sammenligne disse med sine egne levesett, tenkemåter, kulturuttrykk og kommunikasjonsformer. Elevene skal lære å vurdere sin egen språklæring.
På mellomstadiet handler det om å utvikle ordforråd, grammatikk-kunnskaper/ferdigheter og evne til å tolke kritisk og reflektert. Elevene skal oppleve leseglede og oppfordres til å bruke engelsk i tekstskaping, både faglig og kreativt. Det innebærer evnen til å kunne finne og anvende detaljert informasjon, begynne å skille mellom formelt og uformelt språk, samt å kunne velge relevante lese-/lyttestrategier. Videre handler det om å få en dypere forståelse i hvordan kulturuttrykk og levesett henger sammen med verdensbilder, verdier, trosoppfatninger og kommunikasjonsformer, og å kunne utvikle evne til å relativisere eget ståsted slik at man kan tilpasse kommunikasjonen til formålet på en hensiktsmessig måte. Elevene skal vurdere sin egen språklæring og kunne gi andre hjelpsomme tilbakemeldinger på deres arbeid.
På høyere nivåer innebærer det å videreutvikle ordforråd, evne til å skille formelt og uformelt språk, velge relevante lese-/lyttestrategier, reflektere kritisk (og analytisk) trekke slutninger på bakgrunn av hva man leser/hører, finne detaljert og implisitt informasjon. Elevene skal kunne skape sammenhengende tekster med god struktur til ulike formål og kommunikasjonssituasjoner. Videre betyr det å utvikle en kritisk kulturell bevissthet knyttet til egen og andres kultur og levesett, slik at man kan tilpasse kommunikasjonen til mottaker på en hensiktsmessig og hensynsfull måte, utvikle og styrke egen identitet og danning.
Tverrfaglige tema Det gjelder for alle de tre tverrfaglige temaene at ulike typer engelskspråklige tekster som omhandler dilemmaer og muligheter innenfor de tverrfaglige temaene, kan brukes for å få i gang samtaler og utviklende læringsaktiviteter.
Etter innspill på første skisse ser vi at mange mener at demokrati og medborgerskap er mest relevant i engelskfaget, og elevene medvirker, deltar, velger strategier, begrunner dem, stemmer over løsninger og leker. Det legger også til rette for å trene på kritisk tenkning.
Samtidig løfter noen frem at bærekraftig utvikling, og folkehelse og livsmestring, gir gode muligheter for å arbeide tverrfaglig på engelsk i den praktiske skolehverdagen og er en mulighet til å anvende engelsk på ulike kunnskapsområder. Sammen med digitale ferdigheter blir det her viktig å koble elevenes bruk av engelsk i skolen med elevenes bruk av engelsk utenfor skolen. Videre er det avgjørende at engelskfaget blir relevant for arbeids- og yrkesliv.
Grunnleggende ferdigheter Språklæring er sentralt i engelskfaget og derfor er grunnleggende ferdigheter i å lese og skrive, og å uttrykke seg muntlig de viktigste. De er redskaper i utvikling av lese- og skrivestrategier, kommunikasjonsstrategier, ordlærings- og forståelsesstrategier til selvstendig bruk i livet etter skolen, for å nevne noen. Strategier som innebærer bruk av grafiske framstillinger/skjemaer for å rydde tanker og framstillinger er også nyttige i faget. Det er behov for lærerens modellering, veiledet øving og så selvstendig bruk.
Digitale ferdigheter gir en umiddelbar tilgang til språk, kultur, historie, politikk og samfunn. Digitale ferdigheter og digitale hjelpemidler blir en stadig større del av kommunikasjon, samhandling, informasjonsinnhenting, læring (både i og utenfor skolen) og undervisning, tilpasning og tilrettelegging, og digitale hjelpemidler støtter og utvikler de andre grunnleggende ferdighetene som redskap for læring i engelsk på skolen og i arbeidslivet.
Det er opplagt at tre at disse ferdighetene (lesing, skriving og muntlighet) overlapper med de fem språkferdighetene (lesing, skriving, lytting, muntlig interaksjon og muntlig produksjon) som ifølge Europarådet er sentrale i engelsk og fremmedspråks læring. På samme måte som engelsk er et verktøyfag og et danningsfag, er de grunnleggende ferdighetene redskaper for å lære i alle fag. Gjennom utvikling av de grunnleggende ferdighetene blir faglige ferdigheter i engelskfaget utviklet. Samtidig er det et dilemma at kjerneinnholdet i faget har en stor grad av overlapp med de grunnleggende ferdighetene.
Digitale ferdigheter (og til en viss grad regning) er kanskje den ferdigheten som bør integreres inn i de andre grunnleggende ferdighetene og som også kan integreres i de fem språkferdighetene. Ideelt sett bør digitale ferdigheter og IKT integreres i faget på en sømløs måte ved at det blir normalisert og usynlig i undervisnings- og læringspraksis på lik linje med andre teknologier. Beskrivelsen i matrisen over de ulike nivåene viser til handlinger med IKT som kan integreres med andre grunnleggende ferdigheter og språkferdigheter. Dette kommer også til uttrykk når en leser beskrivelsen til lesing som grunnleggende ferdighet hvor viktigheten av digital lesing reflekteres i kompetanseområdet «Forberede, utføre og bearbeide» hvor beskrivelsene i stor grad overlapper med kompetanseområdet «Tilegne og behandle» innenfor digitale ferdigheter.
Når en leser nivåbeskrivelsene til de grunnleggende ferdighetene som er det enkelt å forestille seg hvordan disse vil kunne gjennomsyre og manifestere seg i de tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap; bærekraftig utvikling; folkehelse og livsmestring). Hvis vi tar utgangspunkt i kommunikasjon og litteratur som kjerneelementer i engelskfaget vil disse også være enkle å integrere.
Elever og samfunnsborgere vil måtte forholde seg til situasjoner og informasjon om helse både fysisk og psykisk; skriftlig og muntlig; på papir og digitalt; på morsmålet, på engelsk og andre fremmedspråk; og fra troverdige og motstridende kilder. Slik vil elevene måtte ta i bruk kommunikasjonsferdigheter (evne til å anvende alle de grunnleggende ferdighetene og samtlige språkkunnskaper) til å behandle denne formen for litteratur (eller «tekster», her forstått på en bred måte, hvor flere modaliteter spiller inn i måten «teksten» blir framstilt på).
Disse perspektivene vil også gjelde de andre tematikkene og hvordan elever møter og håndterer slik situasjoner. Det er klart at flere kompetanser er involvert i slike tenkte eksempler. Sammensetningen av kompetanse er komplekst siden den kan bestå av kunnskaper, kognitive ferdigheter, praktiske ferdigheter, holdninger, følelser, verdier, etiske betraktninger, og motivasjon.
Verdigrunnlaget Opplæringen skal ifølge formålsparagrafen «åpne dører mot verden og framtiden», samtidig som den skal «... utvide kjennskapen til og forståelsen av vår felles internasjonale kulturtradisjon». Her spiller engelsk som et felles verdensspråk en viktig rolle. Når elevene skal «… utvikle kunnskap, ferdigheter og holdninger for å mestre livene sine og delta i arbeid og fellesskap i samfunnet», vil også engelskkompetanse være sentralt, selv om de skal arbeide med et praktisk yrke innenlands. Verdigrunnlaget favner inkludering, mangfold, anerkjennelse og verdsetting av forskjeller og flerspråklighet er en ressurs i skolen og i samfunnet. Elevene skal bli trygge språkbrukere og få utvikle sin språklige identitet og da må elevenes «hjemmespråk» blir verdsatt og ønsket velkommen på skolen. Engelskfaget kan bli koplet opp til elevenes førstespråk som ikke nødvendigvis er norsk/samisk. |